Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

174at han (alene) ble satt til å vurdere også denne grensa fram motdistriktsgrenseendringene i 1999.A. J. Kosmo har gjort et solid arbeid med å samle inn informasjonog kartlegge næringsutøverne sine interesser. Hans to forslagsdokumenterer omfattende arbeidsstykker som drøfter materialetgrundig og vurderer flere løpsninger. Vi oppfatter det som at hanargumenterer godt for sine forslag – men at han sett med nåtidensøyne og den rettsoppfatning vi har nå, har tatt for lite hensyn tiltradisjonell bruk av reindriftsland.Viktigere i forhold til prosessen er at Ansgar J. Kosmo rent faktiskikke ser ut til å ha hatt den grad av makt i prosessen som noenutøvere tilskriver ham – dokumentene viser at andre personer oginstanser i forvaltninga også har vært involvert – især i prosessenfram mot endringene i 1999. Reindriftsagronom Harald Rundhaugdeltok for eksempel aktivt i informasjonsinnsamlinga, og var medpå de fleste intervjuer. Rundhaug oppgir i intervju at når han ogReindriftsforvaltninga i Nordland ikke var aktivt med på å utformeforslaget til ny distriktsinndeling, så var dette for å unngå at deskulle bli inhabile når det gjaldt å skrive innstillinga seinere iprosessen. Reindriftsforvaltninga i Nordland var altså aktiv iinformasjonsinnhentingsfasen og etter at forslaget ble ferdigstilt,men av habilitetstgrunner har de vurdert det sånn at de ikke kunnedelta i å utforme selve forslaget. Ennvidere ser vi også at isluttfasen av prosessen har alternative grensereguleringsforslag frabl.a. Områdestyret og grupper blant næringsutøverne selv blittvurdert av Reindriftsstyret før avgjørelse ble tatt.Inntrykket noen i næringa sitter med, at grensereguleringene vedbegge korsveier i stor grad var ’Kosmo sitt prosjekt’, er altså så vidtvi kan se ganske feilaktig. Det framstår likevel som helt klart athvis ett individ skal sies å ha hatt en spesielt sentral posisjon ibegge prosessene, så var det Ansgar J. Kosmo: utredningene somhan førte i penna - med den informasjon som ble viderebragt der,de vurderinger han gjorde, de forslag han fremma – la grunnlagetfor den videre prosessen. For oss framstår det som uheldig atutredningene og i etterkant vedtakene har blitt så sterkt knytta tilén person sine vurderinger. Dette skal ikke oppfattes som enkritikk av Kosmo fra vår side, men av forvaltninga som - tross alt– faktisk har latt en person fått for mye å si. Vi forstår at det varvanskelig å finne noen med samme kompetansenivå som Kosmo,NIBR-rapport: 2012:10