Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

11men av habilitetsgrunner mente de at de ikke kunne delta i åutforme selve forslaget. I sluttfasen av prosessen har alternativegrensereguleringsforslag fra blant anna Områdestyret og grupperblant næringsutøverne blitt vurdert av Reindriftsstyret føravgjørelse ble tatt.Inntrykket noen i næringa sitter med, at grensereguleringene vedbegge korsveier i stor grad var utreder sitt prosjekt, er etter vårtsyn feil. Det framstår likevel som klart at om en aktør har hatt enspesielt sentral posisjon i begge prosessene, så var det utrederen:utredningene som han førte i pennen; med informasjonen som blelagt fram, vurderingene han gjorde og forslaga han fremma, lagrunnlaget for den videre prosessen. Det er uheldig atutredningene, og i etterkant vedtakene, har blitt så sterkt knytta tilén aktør sine vurderinger. Dette er ikke en kritikk av utreder fravår side, men av forvaltninga som organiserte prosessen på dennemåten. Vi forstår at det var vanskelig å finne noen med sammekompetansenivå som utreder, men det har likevel svekka grensenesin legitimitet i næringa når prosessene (og dermed i ettertidresultatene) ble assosiert med én aktør i forvaltninga i en slik grad.Dette kunne vært unngått ved å involvere andre mer iutredningsprosessen, og ved å informere bedre om hvordanprosessen foregikk. En åpnere prosess der utøverne var involverttettere og mer systematisk, kunne bidratt til å gi næringa reellinnflytelse.Endra områdebrukProsessen med å endre reinbeitegrensene har i flere tilfeller ført tilendra områdebruk, noe som har medført følger for enkeltdistrikter.I det følgende oppsummerer vi erfaringene med dette.−−Reindriftsutøverne i Byrkije, Tjåhkere og Ildgruben erfornøyde med prosessen, de mener den var ryddig og gamuligheter til innspill. Utøverne ble hørt på sentrale punkter,og både utreder sitt forslag og det endelige resultatet gikk iønska retning.Kappfjellgruppa (tidl. Bindal/Kappfjell, nå Voengelh-Njaarke) og Eira Fallås-gruppa (tidl. Brønnøy/Kvitfjell, nå iJillen-Njaarke) er de som klarest viser misnøye medprosessene. Medvirkningsmulighetene ble ikke opplevd somreelle. Gruppenes ønsker i 1999 ble ikke innfridd;NIBR-rapport: 2012:10