Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

38ut fra tradisjonell og nåtidig bruk av reindriftsland - vi skal vurdereom dagens grenser er trukket i strid med rettigheter etablertgjennom tradisjonell bruk. Vi har i den anledning blitt bedt om å tafor oss bruken de siste seksti årene, men også å se hen til 1890-tallet da de opprinnelige distriktsgrensene ble trukket.1.1.1 ProsessenI vår redegjørelse av prosessen legger vi vekt på medvirkning.Hvordan var mulighetene for medvirkning fra prosessene blestarta og fram til vedtak ble fatta? Hvordan blir dennemedvirkninga oppfattet og bedømt av de ulike aktørene i dag? Hvakunne eventuelt ha blitt gjort annerledes?Prosessene det er snakk om har omfatta mange ulike interesser fraulike aktører i reindrifts-Norge: offentlig forvaltning,næringsaktører og interessenter utafor reindriftsnæringa har allekommet med synspunkter. I formuleringa av oppdraget harforvaltninga vektlagt at vi skal fokusere på ”reinbeitedistriktenesmedvirkning fra prosessen startet, under hele prosessen og fram tilvedtak ble fattet.” Det er altså reindriftsnæringa som skal stå ifokus her. Vårt analyseobjekt er de enkelte reindriftsgrupper (sijter,siidaer), ikke reinbeitedistriktene. Det kan være flere sijter/siidaer iett distrikt, eller flere distrikt kan være brukt av kun én. Dette harsammenheng med at grensene for de opprinnelige reinbeitedistrikteneikke ble trukket opp med det formål å sammenfalle medindividuelle reindriftsgrupper sine tradisjonelle bruksområder.I delen av evalueringa som går på prosessevaluering har vi kartlagtinnspill og vedtak som fant sted rundt etableringa av nye distriktsogområdegrenser, spora hva de ulike reindriftsgruppene foretokseg i prosessene, hvilken mulighet de fikk til å foreta seg noe, oghvordan de reagerte på vedtakene. Hvilke grupper som bliroppfatta å ha nytt godt eller blitt negativt ramma av grensereguleringenevil bli kommentert.De aktuelle grensereguleringsprosessene kan grunnleggende settsees som prosesser der avgjørelser av viktighet for reindriftsnæringable tatt ovenfra, fra forvaltninga, og der næringa i stor gradetterpå ble overlatt ansvaret for å finne løsninger innenfor dearealene som forvaltninga bestemte at de skulle ha tilgang på. Deter dermed ekstra viktig at næringa har hatt reelle påvirkningsmuligheterunderveis i prosessen fram til at forvaltninga gjordeNIBR-rapport: 2012:10