Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

177tatt med, siden disse ’fler-sijtedistriktene’ i realiteten alleredefungerte som administrativt enhetlige distrikter før sammenslåinga.7.2.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseJillen-NjaarkeDe største samarbeidsproblemene i hele utredningsområdet harvært å finne i Jillen-Njaarke. Her var situasjonen at den ene parten(Eira Fallås-gruppa) ikke hadde noe ønske om å bli sammenslått,mens den andre (utøverne i Brurskanken) hadde det. Forholdetmellom disse utøvergruppene var i utgangspunktet svært anstrengt.Det ble bestemt at før Brurskanken/Brønnøy/Kvitfjell kunnesammenslås skulle det etableres beitesoner med faste beitetider.Dette ble gjort, men på en måte som Eira Fallås-gruppa ikke varfornøyd med. I det videre var forholdene innad i distriktet prega avmanglende koordinering.Da Jillen-Njaarke Øst endte opp med én driftsenhet mer enn EiraFallås-gruppa havna deres sijte nå i konstant minoritet ovenforJillen-Njaarke Øst. Dette fjerna insentiver de måtte ha hatt til ådelta på fellesmøter og styrevirksomhet.Konsekvensen av det Eira Fallås-gruppa refererer til som”tvangssammenslåinga” er at de nå avslutter sin reindrift i Jillen-Njaarke. Det foreligger også andre årsaker, men dette regnes somen utslagsgivende grunn.Eira Fallås-gruppa mener forvaltningsmyndighetene nå må gåaktivt inn og bestemme hva som skal skje med landområdene itidligere Brønnøy/Kvitfjell. Utredere bemerker at vi i denneevalueringa har foretatt en gjennomgang av hvilke eksisterendereindriftsgrupper som kan sees på som hevdinnehavere i Kvitfjell,delvis også i Brønnøy.7.2.2 Nordre HelgelandRøssåga/TovenSamarbeidet mellom sijtene i Røssåga/Toven har også gått dårlig,noe som er mer overraskende enn i tilfellet over sia beggegruppene i utgangspunktet ønska sammenslåing.NIBR-rapport: 2012:10