Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

122forstå denne konflikten må vi gå litt tilbake i den helgelandskereindrifta si historie.Lappekommisjonen (1892: 8-9) beskriver ei egen reindrift iBrønnøy/Kvitfjell reinbeitedistrikt som hovedsakelig bruktevinterbeite i Brønnøy og øyene vest av Kvitfjell, samt i mindregrad også Kolbotn. Deres sommerbeite var i Kvitfjell og traktenerundt Vaapstenjeanoe og Svenningdalselva - i mindre grad ogsåKappfjell reinbeitedistrikt. Ei av flyttgruppene brukte land også iRaajnevielie (Brurskanken reinbeitedistrikt), og drifta herfra ut påøyene i nordre Kvitfjell (Vorren (2002: 10-11). 24 For perioden1900-1940 hevder Vorren (1986a: 79-89) at Kvitfjells egne reindrifti all hovedsak ikke benytta seg av Brønnøy. To separateinformanter sier at det før andre verdenskrig var fire familier somdrev i Kvitfjell (Torstein Appfjell; Elsa Lifjell).Brønnøy/Kvitfjell sine egne reindriftsgrupper kollapsa på 1950-tallet. Iflg. Bjørn Fallås i Jillen-Njaarke ble det gjort forsøk fra EllaHolm Bull (født Jåma) på å etablere seg her, men uten suksess. EnJohan Vars kom dit seinere, men måtte også gi opp. Etter detteflytta Eira Fallås-gruppa inn, en familie delvis fra Lakkonjárgareinbeitedistrikt i Finnmark og delvis av ikke-samisk ætt fraFinnskogene. Disse tok i bruk et mønster som generelt drevsommerstid i Kvitfjell og vinterstid i Brønnøy (Silja Eira Fallås).Eira Fallås-gruppa og reindrifta i Brurskanken havna i konflikt. Ensentral begivenhet var når Brurskanken gjenopptok vintertidsbrukav Brønnøy. Eira Fallås anmeldte dem da for ulovlig innflytting,men Brurskanken vant fram. Det har også vært sammenblandingsproblematikk.Aktører fra Eira Fallås-gruppa som har blittintervjua mener seg å ha blitt systematisk motarbeidd av flereaktører i næringa fordi de er av nordsamisk og delvis ikke-samiskopprinnelse.Da Brønnøy/Kvitfjell og Brurskanken ble slått sammen mot EiraFallås-gruppa sin vilje, tolka de sistnevnte situasjonen som om atdette kun var en administrativ sammenslåing, og at de som drev igamle Brurskanken ikke hadde rett til å bruke beiteland i gamleBrønnøy/Kvitfjell. Østre sijte i Jillen-Njaarke (tidl. Brurskankensine utøvere) delte ikke denne oppfatninga.24 Dette flyttmønsteret var assosiert med familien til Ole Thomassen, hvisdattersønn var Thomas Renberg d.e. som seinere var sentral i Brurskankensnordlige reindriftsmønster (Nord-Brurskanken).NIBR-rapport: 2012:10