Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

46har denne typen dokumenter vært mer anvendelige, for eksempelnår det gjaldt kartlegging av reindriftsgrupper i gamle Brurskankensin tidligere bruk av de nordvestre kystdistriktene. I dette tilfellethar gamle årsberetninger fra forvaltninga blitt brukt, og vi er herspesiell takk skyldig Elsa Lifjell for å ha lånt oss kopier. Våreviktigste kilder har likevel vært beskrivelsene av reindriftsmønstreslik de foreligger hos spesielt Lappekommisjonene av 1889 og1892 og Ørnulv Vorren sine verker om reindriftshistoria påHelgeland 1900-1940. Vi ønsker å påpeke at beskrivelsene hosLappekommisjonene og Vorren er ’øyeblikksbilder’ av flyttemønstresom ikke har vært hundre prosent stabile opp gjennomtidene. I forhold til Lappekommisjonene må man også ta deoppgitte driftsmønstrene med ei klype salt. Vi har sammenliknadataene i Lappekommisjonene og Vorren med hverandre, muntligekilder, og kilder som omtaler bruk før 1880-tallet og 1890-tallet –og på basis av dette skaffa oss et bilde av driftshistorikken somsikkert ikke er helt fullstendig, men absolutt omfattende. Vi harogså gjort flittig bruk av mange andre historisk orienterte verkerom reindrifta i området, som f.eks. Bård A. Berg si bok om denhelgelandske reindrifta si utvikling gjennom 1900-tallet, og HåkonHermanstrand og Ansgar J. Kosmo si bok om samisk historie iØstre Namdal. For kilder til tradisjonelle samiske rettsoppfatningerog reinriftsjuss har vi gjort særlig bruk av verkene til Kirsti StrømBull, Nils Oskal og Mikkel Nils Sara – deriblant boka Reindriften iFinnmark Rettshistorie 1852-1960 (2001) og deres bidrag til NOU2001:32 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger.To fagpersoner har vært svært viktige for oss i arbeidet; Bård A.Berg, Universitetet i Tromsø og Kirsti Strøm Bull, Universitet iOslo. Med sin fagkunnskap innenfor henholdsvis reindriftshistorieog reindriftsjuss har de medvirket som spesialkonsulenter og værtviktige rådgivere for oss i arbeidet med evalueringa.I tillegg til dokument- og litteraturgjennomgang har vi intervjuafolk i reindrifta om deres ’slektshukommelse’ hva angårbruksmønstre før 1950. Her har vi ingen informanter som snakkerut fra sjølvopplevd erfaring, men vi har likevel valgt åvidereformidle deres oppfatninger. Der ulike reindriftsutøvereoppgir gjensidig motstridende informasjon om den historiskebruken av et område, har vi valgt å gjengi begge standpunkter – ogvia dokumentgransking prøve å finne ut hvem sin oppfatning avsituasjonen som synes å ligge nærmest historiske forhold.NIBR-rapport: 2012:10