Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

191MavasBalvatn reinbeitedistrikt oppfatter det som at distriktsgrensereguleringeneav 1999 har gjort det mer problematisk for dem åbruke Mavas-området, på svensk side. Hvordan utøverne mener atminska tilgang på et område i Sverige har oppstått som følge avdistriktgrensereguleringene i Nordland reinbeiteområde, har vi ikkeklart å få klarhet i. I alle tilfelle viderebringer vi herved tilforvaltninga at utøverne i Balvatn anser den begrensa tilgangen påMavas-området som et stort problem.7.4.4 Nordre NordlandVirakSkjomen oppgir at Virak-området vest av Skievvá er reindriftslandsom de har brukt fra gammelt av, og mener at den naturlige grensamellom dem og Frostisen reinbeitedistrikt går langs Ránujávri.Frostisen har knapt andre vinterbeiter og oppgir at de fortsatt i daghar en kritisk situasjon når det gjelder tilgangen på slikt beiteland.Virak ligger utafor det historiske utredningsområdet for dennerapporten.7.5 Organisering, medvirkning ogmåloppfyllelseI denne siste delen av rapporten vil vi kort vurdere i hvilken gradog hvordan organiseringa av grensereguleringsprosessen åpna formedvirkningsmuligheter fra næringsutvøverne si side, og hvilkekonsekvenser grensereguleringene har ført til for utøverne.Valg av organisasjonsmodell er ikke en nøytral beslutning, men enbeslutning som er med på å bestemme hvilke interesser,holdninger og konflikter som blir integrert i prosessen, og til enstor grad hvilke stemmer som kan komme til uttrykk i arbeidet. Åbestemme organisasjonsmodell kan slik ses som en måte å utøvemakt på (Morgan 1988). Vi ser altså grensereguleringsprosessensom en politisk prosess der myndighetene valgte en spesiellorganisasjonsmodell, og dermed valgte noen grunnleggendeverdier for hvordan reguleringsarbeidet skulle gjennomføres. Detgjaldt blant anna i forhold til hvordan rettigheter ble oppfattet, oghvilke prinsipper man tok som utgangspunkt for arbeidet. VårtNIBR-rapport: 2012:10