Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

172’hørt’. Resultatet har altså mer å gjøre med hva slags prosess manvalgte å kjøre, enn hvordan prosessen ble kjørt.Vi må imidlertid presisere at i alle fall en av reindriftsgruppene iutredningsområdet signaliserte sterkt at næringa sjøl ikke kanoverlates til å ta denne typen avgjørelser, da det kan føre til at ’desmå’ aktørene blir overkjørt.7.1.3 PåvirkningsmuligheterHva angår måten prosessen ble kjørt på har vi i løpet av denneevalueringa forsøkt å kartlegge hvorvidt alle utøverne hadde reellepåvirkningsmuligheter, og muligheter til å legge fram sine syn.Dokumentgjennomgangen vår viser at forvaltninga har lagt nedomfattende arbeid med å innhente opplysninger fra reindriftsutøverne,og det foreligger solide redegjørelser for utøverne sineholdninger og argumentasjoner både i 1988 og 1998. Disseredegjørelsene stemmer stort sett overens med hva utøverne sier idag. Deres interesser har altså blitt kommunisert oppover viautredningene. Flere utøvere leverte dertil egne distriktsreguleringsforslag,som i følge dokumentene ble debattert og tatt aktivt stillingtil av avgjørende myndigheter.Det er likevel påfallende stor forskjell mellom det bildet man får avå lese dokumentene og det inntrykket man får når man spørutøverne selv i hvilken grad de har hatt reelle påvirkningsmuligheter.Flere gir inntrykk av at de fikk komme inn i prosessenalt for seint, på et tidspunkt hvor mye allerede var bestemt, ogmange opplever det ikke som at deres innspill i prosessen ble tattalvorlig. Det er unektelig et tankekors at det ikke er mange utøveresom sitter igjen med en følelse av å ha hatt virkelig innflytelse.Forvaltninga og utreder har altså i sum gjort en grundig jobb nårdet kommer til å samle inn synspunkter fra grupper i næringa, menen mindre god jobb når det kommer til å sikre at utøverne følte devar viktige deltagere i utforminga av grensereguleringene. Flereutøvere omtaler prosessene på en måte som kommuniserer at dehadde en følelse av å komme inn ’halvveis inn i filmen’, og atandre interesser i stor grad avgjorde resultatet.En måte forvaltninga kanskje kunne ha unngått dette på var omman hadde fokusert mer på å organisere meglingsmøter mellomutøvere som lå i konflikt, søkt å hjelpe dem til å finnekompromisser. Hvis målet er å sikre at utøverne føler de haddeNIBR-rapport: 2012:10