Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

182Den ’vestre utkanten’ av Børgefjellet har vært utnytta fram til nærtid av Kappfjellgruppa, ifølge brukerne helt fram til 2000 tross atgrensene ble endra i 1991. Dette har sammenheng med at reinen ifølge dem trekker naturlig opp i vestlige deler av Børgefjellet fraFeelpehtvuemie. Det oppgis som svært problematisk å ikke haaksept for at reinen trekker på denne måten, fordi det da lar segvanskelig gjøre å bruke Feelpehtvuemie. For ordens skyldbemerker vi at området vest av Feelpehtvuemie-vassdraget er detikke noen som helst tvil om at Bindal-Kappfjelldrifta harhevdsmessig rett til å bruke.Man kan oppsummere med at Kappfjellgruppa etablerte sin drift iVestre Børgefjellet i første halvdel av 1900-tallet, men den harstort sett foregått i den vestlige utkanten og alltid vært omstridt.Det ble i første halvdel av 1900-tallet drevet aktivt der oppe fraKappfjellgruppa si side, men seinere har det vært variasjoner ihvilken grad man har prøvd å gjøre aktiv bruk av fjellet, ellerhvorvidt reinen kun har trukket opp dit fra Feelpehtvuemie. I sumsynes det basert på deres bruk av de vestligste delene avBørgefjellet på 1900-tallet ikke å være helt legitimt å fullstendignekte Voengelh-Njaarke sine utøvere adgang til Børgefjellet – noeman gjorde ved distriktsgrensereguleringene i 1991.Kappfjellgruppa må anses som å ha etablert en tradisjon på i allefall å ha rein gående i ’utkanten’ av Vestre Børgefjellet i visseperioder. Om det dessuten virkelig er umulig for dem å bruke dettradisjonelle området vest for Feelpehtvuemie-vassdraget uten atreinen trekker over i Vestre Børgefjellet, styrker det også deres sak- men i det siste spørsmålet trengs det en mer reindriftsfagligvurdering.Kappfjellgruppa sine rettigheter i Børgefjellet må veies opp mot atByrkije (Susendalsdrifta) og Tjåehkere-sijtene (Øster-Namdalsdrifta) også har klare rettigheter i mye større deler avBørgefjellet. Det ville vært illegitimt å realisere Voengelh-Njaarkesine rettigheter på måter som gjør det umulig for Tjåehkere ogByrkije sine sijter å utnytte sine hevdvundne områder i fjellet.Grenseflytting virker altså som en noe radikal måte å prøve løseVoengelh-Njaarke sine krav om tilgang på Vestre Børgefjellet –enhver grenseforskyving østover vil medføre at reinen kan trekkeenda lengre inn i Børgefjellet, og i langt større antall, med negativekonsekvenser for de andre sijtene. Slik vi har forstått det medførermangelen på naturlige grenser i Børgefjellet at om man har rett til åNIBR-rapport: 2012:10