Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

187gamle Syv Søstre, dvs. Herøy med gjennomflytting over Dønna.De kan slik sett hevde å ha tatt over noen av Nord-Brurskankensine driftstradisjoner. I det hele tatt er sijten vi her kaller Røssåga/Toven Øst et ’lappeteppe’ av biter fra ulike driftsmønstre hvis viskal se på hvordan bruken er beskrevet i historiske kilder:driftsmønsteret baserer seg på områder i det Vorren beskriver somRøssåga reinbeitedistrikt sine to separate flyttmønstre, samtnordvestlige deler av det han beskriver som Hattfjelldal reinbeitedistriktsitt nordlige flyttemønster - pluss altså noen vintertradisjonerovertatt fra Nord-Brurskanken. Røssåga/Toven Østanser seg også å ha arva Røssåga sine svenskvendte vintertradisjoner,og uttrykker at det av geografiske årsaker er merpraktisk for dem å drive østover om vinteren enn vestover. De harogså brukt kysten mindre og mindre sia 1980-tallet, og virkerdermed å være mindre avhengig av gamle Syv Søstre enn hvaToven-gruppa er.Man må her konkludere med at Toven-sijten har klar førsterett påhele Syv Søstre reinbeitedistrikt, men at Røssåga/Toven Øst ogsåhar en etablert tradisjon på å bruke de søndre delene av dettevinterbeitelandet – i praksis Herøy, med gjennomflytting gjennomDønna. Toven-fjellene er det likeledes Toven-sijten som harførsterett på, men historisk sett har andre som skulle mot SyvSøstre brukt deler av Toven i gjennomflyttingsperioden. Jillen-Njaarke Øst synes ikke å ha noen særlige rettigheter i gamle SyvSøstre reinbeitedistrikt, denne sijten sitt grunnleggende driftsmønstergjør at man må anse dem som ei videreføring av Sør-Brurskanken, som altså er orientert mot Brønnøy og ikke SyvSøstre.Hattfjelldal og SverigeByrkije reinbeitedistrikt er fundamentalt basert på bruk av svenskebeiter og har alltid vært det. Lifjellgruppa har overtatt detradisjonelle driftstradisjonene i Ildgruben, med den svenskvendtereindrifta dette medfører. Til dette har de brukt Ildgruben ogRøssåga sine konvensjonsbeiter. De har brukt svenske beiterjevnlig, med et opphold på 1960- og 1970-tallet. Siakonvensjonsproblemene tok fatt i 2005 har de heller ikke hattanledning til å bruke mer av de svenske beitene enn fram til etgjerde nær norskegrensa. Ildgruben og Byrkije (Lifjellgruppa ogSusendalsgruppa) ser ut til å ha mer hevd på bruk av Sverige ennNIBR-rapport: 2012:10