Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

166Indre Rana. Ildgruben ønska ikke dette, og har sia da i praksis værtuten vinterland. Hestmannen/Strandtinden på si side, oppgir å haikke kritiske, men reelle problemer med sommerland.Kjensvatn-områdetDet dreier seg her om fjellstrekninga mellom Leirskardalen ogkommunegrensa Hemnes/Rana – et område som i stor gradoverlapper med bygselet til ’Alenius’ nevnt i avsnittet omHelgelandsøyene og Rana. Anton og Svein Lifjell bygsla detteområdet 1947-1953 (Kosmo 1988: 25). Ildgruben fikk tillagtområdet i 1999, noe de hevder reflekterer Ildgruben/Røssågasijtensine driftstradisjoner. Sten Renberg i Røssåga/Toven Østhevder heller ikke at deres gruppe har brukt området tradisjonelt,men de mener det ville latt seg gjøre å bruke det til kalvingsland fraderes side av fjellet – og de ønsker å benytte det. Om de ikke fårtilgang ønsker de i alle fall kompensasjon for tapet av et stortlandområde fra sitt distrikt.Virvassdal-områdetSaltfjellet reinbeitedistrikt melder i brevs form om at de i praksismista mye beiteland etter distriktsreguleringa til helgelandskereindriftsutøvere. De reagerer på å ha tapt området sørvest forVirvassdalen, sør om E6 til Ildgruben – tross at de underprosessen i brevs form gikk med på at dette reindriftslandet kunneoverføres til Ildgruben. Dette landet oppgir de å ha brukt tilvinterbeite, og Svaipa-Gran brukte det til sommerbeite.Ildgruben oppgir at de bruker Virvassdal-området.Det kan ellers bemerkes at Jånghkerevaerie i Virvassdals-områedetønskes benytta av Hestmannen/Strandtindene til sommerland, viabeitebytte med Ildgruben. Virvassdal-området ligger innafor dendelen av Nordland reinbeiteområde som vi skulle utrede historiskbruk av, men vi fikk svar fra Saltfjellet reinbeitedistrikt så seint atdet ikke var mulig for oss å sette i gang noen grundig historiskgjennomgang av bruken her.6.5.3 Salten.Burfjell-områdetSaltfjellet reinbeitedistrikt er misfornøyde med at Hestmannen/Strandtindene har fått tillagt vestlige deler av gamle DunderlandNIBR-rapport: 2012:10