Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

2 Reindrifta i Norge492.1 Staten og reindriftaDet er vanskelig å snakke om noe ”utgangspunkt” i reindrifta sihistorie, sia denne næringa har vokst gradvis fram heller enn åoppstå med ett slag på et bestemt tidspunkt. Både på kyst oginnland har villreinjakt og begrensa reinsdyrhold vært utbredt blantsamer, og den samiske samfunnsformen var lenge halvnomadisk,altså at man flytta sesongmessig mellom bestemte steder. Enminoritet av de samiske flyttgruppene vektla etter hvert i økendegrad flyttingsbasert tamreinhold, mens for andre samer ble reinenmindre viktig og bofasthet overtok for halvnomadisme. Det ervanskelig å tidfeste nøyaktig når disse to typene samisk samfunnskilte lag, og svaret vil uansett ikke være det samme i ulike deler avSápmi 2 (Hansen og Olsen 2004: 97-103, 203-214; Kosmo 1998: 7;Skogvang 2009: 254).Liksom samers næringsaktivitet generelt har tilpasset seg nyeproduksjonsforhold, har også den samiske tamreindrifta endretkarakter ettersom lovgivinga har forandra seg. Et stabilt trekk er atmindre enheter (’hushold’) inngår i en sijte eller siida 3 – eninstitusjon for samarbeid om drift og forvaltning av tradisjonellebruksområder (Berg 2000: 90-97). Siida-begrepet har også blittbrukt – og brukes ennå - i andre samiske sammenhenger for åbenevne forvaltning av avgrensede ressurser i fellesskap (Hansen2 Det samiske bosetningsområdet. Dette er nordsamisk, på sørsamisk kallesområdet Saemie.3 Dette er henholdsvis sør- og nordsamisk. Vi vil i resten av evalueringa opereremed sijte når vi snakker om Helgeland og Søndre områdegrense, siida forNordland nord for dette. ’Reindriftsgruppe’ eller ’gruppe’ vil også brukes somsynonymer i blant.NIBR-rapport: 2012:10