Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

194grensereguleringer synes å ha blitt gjort i strid med etablerterettigheter, og antyde forslag til hvordan disse problemene kanskjekan løses.7.5.1 Sammenslåing av distrikterMedvirkning i reguleringsprosessen førte ikke alltid til innflytelsepå resultatene – noen utøvere endte opp med at det scenariet deabsolutt ville unngå, ble realisert. Det mest uheldige eksempelether er Jillen-Njaarke, hvor den ene reindriftsgruppa nå har bestemtseg for å legge ned drifta. De to andre sammenslåtte distriktenesom deles av flere enn ei reindriftsgruppe er Røssåga/Toven ogStájggo-Hábmer. Av disse har førstnevnte problemer med detinterne samarbeidet, mens det i sistnevnte rett og slett ikke ser uttil å ha blitt gjort noen særlige endringer i driftsformen tross atman egentlig hadde planlagt dette. Frostisen har også i praksis fåttei separat reindriftsgruppe sørvest i distriktet som følge avavgjørelsen om Ulli, men her oppgis det ingen problemer iforholdet.Vi mener at ut fra det vi har sett kan vi trekke følgendelærdommer:• Næringa ønsker at forvaltningsmyndighetene er mer aktivt ’tilstede’, da særlig når det gjelder interne konflikter i distriktene.Næringa anerkjenner myndighetenes mulighet til å regulere ogbidra til å løse slike konflikter, det er opp til forvaltninga å visetilstedeværelse. Vi vil oppfordre forvaltninga til å vie mer tid til åorganisere meglingsmøter mellom utøvere som ligger i konflikt, ogsøke å hjelpe dem til å finne kompromisser.−−Det er uheldig å slå sammen ulike sijter i ett distrikt når det iutgangspunktet er dårlig samarbeidsklima mellom de aktuellesijtene, og én eller begge av dem derfor ikke ønsker å blisammenslått i utgangspunktet. Sammenslåing mot én partsin vilje kan ikke anbefales.Når ei sammenslåing har ført til forverrede konflikter, ellernye konflikter, må myndighetene gå aktivt inn iog megle. Eipassiv holdning fra forvaltninga sin side ovenfor konflikter isammenslåtte distrikter må sees på som ansvarsfraskrivelse.NIBR-rapport: 2012:10