Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

189fjellpartiet, men man kan nok anse det som at Røssåga/Toven Østhar førsteretten.Helgelandsøyene og RanaIldgrubendrifta kan ikke sies å ha noe tradisjonell hevd på bruk avSyv Søstre vinterstid, dette var kun ei kriseløsning i anledningBjerka/Plura-reguleringene. De har heller ingen gammel tradisjonpå å bruke øyene som i dag ligger i Hestmannen/Strandtindene.De har kun av nødvendighet søkt vestover når vinterbeitetilstandapå innlandet har vært svært problematisk.Det vi derimot har funnet er indikasjoner på at man på 1800-tallethadde et driftsmønster som ser ut til å ha kobla sammen beiternordvest for Ranfjorden og langt østover i Rana, kanskje også inn iSverige. 39 Imidlertid har landområdene i øst blitt driftsmessigisolert fra reindrifta lengre vest for over hundre år sida, slik atallerede i perioden Ørnulv Vorren beskriver (1900-1940) erIldgruben-drifta separat fra drifta i Hestmannen/Strandtindene.Med de nåværende distriktsgrensene mellom Hestmanen/Strandtindene og Ildgruben er det i praksis lagt opp til atdriftsmønstrene skal være omtrent som Vorren beskrev dem forperioden 1900-1940. Hvorvidt disse driftsmønstrene erfunksjonelle i dagens situasjon blir et anna spørsmål.Om Hestmannen/Strandtindene og Ildgruben blir enige om åstrekke sin drift henholdsvis lengre øst og lengre vest (gjennomsammenslåing, periodebasert beitelandsbruk eller ’beitebytter’), serde altså ut til å ha noen forankringer i området sine reindriftstradisjonerfor å gjøre dette. Men man kan ikke si at den enegruppa har rettigheter i den andres land – i realiteten refererer denovennevnte sammenknytninga mellom Indre Rana og nordvestreRana som vi mener å ha funnet, til et flyttemønster som ikke hareksistert på lenge, og som verken Lifjell-gruppa eller Gaup/Antigruppai Hestmannen/Strandtindene kan sies å utgå fra.Kjennsvatn-områdetRøssåga/Toven Øst ønsker å få tilbake området mellom deresnåværende nordøstgrense og kommunegrensa Hemnes/Rana, somde mista i 1999 – eventuelt ønsker de å få bruke området til39 Alenius-bygselen lå nært svenskegrensa, og Anders Alenius’ enke var født iSverige.NIBR-rapport: 2012:10