Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

16med at heller ikke Jonas O. Stinnerbom si reindrift kan sies å habasert seg på det Bindalsk-Kappfjellske driftsmønsteret.Det er derfor vanskelig å konkludere med at Stinnerbom-familiensin driftshistorikk gir Kappfjellgruppa rettigheter i Børgefjellet.Deres slektskap til Stinnerbom’ene forklarer at de mener å ha hevdi dette området. I følge familiens muntlige tradisjon lovde folk iStinnerbom-familien tidlig på 1900-tallet Nils Johan NilsenKappfjell å bruke det gamle ’Smalfjell-bygslet’. Stinnerbomfamilienslutta å bruke området det da de flytta fra Østre Namdal. Ialle tilfelle er det slektskap med de gamle Stinnerbom’ene også idagens Øster-Namdalsgrupper. Begge utøvergrupper har altsåfamiletradisjonsmessige årsaker til å ønske å bruke VestreBørgefjellet. Susendalsdrifta har også tradisjonelt brukt VestreBørgefjellet. Verken Byrkije eller Tjåehkere sine tradisjoner iBørgefjellet har blitt trukket i tvil av noen.Kappfjellgruppa si historie på bruk av Vestre Børgefjellet skriverseg fra Nils Johan Nilsen Kappfjell sin inntreden i området påbegynnelsen av 1900-tallet. I følge Vorren har de delene avBørgefjellet som ligger nærmest Kappfjell reinbeitedistrikt mellomSijdurrie og Smeelehjaevrie vært brukt til sommerbeite avKappfjellgruppa i perioden 1900-1940. Det er noe uenighetmellom utøvere om hvor vidt Nils Johan N. Kappfjell gjorde aktivbruk av Vestre Børgefjellet til reindrift, men det er dokumentert athan hadde rein der i første halvdel av 1900-tallet. Denne brukenvar ikke særlig godt likt av andre utøvere på fjellet. Problemer medsvensk reindrift gjorde at Kappfjellgruppa holdt seg mer ute avfjellet enn de egentlig ønska. Etter at svenskreinen ble sperra bedreute fra 1970-tallet av, har de hatt ambisjon om å bruke områdetmer aktivt enn de tidligere følte å ha hatt anledning til.Den ’vestre utkanten’ av Børgefjellet har vært utnytta fram til nærtid av Kappfjellgruppa, ifølge brukerne helt fram til 2000, sjøl omgrensene ble endra i 1991. Reinen trekker naturlig opp i vestligedeler av Børgefjellet fra Feelpehtvuemie, og det er problematisk åikke ha aksept for dette, fordi det da blir vanskelig å brukeFeelpehtvuemie. Området vest av Feelpehtvuemie-vassdraget erdet ikke tvil om at Bindal-Kappfjelldrifta har hevdsmessig rett til åbruke.Oppsummert kan vi si at Kappfjellgruppa etablerte sin drift iVestre Børgefjellet i første halvdel av 1900-tallet. Den har stort settNIBR-rapport: 2012:10