Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

173makt over egen næring – og ikke avmakt – bør ’arbitreringer’ovenfra kun tas i tilfeller der det er etablert via utprøving atpartene ikke selv klarer å nå et kompromiss eller ei samarbeidsordning.377.1.4 Næringa sine interesser og andre sine interessserEt omkved fra mange utøvere, faktisk også noen av de somopplevde å vinne fram, er at de oppfatter begge grensereguleringsprosessersom i sterk grad farga av én person – utreder Ansgar J.Kosmo. Det er også en sterk tendens blant noen utøvere til åforklare dagens distriktsgrenser ut fra sine oppfatninger om privateholdninger hos utrederen. Flere av utøverene oppfatter det ogsåsom problematisk at det var samme person som stod ansvarlig forforslaget i 1991 og 1999, og at dette forhindra ei revurdering avendringene fra 1991 med ’blanke ark’. Vi ønsker ikke åkommentere diverse anklager retta mot Kosmo som privatperson.Han vil heller ikke bli intervjua i anledning denne utredninga, ogavstår slik fra muligheten til å imøtegå kritikken.Vi må i alle tilfelle presisere at Kosmo ser ut til å ha hatt etreflektert forhold til sin egen habilitet i ulike spørsmål. Vi er kjentmed at han ved flere anledninger har tatt opp hvorvidt han kunneanses som inhabil. I det ene tilfellet (Ylvingen) falt valget på at hanikke skulle utrede denne øya. I det andre tilfellet (områdegrensa,forholdet mellom Voengelh-Njaarke og Tjåehkere) ble hanseventuelle inhabilitet ansett som uvedkommende, da områdegrensaikke skulle revurderes. Her virker det imidlertid som om det harvært kommunisert særdeles dårlig til reindriftsutøverne i Nordlandat det ikke var ’på menyen’ å endre områdegrensa i 1999 – flereutøvere har endt opp med det inntrykket at det var Kosmo sittinvolvement som gjorde at dette ikke ble gjort, mens det for osssom utredere heller virker som om det fra forvaltninga si side rettog slett ikke var lagt opp til at noen revurdering av 1991-grenseneskulle skje på tampen av 1990-tallet. Det er et faktum at Kosmofaktisk var den som foreslo grenseendringa mellom Byrkije ogVoengelh-Njaarke i 1991, og at det derfor kan anses som uryddig37 Her må man såklart gjøre et unntak for tilfeller der noen av utøverne hevdertradisjonell bruk. Om det blir dokumentert at utøverne har brukt et områdetradisjonelt, har de juridisk sett rett til å ikke bli avstengt fra det, og forvaltningamå da selvfølgelig gjøre vedtak som samsvarer med denne retten.NIBR-rapport: 2012:10