Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

164og de ønsker ikke å skape noen. Ildgruben uttrykker at de haddeforetrukket å ha vært en del av et øst-vest gående reinbeitedistrikt,heller enn å være ”prisgitt reinbeitekonvensjonen”, men da vilorientere seg sørvestover – altså mot Røssåga/Toven.Det er bare to distrikt i Nordland som er delt som vier, ellers er det fra grense til kyst. Bare Byrkije og vi.Men vi ville helst vært tilknytta kysten. Sånn som deter nå, så er vi jo prisgitt den reinbeitekonvensjonen.De mener likevel at ei ’trepartssamennslåing’ med sijtene i Røssågaog Toven kanskje vil gi for lite vinterbeite.I anledning dette tok Ildgruben opp at deres distrikt også tidligerehar vært ute på øyene vinterstid. Vi skal derfor her se litt nærmerepå hvorvidt sommerbeiter i Indre Ranfjorden er forbundet medvinterbeiter ute ved kysten, tradisjonelt sett.Tradisjonelle koblinger mellom bruk av Indre Rana og bruk avHelgelandsøyene.På Lappekommisjonens tid finner man at Ildgruben ersommerbeiteland for svenske reineiere med norsk bygsel, samtnoen norske reineiere som hadde sitt vinterbeite i Sverige(Lappekommisjonen 1892: 81). Flyttemønsteret var fullstendigøstvendt. Hvordan drifta tilknytta indre Ranfjorden så ut førsvensk drift ekspanderte vestover blir et anna spørsmål, men i1892 var ikke vinterbeitene i vest ansett som tilknytta Ildgruben.Vorren (1986a: 133) beskriver også flyttemønsteret fra Ildgrubensom uten forbindelse vestover.Lappekommisjonen (1892: 15-21) bringer likevel informasjon somkan tyde på at det tidligere på 1800-tallet hadde foregått flyttingmellom Ildgruben og vestligere områder: en Maria Andersdatter eroppgitt å drive reindrift både i Strandtindene og i Dunderland,samt ha et ”Bygsel i Mo” (Lappekommisjonen 1898: 16). MariaAndersdatter var enke etter Anders Alenius, som godt kan væreden samme ”Alenius” som iflg. Vorren (1986a: 16-18) haddebygsel i dagens Ildgruben – nærmere bestemt ”Rostadfjell,Gæsfjell, s.f. Akersvatn [muligens Gresfjellet sør forStorakersvatnet], omkr. Grundvatn v.f. Kjensvassfjellene”. Dettebygselet tilsvarer i stor grad det under omtalte ’Kjensvatnområdet’,som delvis lå i Røssåga før 1999. Det ser altså ut til å havært ei driftsmessig kobling mellom bruk av landområder nordvestNIBR-rapport: 2012:10