Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

118Her er det altså også fra sørsamiske reineiere si side lagt vekt på atdet holder ikke å bare ha aner som har brukt et bestemtlandområde før i tida, du må også sjøl drive i sijten som fragammelt av ’har’ det aktuelle landet.Sijter er heller ikke alltid prega av slektsmessig kontinuitet. Hvis vigår til den delen av utredningsområdet hvor vi har gjort historiskedypdykk (den sørsamiske delen), finner vi flere sijter som preges avat det er et sterkt innslag av individer som ikke har slektsmessigtilhørighet til sijten de driver i – noen har sine aner i andresørsamiske sijter, andre igjen har sine røtter i det nordsamiskeområdet. I disse tilfellene har de nye slektene kommet inn ved atde har blitt tatt opp i drifta av de eldre familiene, eller at det harforegått ei frivillig overføring av reindriftsvirksomheten i sijten. 22Hvilke slekter som driver en sijte kan variere, men sjølveflyttemønstrene er fortsatt ofte gjenkjennelige. Dette harsammenheng både med hvordan man har blitt lært opp til å drive isijten av de opprinnelige utøverne der, og at det ligger en vissnæringsmessig fornuft i de gamle flyttemønstrene hva angårtopografi, beiteressurser o.l. Driftsmønstrene er altså et mer stabiltelement i sijtene enn sjølve slektskonstellasjonene.Det kan likevel ikke underkjennes at det er en viss grad avgjensidig påvirkning mellom sijtene sine slektskonstellasjoner ogdriftsmønstre: vi ser eksempler i våre historiske gjennomganger påat slektsmessige forhold faktisk kan vri en sijte sine flyttemønstre –noen som har gjort bruk av et gitt område kommer inn i en sijte,nevnte sijte får en ambisjon å bruke dét området sjøl om detegentlig ikke fra gammelt av ligger i deres vante trakter, og desetter så i gang med å prøve å oppfylle den ambisjonen. Omforholdene ligger til rette for det, så lykkes de med dét.Vårt utgangspunkt videre er at det er sijtene sine tradisjonelledriftsmønstre som er rettighetsdannende, ikke hvem sine forfedresom har drevet reindrift hvor. Det er dette prinsippet som er mesti samsvar med eksisterende lovverk, og det passer med sørsamisksedvane. Sjøl om familiær tilknytning til områder anses som viktigav mange, er det ikke av den grunn ansett som legitimt for noenreindriftsutøvere å ’ta’ landområder som tradisjonelt hører mer inn22 Unntaket her er Eira Fallås-gruppa i Jillen-Njaarke, som kom inn på ettidspunkt da distriktet stod uten registrerte utøvere.NIBR-rapport: 2012:10