Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

28avgjørelsen om Ulli, uten at det ser ut til å være problemer iforholdet.Vi mener at ut fra det vi har sett kan vi trekke følgendelærdommer:−−−−−Næringa ønsker at forvaltningsmyndighetene er mer aktivt’til stede’, særlig når det gjelder interne konflikter idistriktene. Næringa anerkjenner myndighetene sin mulighettil å regulere og bidra til å løse slike konflikter, ogforvaltninga kan bidra med tilstedeværelse og ved å vie mertid til å organisere meglingsmøter mellom utøvere som liggeri konflikt, og søke å hjelpe dem til å finne kompromisser.Det er uheldig å slå sammen ulike sijter i ett distrikt når det iutgangspunktet er dårlig samarbeidsklima mellom de aktuellesijtene, og én eller begge av dem derfor ikke ønsker å blisammenslått i utgangspunktet.Når ei sammenslåing har ført til forverrede konflikter, ellernye konflikter, må myndighetene ta ansvaret med å gå aktivtinn og megle.Områder som skal sammenslås til ett distrikt burde påforhånd deles inn i beitesoner med faste beitetider for hvertdistrikt. Disse inndelingene i soner og tider må, for å være itråd med loven, basere seg på tradisjonell bruk. Vi anser detsom en fordel å ha delt inn distriktet i slike soner selv ombegge sijter i utgangspunktet ønsker sammenslåing. Dette erfordi samarbeidsklimaet mellom sijtene kan endre seg til detverre i framtida, og da trenger man å ha ordnede former. Detmå reageres fra myndighetene si side på overtredelse avbeitesonebestemmelser.Det må gjøres grep som forhindrer at en større sijte innad iet distrikt overkjører den andre. I følge eksisterende lovverkbestår distriktsstyret av én representant for hver sommersijte,samt en leder valgt av årsmøtet – og på årsmøtet harsijteandelene likt antall stemmer uavhengig av sijtetilhørighet(Reindriftsloven §43, §49). I et distrikt med én større og énmindre sijte, hvor folk stemmer etter sijtetilhørighet, vil dettemedføre at den større sijten alltid får flertall i distriktsstyret.Man kan ikke risikere at sammenslåing av to distrikter ipraksis betyr at man underlegger én sijte en anna sijte sinNIBR-rapport: 2012:10