Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

17foregått i den vestlige utkanten og alltid vært omstridt. Kappfjellgruppadrev aktivt der i første halvdel av 1900-tallet, men seinerehar bruken variert. Reinen trekker i alle tilfelle dit fraFeelpehtvuemie. Basert på deres bruk av de vestligste delene avBørgefjellet på 1900-tallet synes det ikke å være legitimt åfullstendig nekte Voengelh-Njaarke sine utøvere adgang til VestreBørgefjellet, noe man gjorde ved distriktsgrensereguleringene i1991. Kappfjellgruppa synes å ha etablert tradisjon på å ha reingående i ’utkanten’ av Vestre Børgefjellet i visse perioder. Om detvirkelig er umulig for dem å bruke det tradisjonelle området vestfor Feelpehtvuemie-vassdraget uten at reinen trekker over i VestreBørgefjellet, styrker det også deres sak. Dette siste spørsmålettrenger likevel en mer reindriftsfaglig vurdering.Kappfjellgruppa sine rettigheter i Børgefjellet må veies opp mot atByrkije (Susendalsdrifta) og Tjåehkere-sijtene (Øster-Namdalsdrifta) også har klare rettigheter i mye større deler avBørgefjellet. Voengelh-Njaarke sine rettigheter kan ikke gjøre detumulig for sijtene i Tjåehkere og Byrkije å utnytte sine hevdvundneområder i fjellet. Grenseflytting virker slik sett som en noe radikalmåte å prøve å handtere Voengelh-Njaarke sine krav om tilgang påVestre Børgefjellet, sia grenseforskyving østover vil medføre atreinen kan trekke enda lengre inn i Børgefjellet, og i langt størreantall, med negative konsekvenser for de andre sijtene. Slik vi harforstått det medfører mangelen på naturlige grenser i Børgefjelletat om man har rett til å sende sin rein inn der på sommerbeite, måman i praksis inngå i et djuptgående samarbeid i retning avsesongmessig samdrift, fordi flokkene blander seg. Det er alleredetre sijter på Børgefjellet, og situasjonen er allerede komplisert.Minoriteten i den interne konflikten i Voengelh-Njaarke harforeslått at Kappfjellgruppa får oppfylt sine rettigheter på ei annamåte enn å flytte tilbake grensene: at de får tidsbestemt tilgang iVestlige Børgefjellet om høsten. I praksis vil dette innebære åetablere ei beitesone i Vestre Børgefjellet, og beitetider som tillaterVoengelh-Njaarke å utnytte området i en begrensa periode.Sammen med omdirigering av noe av kappfjellreinen til andresommerbeiter, mener minoriteten dette vil være en mer skånsommåte å lette trykket fra Voengelh-Njaarke.NIBR-rapport: 2012:10