Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

193man gjør og hvordan man tilkjennegir valgene som er tatt. Dissevalgene er også med på å bestemme hvordan prosessen bliroppfattet og vurdert, og hvilken legitimitet den får. Grensereguleringsprosessenepreges til dels av at rammene har værtutydelige, flere av utøverne har levd i uvisshet om resultatet ogusikkerhet på grensereguleringenes grad av ’endelighet’, og skriftligvedtak om evaluering har ikke blitt fulgt opp i tide – det ergraverende at evalueringa ikke ble iverksatt innen den vedtattefristen. Dette har igjen medvirka til å skape unødvendig og uheldigusikkerhet blant utøvere. Her foreligger det klare vedtak om foreksempel evaluering av grensereguleringene etter tre år, menvedtakene har ikke blitt fulgt opp. Forsinkelsen har hatt negativekonsekvenser for praktisk drift og næringsutøverne sin følelse avmedvirkning. Utsettelsen har også gitt rom for at konflikter somoppstod mer eller mindre på grunn av grensereguleringene har fåttutspille seg unødvendig lenge.Til sist, men slett ikke minst, må vi bemerke at det var noengrunnleggende problematiske trekk med grunnprinsippene formåten grensene ble regulert på.Man har i begge prosesser vektlagt hensiktsmessighet og naturligegrenser, og om man så på tradisjonelt beiteland har dette – især i1999 – kun vært ett av mange hensyn å ta. Reindriftsretten har blittsett på som en kollektiv rett for alle reineiere, mens det har blitt viamindre oppmerksomhet til hvilke grupper som har tradisjon på ådrive hvor. Dagens lovverk er krystallklar på at man har ikke rett tilå nekte sijter å drive reindrift på områder de tradisjonelt har brukt.Det at man ikke satte tradisjonell bruk som et utgangspunkt nårgrensene skulle trekkes på nytt var også åpenbart i konflikt medutøverne sin vektlegging av hevdvunne rettigheter og tradisjonellbruk av beiteland.Et anna element som forslagene vektla for lite var lokalesamarbeidsforhold. Det har i noen tilfeller skjedd sammenslåing avgrupper i ett felles distrikt, uten at begge parter ønska dette, og dethar i flere tilfeller ikke blitt gjort aktive grep fra forvaltninga rettamot å hjelpe grupper i sammenslåtte distrikter til å sameksistere.Dette er en form for ansvarsfraskrivelse som man ikke kan se påsom ønskelig fra forvaltninga si side.Avslutningsvis vil vi nå peke på konkrete problemer som haroppstått på grunn av reinbeitereguleringene, kommentere derNIBR-rapport: 2012:10