Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

157Njaarke (Lars-Gjøran Kappfjell) fikk tillatelse til å flytte inn iKvitfjell. Egon Kappfjell hadde også i en periode midlertidigdispensasjon til å drive i Brønnøy/Kvitfjell (Områdestyret Sak23/03).Basert på driftsmessige hensyn foreslo Kosmo i 1998 (165-66) åskille ut søndre Kvitfjell til Voengelh-Njaarke til erstatning forområdene tapt i Børgefjellet. Det er det sørøstre hjørnet avKvitfjell som foreslås avstått, altså grovt sett traktene fra rundtSarvejællanjaevrie til et stykke nord for Veelkesvaerie (’Kvitfjellet’som har gitt navn til distriktet). Kappfjellgruppa godtok ikketilbudet. I ettertid har de revurdert.I løpet av prosessen med å utrede Voengelh-Njaarke sin bruk avKvitfjell fant vi ut at også andre grupper har gjort bruk av området.Først kan vi merke oss at øya Vega utafor Kvitfjell, som i dag ikkeregnes som del av del av det samiske reinbeiteområdet, i følgeLappekommisjonen (1892: 14-15) var i bruk nordfra – av KristenNilsen si gruppe som på det tidspunkt drev vidt rundt påHelgelandskysten. Begge hans to sønner ble gift med fastboendefra Vega. Lappekommisjonen sitt primære forslag var at Vegaskulle være en del av Syv Søstre reinbeitedistrikt, men det ble ikkegodtatt. I sin utredning vurderte Kosmo (1998: 161) denne øya,men fant at dyrking og leplanting var såpass utbredt at øya ikkeburde inkluderes. Han vektla også at sterke konflikter medjorbruket var svært sannsynlige.I tillegg søkte på 1920-tallet Toven-gruppa (den helgelandske) tilMindlandet i nordvestre Kvitfjell (Berg 2000: 172), og Vorren(1986: 91) har likeledes registrert Mindland som et område manbrukte fra Toven eller Nord-Brurskanken heller en sørfra.Brønnøy/Kvitfjell tilbød i 1998 Mindland, Rødøy og Trolandet tilRøssåga/Toven som del av sin foreslåtte pakkeløsning forreorganisering av helgelandsdistriktene. Det var med andre ordanerkjent fra deres side at man ville kunne nyttiggjøre seg øyenenordfra. Toven-sijten oppgir at deres gruppe ikke har brukt nordreKvitfjell.Nord-Brurskanken hadde derimot en mye mer utprega bruk avnordre Kvitfjell. Thomas P. Renberg var dattersønn av OleThomassen, som i forrige århundreskifte drev mellom øyeneutafor nordre Kvitfjell og Raajnevielie i nordre BrurskankenNIBR-rapport: 2012:10