Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

113trykk fra andre reindriftsgrupper; samt indre endringer: nyefamiliebånd, sammenslåing, mekanisering og annet kan åpne forbruk av nye områder, jfr. nedenfor.I 1890-tallet er vi allerede inne i en situasjon hvor reindrift fraandre sida av Kjølen presser tungt på Helgeland og Nord-Trøndelag, og har drevet utøvere vestover i noen grad (jfr. Berg2000: 39). Svensk reindriftspress hadde økt etter at bygselsordningadelvis falt bort etter 1870 – dette gav de norske samenefærre kort på hånda til å holde reindriftssamer østfra ute (Berg2000: 44). Tilstanda var lignende lengre nord i Nordland. Iperioden 1855-1891 hadde det dessuten skjedd ei sterk økning avfolketallet i Nordland - på Helgeland hadde denne vært på 42%(Berg 2000: 35) – mye grunna tilflytting. Dette la sterkt press på eiarealkrevende næring. Alt dette har vært med på å påvirkeflyttemønstre, slik at det bildet vi får i 1898 nok er et anna enn detsom var før svensk press og tilflytting av fastboende økte. For åbelyse dette har vi iblant gått enda lengre tilbake enn 1890-tallet.Videre utover 1900-tallet ser vi også at reindrifta må reagere påulike utfordringer, især midten av 1900-tallet var ei utfordring forreindrifta på Helgeland: bussulykka i Dunndaravuobme på vei fraNRL-landsmøtet i Tromsø i 1948 frarøva det sørsamiskereindriftsmiljøet mange markante utøvere og organisasjonsmennesker.Fra 1955 og utover var det også en del uår somkombinert med personellmangel gjorde drifta vanskelig (Berg2000: 274-278). Som resultat ble sijtene sine flyttemønstre avkortaeller vridd i nye retninger, mange havna i midlertidig samdrift, ognoen sijter forsvant rett og slett. Da den trangeste perioden varoverstått og man begynte å finne igjen de tradisjonelle flyttemønstrene,var mye forandra. Det går likevel generelt an å isolerenoen tradisjonelle flyttemønstre og beitebruksmønstre som vi serligger mer eller mindre faste, tilknytta visse sijter når vi tar etlengre, historisk overblikk.Sijtene sine rettigheter ovenfor hverandreNår det er spørsmål om reindrifta sine rettigheter til land erutgangspunktet ofte uenighet mellom reindriftsutøvere og andrenæringer. I problematikken vi her kommer inn på er det imidlertidnoe mer komplekst – her er det reindriftsutøvere som ligger ikonflikt med hverandre. Det framgår ovenfor at rettigheter tilNIBR-rapport: 2012:10