Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

1172009: 275-6). NOU 2001:35 (100-105) kommer også delvis inn påforholdet mellom slektskap og rettigheter:når det gjelder retten til å benytte et område tilreindrift, er det ikke fritt fram for alle og enhver sommåtte ha en næringsrett (…) Man må tilhøre en gruppesom har rett til å drive i det aktuelle området. Vil manskifte fra et område til et annet, må man skiftegruppetilhørighet. (…)For å drive i dette området må man få innpass igruppen. For så vidt kan man si at medlemmene igruppen har en felles – eller gjerne – kollektiv rett til ådrive reindrift i området. (…)Her ser vi altså at retten til reindriftsland klart er lagt tilflyttegruppa (evt. distrikter i noen tilfeller, jfr. NOU 2001:35: 100)og ikke private aktører i sijten som nedstammer fra folk som i sintid hadde bygsel, saajvh eller på andre måter drev jevnlig bruk avlandet.Man kan også spørre om det er slik at sørsamisk tradisjon har mervekt på arv av områder enn nordsamisk tradisjon, og at gjeldenderett er basert på nordsamisk tradisjon? Så enkelt er det heller ikke.Ween (2005) poengterer at det svært vanlig å referere til sineforfedres og formødres reindrift som rettighetsdannende, men vihar også snakka med flere sørsamiske reindriftsutøvere somuttrykker skepsis til å basere seg fullstendig på et rent ’arverettslig’prinsipp, slik disse anonymiserte intervjuobjektene gjør:De har det der gamle kravet sitt om alders tids bruk,og da tenker de på [sine aner] som var i [vår siida].Men så skal de ha med seg land ut av [vår siida] pågrunn av dette. Og det kan jo ikke vi akseptere, at deskal slakte vår siida på grunn av [sine aner].Ja, alders tids bruk går jo på generasjoner. Du kan ikkebare plukke bort noen som er der og har brukt landet.Men jeg kan jo heller ikke bare fare til nabodistriktetog si at mine besteforeldre var her, så flytt på deg. Mener du i slekta som har vært der, og bruker arealet, så erdet klart du har rettigheter på landet.NIBR-rapport: 2012:10