Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

154fra Bindal/Kappfjell, så har dette dabba av etter hvert somreintallet gikk ned. I 1933 oppgis det at selv om Kappfjellgruppahar rein i Kolbotn, så har Vikna overhodet ikke blitt nytta dét året.Vorren (1986a: 45) beskriver for perioden 1900-1940 at Vikna bleregna som ”godt beiteland” vinterstid for Kappfjellgruppa, menogså han oppgir at både Vikna og Leka var ”alternative områder”til bruk når ”vær- og beiteforhold gjorde det aktuelt”. Sia hanbegrenser seg til Helgeland, beskriver han ikke Kolbotn-reindriftaeller Meidalssijten sin bruk av Vikna.Det er ei kjensgjerning at etter hvert som de trange tidene påmidten av 1900-tallet nærma seg, ble Kappfjellgruppa sin bruk avbeitene på vestkysten mer sporadisk. Berg (2000: 262) sier atKappfjellgruppa i stor grad unnlot å bruke både Kolbotn og Vikna1935-1960. Kosmo (1988: 69, 76) mener at Vikna rett og slett ikkeble benytta overhodet fra 1922 til 1976 – verken fra Bindal/Kappfjell eller Vestre Namdal. Kolbotn sin egne reindrift gikk detnedenom med i samme periode.Eli Kappfjell oppgir at hun ikke kjenner til noen bruk av Vikna fraandre halvdel av 1900-tallet, og har ingen formening om nårKappfjellgruppa brukte dette området sist. Hennes erindringerpeker likevel i den retning at reindrifta har brukt Vikna littnærmere i tid enn hva Kosmo oppgir – iflg. henne skal Per JohanWesterfjell sin bestefar Peder Jonsen Westerfjeld ha vært der i1925, og hennes far Johan Steinfjell (i Kolbotn sin egne drift) skalha vært der i 1927.Berg (2000: 349) oppgir informasjon som i alle fall viser enintensjon fra Kappfjellgruppa si side om å ta øyene i bruk igjen:han opplyser om at Gustav Kappfjell og Lappefogden i Nordland i1964 gikk til fots fra Maajehjaevrie til Foldereid med den hensikt åkartlegge mulighetene for å gjenoppta flyttinger utover til bl.a.Vikna. I 1966 flytta man så med bil ut mot Nærøy og Vikna.Resten av perioden Berg beskriver her (1960-78) var man stort settikke lenger ute enn Kolbotn vinterstid. Dette kan også sees isammenheng med Åbjørareguleringa som starta i 1976 -ødeleggelsen av høstbeiter som dette medførte gjorde det veldigmye vanskeligere å gjennomføre flytting (Berg 2000: 347-348).I følge Jåma/Anti-gruppa tok deres gruppe opp igjen viknabeitenepå 1970-tallet da Anti-familien kom fra Finnmark og gav sijten nygiv. Kosmo (1988: 73) vektlegger at Vikna før 1920-tallet ble bruktNIBR-rapport: 2012:10