Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

12−−−−Kappfjellgruppa ønska visse trekk ved 1991-reguleringeneomgjort, mens Eira Fallås-gruppa ikke ønska å inngå istordistrikt sammen med utøverne i Brurskanken reinbeitedistrikt.Kappfjellgruppa mener også at de ikke ble tatthensyn til i 1991, da de fikk begrensa sine landområder i øst.Andre utøvere, især på Helgeland, er også misfornøyde medi hvilken grad næringa fikk påvirkningskraft i prosessen.Flere opplevde det som frustrerende å lage forslag som ikkeble tatt til følge. Dette gjelder særlig ’Fempartsforslaget’,underskrevet av de daværende distriktene Brurskanken,Hestmannen/Strandtindene, Røssåga, Toven og Voengelh-Njaarke. Forslaget innebar en inndeling av Helgeland i østvestgåendedistrikter. Forslaget ble diskutert før vedtak blegjort, men få av elementene i forslagene kan gjenfinnes ivedtaket.Duokta sier de hadde god mulighet til deltakelse oginnflytelse, og mener at også andre reindriftsutøvere haddeinnvirkning på resultatet.Saltfjellet-gruppa og Labba-gruppa i Stájggo-Habmer er deutøverne i Salten og Nordre Nordland som uttrykkersterkest misnøye med prosessen. Saltfjellgruppa sier det varfor lite informasjon til utøverne om prosessen, ogområdestyret hadde for mye makt. Labba-gruppa i Stájggo-Hábmer mener de ikke fikk delta så mye som de ønska, og atnæringa kom for seint inn i prosessen.Balvatn og Frostisen er mindre misfornøyde med sin rolle iprosessen enn Saltfjellgruppa og Labba-gruppa. Balvatnuttrykker misnøye med resultatet, men oppgir å ha deltatt ogå ha hatt innflytelse. De har hatt inntrykk av at ogsåreindriftsaktører fra andre distrikt har hatt innflytelse iprosessen. I følge Balvatn var prosessen likevel prega av forlite åpenhet. Frostisen oppgir å både ha deltatt og blitt hørt,men ikke vunnet fram likevel.− Skjomen har hatt et møte med A. J. Kosmo og HaraldRundhaug hvor de har fått uttrykt sitt sentrale synspunkt omat de ikke ville miste Virak, noe de likevel gjorde. Detframgår av dokumentene at de har levert innspill til høringa.Flere utøvere opplevde prosessen som opprivende, fordi ulikegrupper kjempa om å overbevise forvaltninga om sitt syn. DetteNIBR-rapport: 2012:10