Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

129Det er klart, når krybba er tom så bites hestene. Detvar en naturlig følge at det skulle bli mer konflikter,når de beskar oss i beiteland. (Knut Kappfjell)[Vi] bites innad fordi vi ble beskåret for sommer- oghøstland (…) hadde vi hatt bedre tilgang til land såhadde det straks vært mye lettere. (Mads Kappfjell).Representanter fra både minoritet og majoritet trekker også framat maks reintall ble satt opp like etter at området ble beskåret, noesom dermed økte det interne presset. Begge sider understrekernødvendigheten for å få tilgang på mer land, skjønt deresløsningsmodeller avviker noe fra hverandres. Vi kommer tilbake tildette seinere, men en grunnleggende forskjell er at minoritetenønsker å dele Voengelh-Njaarke i to sijter. De ønsker da ikkenødvendigvis noen geografisk fordeling av området, men de vil”holde flokken adskilt” og ha ei så separat organisering og driftsom mulig. Fra majoritetens side uttrykkes det sterk skepsis til ensånn løsningsmodell.Jillen-NjaarkeSom nevnt ovenfor er har Eira Fallås-gruppa avvikla sin drift iKvitfjell/Brønnøy, etter lang tids konflikt spesielt med utøverne iBrurskanken (som i dag utgjør Jillen-Njaarke Øst). Vi vil her senærmere på den tradisjonelle bruken av dette området fraBrurskanken si side.Tradisjonell bruk av Brønnøy/Kvitfjell fra Østre sijteDrifta i Brurskanken reinbeitedistrikt. har fra gammelt av basertseg på vinterbeite i Brønnøy med gjennomflytting i søndreKvitfjell. Lappekommisjonen (1892: 8-13) beskrev at rein som blesommerbeita rundt Brurskanken-fjellet førtes vinterstid til etområde som strakk seg fra fra Brønnøy til Vikna. De ønskaimidlertid å ”henvise” reinen herfra til Syv Søstre reinbeitedistrikt.I sin beskrivelse av tradisjonelle flyttemønstre fra århundreskiftettil andre verdenskrig omtaler Vorren (1986a: 35,38-40, 58-78)Brurskanken som delt i to separate flyttemønstre. Vi vil her kalledisse ’Sør-Brurskanken’ og ’Nord-Brurskanken’. Sør benytta seg avvinterbeiter i Brønnøy reinbeitedistrikt. samt Vikna og flyttavår/høst gjennom sørøstre deler av Kvitfjell. Nord-Brurskankenskal vi ta for oss senere. Drifta i Sør-Brurskanken var knytta tilAppfjell- og Granefjell-familiene, som drev mye i lag og tidvis bleNIBR-rapport: 2012:10