Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

13gjaldt særlig Helgeland. Mange mener prosessen tok for lang tid,andre mener at prosessen måtte være så langtrukken som den varfor å bli rettferdig. Det er likevel vanskelig å tenke seg distriktsreguleringeruten konflikter. Kanskje kunne konfliktene blittreduserte om man på forhånd hadde forsøkt meglingsløsninger ide mest kritiske situasjonene, heller enn å gå rett til å samle inninformasjon med sikte på å ta en avgjørelse ovenfra. Det er likeveltvilsomt om alle i næringa ville likt en slik modell, selv om de flestei dag mener næringa burde vært mer og tidligere involvert iprosessen.Evalueringa av grensereguleringsprosessen skulle komme etter treår, men kommer først nå, mer enn et tiår seinere. Det er stormisnøye i næringa på grunn av dette. Noen utøvere har oppfattasituasjonen etter grensereguleringene som uavklart fordi eievaluering var like om hjørnet, og at de derfor har levd i en uklarsituasjon som har gjort langsiktige vurderinger og investeringervanskelig. At evalueringa uteble har også blitt oppfatta av noensom en manglende mulighet til å gi innspill til forvaltninga omproblemer i kjølvannet av grensereguleringene, og gitt en følelse avmaktesløshet.Fordeling av beiter interntBåde i 1991 eller 1999 ble noen distrikter sammenslått på en slikmåte at flere sijter/siidaer ble nødt til å dele distrikt. Erfaringenemed disse. Åarjel-Njaarke og Tjåehkere er ikke tatt med, sia disse’fler-sijtedistriktene’ i realiteten fungerte som administrativtenhetlige distrikter før sammenslåinga. Erfaringene er fra Jillen-Njaarke på Søndre Helgeland, Røssåga/ Toven på NordreHelgeland, Stájggo-Hábmer og Frostisen i Nordre Nordland.Jillen-NjaarkeDe største samarbeidsproblemene i hele utredningsområdet var iJillen-Njaarke. Her var situasjonen at den ene parten (Eira Fallåsgruppa)ikke ønska å bli sammenslått, noe den andre (utøverne iBrurskanken) gjorde. Forholdet mellom utøvergruppene var iutgangspunktet svært anstrengt.Det ble bestemt at før Brurskanken/Brønnøy/Kvitfjell kunnesammenslås skulle det etableres beitesoner med faste beitetider.Dette ble gjort, men på en måte som Eira Fallås-gruppa ikke varfornøyd med. I det videre var forholdene innad i distriktet prega avNIBR-rapport: 2012:10