Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

195−−Områder som skal sammenslås til ett distrikt burde påforhånd deles inn i beitesoner med faste beitetider for hvertdistrikt. Disse inndelingene i soner og tider må, for å være itråd med loven, baserere seg på tradisjonell bruk. Vi anserdet som en fordel å ha delt inn distriktet i slike soner selv ombegge sijter i utgangspunktet ønsker sammenslåing. Dette erfordi samarbeidsklimaet mellom sijtene kan endre seg iframtida, og da trenger man å ha ordnede former. Det måreageres fra myndighetene si side på overtredelse avbeitesonebestemmelser.Det må gjøres grep som forhindrer at en større sijte innad iet distrikt overkjører den andre. I følge eksisterende lovverkbestår distriktsstyret av én representant for hver sommersijte,samt en leder valgt av årsmøtet – og på årsmøtet harsijteandelene likt antall stemmer uavhengig av sijtetilhørighet(Reindriftsloven §43, §49). I et distrikt med én større og énmindre sijte, hvor folk stemmer etter sijtetilhørighet, vil dettemedføre at den større sijten alltid får flertall i distriktsstyret.Man kan ikke risikere at sammenslåing av to distrikter ipraksis betyr at man underlegger én sijte en anna sijte sinautoritet. Myndighetene må være klar over lokalemaktforhold og ta hensyn til dette i sin regulering.− Det meldes fra flere distrikter at manglende samarbeid harført til at visse påkrevde planer ikke har kommet i stand, ogat man derfor igjen ikke har fått sårt tiltrengt offentlig støtte.Det heter seg at man trenger to parter for å være uenige,men man kan tenke seg at én part er mindre konstruktiv iprosessen enn den andre. Det virker søkt at begge parter i etdistrikt skal lide om én av partene beviselig gjør mindre for åfå laga de påkrevde planene. Det er vanskelig å lage regelverksom unngår å straffe en uskyldig part i en slik situasjon, menvi oppfordrer myndighetene til å søke å finne en måte åunngå det på.7.5.2 Uenigheter om beitelandI grensereguleringsarbeidet la myndighetene, representert vedutrederen, til grunn visse prinsipper for inndeling av distrikter ogområder. Hensiktmessighet var avgjørende for inndelingen, og i fleretilfeller har dette vist seg å komme i konflikt med næringas egetutgangspunkt, som vektlegger rettigheter og hevd til disse. ForNIBR-rapport: 2012:10