Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

22De har også brukt kysten mindre og mindre sia 1980-tallet, ogvirker dermed å være mindre avhengig av gamle Syv Søstre ennhva Toven-gruppa er.Oppsummert har Toven-sijten klar førsterett på hele Syv Søstrereinbeitedistrikt, men Røssåga/Toven Øst har en etablert tradisjonpå å bruke de søndre delene av dette vinterbeitelandet – i praksisHerøy, med gjennomflytting gjennom Dønna. Det kan synes somat Røssåga/Toven Øst har opparbeida seg en viss hevd i akkuratdenne delen av gamle Syv Søstre. Derimot kan man ikke si at dehar noen førsterett i forhold til Toven-sijten, som har mye eldretradisjoner i Syv Søstre. Historisk sett har andre som skulle motSyv Søstre brukt deler av Toven i gjennomflyttingsperioden. Jillen-Njaarke Øst synes ikke å ha noen særlige rettigheter i gamle SyvSøstre reinbeitedistrikt, denne sijten sitt grunnleggende driftsmønstergjør at man må se dem som ei videreføring av Sør-Brurskanken, ei gruppe som er orientert mot Brønnøy og ikke SyvSøstre.Hattfjelldal og SverigeFlere utøvere har stilt seg skeptiske til hvorvidt det var rettferdig iforhold til hevd at Hattfjelldal reinbeitedistrikt ble fordelt mellomByrkije og Ildgruben reinbeitedistrikter, og at det per i dag kun erdisse to distriktene som har tilgang på Sverige. Vi skal kort se påhistorisk bruk av Hattfjelldal, og bruk av svenske beiter fraHelgeland.Byrkije reinbeitedistrikt si drift er basert på bruk av svenske beiterog har alltid vært det.I Ildgruben har Lifjellgruppa overtatt de tradisjonelle driftstradisjoneneder, med den svenskvendte reindrifta dette medfører.Til dette har Lifjellgruppa brukt både Ildgruben og Røssåga sinekonvensjonsbeiter. De har brukt svenske beiter jevnlig, - med etopphold på 1960- og 1970-tallet. Sia konvensjonsproblemene toktil i 2005 har de ikke hatt anledning til å bruke mer av de svenskebeitene enn fram til et gjerde nær norskegrensa.Ildgruben og Byrkije (Lifjellgruppa og Susendalsgruppa) ser ut til åha mer hevd på bruk av Sverige enn noen andre grupper påHelgeland, og det vil være vanskelig ut fra hevdbasert tankegang åta fra disse gruppene muligheten til tilgang på svenske beiter. Sliksett er ikke grensereguleringene av 1999 klanderverdige; de søkte åNIBR-rapport: 2012:10