Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

8til prosessen. Dette gjelder især, men ikke utelukkende, de somikke vant fram med sine meninger. En minoritet av utøvereoppfatter prosessen som ryddig og grei. Sistnevnte er i stor grad desom opplevde at vedtakene var til deres fordel.Måten man velger å organisere en prosess på kan være tydelig ellerutydelig, alt etter hvilke rammer man velger, hvilke avgrensingerman gjør og hvordan man tilkjennegir valgene som er tatt. Dissevalgene er også med på å bestemme hvordan prosessen bliroppfattet og vurdert, og hvilken legitimitet den får. Grensereguleringsprosessenepreges av at rammene har vært utydelige, ogflere av utøverne har levd i uvisshet om resultatet og grensereguleringenesgrad av endelighet. Det er klare vedtak om evaluering avgrensereguleringene etter tre år, men vedtakene har ikke blitt fulgtopp. Forsinkelsen har hatt negative konsekvenser for praktisk driftog næringsutøverne sin følelse av medvirkning, og har medvirka tilå skape unødvendig og uheldig usikkerhet blant utøvere.Utsettelsen har også gitt rom for at konflikter som oppstod mereller mindre på grunn av at grensereguleringene har fått utspille segunødvendig lenge.Når det gjelder grunnprinsippene for måten grensene ble regulertpå er ikke disse uproblematiske.I begge prosessene vektla forvaltninga hensiktsmessighet ognaturlige grenser. Om man ser på tradisjonelt beiteland har dette –især i 1999 – bare vært ett av mange hensyn å ta. Reindriftsrettenhar blitt sett på som en kollektiv rett for alle reineiere, mens dethar blitt via mindre oppmerksomhet til hvilke grupper som hartradisjon på å drive hvor. Dagens lovverk er krystallklar på at manhar ikke rett til å nekte sijter å drive reindrift på områder detradisjonelt har brukt. Det at man ikke satte tradisjonell bruk somet utgangspunkt da grensene skulle trekkes på nytt, var ogsååpenbart i konflikt med utøverne sin vektlegging av hevdvunnerettigheter og tradisjonell bruk av beiteland.Et anna element som forslagene vektla for lite var lokalesamarbeidsforhold. Det har i noen tilfeller skjedd sammenslåing avgrupper i ett felles distrikt, uten at begge parter ønska dette, og dethar i flere tilfeller ikke blitt gjort aktive grep fra forvaltninga rettamot å hjelpe grupper i sammenslåtte distrikter til å sameksistere.Mange utøvere sier de ikke ble hørt i grensereguleringsprosessen.Ikke alle kunne det, om man med ’å bli hørt’ mener at innspillNIBR-rapport: 2012:10