Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

More documents

Recommendations

Info

183sende sin rein inn der på sommerbeite, må man i praksis inngå i etdjuptgående samarbeid i retning av sesongmessig samdrift, fordiflokkene blander seg. Det er allerede tre sijter på Børgefjellet, ogsituasjonen er altså ganske komplisert allerede.Minoriteten i Voengelh-Njaarke sin interne konflikt har foreslåtten anna måte å realisere Kappfjellgruppa sine rettigheter i øst på,enn å flytte tilbake grensene: tidsbestemt tilgang i VestligeBørgefjellet om høsten for Voengelh-Njaarke – altså i praksis atman etablerer ei beitesone i Vestre Børgefjellet, og beitetider somtillater Voengelh-Njaarke å utnytte området i en bestemt periode.Dette, samt å ’omdirigere’ av noe av kappfjellreinen til andresommerbeiter, mener minoriteten ville være en mer skånsom måteå lette trykket fra Voengelh-Njaarke på.Freavna-området og KalvvatneneVorren slår fast at Kappfjellgruppa tradisjonelt har brukt detnordvestre området av Freavna-traktene ikke bare på høsten, menogså på vårflytting og til kalving - samt at nordøstre del av’Fraunan’ har vært brukt til sommerland av ei mindre gruppe iBindal-Kappfjelldrifta. Vårflytting gjennom området har foregåttuavbrutt gjennom 1900-tallet, og gruppa oppgir at øvre deler avselve dalen Freavna også i dag er kalvingsområde. Det oppgisingen tradisjon på sommerbruk av området i andre halvdel av1900-tallet, og dagtens bruk av Freavna-traktene sommerstidoppfattes som ei utvikling av nødvendighet - på grunn avvanskeligheter med å ha rein øst i Voengelh-Njaarke (se over) -heller ei utvikling basert på eget ønske. Voengelh-Njaarke har altsåhistorisk hevd på både høstlig og vårlig tilstedeværelse i deler avområdet ’Fraunan’, noe beitetidene som ble innført i 1991 ikke tarhensyn til i tilstrekkelig grad.Åarjel-Njaarke sin rett til drift i Freavna-traktene er ikke bestridt avnoen parter, og er veldokumentert. For Tovengruppa (tidligereVesterfjellgruppa) si reindrift rundt midten av 1900-tallet erFreavna-dalen og området rundt Gaelpientjonneh 38 beskrevet som”et kjerneområde” for deres reindrift (Kosmo 1988: 53).Utredninga må altså ikke misoppfattes som at Voengelh-Njaarkehar større rett på dette området enn Toven-gruppa. Ei grenseflytting38 Mellom Frøyningsdal og Øvre Kalvvatn, på norsk kalt ’Nilsinetjern’ etterNilsine Vesterfjell i Tovengruppa.NIBR-rapport: 2012:10
184virker dermed å være ei litt radikal løsning på problemet, menbasert på historisk rett er det vanskelig å nekte Kappfjellgruppaendrede beitetider.Jåma/Anti-gruppa melder ellers at Toven-gruppa har hevd påområdet fra Gaelmiejaevrie sitt sørpunkt til Briennedurrie. Tovensijtenuttrykker ikke noe ønske om å få dette området overført,deres hovedinnspill er at grensene mot Voengelh-Njaarke må væresom de er i dag.Jåma/Anti-gruppa har også vist til at man i si tid fikk tilbudtgrensegjerde ved ’Fraunan’ for å hindre uregelmessig drift nordfra.De ønsker dette gjort nå, sia Kappfjellgruppa sin uregelmessigedrift sommerstid – ikke bare i Freavna-traktene, men langt nedmot Nesan - forverrer forholdet mellom dem og Tovengruppa i enslags ’dominoeffekt’ som begynner i Børgefjellet og slutter i Åarjel-Njaarke.Gamle Kolbotn reinbeitedistriktKappfjellgruppa mener at Åarjel-Njaarke sine bruksregler måreflektere at deres gruppe må innom sørsida av Diedtjie på veivestover mot vinterbeitene.Voengelh-Njaarke klager videre på at Jåma/Anti-gruppa sin reintrekker nord for Diedtjie. Jåma/Anti-gruppa sjøl sier at deres reinbare går nord i retning Diedtjienjaevrie og dermed ikke ut avdistriktet.Jåma/Anti-gruppa mener at gamle Kolbotn reinbeitedistrikt i 1991heller burde ha forblitt et eget distrikt med egen reindrift, knytta tilVestre Namdal. Subsidiært mener de at man kunne skille utområdet sørvest av Kolvereid-Sørsalten til Jåma/Anti, altså’Rotvikfjellet’ - det området de flytter gjennom mot Vikna.ViknaDet er ubestridbart at Bindal-Kappfjelldrifta sine tradisjoner påbruk av Vikna går svært langt tilbake i tid, men sia 1970-tallet harJåma/Anti-gruppa vært alene om å bruke øygruppa og man kanikke se at Kappfjellgruppa har brukt Vikna sia 1920-tallet. Ingenoppgir å kunne erindre flyttinger fra Kappfjellgruppa til Vikna på iallefall åtti år. Det har kanskje ikke stått på viljen fraKappfjellgruppa si side – det har vært forhindringer i form avnedgangstider, administrativ motvilje fra Nord-TrøndelagNIBR-rapport: 2012:10
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2012:10Mikkel Berg-Nor
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-r
Page 5 and 6:
Tittel: Gåatome-laanta jïh juhtem
Page 7 and 8:
2InnholdForord ....................
Page 9 and 10:
46.2.2 Nordre Helgeland ...........
Page 11 and 12:
6SammendragMikkel Berg-Nordlie og S
Page 13 and 14:
8til prosessen. Dette gjelder især
Page 15 and 16:
10å utrede prosessen. Noen utøver
Page 17 and 18:
12−−−−Kappfjellgruppa ønsk
Page 20 and 21:
15kapittel 6 og 7 for å få den fu
Page 22 and 23:
17foregått i den vestlige utkanten
Page 24 and 25:
19slags dominoeffekt som begynner i
Page 26 and 27:
21Den helgelandske Toven-sijten har
Page 28 and 29:
23sikre sijtene med sterkest tradis
Page 30 and 31:
25området, men mener det er drifts
Page 32 and 33:
27I Røssåga/Toven er situasjonen
Page 34 and 35:
29−administrative autoritet. Mynd
Page 36 and 37:
31Viknaat sistnevnte gruppe nytter
Page 38 and 39:
33hverandre bruk av tiltrengte beit
Page 40 and 41:
35Mavastradisjonelle områder. Teor
Page 42 and 43:
371 Oppdrag, mandat og metodeNIBR h
Page 44 and 45:
39sine vedtak, sånn at utøverne i
Page 46 and 47:
41avgrensa til Helgeland og de nord
Page 48 and 49:
43og reineierne kan ha hatt ulike f
Page 50 and 51:
45grad anlegges slik at inndelingen
Page 52 and 53:
47For reindriftsgruppenes bruk av l
Page 54 and 55:
2 Reindrifta i Norge492.1 Staten og
Page 56 and 57:
51Lappekodisillen fastslo norske re
Page 58 and 59:
53Reindriftsloven ble revidert i 19
Page 60 and 61:
55Distriktsstyret består av en led
Page 62 and 63:
572.2.7 Konvensjonsbeiter/konvensjo
Page 64 and 65:
59Hermanstrand & Kosmo 2009: 19, 20
Page 66 and 67:
613.2.2 Næringas rolle i prosessen
Page 68 and 69:
63Det ble også gitt uttrykk for at
Page 70 and 71:
65ytre Kolbotn (området ’Rotvikf
Page 72 and 73:
67Østre Namdal vedtok i 2011 å om
Page 74 and 75:
69(Protokoll 1983: 2) - Inga Vuolab
Page 76 and 77:
71Dokumentene viser at reindriftsag
Page 78 and 79:
73og sent vedlikehold. Byrkije meld
Page 80 and 81:
75flere tiår. Det ble gitt uttrykk
Page 82 and 83:
77Sjunkfjell/StorskogDistriktet si
Page 84 and 85:
79SkjomenSvensker brukte konvensjon
Page 86 and 87:
81ulike ”flyttesystemer”: et no
Page 88 and 89:
83Brurskanken, Røssåga, Toven og
Page 90 and 91:
85Svartis reinbeitedistrikt. var i
Page 92 and 93:
87Nordre NordlandUtreder mente det
Page 94 and 95:
89−−−−Vinkfjell. De oppgav
Page 96 and 97:
91beitetider for de to gruppene er
Page 98 and 99:
93−Fortsatt ’sjølstendighet’
Page 100 and 101:
95−−sør for Spællá. Grensa m
Page 102 and 103:
5 Distriktenes medvirkning iprosess
Page 104 and 105:
99var uheldig at, som han oppfatter
Page 106 and 107:
101… de kjørte det gjennom fordi
Page 108 and 109:
103plan i 1999/2000, og oppgir å h
Page 110 and 111:
105Det skjer ingenting med prosesse
Page 112 and 113:
107Reindriftsforvaltninga. Han mene
Page 114 and 115:
1096 Erfaringer med dagensdistrikts
Page 116 and 117:
111er behandla som ett av mange hen
Page 118 and 119:
113trykk fra andre reindriftsgruppe
Page 120 and 121:
115Bull, Oskal & Sara (2001: 331-33
Page 122 and 123:
1172009: 275-6). NOU 2001:35 (100-1
Page 124 and 125:
119under en annen sijte. Driftsmøn
Page 126 and 127:
121Distriktsstyret består i dag av
Page 128 and 129:
123Gruppenes historie med skarp kon
Page 130 and 131:
1256.3 Virkninger på investering o
Page 132 and 133:
127BalvatnFra dette distriktet meld
Page 134 and 135:
129Det er klart, når krybba er tom
Page 136 and 137:
131å koordinere sin bruk av gamle
Page 138 and 139: 133da å benytte Syv Søstre igjen
Page 140 and 141: 135sin bruk av Syv Søstre var fora
Page 142 and 143: 137DuoktaDuokta har kun ei driftsgr
Page 144 and 145: 139eventuelt kan løses via fastsat
Page 146 and 147: 141hans hovedbosted. Han flytta imi
Page 148 and 149: 143kan tas til inntekt for at Kappf
Page 150 and 151: 145søskenbarn av Anna Kappfjell og
Page 152 and 153: 147stabiliserte drifta seg imidlert
Page 154 and 155: 149Veelnjesjaevrie havna i Åarjel-
Page 156 and 157: 151er et område som særlig nyttes
Page 158 and 159: 153på at Jåma/Anti skal ha ”ene
Page 160 and 161: 155både fra Meidalssijten og Binda
Page 162 and 163: 157Njaarke (Lars-Gjøran Kappfjell)
Page 164 and 165: 159Vorren (1986a: 149-159) omtaler
Page 166 and 167: 161seg fra Hattfjelldal til Røsså
Page 168 and 169: 163tradisjoner. Det forholder seg l
Page 170 and 171: 165i Ranfjorden og sommerbeiter i i
Page 172 and 173: 167reinbeitedistrikt. De sier at de
Page 174 and 175: 1697 OppsummeringI dette kapitlet o
Page 176 and 177: 171motsetning til en mer genuint to
Page 178 and 179: 173makt over egen næring - og ikke
Page 180 and 181: 175men det har likevel svekka grens
Page 182 and 183: 177tatt med, siden disse ’fler-si
Page 184 and 185: 1797.3.2 Jillen-NjaarkeDistriktssam
Page 186 and 187: 181holdent tilhørende noe tradisjo
Page 190 and 191: 185reinbeiteområde, samt at Åbjø
Page 192 and 193: 187gamle Syv Søstre, dvs. Herøy m
Page 194 and 195: 189fjellpartiet, men man kan nok an
Page 196 and 197: 191MavasBalvatn reinbeitedistrikt o
Page 198 and 199: 193man gjør og hvordan man tilkjen
Page 200 and 201: 195−−Områder som skal sammensl
Page 202 and 203: 197gjerder for å hindre at rein no
Page 204 and 205: 199Syv Søstre og Tovenfjellene−T
Page 206 and 207: 201−Strandtindene. Se for øvrig
Page 208 and 209: 203LitteraturBerg, B. A. (1994): Re
Page 210 and 211: 205Vorren, Ø (1964): Reindeer noma
Page 212 and 213: 207Folketelling 1900 Næsna: Tomas
Page 214 and 215: 209Res 1909: Kongelig resolution av
Page 216 and 217: 211Samiske stedsnavnBissiedurrieBis
Page 218 and 219: 213Samiske stedsnavnGiengelvihkeGra
Page 220 and 221: 215Samiske stedsnavnNååmesjevuemi
Page 222 and 223: 217Samiske stedsnavnSmeelehmehkieSo
Page 224 and 225: 219Samiske stedsnavnÅarjel-Njaarke
Page 226 and 227: 221Gamle distrikter Kosmos forslag
Page 228 and 229: 223Gamle distrikter Kosmos forslag
Page 230 and 231: 225Vedlegg 3Forslag til distriktsin
Page 232 and 233: 227Nordre Nordland• Hamarøy rbd.
Page 234 and 235: 229III. 1989: Reindriftkontoret sit
Page 236 and 237: 231III. Voengelh-Njaarke• Møte p
Page 238 and 239:
233• Matte Ande Eira har blitt fo
Page 240 and 241:
Vedlegg 5235SpørreundersøkelseNor
Page 242 and 243:
237Hvordan blir distriktsstyret val
Page 244 and 245:
239Hvor kom forespørselen om delta
Page 246 and 247:
241• Andre reindriftsaktører har
Page 248 and 249:
243Dersom det har vært endringer,
Page 250 and 251:
245Har grenseendringene i 1999 før
Page 252 and 253:
247Vedlegg 6KartverkDenne utredning
Page 254 and 255:
NIBR-rapport: 2012:10249
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
show all

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?