Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

9skulle gjøres til basis for vedtak. En del av innspillene fra utøvernestod klart i motsetning til hverandre, og det ble heller ikke gjortforsøk på at næringa sjøl skulle komme fram til kompromisser. Detble forvaltninga som tok avgjørelsene, i stedet for at manorganiserte forhandlingsmøter, inntok rollen som megler og agertesom tilrettelegger for næringa.Spillet som oppstod rundt grensereguleringene var ikke prega avkonstruktive forhandlinger mellom de partene som stod lengst frahverandre. Noen synes å ha oppfatta situasjonen som et nullsumspill,der noen til slutt skulle vinne og andre tape, og at avgjørelserble tatt av forvaltninga. Mye i måten prosessen var organisert laopp til at avgjørelsen skulle tas ovenfra etter at enforvaltningsutsendt utreder hadde samla inn informasjon og braktden videre oppover. Det ble ikke organisert meglingsmøtermellom de som lå i konflikt, eller lagt opp til at folk skulle fåkomme til enighet. Resultatet ble at noen endte opp med at demente de ikke ble hørt i prosessen. Men heller ikke innen næringamener alle at slike avgjørelser skal overlates til næringa alene, demener det kan føre til at små aktører blir overkjørt.Forvaltninga la ned et stort arbeid med å innhente opplysninger frareindriftsutøverne, og i utredningene er det redegjort omfattendefor utøverne sine holdninger og argumenter både i 1991 og 1999.Disse redegjørelsene stemmer stort sett overens med hva utøvernesier i dag. Flere utøvere leverte også egne distriktsreguleringsforslag,som i følge dokumentene ble debattert og tatt aktivt stillingtil av avgjørende myndigheter.Likevel er det påfallende stor forskjell mellom det bildet man fårav å lese dokumentene, og det inntrykket man får når man spørutøverne i hvilken grad de har hatt reelle påvirkningsmuligheter.Flere gir inntrykk av at de fikk komme inn i prosessen alt for seint,på et tidspunkt hvor mye allerede var bestemt, og mange sier atinnspillene deres i prosessen ikke ble tatt alvorlig. Få sitter igjen enfølelse av å ha hatt virkelig innflytelse. Forvaltninga og utreder hargjort en grundig jobb med å samle inn synspunkter fra grupper inæringa, men en mindre god jobb med å sikre at utøverne følte devar viktige deltakere i utforminga av grensereguleringene.Mange utøvere, også blant de som opplevde å vinne fram,oppfatter grensereguleringsprosessene som farga av én person,Ansgar J. Kosmo – i det følgende kalt utreder, som fikk i oppgaveNIBR-rapport: 2012:10