Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

More documents

Recommendations

Info

225Vedlegg 3Forslag til distriktsinndeling iNordland på 1980-tallet.På 1980-tallet kom det tre forslag til distriktsinndeling i Nordlandsom vi ikke har gjennomgått i detalj i sjølve utredninga. Vi vil herse litt nærmere på dem. Se for øvrig kart 5-8.I. 1983-Seminarets diskusjonsgrunnlagSør-Helgeland/Søndre områdegrense• Børgefjell reinbeitedistrikt Søndre Hattfjelldal, Susendal, Kappfjell,Bindal, Brønnøy og søndre Kvitfjell. Kolbotn som vinterbeite.Susendals utsending (John-Elvin Hemfjell) mente dette var et godtforslag, men at det var naturlig at Hattfjelldal tilfalt Brurskanken.Harry Kappfjell istemte det synspunktet, men menteBrønnøy/Kvitfjell heller burde sammenslås med Syv søstre,Brurskanken og hele Hattfjelldal. Harry Kappfjell mente dertil atman måtte ordne områdegrensa i sør før man kunne gjøre noemed Nordland reinbeiteområde sine distrikter (Protokoll 1983: 3,10-11, 15).Nordre Helgeland• Vefsenfjord rbd. Nordre Hattfjelldal, Brurskanken, nordre Kvitfjell,Røssåga, Toven og Syv søstre.Røssåga mente grensene skulle være som før, men dettesynspunktet må ses i sammenheng med at deres representantGustav Renberg mente at distriktsgrensene bare var et rentadministrativt anliggende – at ”reineierne [uansett] beiter med reinNIBR-rapport: 2012:10
226der det er beite”. Han anklaga videre Ildgruben for å bruke avderes områder. Toven (Bengt Renfjell) meldte at de ønsket åbeholde grensene som de var. Thomas Renberg d.y. fraBrurskanken var også skeptisk til å flytte grenser (Protokoll 1983:4, 10, 15-16).• Ranaforden rbd. Hestmannen/Strandtindene tillagt Svartidsdalen,og Ildgruben tillagt Virvassdalen fra Dunderland samt området iRøssåga fra Bjerkadalen til Grasvatn. Ildgruben skulle kunne fåtidsbegrensa vinterbeite ved behov i Hestmannen/Strandtindene.Strandtindene/Hestmannen skulle kunne bruke distriktet som nå,pluss Svartisdalen.Ildgruben (Einar Lifjell) ville beholde men justere eksisterendegrenser. Han mente ellers at ingen distrikter måtte tvinges tilsammenslåing, samarbeid var å foretrekke (Protokoll 1983: 10, 12,16). Hestmannen/Strandtindene (Jon Petter Gaup) mente atkystdistrikt måtte kunne bruke indre strøk og grenser måttereguleres på grunn av behov for vinterbeite. Han mente ellersgrensene kunne justeres ”innetter Glomfjorden, fraGlomfjordbotn og opp til Stor-Glomvatnet, derfra over til nygrense som utvalget har foreslått” (Protokoll: 1983: 5, 11, 16).Røssågas syn på å avstå land til Ildgruben er kommentert ovenfor.Salten• Saltfjellet rbd. Det reduserte Dunderland, Harodal og Glommen –eventuelt også Balvatn.Lars Josef Kuhmunen, rep. for Dunderland/Harodal, tok ikkeordet iflg. protokollen (Protokoll 1983: 7).• Storskog rbd. (evt. Rago rbd). Storskog, Sjunkfjell og Balvatn.Sistnevnte kunne få tildelt tidsbegrensa vinterbeite i Sjunkfjell.Johan Pavall (Storskog/Sjunkfjell) uttrykte skepsis mot å slåsammen distrikter – og mente at for å bruke Balvatn måtte mandra om Sverige, noe som var upraktisk. Han ville gjerne fåsammenslått Storskog/Sjunkfjell. Mente Straumaøya måttetillegges, om sammenslåinga skjedde (Protokoll 1983: 7, 14, 17).NIBR-rapport: 2012:10
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2012:10Mikkel Berg-Nor
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-r
Page 5 and 6:
Tittel: Gåatome-laanta jïh juhtem
Page 7 and 8:
2InnholdForord ....................
Page 9 and 10:
46.2.2 Nordre Helgeland ...........
Page 11 and 12:
6SammendragMikkel Berg-Nordlie og S
Page 13 and 14:
8til prosessen. Dette gjelder især
Page 15 and 16:
10å utrede prosessen. Noen utøver
Page 17 and 18:
12−−−−Kappfjellgruppa ønsk
Page 20 and 21:
15kapittel 6 og 7 for å få den fu
Page 22 and 23:
17foregått i den vestlige utkanten
Page 24 and 25:
19slags dominoeffekt som begynner i
Page 26 and 27:
21Den helgelandske Toven-sijten har
Page 28 and 29:
23sikre sijtene med sterkest tradis
Page 30 and 31:
25området, men mener det er drifts
Page 32 and 33:
27I Røssåga/Toven er situasjonen
Page 34 and 35:
29−administrative autoritet. Mynd
Page 36 and 37:
31Viknaat sistnevnte gruppe nytter
Page 38 and 39:
33hverandre bruk av tiltrengte beit
Page 40 and 41:
35Mavastradisjonelle områder. Teor
Page 42 and 43:
371 Oppdrag, mandat og metodeNIBR h
Page 44 and 45:
39sine vedtak, sånn at utøverne i
Page 46 and 47:
41avgrensa til Helgeland og de nord
Page 48 and 49:
43og reineierne kan ha hatt ulike f
Page 50 and 51:
45grad anlegges slik at inndelingen
Page 52 and 53:
47For reindriftsgruppenes bruk av l
Page 54 and 55:
2 Reindrifta i Norge492.1 Staten og
Page 56 and 57:
51Lappekodisillen fastslo norske re
Page 58 and 59:
53Reindriftsloven ble revidert i 19
Page 60 and 61:
55Distriktsstyret består av en led
Page 62 and 63:
572.2.7 Konvensjonsbeiter/konvensjo
Page 64 and 65:
59Hermanstrand & Kosmo 2009: 19, 20
Page 66 and 67:
613.2.2 Næringas rolle i prosessen
Page 68 and 69:
63Det ble også gitt uttrykk for at
Page 70 and 71:
65ytre Kolbotn (området ’Rotvikf
Page 72 and 73:
67Østre Namdal vedtok i 2011 å om
Page 74 and 75:
69(Protokoll 1983: 2) - Inga Vuolab
Page 76 and 77:
71Dokumentene viser at reindriftsag
Page 78 and 79:
73og sent vedlikehold. Byrkije meld
Page 80 and 81:
75flere tiår. Det ble gitt uttrykk
Page 82 and 83:
77Sjunkfjell/StorskogDistriktet si
Page 84 and 85:
79SkjomenSvensker brukte konvensjon
Page 86 and 87:
81ulike ”flyttesystemer”: et no
Page 88 and 89:
83Brurskanken, Røssåga, Toven og
Page 90 and 91:
85Svartis reinbeitedistrikt. var i
Page 92 and 93:
87Nordre NordlandUtreder mente det
Page 94 and 95:
89−−−−Vinkfjell. De oppgav
Page 96 and 97:
91beitetider for de to gruppene er
Page 98 and 99:
93−Fortsatt ’sjølstendighet’
Page 100 and 101:
95−−sør for Spællá. Grensa m
Page 102 and 103:
5 Distriktenes medvirkning iprosess
Page 104 and 105:
99var uheldig at, som han oppfatter
Page 106 and 107:
101… de kjørte det gjennom fordi
Page 108 and 109:
103plan i 1999/2000, og oppgir å h
Page 110 and 111:
105Det skjer ingenting med prosesse
Page 112 and 113:
107Reindriftsforvaltninga. Han mene
Page 114 and 115:
1096 Erfaringer med dagensdistrikts
Page 116 and 117:
111er behandla som ett av mange hen
Page 118 and 119:
113trykk fra andre reindriftsgruppe
Page 120 and 121:
115Bull, Oskal & Sara (2001: 331-33
Page 122 and 123:
1172009: 275-6). NOU 2001:35 (100-1
Page 124 and 125:
119under en annen sijte. Driftsmøn
Page 126 and 127:
121Distriktsstyret består i dag av
Page 128 and 129:
123Gruppenes historie med skarp kon
Page 130 and 131:
1256.3 Virkninger på investering o
Page 132 and 133:
127BalvatnFra dette distriktet meld
Page 134 and 135:
129Det er klart, når krybba er tom
Page 136 and 137:
131å koordinere sin bruk av gamle
Page 138 and 139:
133da å benytte Syv Søstre igjen
Page 140 and 141:
135sin bruk av Syv Søstre var fora
Page 142 and 143:
137DuoktaDuokta har kun ei driftsgr
Page 144 and 145:
139eventuelt kan løses via fastsat
Page 146 and 147:
141hans hovedbosted. Han flytta imi
Page 148 and 149:
143kan tas til inntekt for at Kappf
Page 150 and 151:
145søskenbarn av Anna Kappfjell og
Page 152 and 153:
147stabiliserte drifta seg imidlert
Page 154 and 155:
149Veelnjesjaevrie havna i Åarjel-
Page 156 and 157:
151er et område som særlig nyttes
Page 158 and 159:
153på at Jåma/Anti skal ha ”ene
Page 160 and 161:
155både fra Meidalssijten og Binda
Page 162 and 163:
157Njaarke (Lars-Gjøran Kappfjell)
Page 164 and 165:
159Vorren (1986a: 149-159) omtaler
Page 166 and 167:
161seg fra Hattfjelldal til Røsså
Page 168 and 169:
163tradisjoner. Det forholder seg l
Page 170 and 171:
165i Ranfjorden og sommerbeiter i i
Page 172 and 173:
167reinbeitedistrikt. De sier at de
Page 174 and 175:
1697 OppsummeringI dette kapitlet o
Page 176 and 177:
171motsetning til en mer genuint to
Page 178 and 179:
173makt over egen næring - og ikke
Page 180 and 181: 175men det har likevel svekka grens
Page 182 and 183: 177tatt med, siden disse ’fler-si
Page 184 and 185: 1797.3.2 Jillen-NjaarkeDistriktssam
Page 186 and 187: 181holdent tilhørende noe tradisjo
Page 188 and 189: 183sende sin rein inn der på somme
Page 190 and 191: 185reinbeiteområde, samt at Åbjø
Page 192 and 193: 187gamle Syv Søstre, dvs. Herøy m
Page 194 and 195: 189fjellpartiet, men man kan nok an
Page 196 and 197: 191MavasBalvatn reinbeitedistrikt o
Page 198 and 199: 193man gjør og hvordan man tilkjen
Page 200 and 201: 195−−Områder som skal sammensl
Page 202 and 203: 197gjerder for å hindre at rein no
Page 204 and 205: 199Syv Søstre og Tovenfjellene−T
Page 206 and 207: 201−Strandtindene. Se for øvrig
Page 208 and 209: 203LitteraturBerg, B. A. (1994): Re
Page 210 and 211: 205Vorren, Ø (1964): Reindeer noma
Page 212 and 213: 207Folketelling 1900 Næsna: Tomas
Page 214 and 215: 209Res 1909: Kongelig resolution av
Page 216 and 217: 211Samiske stedsnavnBissiedurrieBis
Page 218 and 219: 213Samiske stedsnavnGiengelvihkeGra
Page 220 and 221: 215Samiske stedsnavnNååmesjevuemi
Page 222 and 223: 217Samiske stedsnavnSmeelehmehkieSo
Page 224 and 225: 219Samiske stedsnavnÅarjel-Njaarke
Page 226 and 227: 221Gamle distrikter Kosmos forslag
Page 228 and 229: 223Gamle distrikter Kosmos forslag
Page 232 and 233: 227Nordre Nordland• Hamarøy rbd.
Page 234 and 235: 229III. 1989: Reindriftkontoret sit
Page 236 and 237: 231III. Voengelh-Njaarke• Møte p
Page 238 and 239: 233• Matte Ande Eira har blitt fo
Page 240 and 241: Vedlegg 5235SpørreundersøkelseNor
Page 242 and 243: 237Hvordan blir distriktsstyret val
Page 244 and 245: 239Hvor kom forespørselen om delta
Page 246 and 247: 241• Andre reindriftsaktører har
Page 248 and 249: 243Dersom det har vært endringer,
Page 250 and 251: 245Har grenseendringene i 1999 før
Page 252 and 253: 247Vedlegg 6KartverkDenne utredning
Page 254 and 255: NIBR-rapport: 2012:10249
show all

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?