Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

188noen andre grupper på Helgeland, og det vil være vanskelig ut frahevdbasert tankegang å gjøre grep som vil ta fra disse gruppenemuligheten til tilgang på svenske beiter. Slik sett er ikkegrensereguleringene av 1999 klanderverdige, da de nettopp søkte åsikre de sijtene med sterkest tradisjon på reindrift i Sverige, dennetilgangen. Grensereguleringene gjorde ikke en like tilfredstillendejobb når det gjalt å sikre disse sijtene alternativt vinterbeite i dettilfelle at konvensjonen ikke gikk i orden.Verken Byrkije eller Ildgruben virker å ha noen tradisjon på brukav Hattfjelldal reinbeitedistrikt overhodet, med unntak for Byrkijesin bruk av områder rundt Aalesjaevrie. Den eneste grunnen til atman ut fra hevd kan si at Ildgruben og Byrkije burde ha hele gamleHattfjelldal reinbeitedistrikt, er fordi det kan hjelpe dem til å sikresine tradisjonelle beiter i Sverige under konvensjonsforhandlinger.Tross at Hattfjelldal reinbeitedistrikt ble delt mellom de to, er detlikevel bare Byrkije som har beholdt sine vinterbeiter i Sverige.Jillen-Njaarke Øst sine tradisjoner på bruk av Sverige synes sværtsvake. Det omtales noen sporadisk bruk av Hattfjelldal tidligere,men også dette ligger langt tilbake.Røssåga/Toven Øst ser ut til å ha en mye sterkere tradisjon påbruk av både Sverige og Hattfjelldal enn Jillen-Njaarke Øst har, ogen sterkere tradisjon på bruk av Hattfjelldal enn også Ildgruben ogByrkije har Det må likevel bemerkes at de ikke har brukt disseområdene på særdeles lenge, så deres hevd er alvorlig svekka.Stijjentjahke-områdetRøssåga/Toven Øst har bedt om at det iverksettes beitegranskingav fjellområdet fra deres grense mot Jillen-Njaarke vedAalmedaelieopp mot Lukttinden – dette grunna at både Jillen-Njaarke Øst og Røssåga/Toven Øst beiter der. Vi skulle ikke iutgangspunktet kartlegge tradisjonell bruk her sida ingen bestredhverandres hevd i området, men har via utredning av andreflytteområder likevel funnet ut av den historiske situasjonen. Kortfortalt har Røssåga/Toven Øst en klar historisk førsterett her;Jillen-Njaarke Øst, når ansett som en fortsettelse av Sør-Brurskanken, begynte først å bruke disse fjellområdene ettersamdriftstida men har brukt dem jevnlig sia da; mens Toven-sijtenbrukte de vestlige deler av fjellene i alle fall mellom 1900 og 1940.Det er altså mange aktører som kan sies å ha hevd i detteNIBR-rapport: 2012:10