Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

197gjerder for å hindre at rein nordfra trekker ned i Åarjel-Njaarke utenom tid og utenom tradisjonelle områder.Gamle Kolbotn reinbeitedistrikt−−Om det er slik at Kappfjellgruppa ikke har noen annamulighet for å nå sine tradisjonelle vinterbeiter i vest enn ådra raskt gjennom et område sør for områdegrensa (veiensør for Diedtjie) burde dette være reflektert gjennomsoneregulering eller bruksplan.Vi kan ikke se at det foreligger hevdmessige grunner til åflytte områdegrensa lenger nord, som Jåma/Anti-gruppaønsker.− Vi vil presisere at hva angår halvøya sørvest for linjaKolbotn-Sørsalten (Rotvikfjellet) har vi ikke utreda historiskbruk, fordi uenigheter om historisk bruk ikke var et momentsom ble tatt opp her. Om er slik at Voengelh-Njaarke har enlike svekka tradisjon på å bruke dette området som de harfor Vikna (se under), så kan det tale for å overføre’Rotvikfjell’ til Åarjel-Njaarke i tråd med Jåma/Anti-gruppasine ønsker – i og med at sistnevnte gruppe nytter’Rotvikfjell’ til å dra mot Vikna.Vikna− Basert på hva vi har kartlagt av historisk bruk fraKappfjellgruppa sia 1898 kan vi ikke se at man basert påhevd burde ha innlemma Vikna i Voengelh-Njaarke eller gittKappfjellgruppa beitetid på Vikna. Jåma/Anti-gruppa har såvidt vi kan se vært aleine om å bruke området de siste førtiår, og de tredve-førti årene før der igjen var øyene ute avbruk fra reindrifta si side.Gamle Kvtifjell reinbeitedistrikt−Nordre Kvitfjell med øyene utafor er historisk knytta tilsijtene i Nord-Brurskanken og Toven som vinterbeiter, mensistnevnte sijte ser ikke ut til å ha brukt beitene sia 1920-tallet og førstnevnte gjenoppstod ikke etter samdriftstida.Det er altså vanskelig å argumentere ut fra historisk bruk nårdet gjelder hvor man burde ha gjort av nordre Kvitfjell.Dette åpner for at om man skulle trukket grensene på nyttnå, kunne man heller ha sett på hvilke av de tre aktuellesijtene i nærområdet som trenger vinterbeitene der mest –NIBR-rapport: 2012:10