11.08.2015 Views

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh - - Norsk institutt for by- og ...

Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh - - Norsk institutt for by- og ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

147stabiliserte drifta seg imidlertid, og flyttinger vestover blegjenopptatt (Berg 2000: 263). Driftsutøverne flokka seg likevelbostedsmessig i øst: utøverne i Bindalen flytta på 1960-tallet sinehushold til Namdalen. Det ble etter hvert reindriftsmessig trangtom plassen i Bindal/Kappfjell, og i 1967 søkte Thomas Larsen (avden bindalske Vesterfjell-ætten) og Harry Kappfjell (sønnesønn avNils Johan N. Kappfjell) om å flytte inn i Susendal reinbeitedistrikt.Berg (2000: 263) sier at Harry Kappfjell allerede da haddeei gjeterhytte ved Susendalen, sia gruppa i denne perioden varsåpass langt øst i Børgefjellet på sommerbeite. Iflg. Eli Kappfjelldreier dette seg om ei hytte ved Moevsdurrie, helt øst i detdaværende Kappfjell reinbeitedistrikt. De to fikk tillatelse, menflytta ikke over – de avventa hvordan situasjonen i henhold tilsvensk reindrift ville bli med den nye reindriftskonvensjonen.Mads Kappfjell sier at helt tilbake til Nils Johan N. Kappfjell si tidvar det ei stor utfordring på Børgefjellet at store, svenskereinflokker gjorde det vanskelig å være der oppe - ”man kunne blisvelgt opp om man dro opp dit”. I 1923 skriver reindriftsinspektørKristian Nissen at svenske lapper lå helt inne i Kappfjell distrikt,noe som iflg. Berg (2000: 134-35, 262) reduserte Kappfjellgruppasin tilgang på Børgefjellbeitene. Knut Kappfjell oppgir at for å ikkefå flokkene sine slukt opp i de svenske flokkene, har deres gruppeprøvd – og greidå holde oss i ytterkantene av det der. Så har vi nå blittmøtt med at vi har ikke vært der [i Børgefjellet], såderfor skal vi ikke ha rett på det. Men like mye som viikke kunne bruke det, så har ikke de kunnet bruke det.(…) den store hopen der oppe var det svenskene somstod for. Det var de som henta ut mest av denreinskokken.Knut Kappfjell sin kommentar her om at Susendal og ØstreNamdal også ikke hadde ”kunnet bruke” Børgefjellet ordentlighenspiller på de problemene drifta her opplevde pga. den svenskedominansen (Kosmo 1988: 28-29). I motsetning tilKappfjellgruppa hadde ikke disse gruppene like lett for å ’holde segi ytterkantene’, sia Børgefjellet er såpass sentralt for deres drift.På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid mindre svensk rein ifjellet, og i 1981 flytta Thomas Larsen inn i Susendal fra Kappfjell(Berg 2000: 355) – men det ble ikke dermed etablert noenNIBR-rapport: 2012:10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!