Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

103plan i 1999/2000, og oppgir å ha levert separate distriktsplaner siada (Silja Eira Fallås).Silja Eira Fallås sier ellers at det at man brukte så lang tid på å settei gang evalueringa ”sliter på folk. Det hadde vært mye bedre omman hadde fått faste rammer om hvem som skal være hvor”.Jillen-Njaarke ØstDen østre gruppa i Jillen-Njaarke, det som var Brurskankensdriftsgruppe før 1999, oppfatter det likeledes som at en ”del avgrunnen [til at man kjørte en distriktsreguleringsprosess] lå iBrurskanken sitt manglende vinterbeite” (Torstein Appfjell)Demener det også var viktig at reinbeitekonvensjonen var i ferd medå gå ut og måtte reforhandles, noe som førte til at det… lå visse føringer under arbeidet meddistriktsinndelinga. Blant anna dette begrepet østvendtreindrift som ble nå presentert (Torstein Appfjell).Jillen-Njaarke mener at det på grunn av hensynet til de foreståendekonvensjonsforhandlingene, så var det de grensenære distrikteneByrkije og Ildgruben som ble mest hørt. Skillet mellom østvendtreindrift og kystreindrift er noe mange reindriftsutøvere i devestlige distriktene på Helgeland (dvs. vest for dagens Byrkije ogIldgruben) mener er fremmed for dem.Brurskanken deltok i Fempartsforslaget, som ble ført i penna avHans Tømmervik fra Trofors på grensa mellom gamleBrurskanken og Kappfjell reinbeitedistrikter. Han ble valgt pga.kjennskap til lokal reindrift, og nær tilknytning til de aktuelleområdene. Ole Henrik Kappfjell mener det var ”påfallende” atFempartsforslaget ikke ble tatt hensyn til, og Torstein Appfjellmener deres forslagvar bygd ut fra en gammel samisk tankegang, hvor detviktigste var at man fikk tilgang og kunne utnyttebeiteressursene som var tilgjengelige. Det kunne væreat vi herifra fikk tilgang til Krutfjellet om det var engunstig vinter, at vi fikk beiteforhold og kunne utnyttedet. Det innebærer og at Børgefjell for eksempel fikkutnytte områder lenger vest. At de måtte kunne søkevinterbeite der om det var påkrevd. Det her er jo i trådmed historia vi forteller, om forståelsen blantNIBR-rapport: 2012:10