Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

159Vorren (1986a: 149-159) omtaler for perioden 1900-1940 toflyttemønstre i Hattfjelldal reinbeitedistrikt – et nordlig medvestpunkt på Tustervannet, Kongsfjellet og Oksfjellet (altsåhovedsakelig innafor dagens Ildgruben og Røssåga/Toven); og etsydlig fra Kruvhtegenvaerie (Krutfjellet) i nord og Skarmodal i sør(hovedsakelig innafor dagens Byrkije). Det nordlige mønsteretVorren beskriver tilhører en norsk utøver som var i området på1920- og 1930-tallet. Han drev sørøstover til Kruvhtegenvaerie oginn i Sverige vinterstid, med sommerbeiter i nordvest, inne i gamleRøssåga reinbeitedistrikt. Vorren sier at i søndre Hattfjelldalreinbeitedistrikt var det også et sydlig mønster som ble gjenopptattpå 1920-tallet, men det flyttemønsteret han beskriver i boka fra1986 er fra 1970-tallet. Tidligere sier han at svenske beiter var imer utstrakt bruk av norske utøvere basert i Hattfjelldalreinbeitedistrikt.Angående Brurskanken sier Lappekommisjonen (1892: 13)ingenting om at utøverne her driver i Hattfjelldal eller Sverige.Vorren (1986) beskriver heller ikke verken det nordre eller søndreflyttemønsteret tilknytta Brurskanken som at de benytter seg avland i Hattfjelldal eller Sverige. Torstein Appfjell sier at svenskebeiter ikke har blitt brukt fra Brurskanken sia 1920- eller 1930-tallet. Han erindrer at hans far Arne Appfjell ved en anledning varpå vei mot Sverige for vinterbeite, men at gruppa da likevel ble påKruvhtegenvaerie i Hattfjelldal reinbeitedistrikt pga. gode forhold.Sten Renberg i Røssåga/Toven Øst mener også at Brurskanken igamle dager gjorde noen bruk av fjellet Vaekie sør forKruvhtegenvaerie. Sten Renberg er av den formening atHattfjelldal burde deles mellom Jillen-Njaarke og Røssåga/Toven,med Kruvhtegenvaerie som skille.For Byrkije (Susendalsdrifta) sin del beskriver Lappekommisjonen(1892: 9-11) dette som et område med tradisjonelt vinterbeite iSverige, men presset østfra hadde gjort at den stedlige reindriftader var i svært dårlig forfatning på det tidspunktet. Vorren (1986a:160-167) betegner Susendalsdrifta 1900-1940 som at de benytterområder fra Feelpehtvuemie-vassdraget 35 i vest til ”langt inne iSverige”. Driftsmønsteret bruktes av både svenske og norskestatsborgere. I nord var drifta avgrensa av innsjøene35 Dalføret hvor Eehrtsjaevrie og Fijhpelogkoe (Øvre og Nedre Fiplingvatn)ligger.NIBR-rapport: 2012:10