Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

44områdegrense var det mulig tidsmessig og geografisk å foretabesøksintervjuer med utøvere også på Nordre Helgeland.For resten av utredningsområdet, - regionene vi her kaller ”Salten”og ”Nordre Nordland” har vi gjennomført spørreundersøkelser.For problematikk rundt intervjuer og spørreundersøkelser henviservi til punktet om metode under forrige avsnitt.Regionene vi her for enkelhets skyld har delt evalueringsområdetinn i kan finnes på kartene bak i utredninga (Vedlegg 6). Grovt settmener vi med Søndre Helgeland/Søndre områdegrense traktenefra trøndelagsgrensa opp til Vefsnfjorden; Nordre Helgeland erresten av Helgeland (gamle Hattfjelldal rbd vil også bli redegjortfor som en del av denne regionen, for enkelhets skyld); Saltenstrekker seg fra og med Saltfjellet rbd. til fjorden Sørfold i nord;Nordre Nordland strekker seg nordover fra og med det nåværendedistriktet Stájggo-Hábmer.1.1.3 Tradisjonell brukOppdragsgiver legger vekt på at vi skal utrede faktisk bruk avreindriftsområder fra 1950-tallet og ut, men også se dette i forholdtil distriktsgrensetrekkingene i 1898. Særlig i forbindelse medspørsmålet om ”endra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tapav beiteområder (sett i forhold til tidligere bruk)” sieroppdragsgiver at dette er aktuelt, men også i forhold til punktet”fordeling av beiter internt” sia dette også kan være et spørsmålom ”endra områdebruk” - sett fra sijtene/siidaene sitt ståsted.Utlysninga kommenterer i forhold til dette atEn eventuell endring av et reinbeitedistriktsgrenseinndeling vil som nevnt foran kunne innebæreat enkelte utøvergrupper - siidaer - får sine rettigheterlokalisert innenfor grensene til et annet distrikt. En slikoverflytting kan følgelig foranledige særskilte rettsligeutfordringer. Juridisk sett er det slik at den enkeltesiida har etablerte reindriftsrettigheter på et nærmereavgrenset område. Endrede distriktsinndelinger kanikke rokke ved disse rettighetene. Det er dertil dengjeldende reindriftslovs klare utgangspunkt at RSplikter å ta hensyn til utøvergruppenes rettigheter vedslike endringsvedtak, og grensene skal i størst muligNIBR-rapport: 2012:10