Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

160Åanghkejaevrie og ”Elgsvatn” (muligens Aalesjaevrie, som pånorsk heter Elsvatn), og elva Vaapstenjeanoe. Her har Vorrenoppgitt mer eller mindre den gamle nordgrensa til Susendal distriktsom driftas nordgrense – Susendalsdrifta bevegde seg kun et litestykke inn i gamle Hattfjelldal reinbeitedistrikt. Til Kosmosutredning (1988: 49) fastslår Byrkije at grensene deres er i samsvarmed etablerte driftsforhold på norsk side – de har altså ikke bruktHattfjelldal reinbeitedistrikt ut over området rundt Aalesjaevrie.Sverige har vært i jevnlig bruk, og i 1972-konvensjonen bleSusendal reinbeitedistrikt. anerkjent vinterbeite for 1.500 rein iMeselfors (Vilhelmina). Det var noen avbrudd i bruken på 1970-tallet pga. vannkraftutbygging i Meselfors. På 1980-tallet varTorbjørn Børgefjell i Susendalsdrifta også litt med sin fetter OleMartin Renberg fra Brurskanken inne i Syv Søstre reinbeitedistrikt.Thomas Larsen nytta dessuten Kolbotn like etter at han tok overflyttingfra Kappfjell reinbeitedistrikt. I andre halvdel av 1980-talletfikk Susendal nye svenske vinterbeiter i Lögdeå (Nordmaling), oghar brukt disse jevnt sia (Tor Enok Larsen) – skjønt dette beitetikke har nok kapasitet (Kosmo 1998: 49) og det nå i tilleggkommer problemer med vindkraftutbygging (Reindriftsnytt1/2012). Byrkije sender ikke sin rein inn i gamle Hattfjelldalreinbeitedistrikt.…men reinen kan jo havne der i blant. Det er myesvensk bruk. Det er jo et enhetlig område til Vaapsten,ett beiteområde - sia sperregjerdet ikke fungerer. Deter ikke vedlikeholdt. (Tor Enok Larsen).For gamle Røssåga distrikt sier Lappekommisjonen (1892: 12-13)at tre familier som bor her har vinterbeiter i Sverige, mens énovervintrer - Ole Andersen Ligfjeld som hadde bygsel påLijkievaerie (Lifjellet) mellom Tustervann og Røssvasbukt (Berg2000: 42). En av Røssåga-reindriftssamene som vinterbeita iSverige het Klemet Olsen Braakefjeld, et navn som nok henspillerpå Braahkoevaartoe (Brakfjellet) i nordre del av gamle Hattfelldalreinbeitedistrikt. Han er identisk med Klemet Olsen, ”den sisteByksellap” i Hattfjelldal, som bygsla øst for Reevhtse men ga etterfor svensk press og flytta ut av Nord-Hattfjelldal til Røssåga noenår før Lappekommisjonen skrev sin rapport (Lappekommisjonen1982: 12). Klemet Olsen bygsla seinere sjøl Lijkievaerie, og blesvigerfar til Kristian Jonsen Lifjell som på 1930-tallet omregistrerteNIBR-rapport: 2012:10