Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

104reineierne om viktigheten av å ha tilgang på beite påtvers av distriktsgrensene.Samorganiseringa som skulle komme i stand med Eira Fallåsgruppa,sier Jillen-Njaarke Øst at har blitt vanskeliggjort på grunnav samarbeidsklimaet. De har, som Eira Fallås-gruppa om dem,hatt et inntrykk av motparten som vanskelig å samarbeide med.5.2 Nordre Helgeland5.2.1 Røssåga/TovenToven-sijtenToven-sijten erindrer at man har diskutert distriktsgrenseendringerlenge, i alle fall sia tidlig 1980-tall, men at det først ble ”alvor” nårKosmo begynte å reise rundt for å samle data. Laura Jåma Renfjellmener (som Thomas Larsen i Byrkije) at prosessen rundtdistriktsinndelingene på 1990-tallet i noen grad var problematisk iseg sjøl fordi den hadde som konsekvens at det ble splid mellomaktører i ulike distrikter.Bengt Renfjell mener utredninga av 1998 ikke tok hensyn til”landet som var tapt gjennom alle utbyggingene og vassdragsprosjektene”samt ”historiske rettigheter, de gamle rettighetenesom utøvere hadde til land”. Prinsippet om østlig og vestligreindrift ble også avvist av utøverne i Toven-sijten som en tankedet ikke var forståelig at man vektla så sterkt. De mener østvestgåendedistrikter er bruksmessig mer rasjonelle.Toven-sijten mener i sum at de som hadde mest fordel avdistriktsinndelinga var Byrkije og Ildgruben især, pga. at de fikktillagt store områder - med sikte på konvensjonsforhandlingene.Spesielt vektlagt av denne gruppa var at evalueringa av de nyegrensene ikke kom etter tre år, som vedtatt. De har prøvd åetterspørre den ovenfor Reindriftsstyret, men opplevde det somom at henvendelsen ble avvist. De opplevde ellers (jfr. Eira Fallåsgruppa)det at man var lovd ei evaluering som at avgjørelsen ikkevar endelig – at man var i en prøveperiode og at ting enda kunneendres. Når evalueringa så lot vente på seg, uttrykker de at de haropplevd dette som frustrerende og belastende:NIBR-rapport: 2012:10