Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

198−Toven, Røssåga/Toven Øst eller Jillen-Njaarke Øst. Dette eren reindriftsfaglig avgjørelse som vi oppfordrer forvaltningatil å ta. Om man bestemmer seg for å legge vinterbeiter inordre Kvitfjell til et anna distrikt enn Jillen-Njaarke,oppfordrer vi til å sette opp gjerder som hindrersammenblanding med driftsgrupper lengre sør.Vi har ikke funnet at reindriftsgruppa i Voengelh-Njaarkehar noen særlig sterk tradisjon på bruk av søndre Kvitfjell.Vi vil likevel poengtere at manglende eller svak tradisjon påbruk av et område ikke utelukker at en sijte kan få gjøre brukav landet der - om området står åpent og/eller de andre sombruker området ønsker den andre driftsgruppa velkommen.Forholdet mellom Jillen-Njaarke Øst og Kappfjellgruppa harhistorisk vært så tett at det kan være grunnlag for å deledistrikt om begge grupper ønsker det. Å overføre denaktuelle delen av Jillen-Njaarke til Voengelh-Njaarke villevære noe radikalt, så vidt vi kan se, da Jillen-Njaarke Øst (iegenskap av ’arvtaker’ til sijten i Sør-Brurskanken) har hevdpå å flytte reinen sin gjennom søndre Kvitfjell på vei motvinterbeitene i Brønnøy. Ei eventuell anna løsning kunnevært at Voengelh-Njaarke fikk beitetid i søndre Kvitfjell, iperioden hvor Jillen-Njaarke Øst ikke bruker området. Entredje mulighet kan være å rett og slett slå sammen Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke distrikter: Jillen-Njaarke Østga nemlig uttrykk for at de mente større reinbeitedistrikterkunne være en fordel. Som Torstein Appfjell uttrykker det:Du har jo forskjellige siidaer i reinbeitedistrikter, medulike driftsmønstre – men ei sammenslåing avdistrikter behøver ikke rokke ved dét. Det er siidaensom har det privatrettslige hos den enkelte utøver.Administrativt ser jeg for meg kanskje enda størredistrikter… Da kunne man ha bygd opp et servicetorg,noe til å ivareta næringa sine interesser, bl.a. iarealsaker.Om brukerne ønsker det er det altså også en mulighet å slåsammen Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke til ett stor-distrikt,forutsatt at man da deler landet inn i beitesoner med fastebrukstider, basert på tradisjonell bruk (se også pkt. 7.5.1.)NIBR-rapport: 2012:10