Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

101… de kjørte det gjennom fordi de måtte ha dette påplass før konvensjonsforhandlingene (Mads Kappfjell)Distriktet var deretter med på Fempartsforslaget, men mener atdette forslaget ikke blitt tatt alvorlig, og at det ble argumentert motforslaget med basis i en eneste uenighet internt - mellomBrurskanken og Røssåga om hvordan man skulle fordeleHattfjelldal.Inntrykket man sitter igjen med etter å ha intervjua folk fraKappfjellgruppa er at de oppfatter seg som tapende part i 1999 såvel som i 1991, at deres innspill aldri har blitt tatt alvorlig, og atresultatet strider mot både deres hevd og deres driftsmessigebehov.Distriktet uttrykker også skuffelse over at evalueringa som deventa skulle komme etter tre år, først kommer nå. De mener atgrensene burde ha blitt utreda for lenge sia, og at ”alle har gått ogventa på denne evalueringa” (Mads Kappfjell).5.1.4 ByrkijeDriftsgruppa i Susendal reinbeitedistrikt klagde i sin tid på at deikke var med på ei befaring i Børgefjellet på tampen av 1980-tallet,der iflg. dem ”Reindriftsforvaltninga, Landbruksdepartementet,Kappfjell, Jåma og Steinfjell var med – men ikke vi” (ThomasLarsen). De oppgir at klagen førte til at de fikk legge fram sinesynspunkter i etterkant. De deltok også på møtet i Mussere etter atforslaget var framsatt, og tolker Kappfjellgruppa sitt fravær dersom en protesthandling.For 1990-tallet sin del husker de det som en sentral del av den”lange prosessen” at ”Voengelh-Njaarke var jo innstilt på at deville slå seg i hop med oss, men vi var jo innstilt på at det måtteikke skje” (Tor Enok Larsen). Prosessen beskrives ellers som atden gjorde skade på Helgeland sitt reindriftsmiljø:Folk posisjonerte seg, prøvde å få sitt. Den prosessenble jo lang – det ble mye intriger, så mye at det varvanskelig å komme ned på bakken og begynne å møtesigjen etterpå. Det ble uro og uenighet i næringa (TorEnok Larsen).NIBR-rapport: 2012:10