Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

143kan tas til inntekt for at Kappfjellgruppa skal ha hevd der, hvis vitenker oss at rettighetene til områder ligger i flyttemønstrene hellerenn i arv fra personer. Det at personene i Kappfjellgruppanedstammer fra Stinnerbom’ene er vesentlig for å forklare hvorforde føler at de har rett på området, og vi skal her heller ikke pånoen måte underkjenne at forfedres bruk er anvendt somargument for tilgang på områder hos mange reindriftsutøvere. Detmå skjønt reindriftsmessig anses som mer vesentlig hva slagstradisjonelle flyttemønster området er tilknytta, enn at det har nærebånd til en bestemt familie. I tillegg må vi poengtere at i andregrupper som hevder rett i Vestre Børgefjellet, er det også folk somnedstammer fra den nevnte familien Stinnerbom.Hva er så de tradisjonelle koblingene mellom Vestre Børgefjelletog Bindal-Kappfjelldrifta? Lappekommisjonen (1898: 8-9)beskriver Kappfjell – hvis østgrense gikk oppe i Børgefjellet - somgenerelt lite brukt, og henviser reineiere fra Bindalen dit. Dette eren situasjonsbeskrivelse undertegnede tillater seg å tvile sterkt på.Lappekommisjonen sier sjøl at reineiere i Bindalen hadde reintilhørende bønder i Svætnoevuemie i flokken sin, noe som sterktindikerer eksisterende bindinger mellom de blivende distrikteneBindal og Kappfjell. Om vi går lengre tilbake enn Kommisjonenefinner vi at Nils Jonson Vesterfjell (Njaarke-Næjla, 1795-1869)drev i et mønster som strakk seg fra sydsida av Velfjorden(Brønnøy, Bindal, Kolbotn reinbeitedistrikter) og inn i Sverige(Åsele) via bl.a. Holmvassdal, Skearoesjaevrie, Feelpehtvuemie ogHattfjelldalen (Jacobsen 1987: 10,11, 14). 31 Han drev også tidvis etstykke nedover i Nååmesjevuemie. Jacobsen (1987: 12-13) menertross dette at det kan virke som om store deler av gamle Smalfjellreinbeitedistrikt – helt konkret nevner han området omkringGuvsehke, Dåammajaevrie og Smaalanjuenie - var utafor Njaarke-Næjla sine driftsområder. Hva angår Vestre Børgefjellet nord fordette området siterer Jacobsen (1987: 14) ei historie hvor Njaarke-Næjla lå i konflikt inne i dette området med svenske samer, som31 Enda lengre tilbake beskriver Severinsen (2009:135) at det i 1607 var enavdeling av den svenske Ume Lappmark som ble kalt ”Bindal” og strakk seg inntil ”Örnäs fieldh” i Jemtland. Seks ”Bindals lapper” (sijter) skatta da til Sverige -iflg. Kosmo (1998: 8) var tre av dem fra ei gruppe som brukte områder så langtøst som til Feelpehtvuemie, og tre hørte til ei anna gruppe som man regna medsokna til ”Ornesfjell”. I hvilken grad Bindal-Kappfjelldrifta i fordums tider harbrukt Børgefjellet på sin vei til og fra Sverige er ikke kjent for oss.NIBR-rapport: 2012:10