Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

181holdent tilhørende noe tradisjonelt driftsmønster. Vi kan likevelkonkludere med at dette i all hovedsak ser ut til å dreie seg om etØster-Namdalsk driftsmønster, altså at det involverte bruk avØstre Namdal m/ Børgefjellet sommerstid, og alternering mellomSverige og vestligere trakter i Nord-Trøndelag vinterstid. I tillegghadde Jonas O. Stinnerbom bruk av områder langt vestover i detseinere Kappfjell reinbeitedistrikt, og sannsynligvis noen bruk avdet seinere Hattfjelldal reinbeitedistrikt – noe som ikke inngår iØster-Namdalsdrifta sine tradisjoner. I alle tilfelle virkerStinnerbom-familien si reindrift ikke å være tilknytta det Bindalsk-Kappfjellske driftsmønsteret, og det er derfor vanskelig åkonkludere med at Stinnerbom-familien sin driftshistorikk girKappfjellgruppa rettigheter i Børgefjellet. Deres slektskap tilStinnerbom’ene forklarer følelsene deres av å ha hevd i detteområdet, og det er også i familiens muntlige tradisjon at Nils JohanNilsen Kappfjell tidlig på 1900-tallet ble lovd bruk av det gamle’Smalfjell-bygslet’ fra folk i Stinnerbom-familien som slutta å brukedet da de flytta fra Østre Namdal. I alle tilfelle er det slektskap medde gamle Stinnerbom’ene også i dagens Øster-Namdalsgrupper.Begge grupper har altså familetradisjonsmessige årsaker til å ønskeå bruke Vestre Børgefjellet. Susendalsdrifta har også tradisjoneltbrukt Vestre Børgefjellet. Vi presiserer at verken Byrkije ellerTjåehkere sine tradisjoner i Børgefjellet har blitt trukket i tvil avnoen.Kappfjellgruppa har imidlertid ei historie på bruk av VestreBørgefjellet som skriver seg fra Nils Johan Nilsen Kappfjell sininntreden i området på begynnelsen av 1900-tallet. I følge Vorrenhar de delene av Børgefjellet som ligger nærmest Kappfjellreinbeitedistrikt mellom Sijdurrie og Smeelehjaevrie vært brukt tilsommerbeite av Kappfjellgruppa i perioden 1900-1940. Det er littuenighet om i hvilken grad Nils Johan N. Kappfjell gjorde aktivbruk av Vestre Børgefjellet, men det er dokumentert at han faktiskhadde rein der oppe i første halvdel av 1900-tallet - men at dennebruken ikke var særlig godt likt av andre utøvere på fjellet.Problemer med svensk reindrift gjorde at Kappfjellgruppa i noengrad holdt seg mer ute av fjellet enn de egentlig ønska, men etter atsvenskreinen ble sperra bedre ute fra 1970-tallet av har de hatt enambisjon om å bruke området mer aktivt enn de tidligere følte å hahatt anledning til.NIBR-rapport: 2012:10