Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

47For reindriftsgruppenes bruk av land etter 1950 har muntlige kildervært enda viktigere, sia det finnes nålevende informanter. Her kanman også støte på problemer med at folk sine opplysninger kanmotsi hverandre, og vi har da valgt å bruke samme framgangsmåtesom nevnt ovenfor.Intervjuene har blitt gjennomført både med enkeltindivider oggrupper, ofte med så mange medlemmer av ei driftsgruppe somdet var mulig å samle på den aktuelle datoen. Sijtene ble intervjuaseparat for å lettere belyse eventuelle konflikter mellom gruppersom deler distrikt. I to tilfeller hvor det var motsetninger internt igruppene, foretok vi separate intervjuer med fraksjonene. Ett avdisse fire fraksjonsintervjuene ble gjennomført via telefon og ikkepå stedet, av den grunn at vi først etter at feltarbeidet var avsluttafikk beskjed om at ikke alle i sijten følte seg representert gjennomvedkommende som hadde blitt intervjua. Budsjettet til prosjektettillot oss ikke å reise tilbake til utredningsområdet for å foreta detsiste feltintervjuet.For distriktene nord for Helgeland har vi basert oss på enkombinasjon av spørreundersøkelser og oppfølgingstelefonsamtaler.Vi har også gjort flere oppdateringsintervjuer via telefonmed utøvere fra resten av utredningsområdet, i løpet av vinteren2011/2012.1.1.4 Kort om språk og stedsnavnI Nordland og Nord-Trøndelag hører fire samiske språk hjemme:sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk. Svært få forstårpitesamisk, og sørsamisk er trolig i fare for å dø ut, mens nord- oglulesamisk ikke er trua i like stor grad Samiske stedsnavn er enviktig del av den samiske språktradisjonen, en del avspråktradisjonen som faktisk har potensial til å overleve selv omspråket som kommunikasjonsmiddel i seg selv skulle forsvinne.Flere av våre informanter brukte samiske og norske stedsnavn omhverandre, selv om intervjusituasjonen foregikk på norsk. Omsamiske stedsnavn skal overleve må de også brukes skriftlig. Vibruker derfor samiske stedsnavn der vi vet om at slike finnes – forå bidra til å styrke samisk stedsnavntradisjon. I dette har vi latt ossinspirerere av Håkon Hermannstrand og Ansgar J. Kosmo si bokom samisk historie i Østre Namdal fra 2009, som bruker samiskestedsnavn konsekvent.NIBR-rapport: 2012:10