11.08.2015 Views

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh - - Norsk institutt for by- og ...

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh - - Norsk institutt for by- og ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

153på at Jåma/Anti skal ha ”eneretten” på Vikna (Nils JohanKappfjell d.y).Tradisjonell bruk av Vikna fra KappfjellgruppaLappekommisjonen av 1889 (71) omtaler bruken av Vikna underKolbotn, da de hadde sett for seg ”Vigten” som en del av dettedistriktet. Utøverne oppført som drivende her, driver alle omsommeren i Bindal, Vefsn, Velfjord og Hattfjelldal.Lappekommisjonen av 1892 (8-9) ønsker at rein fra Bindal kan”henvises” til Vikna, men ut fra forutgående informasjon fra 1889er åpenbart at dette allerede er et etablert mønster. Dette føyer seginn i et mønster for Lappekommisjonen av 1892, hvor man ikkeredegjør for eksisterende flyttemønstre men heller foreslår å’opprette’ flyttemønstre som allerede eksisterer. Lappekommisjonen1892 melder ellers at noen utøvere i Kvitfjell tar reinen sintil 14nde distrikt vinterstid, men oppgir ikke om det da er 14AKolbotn eller 14B Vikna. De beskriver imidlertid at Sør-Brurskanken bruker Vikna, i det de sier at rein som sommerbeites iBrurskanken vinterbeiter fra Brønnøy til Vikna (13).Kosmo (1988: 67-69) har kartlagt at noen tiår etter distriksinndelingavar en stor del av reindrifta på Vikna basert på flyttingnordøstfra. I følge Berg (2000: 166, 168-170) hadde Kappfjelldrifta,samt folk av familien Granefjell i Brurskanken, vinterbeitepå Vikna rundt 1910. Innflytting foregikk selvfølgelig også fraKolbotn sine egne driftsgrupper og fra Meidalssijten – blant annaer Peder Jonsen Jaamafjeld oppgitt 1906 (Kosmo 1988: 75).Bruken av Vikna fra sørøst har ikke blitt bestridt av noen parter.I 1909 skriver Lappefogd Brede i Nord-Trøndelag at det er forsterkt press på beitet, og henstiller ”til Lappefogden i NordlandsAmt at virke for en frivillig Indskrænking af Indlytningen fraNordlands Amt” (Jünge 2004: 149). Kosmo (1988: 69-71) oppgirogså at man registrerer en tendens over tid hos reindriftsforvaltningai Nord-Trøndelag mot at Bindal-Kappfjelldrifta skalholdes ute fra Kolbotn, noe han med forbehold om at han ikke”kjenner alle detaljer i saken” mener ”minner sterkt ommaktovergrep”. Vi har ikke noen data på om det ble gjort aktiveforsøk fra forvaltninga på å sperre Kappfjellgruppa ute fra Vikna.I et brev fra Lappefogden i Nordland på 1930-tallet utgår det atskjønt det fra 1898 til 1921 har vært flytting til Kolbotn og ViknaNIBR-rapport: 2012:10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!