Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -

NIBR-rapport 2012:10Mikkel Berg-NordlieSigrid SkålnesGåatome-laanta jïhjuhtemegeajnoeh -Distriktsgrenseendringer i reindrifta på1990-tallet i Nordland og Nord-Trøndelag

Gåatome-laanta jïhjuhtemegeajnoeh -

Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-rapport 2011:4Samarbeidsrapport NIBR/UiT 2011Den offentlege forvaltninga avreindrifta – omdømmeundersøkingaFlytting til byer fra distriktsområdermed samisk bosettingRapportene kosterfra kr 250,- til kr 350,-og kan bestillesfra NIBR:Gaustadalléen 210349 OsloTlf. 22 95 88 00Faks 22 60 77 74E-post tilnibr@nibr.noPublikasjonenekan også skrives ut frawww.nibr.noPorto kommer i tillegg til de oppgitteprisene

Mikkel Berg-NordlieSigrid SkålnesGåatome-laanta jïhjuhtemegeajnoeh -Distriktsgrenseendringer i reindrifta på 1990‐tallet i Nordland og Nord‐TrøndelagNIBR-rapport 2012:10

Tittel: Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -Distriktsgrenseendringer i reindrifta på 1990-tallet iNordland og Nord-TrøndelagForfatter:Mikkel Berg-Nordlie og Sigrid SkålnesNIBR-rapport: 2012:10ISSN: 1502-9794ISBN: 978-82-7071-932-7Prosjektnummer: O-2989Prosjektnavn:Evaluering av reinbeitedistriktsgrenser i Nordlandog områdegrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag.Oppdragsgiver:ReindriftsforvaltningaProsjektleder:Sigrid SkålnesReferat:Rapporten er ei evaluering av reindriftas distriktsinndelingi Nordland og områdegrensa mellomNordland og Nord-Trøndelag. Begge disse todelene av arbeidet fokuserer på medvirkning igrensereguleringsprosessen, og på måloppnåelse.Det er reindriftsnæringas medvirkning iprosessen, representert ved reindriftsgrupper,som står i fokus. Rapporten ser på følger av endradistrikts- og områdeinndeling. Disse endringeneer knytt til mulige endringer på fem områder;områdebruk, fordeling av beiter internt i etdistrikt, organisering, planlegging og økonomi,samarbeidsrelasjoner internt og virkninger påinvesteringer og drift av infrastruktur.Sammendrag:Norsk og engelskDato: Mai 2012Antall sider: 269Pris: kr 250Utgiver:Norsk institutt for by- og regionforskningGaustadalléen 21,0349 OSLOTelefon: (+47) 22 95 88 00Telefaks: (+47) 22 60 77 74E-post: nibr@nibr.noVår hjemmeside:http://www.nibr.noTrykk: Nordberg A.S.Org. nr. NO 970205284 MVA© NIBR 2012

1ForordDette prosjektet er gjennomført på oppdrag fraReindriftsforvaltninga. NIBR fikk oppdraget med å evaluerereinbeitedistriktsgrensene i Nordland og områdegrensa mellomNordland og Nord-Trøndelag høsten 2011.Prosjektet er gjennomført av forskerne Mikkel Berg-Nordlie ogSigrid Skålnes ved NIBR, med Skålnes som prosjektleder. Bård A.Berg, Universitetet i Tromsø og Kirsti Strøm Bull, Universitetet iOslo har lest gjennom og kommentert rapporten, og har gittverdifulle innspill og opplysninger i forbindelse med arbeidet. Utenderes bidrag ville arbeidet vært enda mer omfattende enn det harvært. Vi er svært takknemlige for det gode arbeidet de har gjort. Vivil også takk Unni Steinfjell for framifrå hjelp med den sørsamisketittelen på rapporten.Vi ønsker også å rette en stor takk til alle innaforreindriftsforvaltninga, næringa og andre som tok seg tid tilintervjuer med oss i forbindelse med prosjektet. De har allesammen gitt viktige bidrag til arbeidet med rapporten.Oslo, mai 2012Olaf FossForskningssjefNIBR-rapport: 2012:10

2InnholdForord ...................................................................................................... 1Sammendrag ............................................................................................ 6Jillen-Njaarke ......................................................................................... 131 Oppdrag, mandat og metode ...................................................... 371.1 Undersøkelsesopplegget ................................................. 371.1.1 Prosessen .......................................................................... 381.1.2 Måloppnåelse ................................................................... 421.1.3 Tradisjonell bruk ............................................................. 441.1.4 Kort om språk og stedsnavn ......................................... 472 Reindrifta i Norge ......................................................................... 492.1 Staten og reindrifta .......................................................... 492.1.1 Grenseoverskridende reindriftsregulering ................... 502.1.2 Norsk reindriftsregulering.............................................. 512.2 Dagens reindriftsforvaltning .......................................... 532.2.1 Sentrale forvaltnings- og organisasjonsledd ................ 532.2.2 Det samiske reinbeiteområdet ....................................... 542.2.3 Distriktene ........................................................................ 542.2.4 Sijte (siida) ........................................................................ 552.2.5 Sijteandel (siidaandel) ..................................................... 562.2.6 Sideordna rekrutteringsandel ......................................... 562.2.7 Konvensjonsbeiter/konvensjonsdistrikter .................. 573 Områdegrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag ........... 583.1 Forhistorie ........................................................................ 583.2 Prosess og innspill ........................................................... 603.2.1 Aktører fra næringa ......................................................... 603.2.2 Næringas rolle i prosessen ............................................. 613.2.3 Innspill fra næringa ......................................................... 623.3 Forslag og reaksjoner ...................................................... 633.3.1 Børgefjellet ....................................................................... 633.3.2 Freavna-området og Kalvvatnene ................................ 643.3.3 Kolbotn reinbeitedistrikt ................................................ 64NIBR-rapport: 2012:10

33.3.4 Vikna ................................................................................. 643.3.5 Sammenslåing .................................................................. 653.3.6 Reaksjoner ........................................................................ 653.4 Vedtak ............................................................................... 664 Reinbeitegrenser og endringer av disse i Nordland ................. 684.1 Endringer og forslag til endringer før 1995 ................ 684.2 Prosess og innspill ........................................................... 704.2.1 Innspill fra distriktene i følge 1998-utredninga........... 714.2.2 Utredningsforslaget og reaksjoner fra næringa ........... 794.2.3 Områdestyret sitt helhetlige forslag;Reindriftsagronomens og Reindriftssjefenskommentarer. ................................................................... 904.2.4 Vedtak ............................................................................... 925 Distriktenes medvirkning i prosessen med å etablerenye grenser mellom reinbeitedistriktene ................................... 975.1 Søndre Helgeland/Søndre Områdegrense .................. 985.1.1 Åarjel-Njaarke .................................................................. 985.1.2 Tjåehkere .......................................................................... 995.1.3 Voengelh-Njaarke ......................................................... 1005.1.4 Byrkije ............................................................................. 1015.1.5 Jillen-Njaarke ................................................................. 1025.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1045.2.1 Røssåga/Toven ............................................................. 1045.2.2 Ildgruben ........................................................................ 1055.2.3 Hestmannen/Strandtindene ........................................ 1065.3 Salten ............................................................................... 1065.3.1 Saltfjellet ......................................................................... 1065.3.2 Balvatn ............................................................................ 1065.3.3 Duokta ............................................................................ 1075.4 Nordre Nordland .......................................................... 1075.4.1 Stájggo-Hábmer ............................................................. 1075.4.2 Frostisen ......................................................................... 1085.4.3 Skjomen .......................................................................... 1086 Erfaringer med dagens distriktsinndeling ogområdegrenseinndeling .............................................................. 1096.1 Måloppnåelse ................................................................. 1096.1.1 Hvem har rettigheter hvor? ......................................... 1106.2 Samarbeidsrelasjoner internt; organisering,planlegging og økonomi ............................................... 1206.2.1 Søndre Helgeland/Søndre Områdegrense ................ 120NIBR-rapport: 2012:10

46.2.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1236.2.3 Salten ............................................................................... 1246.2.4 Nordre Nordland .......................................................... 1246.3 Virkninger på investering og drift av infrastruktursom gjerder, slakteanlegg og gjeterhytter ................... 1256.3.1 Søndre Områdegrense/Søndre Helgeland ................ 1256.3.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1266.3.3 Salten ............................................................................... 1266.3.4 Nordre Nordland .......................................................... 1276.4 Fordeling av beiter internt, inkludert gevinstog/eller tap av beiteområder sett i forhold tiltidligere bruk .................................................................. 1276.4.1 Søndre Helgeland/Søndre Områdegrense ................ 1276.4.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1306.4.3 Salten ............................................................................... 1366.4.4 Nordre Nordland .......................................................... 1376.5 Endra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tapav beiteområder sett i forhold til tidligere bruk ........ 1376.5.1 Søndre Helgeland/Søndre Områdegrense ................ 1376.5.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1586.5.3 Salten. .............................................................................. 1666.5.4 Nordre Nordland .......................................................... 1687 Oppsummering ........................................................................... 1697.1 Medvirkning ................................................................... 1697.1.1 Enkeltdistrikter sine vurderinger ................................ 1697.1.2 Hvem ble hørt – og hva er det å bli hørt? ................. 1717.1.3 Påvirkningsmuligheter .................................................. 1727.1.4 Næringa sine interesser og andre sine interessser..... 1737.1.5 Prosess og intern konflikt ............................................ 1757.1.6 Evalueringa som uteble ................................................ 1767.2 Sammenslåtte distrikter og deres funksjonsevne ...... 1767.2.1 Søndre Helgeland/Søndre Områdegrense ................ 1777.2.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1777.2.3 Nordre Nordland .......................................................... 1787.3 Økonomi og infrastruktur ........................................... 1787.3.1 Voengelh-Njaarke ......................................................... 1787.3.2 Jillen-Njaarke ................................................................. 1797.3.3 Røssåga/Toven ............................................................. 1797.3.4 Ildgruben ........................................................................ 1797.3.5 Hestmannen/Strandtindene ........................................ 1797.3.6 Balvatn ............................................................................ 179NIBR-rapport: 2012:10

57.4 Uenigheter om reindriftsland ...................................... 1807.4.1 Søndre Helgeland/Søndre Områdegrense ................ 1807.4.2 Nordre Helgeland ......................................................... 1867.4.3 Salten ............................................................................... 1907.4.4 Nordre Nordland .......................................................... 1917.5 Organisering, medvirkning og måloppfyllelse .......... 1917.5.1 Sammenslåing av distrikter .......................................... 1947.5.2 Uenigheter om beiteland .............................................. 195Litteratur .............................................................................................. 203Dokumenter ........................................................................................ 206Vedlegg 1 Samiske stedsnavn, norske varianter .......................... 210Vedlegg 2 Matrise over ulike forslag og endelig vedtak iforhold til distriktsgrensereguleringene iNordland reinbeiteområde, 1999. ............................... 220Vedlegg 3 Forslag til distriktsinndeling i Nordland på1980-tallet. ...................................................................... 225Vedlegg 4 Informanter .................................................................... 230Vedlegg 5 Spørreundersøkelse ....................................................... 235Vedlegg 6 Kartverk .......................................................................... 247NIBR-rapport: 2012:10

6SammendragMikkel Berg-Nordlie og Sigrid SkålnesGåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh -Distriktsgrenseendringer i reindrifta på 1990-tallet i Nordland ogNord-TrøndelagNIBR-rapport: 2012:10I evalueringsrapporten har vi i ulik grad sett på prosessene i de 12reinbeitedistriktene i Nordland, og i de nordtrønderske reinbeitedistriktenesom ligger på områdegrensa mot Nordland. Vi harfokusert på fem spørsmål:−−−−−Organisering, planlegging og økonomiEndra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tap avbeiteområder sett i forhold til tidligere brukFordeling av beiter interntSamarbeidsrelasjoner interntVirkninger på investeringer og drift av infrastruktur somgjerder, slakteanlegg og gjeterhytter.Hvordan disse spørsmålene har blitt tatt opp og behandla har nærtilknytting til hvordan evalueringa ble organisert og gjennomført. Ioppsummeringa av svarene ser vi spesielt på organiseringa avprosessen. Avslutningsvis vil vi også peke på konkrete problemersom har oppstått på grunn av reinbeitereguleringene, kommentereder grensereguleringer synes å ha blitt gjort i strid med etablerterettigheter, og antyde forslag til hvordan disse problemene kanskjekan løses.Organisering, planlegging og økonomiValg av organisasjonsmodell er ikke en nøytral beslutning, men enbeslutning som er med på å bestemme hvilke interesser,NIBR-rapport: 2012:10

7holdninger og konflikter som blir integrert i prosessen, og til enstor grad hvilke stemmer som kan komme til uttrykk i arbeidet. Åbestemme organisasjonsmodell kan slik ses som en måte å utøvemakt på (Morgan 1988). Vi ser grensereguleringsprosessen som enpolitisk prosess der myndighetene valgte en spesiell organisasjonsmodell,og dermed valgte noen grunnleggende verdier for hvordanreguleringsarbeidet skulle gjennomføres. Det gjaldt blant anna iforhold til hvordan rettigheter ble oppfattet, og hvilke prinsipperman tok som utgangspunkt for arbeidet. Vårt hovedanliggende erikke i første rekke å si hva som er rett eller galt, men vi vil framheveat valg man tar i en slik prosess som dette vil ha konsekvenserfor hvilke resultater man oppnår. Når vi kommer medforslag om andre modeller for hvordan man eventuelt kan møteutfordringer assosiert med grensereguleringene er det ment som etdrøftingsgrunnlag fra vår side.Grensereguleringsprosessen ble organisert på en måte som varsuksessfull i det at man fikk nye grenser - men mindre vellykka idet at noen av de nye distriktene fikk store funksjonsproblemer, atikke alle sine rettigheter til tradisjonelt beiteland ble ivaretatt, og atmange mener å ha hatt lite påvirkningskraft i en prosess som varav stor betydning for dem.Reindriftsmyndighetens organisasjonsmodell for grensereguleringsarbeidetble i stor grad en ”enmannsmodell”, der én person haddeansvaret for å samle inn informasjon, og å komme med detgrunnleggende forslaget til nye grenser. Mange i næringa opplevdedette som en lukka prosess. Samme utreder fikk en tilsvarendesentrale rolle både 1991 og 1999. Med en slik organisasjonsmodellhar forvaltninga stilt seg lagelig til for hogg, fordi en enkeltaktørlett kan kritiseres for å representere begrensa interesser. I tilleggble kritikken mot utrederen forsterka fordi deler av næringa tillahan spesielle interesser og holdninger, basert på hans bakgrunn. Vikan ikke ta stilling til dette, men fastslår at forvaltninga sitt valg avutredningsmodell åpna for kritikk fra næringa, mer eller mindrerettmessig, men trolig likevel vanskelig å verne seg mot. Detteførte til stor misnøye, og har trolig svekka prosessen sin legitimitet.Ei organisering der flere i praksis medvirka i arbeidet – ikke minstfra næringa sjøl - kunne trolig hindra dette.I stedet endte man med en situasjon der næringsutøverne, når manspør dem i dag, ofte uttrykker en oppfatning av avmakt i forholdNIBR-rapport: 2012:10

8til prosessen. Dette gjelder især, men ikke utelukkende, de somikke vant fram med sine meninger. En minoritet av utøvereoppfatter prosessen som ryddig og grei. Sistnevnte er i stor grad desom opplevde at vedtakene var til deres fordel.Måten man velger å organisere en prosess på kan være tydelig ellerutydelig, alt etter hvilke rammer man velger, hvilke avgrensingerman gjør og hvordan man tilkjennegir valgene som er tatt. Dissevalgene er også med på å bestemme hvordan prosessen bliroppfattet og vurdert, og hvilken legitimitet den får. Grensereguleringsprosessenepreges av at rammene har vært utydelige, ogflere av utøverne har levd i uvisshet om resultatet og grensereguleringenesgrad av endelighet. Det er klare vedtak om evaluering avgrensereguleringene etter tre år, men vedtakene har ikke blitt fulgtopp. Forsinkelsen har hatt negative konsekvenser for praktisk driftog næringsutøverne sin følelse av medvirkning, og har medvirka tilå skape unødvendig og uheldig usikkerhet blant utøvere.Utsettelsen har også gitt rom for at konflikter som oppstod mereller mindre på grunn av at grensereguleringene har fått utspille segunødvendig lenge.Når det gjelder grunnprinsippene for måten grensene ble regulertpå er ikke disse uproblematiske.I begge prosessene vektla forvaltninga hensiktsmessighet ognaturlige grenser. Om man ser på tradisjonelt beiteland har dette –især i 1999 – bare vært ett av mange hensyn å ta. Reindriftsrettenhar blitt sett på som en kollektiv rett for alle reineiere, mens dethar blitt via mindre oppmerksomhet til hvilke grupper som hartradisjon på å drive hvor. Dagens lovverk er krystallklar på at manhar ikke rett til å nekte sijter å drive reindrift på områder detradisjonelt har brukt. Det at man ikke satte tradisjonell bruk somet utgangspunkt da grensene skulle trekkes på nytt, var ogsååpenbart i konflikt med utøverne sin vektlegging av hevdvunnerettigheter og tradisjonell bruk av beiteland.Et anna element som forslagene vektla for lite var lokalesamarbeidsforhold. Det har i noen tilfeller skjedd sammenslåing avgrupper i ett felles distrikt, uten at begge parter ønska dette, og dethar i flere tilfeller ikke blitt gjort aktive grep fra forvaltninga rettamot å hjelpe grupper i sammenslåtte distrikter til å sameksistere.Mange utøvere sier de ikke ble hørt i grensereguleringsprosessen.Ikke alle kunne det, om man med ’å bli hørt’ mener at innspillNIBR-rapport: 2012:10

9skulle gjøres til basis for vedtak. En del av innspillene fra utøvernestod klart i motsetning til hverandre, og det ble heller ikke gjortforsøk på at næringa sjøl skulle komme fram til kompromisser. Detble forvaltninga som tok avgjørelsene, i stedet for at manorganiserte forhandlingsmøter, inntok rollen som megler og agertesom tilrettelegger for næringa.Spillet som oppstod rundt grensereguleringene var ikke prega avkonstruktive forhandlinger mellom de partene som stod lengst frahverandre. Noen synes å ha oppfatta situasjonen som et nullsumspill,der noen til slutt skulle vinne og andre tape, og at avgjørelserble tatt av forvaltninga. Mye i måten prosessen var organisert laopp til at avgjørelsen skulle tas ovenfra etter at enforvaltningsutsendt utreder hadde samla inn informasjon og braktden videre oppover. Det ble ikke organisert meglingsmøtermellom de som lå i konflikt, eller lagt opp til at folk skulle fåkomme til enighet. Resultatet ble at noen endte opp med at demente de ikke ble hørt i prosessen. Men heller ikke innen næringamener alle at slike avgjørelser skal overlates til næringa alene, demener det kan føre til at små aktører blir overkjørt.Forvaltninga la ned et stort arbeid med å innhente opplysninger frareindriftsutøverne, og i utredningene er det redegjort omfattendefor utøverne sine holdninger og argumenter både i 1991 og 1999.Disse redegjørelsene stemmer stort sett overens med hva utøvernesier i dag. Flere utøvere leverte også egne distriktsreguleringsforslag,som i følge dokumentene ble debattert og tatt aktivt stillingtil av avgjørende myndigheter.Likevel er det påfallende stor forskjell mellom det bildet man fårav å lese dokumentene, og det inntrykket man får når man spørutøverne i hvilken grad de har hatt reelle påvirkningsmuligheter.Flere gir inntrykk av at de fikk komme inn i prosessen alt for seint,på et tidspunkt hvor mye allerede var bestemt, og mange sier atinnspillene deres i prosessen ikke ble tatt alvorlig. Få sitter igjen enfølelse av å ha hatt virkelig innflytelse. Forvaltninga og utreder hargjort en grundig jobb med å samle inn synspunkter fra grupper inæringa, men en mindre god jobb med å sikre at utøverne følte devar viktige deltakere i utforminga av grensereguleringene.Mange utøvere, også blant de som opplevde å vinne fram,oppfatter grensereguleringsprosessene som farga av én person,Ansgar J. Kosmo – i det følgende kalt utreder, som fikk i oppgaveNIBR-rapport: 2012:10

10å utrede prosessen. Noen utøvere forklarer dagens distriktsgrenserut fra hvordan de oppfatter utreders holdninger. Flere av utøverneoppfatter det også som problematisk at samme person stodansvarlig for forslaget i 1991 og 1999. Det synes likevel klart atutreder har hatt et reflektert forhold til sin egen habilitet i ulikespørsmål. Vi er kjent med at han ved flere anledninger har tatt opphvorvidt han kunne anses som inhabil. I det ene tilfellet (Ylvingen)falt valget på at han ikke skulle utrede denne øya. I det andretilfellet (områdegrensa, forholdet mellom Voengelh-Njaarke ogTjåehkere) ble hans mulige inhabilitet ansett som uvedkommende,sia områdegrensa ikke skulle revurderes.Det synes å ha blitt kommunisert dårlig til reindriftsutøverne iNordland at områdegrensa ikke skulle endres i 1999, flere utøverehevdet at det var på grunn av utrederen dette ikke ble gjort, mensdet for oss virker som at forvaltninga ikke hadde lagt opp til at eirevurdering av områdegrensene fra 1991 skulle skje på tampen av1990-tallet. Man kan likevel merke seg at det var Kosmo somforeslo distriktsgrenseendringa mellom Byrkije og Voengelh-Njaarke i 1991, og det kan ses som uryddig at han alene ble satt tilå vurdere også denne grensa fram mot distriktsgrenseendringene i1999.Utreder har gjort et solid arbeid med å samle inn informasjon ogkartlegge næringsutøverne sine interesser, og hans to forslagsdokumenterer særdeles grundige og omfattende arbeidsstykkersom drøfter materialet grundig og vurderer flere løsninger. Vioppfatter det som at han argumenterer godt for sine forslag – menat han sett med nåtidens øyne og den rettsoppfatning vi har nå, hartatt for lite hensyn til tradisjonell bruk av reindriftsland.Viktigere i forhold til prosessen er at utreder ikke ser ut til å ha hattden grad av makt i prosessen som noen utøvere tilskriver han.Dokumentene viser at andre personer og instanser i forvaltningaogså har vært involvert – især i prosessen fram mot endringene i1999. Reindriftsagronom Harald Rundhaug deltok aktivt iinformasjonsinnsamlinga, og var med på de fleste intervjuene.Rundhaug opplyser at når han og Reindriftsforvaltninga iNordland ikke var med på å utforme forslaget til nydistriktsinndeling, så var dette for å unngå at de skulle bli inhabile iforhold til å skrive innstillinga seinere i prosessen. Reindriftsforvaltningai Nordland var aktive i informasjonsinnhentingsfasen,NIBR-rapport: 2012:10

11men av habilitetsgrunner mente de at de ikke kunne delta i åutforme selve forslaget. I sluttfasen av prosessen har alternativegrensereguleringsforslag fra blant anna Områdestyret og grupperblant næringsutøverne blitt vurdert av Reindriftsstyret føravgjørelse ble tatt.Inntrykket noen i næringa sitter med, at grensereguleringene vedbegge korsveier i stor grad var utreder sitt prosjekt, er etter vårtsyn feil. Det framstår likevel som klart at om en aktør har hatt enspesielt sentral posisjon i begge prosessene, så var det utrederen:utredningene som han førte i pennen; med informasjonen som blelagt fram, vurderingene han gjorde og forslaga han fremma, lagrunnlaget for den videre prosessen. Det er uheldig atutredningene, og i etterkant vedtakene, har blitt så sterkt knytta tilén aktør sine vurderinger. Dette er ikke en kritikk av utreder fravår side, men av forvaltninga som organiserte prosessen på dennemåten. Vi forstår at det var vanskelig å finne noen med sammekompetansenivå som utreder, men det har likevel svekka grensenesin legitimitet i næringa når prosessene (og dermed i ettertidresultatene) ble assosiert med én aktør i forvaltninga i en slik grad.Dette kunne vært unngått ved å involvere andre mer iutredningsprosessen, og ved å informere bedre om hvordanprosessen foregikk. En åpnere prosess der utøverne var involverttettere og mer systematisk, kunne bidratt til å gi næringa reellinnflytelse.Endra områdebrukProsessen med å endre reinbeitegrensene har i flere tilfeller ført tilendra områdebruk, noe som har medført følger for enkeltdistrikter.I det følgende oppsummerer vi erfaringene med dette.−−Reindriftsutøverne i Byrkije, Tjåhkere og Ildgruben erfornøyde med prosessen, de mener den var ryddig og gamuligheter til innspill. Utøverne ble hørt på sentrale punkter,og både utreder sitt forslag og det endelige resultatet gikk iønska retning.Kappfjellgruppa (tidl. Bindal/Kappfjell, nå Voengelh-Njaarke) og Eira Fallås-gruppa (tidl. Brønnøy/Kvitfjell, nå iJillen-Njaarke) er de som klarest viser misnøye medprosessene. Medvirkningsmulighetene ble ikke opplevd somreelle. Gruppenes ønsker i 1999 ble ikke innfridd;NIBR-rapport: 2012:10

12−−−−Kappfjellgruppa ønska visse trekk ved 1991-reguleringeneomgjort, mens Eira Fallås-gruppa ikke ønska å inngå istordistrikt sammen med utøverne i Brurskanken reinbeitedistrikt.Kappfjellgruppa mener også at de ikke ble tatthensyn til i 1991, da de fikk begrensa sine landområder i øst.Andre utøvere, især på Helgeland, er også misfornøyde medi hvilken grad næringa fikk påvirkningskraft i prosessen.Flere opplevde det som frustrerende å lage forslag som ikkeble tatt til følge. Dette gjelder særlig ’Fempartsforslaget’,underskrevet av de daværende distriktene Brurskanken,Hestmannen/Strandtindene, Røssåga, Toven og Voengelh-Njaarke. Forslaget innebar en inndeling av Helgeland i østvestgåendedistrikter. Forslaget ble diskutert før vedtak blegjort, men få av elementene i forslagene kan gjenfinnes ivedtaket.Duokta sier de hadde god mulighet til deltakelse oginnflytelse, og mener at også andre reindriftsutøvere haddeinnvirkning på resultatet.Saltfjellet-gruppa og Labba-gruppa i Stájggo-Habmer er deutøverne i Salten og Nordre Nordland som uttrykkersterkest misnøye med prosessen. Saltfjellgruppa sier det varfor lite informasjon til utøverne om prosessen, ogområdestyret hadde for mye makt. Labba-gruppa i Stájggo-Hábmer mener de ikke fikk delta så mye som de ønska, og atnæringa kom for seint inn i prosessen.Balvatn og Frostisen er mindre misfornøyde med sin rolle iprosessen enn Saltfjellgruppa og Labba-gruppa. Balvatnuttrykker misnøye med resultatet, men oppgir å ha deltatt ogå ha hatt innflytelse. De har hatt inntrykk av at ogsåreindriftsaktører fra andre distrikt har hatt innflytelse iprosessen. I følge Balvatn var prosessen likevel prega av forlite åpenhet. Frostisen oppgir å både ha deltatt og blitt hørt,men ikke vunnet fram likevel.− Skjomen har hatt et møte med A. J. Kosmo og HaraldRundhaug hvor de har fått uttrykt sitt sentrale synspunkt omat de ikke ville miste Virak, noe de likevel gjorde. Detframgår av dokumentene at de har levert innspill til høringa.Flere utøvere opplevde prosessen som opprivende, fordi ulikegrupper kjempa om å overbevise forvaltninga om sitt syn. DetteNIBR-rapport: 2012:10

13gjaldt særlig Helgeland. Mange mener prosessen tok for lang tid,andre mener at prosessen måtte være så langtrukken som den varfor å bli rettferdig. Det er likevel vanskelig å tenke seg distriktsreguleringeruten konflikter. Kanskje kunne konfliktene blittreduserte om man på forhånd hadde forsøkt meglingsløsninger ide mest kritiske situasjonene, heller enn å gå rett til å samle inninformasjon med sikte på å ta en avgjørelse ovenfra. Det er likeveltvilsomt om alle i næringa ville likt en slik modell, selv om de flestei dag mener næringa burde vært mer og tidligere involvert iprosessen.Evalueringa av grensereguleringsprosessen skulle komme etter treår, men kommer først nå, mer enn et tiår seinere. Det er stormisnøye i næringa på grunn av dette. Noen utøvere har oppfattasituasjonen etter grensereguleringene som uavklart fordi eievaluering var like om hjørnet, og at de derfor har levd i en uklarsituasjon som har gjort langsiktige vurderinger og investeringervanskelig. At evalueringa uteble har også blitt oppfatta av noensom en manglende mulighet til å gi innspill til forvaltninga omproblemer i kjølvannet av grensereguleringene, og gitt en følelse avmaktesløshet.Fordeling av beiter interntBåde i 1991 eller 1999 ble noen distrikter sammenslått på en slikmåte at flere sijter/siidaer ble nødt til å dele distrikt. Erfaringenemed disse. Åarjel-Njaarke og Tjåehkere er ikke tatt med, sia disse’fler-sijtedistriktene’ i realiteten fungerte som administrativtenhetlige distrikter før sammenslåinga. Erfaringene er fra Jillen-Njaarke på Søndre Helgeland, Røssåga/ Toven på NordreHelgeland, Stájggo-Hábmer og Frostisen i Nordre Nordland.Jillen-NjaarkeDe største samarbeidsproblemene i hele utredningsområdet var iJillen-Njaarke. Her var situasjonen at den ene parten (Eira Fallåsgruppa)ikke ønska å bli sammenslått, noe den andre (utøverne iBrurskanken) gjorde. Forholdet mellom utøvergruppene var iutgangspunktet svært anstrengt.Det ble bestemt at før Brurskanken/Brønnøy/Kvitfjell kunnesammenslås skulle det etableres beitesoner med faste beitetider.Dette ble gjort, men på en måte som Eira Fallås-gruppa ikke varfornøyd med. I det videre var forholdene innad i distriktet prega avNIBR-rapport: 2012:10

15kapittel 6 og 7 for å få den fulle bakgrunnen til presentasjoneneher.I alle tilfelle ser vi det som viktig å understreke at denne utredningaikke har noen domstolsautoritet. Alt vi gjør her er å gjennomgåulike sijters bruk av reindriftsland, og kategorisere deres hevd somsvak eller sterk - i forhold til vårt skjønn.Voengelh-Njaarke sin bruk av Vestlige BørgefjelletVoengelh-Njaarke (Kappfjellgruppa, Bindal-Kappfjelldrifta) menerå ha mista tilgang på et område vi her har kalt Vestre Børgefjelletvia reguleringene i 1991. Bindal-Kappfjelldrifta har et historiskkjerneland som strekker seg ut til Vikna og Kolbotn i vest, og somi øst går til Feelpehtvuemie-området. I tidligere tider har man ogsåbrukt områder langt inne i Sverige vinterstid. For delen av VestreBørgefjellet som ligger sør for Slaateretjahke har vi ikke funnetnoen beretninger om at utøvere som drev i Bindal-Kappfjellmønsteretogså gjorde bruk av disse traktene før 1910. Like etter1910 begynte man å bruke området, i god tro.Kappfjellfamilien nedstammer fra Stinnerbom-familien, og mangei Kappfjellgruppa mener at denne familien sine reindriftsmønstrehar gitt dem rettigheter i Vestre Børgefjellet. Stinnerbom-familienhar benytta seg av Vestre Børgefjellet, men det virker som de eldreStinnerbom’ene drev ei østvendt reindrift med vinterbeiter iSverige. Dette likner mer på dagens Susendalsdrift (reindrifta’hjemmehørende’ i Byrkije reinbeitedistrikt), enn det likner påBindal-Kappfjelldrifta. Bindal-Kappfjelldrifta dro i eldre tider ogsåmed rein inn i Sverige på vinterbeiter tidvis, men vi vet ikke om debrukte Børgefjell på sin ferd.Reindrifta til Jonas O. Stinnerbom var så ekspansiv at det ervanskelig å kategorisere den som helt og holdent tilhørende noetradisjonelt driftsmønster. Det ser ut til å dreie seg om etgrunnleggende Øster-Namdalsk driftsmønster, som involvertebruk av Østre Namdal m/ Børgefjellet sommerstid, og alterneringmellom Sverige og vestligere trakter i Nord-Trøndelag vinterstid. Itillegg brukte Jonas O. Stinnerbom områder langt vestover i detseinere Kappfjell reinbeitedistrikt, og trolig områder i det seinereHattfjelldal reinbeitedistrikt. Kappfjell og Hattfjelldal inngår ikke iØster-Namdalsdrifta sine tradisjoner. Vi må likevel konkludereNIBR-rapport: 2012:10

16med at heller ikke Jonas O. Stinnerbom si reindrift kan sies å habasert seg på det Bindalsk-Kappfjellske driftsmønsteret.Det er derfor vanskelig å konkludere med at Stinnerbom-familiensin driftshistorikk gir Kappfjellgruppa rettigheter i Børgefjellet.Deres slektskap til Stinnerbom’ene forklarer at de mener å ha hevdi dette området. I følge familiens muntlige tradisjon lovde folk iStinnerbom-familien tidlig på 1900-tallet Nils Johan NilsenKappfjell å bruke det gamle ’Smalfjell-bygslet’. Stinnerbomfamilienslutta å bruke området det da de flytta fra Østre Namdal. Ialle tilfelle er det slektskap med de gamle Stinnerbom’ene også idagens Øster-Namdalsgrupper. Begge utøvergrupper har altsåfamiletradisjonsmessige årsaker til å ønske å bruke VestreBørgefjellet. Susendalsdrifta har også tradisjonelt brukt VestreBørgefjellet. Verken Byrkije eller Tjåehkere sine tradisjoner iBørgefjellet har blitt trukket i tvil av noen.Kappfjellgruppa si historie på bruk av Vestre Børgefjellet skriverseg fra Nils Johan Nilsen Kappfjell sin inntreden i området påbegynnelsen av 1900-tallet. I følge Vorren har de delene avBørgefjellet som ligger nærmest Kappfjell reinbeitedistrikt mellomSijdurrie og Smeelehjaevrie vært brukt til sommerbeite avKappfjellgruppa i perioden 1900-1940. Det er noe uenighetmellom utøvere om hvor vidt Nils Johan N. Kappfjell gjorde aktivbruk av Vestre Børgefjellet til reindrift, men det er dokumentert athan hadde rein der i første halvdel av 1900-tallet. Denne brukenvar ikke særlig godt likt av andre utøvere på fjellet. Problemer medsvensk reindrift gjorde at Kappfjellgruppa holdt seg mer ute avfjellet enn de egentlig ønska. Etter at svenskreinen ble sperra bedreute fra 1970-tallet av, har de hatt ambisjon om å bruke områdetmer aktivt enn de tidligere følte å ha hatt anledning til.Den ’vestre utkanten’ av Børgefjellet har vært utnytta fram til nærtid av Kappfjellgruppa, ifølge brukerne helt fram til 2000, sjøl omgrensene ble endra i 1991. Reinen trekker naturlig opp i vestligedeler av Børgefjellet fra Feelpehtvuemie, og det er problematisk åikke ha aksept for dette, fordi det da blir vanskelig å brukeFeelpehtvuemie. Området vest av Feelpehtvuemie-vassdraget erdet ikke tvil om at Bindal-Kappfjelldrifta har hevdsmessig rett til åbruke.Oppsummert kan vi si at Kappfjellgruppa etablerte sin drift iVestre Børgefjellet i første halvdel av 1900-tallet. Den har stort settNIBR-rapport: 2012:10

17foregått i den vestlige utkanten og alltid vært omstridt. Kappfjellgruppadrev aktivt der i første halvdel av 1900-tallet, men seinerehar bruken variert. Reinen trekker i alle tilfelle dit fraFeelpehtvuemie. Basert på deres bruk av de vestligste delene avBørgefjellet på 1900-tallet synes det ikke å være legitimt åfullstendig nekte Voengelh-Njaarke sine utøvere adgang til VestreBørgefjellet, noe man gjorde ved distriktsgrensereguleringene i1991. Kappfjellgruppa synes å ha etablert tradisjon på å ha reingående i ’utkanten’ av Vestre Børgefjellet i visse perioder. Om detvirkelig er umulig for dem å bruke det tradisjonelle området vestfor Feelpehtvuemie-vassdraget uten at reinen trekker over i VestreBørgefjellet, styrker det også deres sak. Dette siste spørsmålettrenger likevel en mer reindriftsfaglig vurdering.Kappfjellgruppa sine rettigheter i Børgefjellet må veies opp mot atByrkije (Susendalsdrifta) og Tjåehkere-sijtene (Øster-Namdalsdrifta) også har klare rettigheter i mye større deler avBørgefjellet. Voengelh-Njaarke sine rettigheter kan ikke gjøre detumulig for sijtene i Tjåehkere og Byrkije å utnytte sine hevdvundneområder i fjellet. Grenseflytting virker slik sett som en noe radikalmåte å prøve å handtere Voengelh-Njaarke sine krav om tilgang påVestre Børgefjellet, sia grenseforskyving østover vil medføre atreinen kan trekke enda lengre inn i Børgefjellet, og i langt størreantall, med negative konsekvenser for de andre sijtene. Slik vi harforstått det medfører mangelen på naturlige grenser i Børgefjelletat om man har rett til å sende sin rein inn der på sommerbeite, måman i praksis inngå i et djuptgående samarbeid i retning avsesongmessig samdrift, fordi flokkene blander seg. Det er alleredetre sijter på Børgefjellet, og situasjonen er allerede komplisert.Minoriteten i den interne konflikten i Voengelh-Njaarke harforeslått at Kappfjellgruppa får oppfylt sine rettigheter på ei annamåte enn å flytte tilbake grensene: at de får tidsbestemt tilgang iVestlige Børgefjellet om høsten. I praksis vil dette innebære åetablere ei beitesone i Vestre Børgefjellet, og beitetider som tillaterVoengelh-Njaarke å utnytte området i en begrensa periode.Sammen med omdirigering av noe av kappfjellreinen til andresommerbeiter, mener minoriteten dette vil være en mer skånsommåte å lette trykket fra Voengelh-Njaarke.NIBR-rapport: 2012:10

18Freavna-området og KalvvatneneDette spørsmålet angår Kappfjellgruppa og Toven-gruppa (dennordtrønderske) sin bruk av Freavna- og Kalvvatn-traktene igrenseområdet mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Vorren slårfast at Kappfjellgruppa tradisjonelt har brukt det nordvestreområdet av Freavna-traktene ikke bare på høsten, men også påvårflytting og til kalving. Nordøstre del av ’Fraunan’ har i eldretider vært brukt til sommerland av ei mindre gruppe i Bindal-Kappfjelldrifta. Vårflytting gjennom området har foregått uavbruttgjennom 1900-tallet, og gruppa oppgir at øvre deler av selve dalenFreavna også i dag er kalvingsområde. De forteller ikke at de harhatt noen tradisjon på sommerbruk av området i andre halvdel av1900-tallet, og dagens bruk av Freavna-traktene sommerstidoppfattes som ei utvikling av nødvendighet, på grunn av vanskermed å ha rein øst i Voengelh-Njaarke etter 2000. Voengelh-Njaarke har historisk hevd på bruk av deler av området ’Fraunan’både vår og høst, noe beitetidene som ble innført i 1991 ikke tarhensyn til i tilstrekkelig grad.Åarjel-Njaarke sin rett til drift i Freavna-traktene er ikke bestridt avnoen parter, og er veldokumentert. For Tovengruppa (tidligereVesterfjellgruppa) si reindrift rundt midten av 1900-tallet erFreavna-dalen og området rundt Gaelpientjonneh 1 beskrevet som”et kjerneområde” for deres reindrift (Kosmo 1988: 53).Voengelh-Njaarke har ikke større rett på dette området enn Tovengruppa.Ei grenseflytting virker dermed å være ei litt radikal løsningpå problemet, men basert på historisk rett er det vanskelig å nekteKappfjellgruppa endrede beitetider.Jåma/Anti-gruppa mener ellers at Toven-gruppa har hevd påområdet fra Gaelmiejaevrie sitt sørpunkt til Briennedurrie. Tovensijtenuttrykker ikke noe ønske om å få dette området overført, desier grensene mot Voengelh-Njaarke må være som de er i dag.Jåma/Anti-gruppa har vist til at de i si tid fikk tilbudt grensegjerdeved ’Fraunan’ for å hindre uregelmessig drift nordfra. De ønskerdette gjort nå, sia Kappfjellgruppa sin uregelmessige driftsommerstid – ikke bare i Freavna-traktene, men langt ned motNesan - forverrer forholdet mellom dem og Tovengruppa i en1 Mellom Frøyningsdal og Øvre Kalvvatn, på norsk kalt ’Nilsinetjern’ etterNilsine Vesterfjell i Tovengruppa.NIBR-rapport: 2012:10

19slags dominoeffekt som begynner i Vestre Børgefjellet og slutter iÅarjel-Njaarke.Gamle Kolbotn reinbeitedistriktKappfjellgruppa mener at Åarjel-Njaarke sine bruksregler må tahensyn til at deres gruppe må innom sørsida av Diedtjie på veivestover mot vinterbeitene. Voengelh-Njaarke klager på atJåma/Anti-gruppa sin rein trekker nord for Diedtjie. Jåma/Antigruppasjøl sier at deres rein bare går nord i retningDiedtjienjaevrie og dermed ikke ut av distriktet.Jåma/Anti-gruppa mener at gamle Kolbotn reinbeitedistrikt i 1991heller burde ha forblitt et eget distrikt med egen reindrift, knytta tilVestre Namdal. Subsidiært mener de at man kunne skilt utområdet sørvest av Kolvereid-Sørsalten til Jåma/Anti-gruppa,området ’Rotvikfjellet’ som de flytter gjennom mot Vikna.ViknaKappfjellgruppa har etterlyst at de også burde ha adgang til Vikna.Bindal-Kappfjelldrifta sine tradisjoner på bruk av Vikna går sværtlangt tilbake i tid. Sia 1970-tallet har Jåma/Anti-gruppa imidlertidvært alene om å bruke øygruppa, og trolig har ikke Kappfjellgruppabrukt Vikna sia 1920-tallet. Ingen oppgir å huske flyttingerfra Kappfjellgruppa til Vikna på i alle fall åtti år. ForKappfjellgruppa har det vært hindringer i form av nedgangstider,administrativ motvilje fra Nord-Trøndelag reinbeiteområde, samtat Åbjørautbygginga har medført vansker med å flytte vestover.Realiteten er at Voengelh-Njaarkes hevd på Vikna er alvorligsvekka, og Jåma/Anti sin hevd tilsvarende styrka.Gamle Kvitfjell reinbeitedistriktFlere parter hevder å ha tradisjoner på bruk av gamle Kvitfjellreinbeitedistrikt. Vi har derfor gjennomgått brukshistorikken idette tidligere distriktet.Tradisjonene fra Toven-sijten (den helgelandske) på å bruke øyenenordvest i Kvitfjell ligger så langt tilbake i tid at man må anse detsom et dårlig grunnlag for hevd. Utøverne i Toven-sijten har hellerikke sjøl uttrykt noe ønske om tilgang på dette området, elleroppgitt at de har hevd på det.NIBR-rapport: 2012:10

20Renberg-gruppa i Nord-Brurskanken etablerte en klar tradisjon påbruk av traktene i Kvitfjell som ligger sørvest av Vefsnfjorden,men etter samdriftstida på midten av 1900-tallet gjenoppsto ikkeNord-Brurskanken som en egen sijte.Røssåga/Toven Øst har ikke utnytta dette flyttemønsteret ettersamdriftstida. De kan ikke sies å ha noen hevd på områder iKvitfjell.Jillen-Njaarke Øst, som i all hovedsak er en fortsettelse av Sør-Brurskanken (Appfjell-gruppa), brukte de nordlige delene avKvitfjell noen få år like etter samdriftstida, men har verken gjortdet før eller sia. Det er tvilsomt om de har hevd på denne delen avKvitfjell. Tradisjonelt bruker det sørlige flyttemønsteret iBrurskanken vinterstid Brønnøy, og utøverne flytter da gjennomsørøstre Kvitfjell til og fra dette vinterbeitet. Det ville værtillegitimt å ta fra Jillen-Njaarke Øst tilgangen på disse områdene isør. I og med at Eira Fallås-gruppa nå avvikler sin reindrift, kanman imidlertid argumentere for å tenke på nytt når det gjelder detreindriftslandet i gamle Kvitfjell som Jillen-Njaarke Øst ikke harhevd på.Voengelh-Njaarke har tradisjon på noe bruk av søndre Kvitfjell,som stammer fra 1950-tallet. Harry Kappfjell overtok da flokkentil Marie Kvitfjell, en av de opprinnelige utøverne iBrønnøy/Kvitfjell. Gruppa hadde også brukt disse traktene forutfor overtakelsen. På 1970-tallet ble Harry Kappfjell sin bruk avKvitfjell avslutta sia myndighetene bestemte at en annen bruker,som kom nordfra, skulle overta distriktet. Søndre Kvitfjell har aldrivært noe kjerneland for Kappfjellgruppa, og etter Harry Kappfjellsine 15-20 års bruk av Kvitfjell har de ikke brukt området fast.Utøvere tilknytta Kappfjell-familien har i ettertid søkt å bruke dettil egen reindrift via midlertidig driftstillatelse, og i ett tilfelle viaureglementert etablering (Kappfjell/Otervik-gruppa).Kappfjellgruppa har ikke noen sterk tradisjon på å bruke Kvitfjell,men har tidvis brukt sørøstlige deler av området.Bruken av Syv Søstre og TovenfjelleneDet har vært noen uenigheter i det sammenslåtte distriktetRøssåga/Toven rundt bruken av land i gamle Syv Søstre distrikt,samt deler av gamle Toven distrikt.NIBR-rapport: 2012:10

21Den helgelandske Toven-sijten har gamle Toven og Syv Søstresom sitt ubestridte tradisjonelle kjerneland. Mer enn noen andregrupper har denne reindriftsgruppa vært avhengig av dissetraktene, og har førsterett på dem.Nord-Brurskanken (en fellesbenevnelse for Renberg-sijten ogHerringbotn-sijten) var vinterstid i Syv Søstre i alle fall fra tidlig1900-tall, men mønsteret med bruk av disse kystområdene fra detnordlige Brurskanken ser ut til å være eldre enn dette. Nord-Brurskanken brukte i si tid Toven som gjennomflyttningsland påvei mot kysten. Under samdriftstida på midten av 1900-talletutgjorde Brurskanken/Røssåga en felles, midlertidig sijte, og da serflyttmønsteret ut til å ha basert seg på Nord-Brurskanken sitt, istor grad. Etter samdriftstida ble ikke Nord-Brurskankengjenoppretta som egen sijte, så denne reindriftsgruppa har ikkeeksistert sia 1970-tallet. Kosmo søkte å legge Brurskanken sittnordlige flyttemønster inn under Røssåga/Toven, men storeområder tradisjonelt brukt av Nord-Brurskanken-sijten ble likevelholdt innafor Jillen-Njaarke og brukes i dag av Jillen-Njaarke Øst -ei gruppe som i store trekk er ei videreføring av Sør-Brurskanken(Aahpien sijte).Røssåga/Toven Øst, når sett som en fortsettelse av den Røssågabasertereindrifta, har ingen egen tradisjon på bruk av Toven ellerSyv Søstre reinbeitedistrikter. Utøvere herfra begynte å bruke SyvSøstre vinterstid under samdriftstida, og var de eneste frasamdriftssijten Brurskanken/Røssåga som fortsatte å bruke delerav dette kystbeiteområdet da samdrifta tok slutt. Sia den gang harde (i minkende grad) brukt de søndre delene av gamle Syv Søstre,det vil si Herøy med gjennomflytting over Dønna. Slik kan dehevde å ha tatt over noen av Nord-Brurskanken sinedriftstradisjoner. Sijten vi her kaller Røssåga/Toven Øst er irealiteten et lappeteppe satt sammen av biter fra ulikedriftsmønstre, om vi skal se på hvordan bruken er beskrevet ihistoriske kilder. Driftsmønsteret baserer seg på områder i detVorren beskriver som Røssåga reinbeitedistrikt sine to separateflyttmønstre, samt nordvestlige deler av det han beskriver somHattfjelldal reinbeitedistrikt sitt nordlige flyttemønster, sammenmed noen vintertradisjoner overtatt fra Nord-Brurskanken.Røssåga/Toven Øst mener også å ha arva Røssåga sinesvenskvendte vintertradisjoner, og sier at det av geografiske årsakerer mer praktisk for dem å drive østover enn vestover om vinteren.NIBR-rapport: 2012:10

22De har også brukt kysten mindre og mindre sia 1980-tallet, ogvirker dermed å være mindre avhengig av gamle Syv Søstre ennhva Toven-gruppa er.Oppsummert har Toven-sijten klar førsterett på hele Syv Søstrereinbeitedistrikt, men Røssåga/Toven Øst har en etablert tradisjonpå å bruke de søndre delene av dette vinterbeitelandet – i praksisHerøy, med gjennomflytting gjennom Dønna. Det kan synes somat Røssåga/Toven Øst har opparbeida seg en viss hevd i akkuratdenne delen av gamle Syv Søstre. Derimot kan man ikke si at dehar noen førsterett i forhold til Toven-sijten, som har mye eldretradisjoner i Syv Søstre. Historisk sett har andre som skulle motSyv Søstre brukt deler av Toven i gjennomflyttingsperioden. Jillen-Njaarke Øst synes ikke å ha noen særlige rettigheter i gamle SyvSøstre reinbeitedistrikt, denne sijten sitt grunnleggende driftsmønstergjør at man må se dem som ei videreføring av Sør-Brurskanken, ei gruppe som er orientert mot Brønnøy og ikke SyvSøstre.Hattfjelldal og SverigeFlere utøvere har stilt seg skeptiske til hvorvidt det var rettferdig iforhold til hevd at Hattfjelldal reinbeitedistrikt ble fordelt mellomByrkije og Ildgruben reinbeitedistrikter, og at det per i dag kun erdisse to distriktene som har tilgang på Sverige. Vi skal kort se påhistorisk bruk av Hattfjelldal, og bruk av svenske beiter fraHelgeland.Byrkije reinbeitedistrikt si drift er basert på bruk av svenske beiterog har alltid vært det.I Ildgruben har Lifjellgruppa overtatt de tradisjonelle driftstradisjoneneder, med den svenskvendte reindrifta dette medfører.Til dette har Lifjellgruppa brukt både Ildgruben og Røssåga sinekonvensjonsbeiter. De har brukt svenske beiter jevnlig, - med etopphold på 1960- og 1970-tallet. Sia konvensjonsproblemene toktil i 2005 har de ikke hatt anledning til å bruke mer av de svenskebeitene enn fram til et gjerde nær norskegrensa.Ildgruben og Byrkije (Lifjellgruppa og Susendalsgruppa) ser ut til åha mer hevd på bruk av Sverige enn noen andre grupper påHelgeland, og det vil være vanskelig ut fra hevdbasert tankegang åta fra disse gruppene muligheten til tilgang på svenske beiter. Sliksett er ikke grensereguleringene av 1999 klanderverdige; de søkte åNIBR-rapport: 2012:10

23sikre sijtene med sterkest tradisjon på reindrift i Sverige slik tilgang.Grensereguleringene gjorde ikke en like tilfredsstillende jobb medå sikre disse sijtene alternativt vinterbeite i det tilfelle atkonvensjonen ikke gikk i orden.Verken Byrkije eller Ildgruben synes å ha tradisjon på bruk avHattfjelldal reinbeitedistrikt, med unntak for Byrkije sin bruk avområder rundt Aalesjaevrie. Den eneste grunnen til at man ut frahevd kan si at Ildgruben og Byrkije burde ha hele gamleHattfjelldal reinbeitedistrikt, er at det kan hjelpe dem til å sikre sinetradisjonelle beiter i Sverige via gjensidig avhengighet i forhold tilsvenske utøvere. Hattfjelldal reinbeitedistrikt ble delt mellom de to,men det er bare Byrkije som har beholdt sine vinterbeiter i Sverige(se over).Jillen-Njaarke Øst sine tradisjoner for bruk av Sverige synes sværtsvake. Det omtales noen sporadisk bruk av Hattfjelldal tidligere,men også dette ligger langt tilbake.Røssåga/Toven Øst ser ut til å ha en mye sterkere tradisjon forbruk av både Sverige og Hattfjelldal enn Jillen-Njaarke Øst har, ogen sterkere tradisjon for bruk av Hattfjelldal enn også Ildgruben ogByrkije har. De har ikke brukt disse områdene på svært lenge, såderes hevd er alvorlig svekka.Stijjentjahke-områdetRøssåga/Toven Øst har bedt om at det iverksettes beitegranskingav fjellområdet fra deres grense mot Jillen-Njaarke vedAalmedaelie, opp mot Lukttinden, fordi både Jillen-Njaarke Øst ogRøssåga/Toven Øst beiter der. Vi skulle ikke kartlegge tradisjonellbruk her sia ingen bestred hverandres hevd i området, men har viautredning av andre flyttetradisjoner likevel funnet ut av denhistoriske situasjonen i området. Den forteller at Røssåga/TovenØst har en klar historisk førsterett her; at Jillen-Njaarke Øst, settsom en fortsettelse av Sør-Brurskanken, først begynte å brukedisse fjellområdene etter samdriftstida, men har brukt dem jevnligsia da; og at Toven-sijten brukte de vestlige deler av fjellene i allefall mellom 1900 og 1940. Det er mange aktører som kan sies å hahevd i dette fjellpartiet, men det synes som at Røssåga/Toven Østhar førsteretten.NIBR-rapport: 2012:10

24Helgelandsøyene og RanaIldgruben har tatt opp at de tradisjonelt sett har hatt noe bruk avden nordlige Helgelandskysten. Vi har sett på tradisjonellekoblinger mellom Rana og øyområdene på nordre Helgeland.Ildgrubendrifta kan ikke sies å ha noe tradisjonell hevd på bruk avSyv Søstre vinterstid. Dette var ei kriseløsning i anledningBjerka/Plura-reguleringene. De har heller ingen gammel tradisjonfor å bruke øyene som i dag ligger i Hestmannen/Strandtindene.De har kun av nødvendighet søkt vestover når vinterbeitetilstandapå innlandet har vært svært problematisk.Det vi derimot har funnet er indikasjoner på at man på 1800-tallethadde et driftsmønster som ser ut til å ha kobla sammen beiternordvest for Ranfjorden og langt østover i Rana, kanskje også inn iSverige. Disse landområdene i øst har blitt driftsmessig isolert frareindrifta lengre vest for over hundre år sia, allerede i periodenØrnulv Vorren beskriver (1900-1940) er Ildgruben-drifta separatfra drifta i Hestmannen/Strandtindene. Med de nåværendedistriktsgrensene mellom Hestmannen/Strandtindene ogIldgruben er det i praksis lagt opp til at driftsmønstrene skal væreomtrent som Vorren beskrev dem for perioden 1900-1940. Omdisse driftsmønstrene er funksjonelle i dagens situasjon er et annaspørsmål.Om Hestmannen/Strandtindene og Ildgruben blir enige om åstrekke sin drift henholdsvis lengre øst og lengre vest (gjennomsammenslåing, periodebasert beitelandsbruk, eller ’beitebytter’), serdet ut å være noe forankring i området sine reindriftstradisjoner tilå gjøre dette. Men man kan ikke si at den ene gruppa harrettigheter i den andres land. I realiteten refererer den ovennevntemulige sammenknytninga mellom Indre Rana og nordvestre Rana ieldre tider, til et flyttemønster som ikke har eksistert på lenge, ogsom verken Lifjell-gruppa eller Gaup/Anti-gruppa iHestmannen/Strandtindene kan sies å utgå fra.Kjennsvatn-områdetRøssåga/Toven Øst ønsker å få tilbake området mellom deresnåværende nordøstgrense og kommunegrensa Hemnes/Rana, somde mista i 1999, eventuelt ønsker de å få bruke området tilkalvingsland. De oppgir ikke at deres gruppe har noen hevd påNIBR-rapport: 2012:10

25området, men mener det er driftsmessig fornuftig at de får brukedet.Virvassdal-områdetSjøl om Saltfjellgruppa i løpet av prosessen ga klarsignal for åoverføre Virvassdal-området til Ildgruben, sier de i dag at de harbruk for det som vinterbeiter, og at de tradisjonelt har brukt det tilvinterbeiter. Hestmannen/Strandtindene oppretteholder sitt ønskeom en avtale med Ildgruben om beitelandsbytte, hvor de kanbruke fjellområdet Jåenghkere (i Virvassdal-området) omsommeren, mot at Ildgruben kan komme seg ut til deres kystlandvinterstid.Virvassdal-området ligger innafor det området vi skulle utredehistorisk bruk av, men Saltfjellet varsla såpass seint at de la innkrav på området basert på egne brukstradisjoner (deres brev til osser datert 22. januar 2012) at vi ikke fikk tid til å foreta noen slikutredning.Burfjell-områdetSaltfjellgruppa sier at landet i sørvest som de tapte tilHestmannen/Strandtindene er noe de har brukt til vinterbeite forrein som blir ’låst’ sørvest av Stoarmmoloabme. Det ville også værtnyttig som buffer mot Hestmannen/Strandtindene. De ønskerderfor å få det tilbake.Vi anser Burfjell-området å ligge innafor det området vi ønska åbeskrive historisk bruk av i tilfelle konflikt mellom brukere, menSaltfjellgruppa sendte inn sin besvarelse for seint til at vi rakk å sepå dette.Gamle Glommen reinbeitedistriktSaltfjellgruppa mener å ha hevd på hele gamle Glommenreinbeitedistrikt, og krever derfor landområdet mellomGlomfjorden og Holandsfjorden som ble lagt til Hestmannen/Strandtindene i 1999. Sistnevnte distrikt oppgir ikke å ha bruktdette området.Det tidligere Glommen reinbeitedistrikt anser vi å ligge utafor dethistoriske utredningsområdet for denne utredninga. I alle tilfellekom varselet fra Saltfjell-gruppa inn for seint.NIBR-rapport: 2012:10

26MavasBalvatn reinbeitedistrikt oppfatter det som at distriktsgrensereguleringeneav 1999 skapte vansker for dem når det kommer til åbruke Mavas-området, på svensk side. Hvordan utøverne mener atminska tilgang på et område i Sverige har oppstått som følge avdistriktsgrensereguleringene i Nordland reinbeiteområde, har viikke klart å få klarhet i, men utøverne i Balvatn ser den begrensatilgangen på Mavas-området som et stort problem.VirakSkjomen oppgir at Virak-området vest av Skievvá er reindriftslandsom de har brukt fra gammelt av, og mener at den naturlige grensamellom dem og Frostisen reinbeitedistrikt går langs Ránujávri.Frostisen har knapt andre vinterbeiter og oppgir at de fortsatt i daghar en kritisk situasjon når det gjelder tilgangen på slikt beiteland.Virak ligger utafor det historiske utredningsområdet for dennerapporten.Virkninger på investeringer og drift avinfrastruktur som gjerder, slakteanlegg oggjeterhytterVi har spurt utøverne om, og i så tilfelle hvordan,grensereguleringene har påvirka økonomi og infrastruktur fornæringa i deres gruppe. Vi har fått få svar. Følgende distrikternevner særskilte problemer med økonomisk situasjon oginfrastruktur som de mener utgår fra grensereguleringene i 1991og/eller 1999.Grensereguleringene har medvirka til å skape en intern konfliktsom delvis lammer Voengelh-Njaarke-distriktet i forhold tiloppgradering og vedlikehold. Distriktet mener også å ha behov forå sette opp hytte i et område ved Kalvvatnene som nå ligger iÅarjel-Njaarke.Distriktssammenslåinga for Jillen-Njaarke satte to grupper i sammedistrikt som ikke makta å samarbeide. Det medførte at distriktsplanog bruksregler var vanskelige å få lagd, noe som igjen førte til atoffentlig støtte uteble. Det står dårlig til med infrastrukturen iJillen-Njaarke nå.NIBR-rapport: 2012:10

27I Røssåga/Toven er situasjonen ifølge Toven-sijten at det har værtvanskelig å investere langsiktig fordi man først har levd i enusikkerhetssituasjon grunna reguleringsprosessen, og deretter harstøtt på samarbeidsvansker med den andre sijten i distriktet.Samarbeidsproblemene har også her ført til at man ikke har fåttdistriktsplan, og dermed fått vanskeligheter med å få tilskudd.Utreder sitt originalforslag ga Ildgruben en ’krisemulighet’ tilvinterbeite på kysten av Helgeland, men de endelige distriktsgrensereguleringenesatsa alt på at Ildgruben skulle basere seg påsvenske vinterbeiter. Reinbeitekonvensjonen er ikke kommet iorden, og Ildgruben må derfor tilleggsfore. De får støtte til dette,men må også bruke egenkapital.Utøverne fra Hestmannen/Strandtindene påpeker fordelene med åbli sammenslått med Ildgruben; at man kunne hatt et felles EUgodkjentdistriktsslakteri, og beklager at sammenslåing ikkeskjedde.Balvatn trenger å investere i både hytter, gjerder og slakteanlegg.Situasjonen har blitt verre etter 1999, men det er usannsynlig atdette har med grenseendringene i 1999 å gjøre, sia endringene fordette distriktet var minimale.ForslagAvslutningsvis vil vi basert på informasjonen vi har innhentagjennom evalueringa komme med noen forslag til endringer avgrensereguleringa. Dette er forslag vi mener kan medvirke til å løseproblemer som oppstod i reguleringsprosessen, eller som ikke bleløst i denne. Forslagene er ment som drøftingsgrunnlag.Sammenslåing av distrikterMedvirkning i reguleringsprosessen førte ikke alltid til innflytelsepå resultatene, for noen ble resultatet lite ønskelig. Det mestuheldige eksempelet er Jillen-Njaarke, hvor den ene reindriftsgruppanå har bestemt seg for å legge ned drifta. De to andresammenslåtte distriktene som deles av flere enn ei reindriftsgruppeer Røssåga/Toven og Stájggo-Hábmer. Av disse har førstnevnteproblemer med det interne samarbeidet, mens det i sistnevnte rettog slett ikke ser ut til å ha blitt gjort noen særlige endringer idriftsformen sjøl om dette var planlagt. Frostisen har også i praksisfått ei separat reindriftsgruppe sørvest i distriktet som følge avNIBR-rapport: 2012:10

28avgjørelsen om Ulli, uten at det ser ut til å være problemer iforholdet.Vi mener at ut fra det vi har sett kan vi trekke følgendelærdommer:−−−−−Næringa ønsker at forvaltningsmyndighetene er mer aktivt’til stede’, særlig når det gjelder interne konflikter idistriktene. Næringa anerkjenner myndighetene sin mulighettil å regulere og bidra til å løse slike konflikter, ogforvaltninga kan bidra med tilstedeværelse og ved å vie mertid til å organisere meglingsmøter mellom utøvere som liggeri konflikt, og søke å hjelpe dem til å finne kompromisser.Det er uheldig å slå sammen ulike sijter i ett distrikt når det iutgangspunktet er dårlig samarbeidsklima mellom de aktuellesijtene, og én eller begge av dem derfor ikke ønsker å blisammenslått i utgangspunktet.Når ei sammenslåing har ført til forverrede konflikter, ellernye konflikter, må myndighetene ta ansvaret med å gå aktivtinn og megle.Områder som skal sammenslås til ett distrikt burde påforhånd deles inn i beitesoner med faste beitetider for hvertdistrikt. Disse inndelingene i soner og tider må, for å være itråd med loven, basere seg på tradisjonell bruk. Vi anser detsom en fordel å ha delt inn distriktet i slike soner selv ombegge sijter i utgangspunktet ønsker sammenslåing. Dette erfordi samarbeidsklimaet mellom sijtene kan endre seg til detverre i framtida, og da trenger man å ha ordnede former. Detmå reageres fra myndighetene si side på overtredelse avbeitesonebestemmelser.Det må gjøres grep som forhindrer at en større sijte innad iet distrikt overkjører den andre. I følge eksisterende lovverkbestår distriktsstyret av én representant for hver sommersijte,samt en leder valgt av årsmøtet – og på årsmøtet harsijteandelene likt antall stemmer uavhengig av sijtetilhørighet(Reindriftsloven §43, §49). I et distrikt med én større og énmindre sijte, hvor folk stemmer etter sijtetilhørighet, vil dettemedføre at den større sijten alltid får flertall i distriktsstyret.Man kan ikke risikere at sammenslåing av to distrikter ipraksis betyr at man underlegger én sijte en anna sijte sinNIBR-rapport: 2012:10

29−administrative autoritet. Myndighetene må være klar overlokale maktforhold og ta hensyn til dette i sin regulering.I flere distrikter har manglende samarbeid ført til at vissepåkrevde planer ikke har kommet i stand, og at man derforigjen ikke har fått offentlig støtte. Det heter seg at mantrenger to parter for å være uenige, men det kan finnessituasjoner der én part er mindre konstruktiv i konfliktløsningsprosessenenn den andre. Resultatet kan bli at beggeparter i et distrikt lider, fordi én av partene gjør mindre for åfå laga de påkrevde planene. Det er vanskelig å lage regelverksom unngår å straffe en uskyldig part i en slik situasjon, mendet kan synes påkrevd at myndighetene prøver å finne enmåte å unngå det på.Uenigheter om beitelandI grensereguleringsarbeidet la myndighetene, representert vedutrederen, til grunn visse prinsipper for inndeling av distrikter ogområder. Hensiktmessighet var avgjørende for inndelingа, og i fleretilfeller har dette vist seg å komme i konflikt med næringa sitt egetutgangspunkt, som vektlegger rettigheter og hevd til disse. Fornæringa er det viktig at det blir gjort klart hva som gjelder i dagenssituasjon, og at myndighetene bidrar til at samarbeid skal kunneforegå på en best mulig måte.Vestre BørgefjelletEksemplene i det følgende handler om rettigheter og hvordanmyndighetene kan bidra til ei smidig handheving av disse.−−Voengelh-Njaarke har visse rettigheter i Vestre Børgefjellet,men det vil ikke være legitimt å realisere dem på en måtesom vanskeliggjør Byrkije og Tjåehkere sine utvilsomme ogsterke rettigheter på utnyttelse av områder i samme fjell.Det bør undersøkes om det er mulig å gi Voengelh-Njaarkeei fastsatt tid hvor reinen kan gå i et definert område vest iBørgefjellet, det vil si trekke lovlig opp fra Feelpehtvuemievassdraget.Hensikten med dette vil være å realisere det somvirker å være opparbeidede rettigheter fra Kappfjellgruppa siside på å ha sin rein i deler av Vestre Børgefjellet; gjøre detenklere for dem å ha rein i Feelpehtvuemie; og å lette pressetpå Åarjel-Njaarke.NIBR-rapport: 2012:10

30−For å vurdere om det er mulig å ha ei tett grense langsFeelpehtvuemie-vassdraget trengs det reindriftsfagligkompetanse.− Om tiltak kan gjøres for å lette presset sommertid og høst iVoengelh-Njaarke vil dette også være positivt. Det kan væreen idé å se til sommerbeitene i søndre deler av gamleKvitfjell distrikt.Freavna-området og Kalvvatnene−−Ut fra tradisjonell bruk synes det klart at Voengelh-Njaarkeburde få endra sine beitetider i ’Fraunan’ til også å inkluderedeler av våren. Å endre grensene virker derimot noe radikalti og med at Åarjel-Njaarke også har svært sterke rettigheterder. I en prosess med å innføre endrede beitetider må dengruppa i Åarjel-Njaarke som tradisjonelt bruker området,være med i dialogen.For å lette presset mot Åarjel-Njaarke kan det settes oppgjerdestrukturer som kan hindre at Kappfjellgruppa sin reintrekker ut av denne sijten sine hevdvundne områder. Manbør se på hvordan man best kan sette opp gjerder for åhindre at rein nordfra trekker ned i Åarjel-Njaarke utenomfastsatte tider og utenom tradisjonelle områder.Gamle Kolbotn reinbeitedistrikt−−−Om Kappfjellgruppa ikke har noen anna mulighet for å nåsine tradisjonelle vinterbeiter i vest enn å dra raskt gjennomet område sør for områdegrensa (veien sør for Diedtjie)burde dette være reflektert gjennom soneregulering ellerbruksplan.Vi kan ikke se at det foreligger hevdmessige grunner til åflytte områdegrensa lenger nord, som Jåma/Anti-gruppaønsker.Vi vil presisere at for halvøya sørvest for linja Kolbotn-Sørsalten (Rotvikfjellet) har vi ikke utreda historisk bruk,fordi uenigheter om historisk bruk ikke var et moment somble tatt opp her. Om Voengelh-Njaarke har en like svekkatradisjon på å bruke dette området som de har for Vikna (seunder), kan det tale for å overføre ’Rotvikfjell’ til Åarjel-Njaarke i tråd med Jåma/Anti-gruppa sine ønsker, i og medNIBR-rapport: 2012:10

31Viknaat sistnevnte gruppe nytter ’Rotvikfjell’ til å dra mot Vikna.−Ut fra hva vi har kartlagt av historisk bruk fraKappfjellgruppa sia 1898 kan vi ikke se at man basert påhevd burde ha innlemma Vikna i Voengelh-Njaarke eller gittKappfjellgruppa beitetid på Vikna. Jåma/Anti-gruppa har såvidt vi kan se vært aleine om å bruke området de siste førtiåra, og de tredve-førti årene før der igjen var øyene ute avbruk fra reindrifta si side.Gamle Kvitfjell reinbeitedistrikt−−Nordre Kvitfjell, inklusiv øyene nordvest i dette distriktet erhistorisk knytta til sijtene i Nord-Brurskanken og Toven somvinterbeiter, men sistnevnte sijte ser ikke ut til å ha bruktbeitene sia 1920-tallet og førstnevnte gjenoppstod ikke ettersamdriftstida. Det er vanskelig å argumentere ut fra historiskbruk for hvor man burde ha gjort av nordre Kvitfjell. Detteåpner for at om man skulle trukket grensene på nytt nå,kunne man heller ha sett på hvilke av de tre aktuelle sijtene inærområdet som trenger vinterbeitene der mest – Jillen-Njaarke Øst, Røssåga/Toven Øst eller Toven. Dette er enreindriftsfaglig avgjørelse som forvaltninga bør ta. Om manbestemmer seg for å legge vinterbeiter i nordre Kvitfjell til etanna distrikt enn Jillen-Njaarke, oppfordrer vi til å sette oppgjerder som hindrer sammenblanding med driftsgrupperlengre sør.Vi har ikke funnet at reindriftsgruppa i Voengelh-Njaarkehar noen særlig sterk tradisjon på bruk av søndre Kvitfjell.Men manglende eller svak tradisjon på bruk av et områdeutelukker ikke at en sijte kan få gjøre bruk av landet der - omområdet står åpent og/eller de andre som bruker områdetønsker den andre driftsgruppa velkommen. Forholdetmellom Jillen-Njaarke Øst og Kappfjellgruppa har historiskvært så tett at det kan være grunnlag for å dele distrikt ombegge grupper ønsker det. Å overføre den aktuelle delen avJillen-Njaarke til Voengelh-Njaarke ville likevel være noeradikalt, sia Jillen-Njaarke Øst (som’arvtaker’ til sijten i Sør-Brurskanken) har klar hevd på å flytte reinen sin gjennomNIBR-rapport: 2012:10

32søndre Kvitfjell på vei mot vinterbeitene i Brønnøy. Eieventuell anna løsning kunne vært at Voengelh-Njaarke fikkbeitetid i søndre Kvitfjell i perioden hvor Jillen-Njaarke Østikke bruker området. En tredje mulighet kan være å slåsammen Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke distrikter:Jillen-Njaarke Øst ga uttrykk for at de mente størrereinbeitedistrikter kunne være en fordel. Om brukerne ibegge distrikter ønsker det er det altså også en mulighet å slåsammen Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke til ett stordistrikt,forutsatt at man da deler landet inn i beitesoner medfaste brukstider, basert på tradisjonell bruk.Syv Søstre og Tovenfjellene−−Toven-sijten har en klar førsterett på områdene i gamleToven reinbeitedistrikt, med unntak for at det er tradisjoneltfor andre sijter som skal bruke Syv Søstre å flytte gjennomdette området på veien. Toven-sijten har også førsterett påvinterbeitene i gamle Syv Søstre reinbeitedistrikt. Deopplever problemer med at dette respekteres, og i anbefalerderfor at man etablerer beitesoner som beskytter dereshevdvunne reindriftsland. Røssåga/Toven Øst kan ikke sieså fullstendig mangle rett på vinterbeiter i gamle Syv Søstre.Vi finner det rimelig å konkludere med at sia de ettersamdriftstida har holdt i hevd flyttmønsteret ut til øyene somopprinnelig lå til Nord-Brurskanken, så har de i deler av SyvSøstre opparbeida seg en forrang framfor andre sijter ennToven-sijten - vi tenker da på Herøy, med gjennomflyttingover Dønna.Ressurstilgangen sett ut fra hevd gir Toven-sijten mervinterland og Røssåga/Toven Øst mer sommerland. Detvirker derfor rasjonelt å ha en form for utveksling av beitereller anna form for samarbeid – eventuelt at sijtene slår segsammen. Det siste ser ikke ut til å være realistisk ut fradagens samarbeidsklima i Røssåga/Toven. Noen utvekslingav beiter ser heller ikke ut til å fungere i Røssåga/Toven nå.Én måte å løse problemet på kan være å definere beitesonerog beitetider til hver av partene, ut fra deres hevdbasertelandtilgang – men gi rom for at de kan gjøre avtaler om åbruke hverandres reindriftsland utenom de fastsatte tidene.Tankegangen er at om partene har reell mulighet til å nekteNIBR-rapport: 2012:10

33hverandre bruk av tiltrengte beiteområder, blir detnødvendig for dem å gjøre avtaler som begge parter nytergodt av, og dermed får sijtene ordnede forhold seg i mellom.Hattfjelldal og Sverige−−−Den sentrale konklusjonen her er at basert på prinsippet omat tradisjonell bruk ikke skal hindres, vil det være illegitimt åhindre de som driver i Ildgrubendrifta og Susendalsdrifta åbruke svenske vinterbeiter. Vi klarer ikke å finne at Jillen-Njaarke Øst har noen sterk tradisjon på svensk vinterbeite.For Røssåga/Toven Øst sin del ser drifta i Røssåga ut tilhistorisk sett å ha vært helt østvendt, men det er nå så lengesia de har brukt områdene i øst at hevden deres virker å væresvært svekka.Beitene i Hattfjelldal er ikke historisk tilknytta Byrkije ogIldgruben, med unntak for at Byrkije ser ut til å ha bruktområdene rundt Aalesjaevrie. I Hattfjelldal reinbeitedistrikthar det tradisjonelt vært en egen, svenskvendt drift. Jillen-Njaarke Øst (dvs. Sør-Brurskanken) har historisk sett bruktområder sør i Hattfjelldal noen ganger, mens områder nord iHattfjelldalen virker tradisjonelt tettere tilknytta Røssågatraktenedriftsmessig.Det har tidligere blitt foreslått å slå Byrkije og Ildgrubensammen med distrikter i vest som ønsker tilgang til Sverigeog sommerbeiter i Hattfjelldal. Ut fra tankegangen om atrettigheter ligger i sijten og ikke distriktet, vil ikke noen sliksammenslåing i seg sjøl gi de vestlige naboene til Byrkijesijtenog Ildgruben-sijten noen automatisk rett til å drive iSverige. Om noen slik sammenslåing skulle finne stedanbefaler vi at sijtene som har hevd på beiter i Sverige(Ildgrubendrifta og Susendaldrifta) får anerkjent eksplisitt atdisse vinterbeitene tilligger deres flyttemønstre og ikke deresnye distriktsnaboer.Stijjentjahke-området−Sijteandelsinnehaver i Røssåga/Toven Øst ønska å fåiverksatt beitegransking av området, som han mener eroverbrukt. Med forbehold om at vi ikke kjenner til hvorlenge det er sia dette ble gjort sist, kunne det vært et braNIBR-rapport: 2012:10

34tiltak å utføre gransking av beitekvaliteten i heleRøssåga/Toven. Dette kunne for eksempel gjøres iforbindelse med inndeling av distriktet i beitesoner (se over).Røssåga/Toven Øst virker å ha sterkest hevd på dettefjellpartiet.Helgelandsøyene og Rana−−−Ildgruben sine vinterbeiteproblemer er prekære, mensHestmannen/Strandtindene har alvorlige men ikke kritiskesommerproblemer. Det virker ut fra dette rasjonelt at de toskal løse problemene sine via samarbeid. Ildgruben motsetterseg imidlertid ei sammenslåingsløsning medHestmannen/Strandtindene.Ildgruben ønsker heller å søke sørvestover for å løseproblemet, men er skeptiske til hvor vidt det vil værevinterbeiter nok til alle tre sijter i et sammenslått Ildgruben/Røssåga/Toven-distrikt. Det kan være interessant å se tilvinterbeitene i nordre Kvitfjell, hvor det ikke virker somnoen av de eksisterende sijtene i nærområdet har spesielt klarhevd. Her kan man tenke seg ei utskilling fra Jillen-Njaarke,eller beitetider om vinteren for grupper i nord. Det måvurderes reindriftsfaglig hvor vidt Jillen-Njaarke, Røssåga/Toven, eller et hypotetisk Ildgruben/Røssåga/Toven harmest bruk for dette området.En annen modell kan være å inkludere Hestmannen/Strandtindene sammen med Ildgruben/Røssåga/Toven i etstort ’Nordre Helgelands-distrikt’. Det er mulig Ildgruben vilmotsette seg dette. Man må her være bevist på problemenevi har observert i forbindelse med sammenslåingene i Jillen-Njaarke og Røssåga/Toven, og konklusjonene vi har trukketut fra disse.Kjensvatn-området−Røssåga/Toven Øst ønsker å bruke kalvingsland som ligger idagens Ildgruben. Ildgruben trenger vinterbeiter og ønskerprimært å samarbeide i retning sørvest. Det er Toven-sijtensom har hevd på vinterbeitene i Røssåga/Toven, dvs galeSyv Søstre og Toven distrikter. Toven-sijten trengersommerbeiter, noe Røssåga/Toven Øst har i sineNIBR-rapport: 2012:10

35Mavastradisjonelle områder. Teoretisk synes det mulig for disse tregruppene å gjøre et sirkelbytte, der Ildgruben får tilgang påtiltrengte vinterbeiter i Toven sitt tradisjonelle land, Tovensijtenfår bedre sommerbeiter i Røssåga/Toven Øst sitttradisjonelle land, og Røssåga/Toven Øst får bedre tilgangpå kalvingsland i Kjensvatn-området. Dette forutsetter atbeiteressursene strekker til i regnestykket, noe som er utaforvår kompetanse å bedømme. Ut fra tradisjonell bruk er detheller ikke er noe i veien for at gruppene i nord kan bruke denordre vinterbeitene i gamle Kvitfjell reinbeitedistrikt.−I Balvatn reinbeitedistrikt virker det å være noe uklarhet hosutøverne om hvorfor det har blitt vanskeligere for dem ipraksis å bruke sine tradisjonelle områder i Sverige. Devirker å forbinde dette med distriktsreguleringene av 1999.Vi oppfordrer forvaltninga til å kontakte utøverne for etoppklarende møte om denne saken.Andre omstridte områder−−−Saltfjellet reinbeitedistrikt ønsker å få tillagt land somtidligere lå i distriktene Dunderland og Glommen, men i1999 ble tillagt Ildgruben og Hestmannen/Strandtindene.Det dreier seg her om Virvassdal-traktene og Burfjellområdet(området mellom Svartisen-vassdraget ogGlomdalen) i gamle Dunderland reinbeitedistrikt, og landetmellom Glomfjorden og Holandsfjorden i gamle Glommenreinbeitedistrikt. De oppgir å ha brukt alle disse områdenefra gammelt av, og er særlig klare på at de har hevd på dentapte delen av Glommen. Sistnevnte område ser ikke ut til åvære tatt i bruk av Hestmannen/Strandtindene.Skjomen ønsker å få tilbakeført Virak, området vest avSkievvá som ble lagt til Frostisen. Her har vi ikkedatamateriale nok i forhold til historisk bruk til å ha noenmening om hvem som har mer eller mindre hevd på å brukeområdet. Rent ressursmessig er vinterbeiteland fortsatt på etminimum for Frostisen.Vi anbefaler forvaltninga å gjennomføre en separatutredningsprosess for historisk bruk av de omstridteNIBR-rapport: 2012:10

36områdene nevnt under Salten og Nordre Nordland – samtVirvassdal-området og Svartisen-vassdraget på NordreHelgeland. Dette vil sikre at man også her får mer datatilgjengelig som kan oppklare det hevdmessige grunnlaget ikonfliktene.NIBR-rapport: 2012:10

371 Oppdrag, mandat og metodeNIBR har gjennomført denne evalueringa på oppdrag fraReindriftsforvaltninga, som har definert en todelt målsetting;−−evaluering av reindriftas distriktsinndeling i Nordlandevaluering av områdegrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag.Bakgrunnen for evalueringa er vedtaket om dagens distriktsinndelingi Nordland og områdegrensa mellom Nordland ogNord-Trøndelag. Nåværende distriktsinndeling i Nordland blevedtatt i 1999 (Sak 27/00 “Ny distriktsinndeling i Nordland”).Vedtaket forutsatte ei evaluering av distriktsinndelinga seinest treår i ettertid. Noen slik evaluering ble ikke gjennomført, men i 2009ble mandatet for nærværende evaluering vedtatt i to separate saker:RS-sak 6/09 og RS-sak 20/0), som gjelder henholdsvisdistriktsinndelinga i Nordland og av områdegrensa mellomNordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder.Evalueringsoppdraget som ble utlyst var omfattende, spesielt settut fra den økonomiske ramma som ble lagt og den tida som blesatt til rådighet for utredere. I samråd med oppdragsgiver la viderfor opp til ei avgrensing av oppdraget for at det skulle værerealistisk å gjennomføre det i praksis. Det er dette opplegget vipresenterer på de følgende sidene.1.1 UndersøkelsesoppleggetOppdraget omhandler både evaluering av distriktsgrensene iNordland og områdegrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag.I tillegg er begge disse delene av evalueringa internt todelte: detfokuseres på både prosess og på måloppnåelse med hensyn tilgrensereguleringene. I henhold til det siste skal grensene vurderesNIBR-rapport: 2012:10

38ut fra tradisjonell og nåtidig bruk av reindriftsland - vi skal vurdereom dagens grenser er trukket i strid med rettigheter etablertgjennom tradisjonell bruk. Vi har i den anledning blitt bedt om å tafor oss bruken de siste seksti årene, men også å se hen til 1890-tallet da de opprinnelige distriktsgrensene ble trukket.1.1.1 ProsessenI vår redegjørelse av prosessen legger vi vekt på medvirkning.Hvordan var mulighetene for medvirkning fra prosessene blestarta og fram til vedtak ble fatta? Hvordan blir dennemedvirkninga oppfattet og bedømt av de ulike aktørene i dag? Hvakunne eventuelt ha blitt gjort annerledes?Prosessene det er snakk om har omfatta mange ulike interesser fraulike aktører i reindrifts-Norge: offentlig forvaltning,næringsaktører og interessenter utafor reindriftsnæringa har allekommet med synspunkter. I formuleringa av oppdraget harforvaltninga vektlagt at vi skal fokusere på ”reinbeitedistriktenesmedvirkning fra prosessen startet, under hele prosessen og fram tilvedtak ble fattet.” Det er altså reindriftsnæringa som skal stå ifokus her. Vårt analyseobjekt er de enkelte reindriftsgrupper (sijter,siidaer), ikke reinbeitedistriktene. Det kan være flere sijter/siidaer iett distrikt, eller flere distrikt kan være brukt av kun én. Dette harsammenheng med at grensene for de opprinnelige reinbeitedistrikteneikke ble trukket opp med det formål å sammenfalle medindividuelle reindriftsgrupper sine tradisjonelle bruksområder.I delen av evalueringa som går på prosessevaluering har vi kartlagtinnspill og vedtak som fant sted rundt etableringa av nye distriktsogområdegrenser, spora hva de ulike reindriftsgruppene foretokseg i prosessene, hvilken mulighet de fikk til å foreta seg noe, oghvordan de reagerte på vedtakene. Hvilke grupper som bliroppfatta å ha nytt godt eller blitt negativt ramma av grensereguleringenevil bli kommentert.De aktuelle grensereguleringsprosessene kan grunnleggende settsees som prosesser der avgjørelser av viktighet for reindriftsnæringable tatt ovenfra, fra forvaltninga, og der næringa i stor gradetterpå ble overlatt ansvaret for å finne løsninger innenfor dearealene som forvaltninga bestemte at de skulle ha tilgang på. Deter dermed ekstra viktig at næringa har hatt reelle påvirkningsmuligheterunderveis i prosessen fram til at forvaltninga gjordeNIBR-rapport: 2012:10

39sine vedtak, sånn at utøverne ikke opplever seg som maktesløseovenfor en byråkratisk prosess de i etterkant må leve medresultatene av.Grensereguleringsprosessene var politiske prosesser der ulikeinteresser var representerte, og der makt og innflytelse var ujevntfordelt – både hva angikk forholdet mellom forvaltning ognæringsutøvere, og forholdet mellom ulike næringsutøvere. Måtenprosessene ble organisert og gjennomført på har hatt innvirkningpå hvilke muligheter de ulike aktørene hadde til å påvirke.Hvordan de ulike aktørene brukte sine gitte muligheter – foreksempel deres valg av strategi (argumentasjon ovenfor utrederog/eller forvaltningsinstanser; representasjon i forvaltningsinstanser;allianser med andre næringsutøvere, osv) - er også medpå å forklare hvilke aktører og interesser som til slutt fikkgjennomslag. I arbeidet er vi altså både opptatt av hvordanprosessene har blitt organisert fra forvaltningas side, hvordannæringsutøverne har forholdt seg til den prosessramma som blesatt opp av forvaltninga, og hvordan utøverne vurderer den iettertid.MetodeEvalueringsoppdraget har vært omfattende, også på den måten atnoen av prosessene som skal beskrives fant sted langt tilbake i tid.Dette stiller spesielle krav til datainnhenting og medførerutfordringer når det gjelder å rekonstruere hendelser. Sia det ikkeer tilstrekkelig å bygge på skriftlige kilder for å kartleggeprosessene, måtte vi også basere oss på muntlige kilder. Hvordanenkeltpersoner forteller om prosesser vil alltid være prega av etelement av subjektivitet, det vil si aktørenes egen tolkning av detsom hendte og hvordan vedkommende oppfatta det. Resultatet avprosessene kan påvirke hvordan man oppfatter sin egenpåvirkningsmulighet i ettertid – det vil si at om resultatet oppfatessom positivt kan man tolke det som at man hadde godepåvirkningsmuligheter – og vice versa. Dette er ikke nødvendigvis eikorrekt slutning: et positivt resultat for en selv kan komme avandre årsaker enn ens egen påvirkning; og man kan få et negativtresultat sjøl om man hadde alle muligheter til å påvirke, det kanvære andre aktører, med motstridende oppfatninger, som til sluttble hørt). Et anna problem med bruk av muntlige kilder irekonstruksjon av historiske begivenheter er at intervjuobjekterNIBR-rapport: 2012:10

40ikke alltid husker begivenhetene i detalj. Dette problemet erspesielt aktuelt her, sia prosessene som skal beskrives har sinerøtter helt tilbake på 1980-tallet, for over tredve år sia. Samtidigkan vi heller ikke se bort fra erindringene til folk i næringa: deresvurderinger av egne medvirkningsmuligheter har en sterkegenverdi, da de representerer synspunkter man ikke kan få tilgangtil kun ved å lese forvaltninga sine egne dokumenter om prosessen.En stor del av datamaterialet vårt er intervjuer med aktører somdeltok i prosessen. For oss har det vært viktig å få fram ulikestemmer og ulike erfaringer, særlig fordi vårt utgangspunkt var aten slik prosess ville omfatte mange ulike meninger og tolkninger.Intervjuarbeidet vårt ble gjennomført ved å (a) sende utspørreundersøkelser til alle reindriftsdistrikter fra Saltfjellet ognordover i Nordland i november 2011; (b) gjøre intervjuer medsamtlige sijter på Helgeland og i de tilgrensende områdene avNord-Trøndelag i oktober 2011; (c) og supplere medtelefonintervjuer vinteren 2011/2012. Vi har også intervjuetrepresentanter for forvaltninga, men fokusert mindre på dette fordievalueringsoppdraget vektla å undersøke reindriftsnæringa sinepåvirkningsmuligheter i prosessen og ressursene satt av til detteevalueringsoppdraget har vært knappe. Vi har vurdertoppdragsteksten sånn at det var meninga vi skulle fokusere pånæringsutøverne. For ei utfyllende liste over intervjuobjekter, seVedlegg 4.I arbeidet har vi i tillegg brukt et omfattende utvalg av skriftligedokumenter som møteprotokoller, saksutgreiinger, tidligereutredninger, vedtaksdokumenter, oppsummeringer av møter mednæringsutvøvere og annet. Reindriftsforvaltninga sitt kontor påFauske har vært særskilt behjelpelige med å skaffe til veie dissedokumentene. På denne måten mener vi å ha fått kartlagtprosessen godt nok til å kunne si noe om reelle påvirkningsmuligheterog utøvernes vurderinger av situasjonen i ettertid.Vår metodetriangulering har likevel sine begrensinger, og disse erikke minst knyttet til ressursrammene prosjektet er gjennomførtunder:−På grunn av de begrensede tilgjengelige ressursene – bådeøkonomiske midler og tid - har vi også måttet begrensedatainnsamlinga. I praksis betyr dette at feltarbeidet vårt bleNIBR-rapport: 2012:10

41avgrensa til Helgeland og de nordligsteTrøndelagsdistriktene, der representanter for alle sijtene bleintervjua. Representanter for hver sijte ble intervjua separat,og i to tilfeller der det var interne motsetninger innad i sijterble representanter for ulike fraksjoner intervjua separat. Allesom ble intervjua har fått tilsendt referat fra intervjuet/møtettil godkjennelse. Det er imidlertid ikke alle som har leverteksplisitt godkjennelse av intervjuene, tross purring. Vi harikke hatt anna valg enn å bruke disse intervjuene likevel, meni disse tilfellene har vi sitert med en viss forsiktighet.Vi vil likevel poengtere at vår avgrensing av feltarbeidområdet tilHelgeland og områdegrensesijtene i Nord-Trønderlag er mergenerøst enn hva vi foreslo i vårt opprinnelige tilbud, der vi foresloå kun gå nært inn på sijtene rundt områdegrensa. Ekspanderinga avundersøkelsesområdet er i stor grad gjort ved at utrederne harbrukt tid og midler ut over hva vi har fått til rådighet avReindriftsforvaltninga.−For resten av utredningsområdet har vi på grunn avrammene for prosjektet brukt spørreundersøkelse heller ennintervjuer på stedet eller pr telefon. Hvert distrikt fikktilsendt et spørreskjema (se Vedlegg 5) som omhandlatemaene vi også tok opp i intervjuene. Her her var det ogsåmulighet til å gi utfyllende kommentarer, og vi åpna formuligheten til å ta kontakt med oss for å utdype synspunkterpå prosessene. Tross purring er det ikke alle i den nordligedelen av utredningsområdet som har sendt tilbakesvarskjema. Utøverne i Skjomen leverte aldri svarskjema,men ga ei utfyllende framstilling av sine synspunkter da viringte for å purre, og vi har tatt disse med i utredninga.Saltfjellet reinbeitedistrikt sendte i stedet for skjemabesvarelseet brev hvor de presenterte sine grunnleggendesynspunkter, og sendte seinere et svarskjema. Svaret komsåpass seint at vi ikke har fått fulgt opp dette reinbeitedistriktetså mye som vi ønska. Dette gjelder også i noengrad Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt, som også sendtesvarskjemaet veldig seint. Vi er oppmerksomme på atreindriftsgruppene det gjelder kan ha hatt svært godegrunner til å ikke sende svarskjema eller sende skjemaet seint– og vi veit at i tilfellet Stájggo-Hábmer er problemetforbundet med at en reindriftsutøver i distriktet lå påNIBR-rapport: 2012:10

42sykehus. Det resulterende tidsproblemet har vært det sammeuavhengig av årsak.− Ikke alle interessante intervjuobjekter har vært å få tak i.Noen har ikke ønska å bli intervjua. Det er det lite vi somutredere kan gjøre med, sjøl om det er beklagelig. Det erlikevel et etisk problem knytta til dette: mange utøvere harsvært klare meninger om hvorfor folk fra forvaltninga kommed forslagene og avgjørelsene de gjorde. Her har vi måttetgå opp en grenseoppgang mellom å videreformidle kritikk(som er en del av vårt oppdrag), og å videreformidlepersonangrep (som ikke er en del av oppdraget). Det etiskeproblemet hadde vært der uansett, men forverres når folksom kritiseres ikke lar seg intervjue. Vi står derfor i noentilfeller igjen med ensidig informasjon – som ikke blirimøtegått. Når dette er sagt vil vi understreke at vi ser påpersoner fra forvaltninga som representanter for detoffentlige systemet, her reindriftsforvaltninga. Vi søker altsåå forklare og forstå kritikk som blir formulert som kritikkmot enkeltaktører, som en kritikk av forvaltningssystemetslik det til ulike tider har materialisert seg via enkeltpersonershandlinger og handlingsrom.1.1.2 MåloppnåelseDen andre hoveddelen av evalueringsarbeidet fokuserer påmåloppnåelse. Prosessene med å etablere nye distrikts- ogområdegrenser var forventa å føre til at ulike målsettinger bleoppfylte. I arbeidet skulle vi fokusere på fem ulike punkt:1. Endra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tap avbeiteområder sett i forhold til tidligere bruk2. Fordeling av beiter internt3. Organisering, planlegging og økonomi4. Samarbeidsrelasjoner internt5. Virkninger på investeringer og drift av infrastrukturer somgjerder, slakteanlegg og gjeterhytterDet som her blir omtalt som måloppnåelse kan også sees someffekter eller resultater av tiltak. Tiltakene er her grenseendringer.Ulike aktører i samstyringsnettverket har gjerne ulike ønsker omresultat. De ulike involverte partene; reindriftsforvaltninga, styreneNIBR-rapport: 2012:10

43og reineierne kan ha hatt ulike forventninger og holdninger tilendringer, så vel som at de vurderer oppnådde effekter ulikt. Defem typene måloppnåelse som oppragsteksten fokuserer på,handler alle om effekter for næringa.MetodeAt avgjørelsene ligger så langt tilbake i tid har også her utgjort eiutfordring når det gjelder å etablere forholdet mellom innsats (denpolitiske beslutninga om endring av grenser) og utfall (de femområdene der vi skal se på måloppnåelse). Sjøl om man kanregistrere relevante endringer etter iverksetting av de nyedistriktsgrensene, er det ikke uproblematisk å si at alle endringeneer forårsaket av vedtaket. Det kan tenkes at andre beslutningereller tiltak – for den saks skyld omstendigheter som forvaltningaikke kan påvirke - har forårsaka endringer i reindrifta i de aktuelledistriktene. Det er dette som kalles det kontrafaktiske problemet,og det kan her kort beskrives som at ingen vet helt hva som villeskjedd om nye distriktsgrenser ikke hadde blitt gjennomført. Detteproblemet er nær sagt umulig å løse empirisk, men det finnes fleremåter å nærme seg det på. I denne evalueringa har vi bedt utøvernesjøl vurdere hvorvidt endringer (til det bedre eller verre) er relaterttil grensereguleringene, slik at vi vet hvilke endringer vi skalfokusere på. Dette fjerner ikke helt det kontrafaktiske problemet,men hjelper oss å kunne vurdere bedre hva som er reellekonsekvenser av endringene, og hva som ikke ser ut til å være det.Her har vi også gått til eldre dokumenter for å finne ut hvilkekonflikter og problemstillinger som allerede var meldt inn frareindrifta i utredningsområdet før grensereguleringene skjedde, ogsom derfor ikke oppstod som en følge av reguleringene vi ser på.Budsjettet og tidsbegrensningene på dette oppdraget gjorde at vimåtte velge å fokusere på visse distrikter framfor andre, noe viogså klargjorde i vårt forslag. Vi meldte da at vi skulle ha særligfokus på regionen ”Søndre Helgeland/Søndre områdegrense”,fordi dette er en region berørt både i 1991 og 1999. Vi endtelikevel opp med å også se spesielt på regionen ”NordreHelgeland”. Dette var delvis fordi vi merka oss at utøvere fra heleHelgeland har utvist en særlig misnøye med måten grensene ble påtil slutt. Det utslagsgivende var likevel i stor grad praktiske hensyn:på vei fra arkivene i Fauske til Søndre Helgeland/SøndreNIBR-rapport: 2012:10

44områdegrense var det mulig tidsmessig og geografisk å foretabesøksintervjuer med utøvere også på Nordre Helgeland.For resten av utredningsområdet, - regionene vi her kaller ”Salten”og ”Nordre Nordland” har vi gjennomført spørreundersøkelser.For problematikk rundt intervjuer og spørreundersøkelser henviservi til punktet om metode under forrige avsnitt.Regionene vi her for enkelhets skyld har delt evalueringsområdetinn i kan finnes på kartene bak i utredninga (Vedlegg 6). Grovt settmener vi med Søndre Helgeland/Søndre områdegrense traktenefra trøndelagsgrensa opp til Vefsnfjorden; Nordre Helgeland erresten av Helgeland (gamle Hattfjelldal rbd vil også bli redegjortfor som en del av denne regionen, for enkelhets skyld); Saltenstrekker seg fra og med Saltfjellet rbd. til fjorden Sørfold i nord;Nordre Nordland strekker seg nordover fra og med det nåværendedistriktet Stájggo-Hábmer.1.1.3 Tradisjonell brukOppdragsgiver legger vekt på at vi skal utrede faktisk bruk avreindriftsområder fra 1950-tallet og ut, men også se dette i forholdtil distriktsgrensetrekkingene i 1898. Særlig i forbindelse medspørsmålet om ”endra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tapav beiteområder (sett i forhold til tidligere bruk)” sieroppdragsgiver at dette er aktuelt, men også i forhold til punktet”fordeling av beiter internt” sia dette også kan være et spørsmålom ”endra områdebruk” - sett fra sijtene/siidaene sitt ståsted.Utlysninga kommenterer i forhold til dette atEn eventuell endring av et reinbeitedistriktsgrenseinndeling vil som nevnt foran kunne innebæreat enkelte utøvergrupper - siidaer - får sine rettigheterlokalisert innenfor grensene til et annet distrikt. En slikoverflytting kan følgelig foranledige særskilte rettsligeutfordringer. Juridisk sett er det slik at den enkeltesiida har etablerte reindriftsrettigheter på et nærmereavgrenset område. Endrede distriktsinndelinger kanikke rokke ved disse rettighetene. Det er dertil dengjeldende reindriftslovs klare utgangspunkt at RSplikter å ta hensyn til utøvergruppenes rettigheter vedslike endringsvedtak, og grensene skal i størst muligNIBR-rapport: 2012:10

45grad anlegges slik at inndelingen blir driftsmessignaturlig og hensiktsmessig.Det er slik lagt opp til at vi skal utrede rettighetsgivende historiskbruk 60-110 år tilbake i tid, og avgi vurderinger om hvor vidtdistriktsgrensene er trukket i strid med etablerte rettigheter. Det eret omfattende arbeid oppdragsgiver har bedt om, både fordi det ersnakk om et enormt område, et langt tidsspenn og fordi bruken avreindriftsland har endra seg mange ganger i løpet av perioden. Vihar fulgt opp innsnevringsmetoden som vi lanserte i vårt anbud,og fokuserer altså på Søndre Helgeland/Søndre områdegrense -men har i tillegg sett på Nordre Helgeland. Ytterligerebegrensinger vi har måttet gjøre for å kunne utføre oppdraget er atvi kun har redegjort for tradisjonell bruk i tilfeller derdet er uenigheter mellom to eller flere driftsgrupperom den tradisjonelle bruken av et områdeogei driftsgruppe oppgir å ha mista eller fåttproblematisert tilgangen til land pga. at distriktet deresble sammenslått med et anna distrikt i 1999ellerei driftsgruppe oppgir å ha mista land til et annadistrikt i 1991 eller 1999Med denne innsnevringa håper vi å fange opp og utredetradisjonsmessig bruk av de områdene hvis bruk har blitt sterkestpåvirka av distriktsgrenseendringene.MetodeEt problem for arbeidet vårt har vært noe sparsom tilgang pådokumentasjon av ulike reindriftsgrupper sin bruk av konkreteområder. I gamle dokumenter kan man finne oversikter overhvilke utøvere som har brukt hvilke distrikter, men for denneevalueringa sin del er det snakk om bruk av mye mer spesifikkegeografiske områder, som man ikke nødvendigvis finner reflekterti denne typen papirer. I forbindelse med saken omKappfjellgruppa sin utnyttelse av Vestre Børgefjellet er det foreksempel snakk om et område som inntil nylig faktisk lå inne iKappfjell reinbeitedistrikt. For andre deler av utredningsområdetNIBR-rapport: 2012:10

46har denne typen dokumenter vært mer anvendelige, for eksempelnår det gjaldt kartlegging av reindriftsgrupper i gamle Brurskankensin tidligere bruk av de nordvestre kystdistriktene. I dette tilfellethar gamle årsberetninger fra forvaltninga blitt brukt, og vi er herspesiell takk skyldig Elsa Lifjell for å ha lånt oss kopier. Våreviktigste kilder har likevel vært beskrivelsene av reindriftsmønstreslik de foreligger hos spesielt Lappekommisjonene av 1889 og1892 og Ørnulv Vorren sine verker om reindriftshistoria påHelgeland 1900-1940. Vi ønsker å påpeke at beskrivelsene hosLappekommisjonene og Vorren er ’øyeblikksbilder’ av flyttemønstresom ikke har vært hundre prosent stabile opp gjennomtidene. I forhold til Lappekommisjonene må man også ta deoppgitte driftsmønstrene med ei klype salt. Vi har sammenliknadataene i Lappekommisjonene og Vorren med hverandre, muntligekilder, og kilder som omtaler bruk før 1880-tallet og 1890-tallet –og på basis av dette skaffa oss et bilde av driftshistorikken somsikkert ikke er helt fullstendig, men absolutt omfattende. Vi harogså gjort flittig bruk av mange andre historisk orienterte verkerom reindrifta i området, som f.eks. Bård A. Berg si bok om denhelgelandske reindrifta si utvikling gjennom 1900-tallet, og HåkonHermanstrand og Ansgar J. Kosmo si bok om samisk historie iØstre Namdal. For kilder til tradisjonelle samiske rettsoppfatningerog reinriftsjuss har vi gjort særlig bruk av verkene til Kirsti StrømBull, Nils Oskal og Mikkel Nils Sara – deriblant boka Reindriften iFinnmark Rettshistorie 1852-1960 (2001) og deres bidrag til NOU2001:32 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger.To fagpersoner har vært svært viktige for oss i arbeidet; Bård A.Berg, Universitetet i Tromsø og Kirsti Strøm Bull, Universitet iOslo. Med sin fagkunnskap innenfor henholdsvis reindriftshistorieog reindriftsjuss har de medvirket som spesialkonsulenter og værtviktige rådgivere for oss i arbeidet med evalueringa.I tillegg til dokument- og litteraturgjennomgang har vi intervjuafolk i reindrifta om deres ’slektshukommelse’ hva angårbruksmønstre før 1950. Her har vi ingen informanter som snakkerut fra sjølvopplevd erfaring, men vi har likevel valgt åvidereformidle deres oppfatninger. Der ulike reindriftsutøvereoppgir gjensidig motstridende informasjon om den historiskebruken av et område, har vi valgt å gjengi begge standpunkter – ogvia dokumentgransking prøve å finne ut hvem sin oppfatning avsituasjonen som synes å ligge nærmest historiske forhold.NIBR-rapport: 2012:10

47For reindriftsgruppenes bruk av land etter 1950 har muntlige kildervært enda viktigere, sia det finnes nålevende informanter. Her kanman også støte på problemer med at folk sine opplysninger kanmotsi hverandre, og vi har da valgt å bruke samme framgangsmåtesom nevnt ovenfor.Intervjuene har blitt gjennomført både med enkeltindivider oggrupper, ofte med så mange medlemmer av ei driftsgruppe somdet var mulig å samle på den aktuelle datoen. Sijtene ble intervjuaseparat for å lettere belyse eventuelle konflikter mellom gruppersom deler distrikt. I to tilfeller hvor det var motsetninger internt igruppene, foretok vi separate intervjuer med fraksjonene. Ett avdisse fire fraksjonsintervjuene ble gjennomført via telefon og ikkepå stedet, av den grunn at vi først etter at feltarbeidet var avsluttafikk beskjed om at ikke alle i sijten følte seg representert gjennomvedkommende som hadde blitt intervjua. Budsjettet til prosjektettillot oss ikke å reise tilbake til utredningsområdet for å foreta detsiste feltintervjuet.For distriktene nord for Helgeland har vi basert oss på enkombinasjon av spørreundersøkelser og oppfølgingstelefonsamtaler.Vi har også gjort flere oppdateringsintervjuer via telefonmed utøvere fra resten av utredningsområdet, i løpet av vinteren2011/2012.1.1.4 Kort om språk og stedsnavnI Nordland og Nord-Trøndelag hører fire samiske språk hjemme:sørsamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk. Svært få forstårpitesamisk, og sørsamisk er trolig i fare for å dø ut, mens nord- oglulesamisk ikke er trua i like stor grad Samiske stedsnavn er enviktig del av den samiske språktradisjonen, en del avspråktradisjonen som faktisk har potensial til å overleve selv omspråket som kommunikasjonsmiddel i seg selv skulle forsvinne.Flere av våre informanter brukte samiske og norske stedsnavn omhverandre, selv om intervjusituasjonen foregikk på norsk. Omsamiske stedsnavn skal overleve må de også brukes skriftlig. Vibruker derfor samiske stedsnavn der vi vet om at slike finnes – forå bidra til å styrke samisk stedsnavntradisjon. I dette har vi latt ossinspirerere av Håkon Hermannstrand og Ansgar J. Kosmo si bokom samisk historie i Østre Namdal fra 2009, som bruker samiskestedsnavn konsekvent.NIBR-rapport: 2012:10

48Vår bruk av samiske stedsnavn kan være uvant for lesere som ervant til de norske stedsnavnene. Trolig gjelder dette særlig om manhar liten kjennskap til samisk landskapsterminologi, og derfor ikkenødvendigvis forstår at for eksempel et ord som ender på ’–jaevrie’er en innsjø eller at en ’-jåhkå’ er ei elv. Vi vil derfor vise til vedlegg1, som er ei alfabetisk liste over samiske stedsnavn medkorresponderende norske navn, og noen merknader om hvor iutredningsområdet stedene ligger. For ytterlig informasjon herviser vi til nettressursen http://kart.finn.no, som har de aller flesteav de samiske stedsnavnene liggende inne som søkbare. Det vilogså framgå i det vedlagte kartmaterialet hvor i terrenget deviktigste stedene befinner seg.Ellers støter utredninga vår også på den utfordringa at reinbeitedistriktsnavnofte er identiske med kommunenavn, bygdenavn,landskapsnavn osv. I de tilfeller hvor et reinbeitedistriktsnavn eridentisk med et kommunenavn vil vi alltid oppgi ”kommune” baknavnet om dette refererer til kommunen og ikke distriktet. Eteksempel kan være ”Hattfjelldal” (da mener vi reinbeitedistriktet),versus ”Hattfjelldal kommune”. Reinbeitedistrikter og kommunervil alltid bli oppgitt med sine formelle navn, samiske navn vil kunbli brukt her om de samiske navnene er offisielle navn på deaktuelle kommunene eller reinbeitedistriktene.NIBR-rapport: 2012:10

2 Reindrifta i Norge492.1 Staten og reindriftaDet er vanskelig å snakke om noe ”utgangspunkt” i reindrifta sihistorie, sia denne næringa har vokst gradvis fram heller enn åoppstå med ett slag på et bestemt tidspunkt. Både på kyst oginnland har villreinjakt og begrensa reinsdyrhold vært utbredt blantsamer, og den samiske samfunnsformen var lenge halvnomadisk,altså at man flytta sesongmessig mellom bestemte steder. Enminoritet av de samiske flyttgruppene vektla etter hvert i økendegrad flyttingsbasert tamreinhold, mens for andre samer ble reinenmindre viktig og bofasthet overtok for halvnomadisme. Det ervanskelig å tidfeste nøyaktig når disse to typene samisk samfunnskilte lag, og svaret vil uansett ikke være det samme i ulike deler avSápmi 2 (Hansen og Olsen 2004: 97-103, 203-214; Kosmo 1998: 7;Skogvang 2009: 254).Liksom samers næringsaktivitet generelt har tilpasset seg nyeproduksjonsforhold, har også den samiske tamreindrifta endretkarakter ettersom lovgivinga har forandra seg. Et stabilt trekk er atmindre enheter (’hushold’) inngår i en sijte eller siida 3 – eninstitusjon for samarbeid om drift og forvaltning av tradisjonellebruksområder (Berg 2000: 90-97). Siida-begrepet har også blittbrukt – og brukes ennå - i andre samiske sammenhenger for åbenevne forvaltning av avgrensede ressurser i fellesskap (Hansen2 Det samiske bosetningsområdet. Dette er nordsamisk, på sørsamisk kallesområdet Saemie.3 Dette er henholdsvis sør- og nordsamisk. Vi vil i resten av evalueringa opereremed sijte når vi snakker om Helgeland og Søndre områdegrense, siida forNordland nord for dette. ’Reindriftsgruppe’ eller ’gruppe’ vil også brukes somsynonymer i blant.NIBR-rapport: 2012:10

502004: 327-5). 4 I forhold til type reindrift, skiller man mellom merintensiv og mer ekstensiv drift; hvor den første idealtypen erkarakterisert av nært oppsyn med dyrene, den andre av at man lardyrene gå relativt fritt innafor et avgrensa område, og samler demfor flytting, slakting osv. Intensiv og ekstensiv reindrift erhenholdsvis assosiert med selvbergingsreindrift og markedsreindrift. Fra1800-tallet og utover så man en gradvis tendens mot stadig merekstensiv og markedsorientert reindrift (Berg 2000: 37-38). I løpetav andre halvdel av 1900-tallet har man i Norge videre gått iretning av det Berg (2000: 114-15) kaller korporativ reindrift, derman i tillegg produserer for statlige tilskudd, og det dessuten er etsamrøre av myndighetsagenturer og næringsutøvere ibeslutningsprosessene. Dette tilsvarer utviklinga i andre norskenæringssektorer (Berg 2000: 37-8, 111-115).Statlige aktører har helt sia 1700-tallet forsøkt å regulere reindriftapå ulike måter. Endringene i område- og distriktsgrenser på 1900-tallet skriver seg inn i ei lang historie av offentlige inngrep ireindrifta, hvor hvert inngrep har reflektert sin tids rådende tankeri samfunnet omkring reindrifta, og i ulik grad tatt inn over segnæringsutøvernes egne ønsker.2.1.1 Grenseoverskridende reindriftsreguleringDet første større statlige forsøket på å regulere samisk reindriftkom på 1700-tallet, da man foretok en storstilt grenseopptrekking iSkandinavia: Danmark-Norge og Sverige-Finland begynte for alvorå dele opp de omstridte indre delene av Sápmi. Jämtland haddeallerede blitt skilt fra Trøndelag, ei deling på tvers av både samiskeog norske identitets- og kulturgrenser, og i 1751 ble man ogsåenige om grensene i nord fram til fjellområdene sør forVarangerfjorden (Berg 1994: 16; Hansen & Olsen 2004: 261-73;Pedersen 2008: 17-20). Til grensetraktaten av 1751 ble det skrevetet tillegg som oftest kalles Lappekodisillen. Dette omhandlet densamiske befolkninga i det nylig oppdelte området, og isærreindriftsnæringa, som var den sentrale formen for samisk aktiviteti det området der grensene skulle gå.4 Et eksempel på dette er Čáhput siida, organisasjonen som forvalterSvartskogen (Čáhput) i Gáivuotna/Kåfjord kommune i henhold tilSvartskogdommen (Skogvang 2009: 67-71, 90-91, 111).NIBR-rapport: 2012:10

51Lappekodisillen fastslo norske reindriftssamers rettigheter iSverige, og svenske reindriftssamers rettigheter i Norge. Kodisillener fortsatt gyldig, tross senere inngåtte reinbeitekonvensjonermellom Norge og Sverige. Da Reinbeitekonvensjonen av 1972mellom de to landene trådde ut av kraft i 2005, ble Lappekodisillenden eneste gyldige reguleringa av grenseoverskridende reindrift påden skandinaviske halvøya. En ny reinbeitekonvensjon bleundertegna i 2009, 5 men den er ennå ikke ratifisert (Berg 1994: 16;Berg 2000: 13-15, 17; Hansen & Olsen 2004: 273-81; Kosmo 1998:38-48; Skogvang 2009: 252-254; Pedersen 2008: 20-25).Lappekodisillen var en kilde til norske reindriftssamers rettigheterpå norsk side, og var nær på det eneste ut over generell norsk lovsom regulerte reindrifta i Nordland fram til 1898 (Berg 1994: 16;Berg 2000: 13-15, 17; Skogvang 2009: 254; 5).2.1.2 Norsk reindriftsreguleringLovgivingsprosessen var noe annerledes i Finnmark enn i resten avlandet: I 1854 kom en egen norsk reindriftslov for dette området, isammenheng med problematikken rundt stengninga av grensaNorge-Finland to år tidligere. Loven førte til en sterk økning ireintallet på kysten i sommermånedene, og i 1888 kom en nyreindriftslov for Finnmark, som regulerte spesielt kystbeitene (Berg1994: 16-17; Berg 2000: 15-17; Skogvang 2009: 254-5). Forområdene sør for Finnmark kom det en felles reindriftslov forNorge og Sverige i 1883. Et av hovedprinsippene i denne såkalte”Felleslappeloven” var distriktsinndeling; at myndighetene kunneangi grenser for områder hvor loven skulle gjelde. Mens Tromsfikk distrikter samme år, og Trøndelag samt Hedmark i 1894,drøyde det med Nordland: først i 1897 ble ”Tilleggslappeloven”vedtatt og året etter ble det etablert reinbeitedistrikter der. Meddette var reindrifta i Nordland underlagt reindriftslovgivinga.Nesten hele Nordland ble delt inn i reinbeitedistrikter – unntakenevar Lofoten og mesteparten av Vesterålen, samt at en deløyområder ble stående utafor distriktene og dermed lovensvirkefelt (Berg 1994: 17-25; Berg 2000: 15-17; 49-54; Skogvang2009: 255).5 Regjeringen.no: Reindrift: Ny konvensjon mellom Norge og Sverige undertegnet(www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009/okt-09/reindrift-nykonvensjon-mellom-norge-og-.html?id=578925– sist lest 01.07.11).NIBR-rapport: 2012:10

52I 1933 fikk man etter en lengre prosess en felles norsk reindriftslovfor hele landet. I løpet av prosessen leverte også samiskeorganisasjonsfolk forslag og innspill. Samelandsmøtet i 1917 oglovkomiteen som ble oppnevnt der hadde mye å si. Særligsørsamer satte preg på prosessen: denne gruppa samer, mednøkkelpersoner fra Nordland (Helgeland), leda an i denreindriftssamiske organiseringa, og hadde en sentral stilling i dentidlige samiske politiske organiseringa. Reindrifta fikk ikkegjennomslag for alle sine krav, men Berg (1994: 105) konkludererlikevel med at næringa kom ”overraskende bra” ut av prosessen(Berg 1994: 21-95; 99-105; Berg 2000: 154-58; Skogvang 2009:255).På slutten av 1970-tallet ble reindrifta (Berg 2000: 292, jfr. 294-5,327) ”som den siste næring overhodet” inkludert i det”korporative” norske samfunnets sterke grad av samstyringmellom myndigheter og næringsorganisasjoner. NorskeReindriftssamers Landsforbund (NRL) ble anerkjent som statensoffisielle forhandlingspart i 1976. Disse hadde arbeidet lenge for atreindrifta skulle få mer statlig støtte, og bli behandla som ei meir”normal” norsk primærnæring. I 1977 ble den første Hovedavtalenfor reindrifta iverksatt, og i 1978 kom en ny Reindriftslov. NRLhadde deltatt aktivt i prosessen rundt utforminga avmyndighetenes nye tilnærming til næringa – det var NRL somhadde krevd en egen avtale for å kanalisere støtte, i stedet for atdet hele skulle gå via Jordbruksavtalen. (Berg 2000: 292-3, 304, 311– 334). Reindriftsavtalen framforhandles av NRL og Landbruksdepartementet,og inneholder ulike støtteordninger til forskjelligeledd og instanser i næringen (Skogvang 2009: 253). Reformene på1970-tallet signaliserte ei klart mer positiv holdning til reindrifta.Skogvang (2009: 255) fremholder likevel at Reindriftsloven av1978 i seg selv ikke styrka reindriftsnæringa i konkurranse medandre næringer. 1978-loven forbød dessuten folk utafor etablertereindriftsfamilier å ha sytingsrein 6 i flokken til reindriftsutøvere, noesom med ett slag ulovliggjorde en lang samisk tradisjon hvorsjøsamer og andre fastboende hadde rein i fjellsamers flokker(Skogvang 2009: 272).6 Rein som går i flokken til en reindriftsutøver og tas vare på av vedkommende,men som eies av noen som ikke er med i driftsgruppa.NIBR-rapport: 2012:10

53Reindriftsloven ble revidert i 1996, og det ble da knesatt etprinsipp om at alle utmarksarealer inne i reinbeitedistriktene erlovlig reindriftsareal med mindre særlige rettsforhold kandemonstreres å være tilstede som peker mot det motsatte. I dennerevideringa ble også siidaene inkludert i lovverket. Reinsdyr erpersonlig privat eie, mens beiteretten ligger i siidaen. I 2007 ble detvedtatt en ny Reindriftslov, etter konsultasjoner med NRL ogSametinget. Utvalget som foreslo ny lov var blant anna bekymrafor at 1978-loven i for stor grad lot myndighetene treffeavgjørelser alene, og at det var for stort rom for skjønnsutøvelse iavgjørelsen av konkrete spørsmål. Utvalget mente også at siidaenmåtte få en langt mer framtredende plass i lovgivinga (Bull et al2000: 5-8, 31-33, 45, 74, 123-127, 129-143; Skogvang 2009: 255-6,275-6). 72.2 Dagens reindriftsforvaltningI det følgende vil vi kort presentere organiseringa av dagensreindriftsforvaltning og noen sentrale termer for reindrifta sisorganisering per 2012. Vi vil også presentere noen vesentligebegreper som ofte blir brukt ireindriftssammenheng.2.2.1 Sentrale forvaltnings- og organisasjonsleddLandbruksdepartementet (LMD) har ansvaret for reindriftsforvaltningai Norge. Det sentrale kontoret for denne funksjonenav LMD er Reindriftsforvaltninga, som ligger i Alta. Denneinstansen fungerer som sekretariat for Reindriftsstyret, som bestårav fire LMD-oppnevnte og tre Sametings-oppnevnterepresentanter. Sametinget ble sikra representasjon via enlovendring i 1996, som også garanterte næringa sjøl plass i styret.(Skogvang 2009: 278-9). Næringsorganisasjonene har forslagsretttil Reindriftsstyret (Reindriftsloven 2007: §71).7 Regjeringen.no: Reindrift: Ny reindriftslov (sewww.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2007/juni-07/reindrift-nyreindriftslov-.html?id=46962- sist lest 29.06.11); Behandling av reindriftsloven iOdelstinget 31. mai 2007. Innlegg fra Statsråd Terje Riis-Johansen (sewww.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2007/behandling-av-reindriftsloven-i-odelstin.html?id=469594 – sist lest 29.06.11).NIBR-rapport: 2012:10

542.2.2 Det samiske reinbeiteområdetDet samiske reinbeitområdet, gyldighetsområdet for Reindriftsloven, erdefinert som ”de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland,Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamenefra gammelt av har utøvd reindrift” (Skogvang 2009: 249).Innafor dette området er retten til å eie rein knytta til at man harrett til reinmerke, et unikt snittmønster som skjæres i øret på hvertenkelt dyr for å markere hvem som eier det. Rett til reinmerke erigjen knytta til at man er av samisk ætt og tilknytta en familie somallerede driver med reindrift. Skogvang (2009) tolker loven som atdet er det siste som er det vesentlige, da ”av samisk ætt” ikke ervidere definert i lovverket. Man kan i det øvrige heller ikke eie reinmed mindre disse står i en sijteandel eller en sideordnarekrutteringsandel (se nedenfor). Reindriftsstyret kan gidispensasjon fra disse kriteriene i særlige tilfeller (Reindriftsloven2007: §9-17, §32; Skogvang 2009: 249, 270-1).Det samiske reinbeiteområdet er delt inn i seks administrativeenheter (reinbeiteområder), der Nordland er ett. Reindriftsområdenesgrenser sammenfaller ikke nødvendigvis med fylkenes, noe somNordland reinbeiteområde er et eksempel på. Fire av kommunenei Nord-Trøndelag ligger delvis innafor Nordland reinbeiteområde:Leka, Nærøy, Namsskogan og Røyrvik.Hvert reinbeitområde har et sitt eget reindriftskontor som ledes av enreindriftsagronom, og er sekretariat for områdestyrene. Sistnevnte bestårav 5-7 representanter valgt av Fylkestinget (3-4) og Sametinget (2-3). Det skal være et flertall av reineiere i områdestyrene(Reindriftsloven 2007: §5, §72; Skogvang 2009: 279).2.2.3 DistrikteneReinbeiteområdene er delt inn i reinbeitedistrikter av Reindriftsstyret.Basis for inndeling skal være sedvanemessig bruk, og grensene skalvære driftsmessig naturlige og hensiktsmessige. Et distrikt skalfortrinnsvis omfatte alle årstidsbeiter for reindriftsutøvernetilknyttet distriktet, men dette er ikke noe krav. Det er ingenhindringer for å ha beite i flere distrikter så lenge dette følger avsærskilt rettsgrunnlag (Reindriftsloven 2007: §6, 42; Skogvang2009: 276-7).NIBR-rapport: 2012:10

55Distriktsstyret består av en leder valgt av distriktsårsmøtet og øvrigemedlemmer som er valgt av sommersijtenes årsmøter(se under). Pådistriktsårsmøtet har hver reineier tale- og forslagsrett, mensstemmeretten ligger hos sijteandelene (Reindriftsloven 2007: §6,43-50; Skogvang 2009: 276-7).Distriktene ble opprinnelig i stor grad oppretta ovenfra, uten at detble tatt mye hensyn til sijter og deres tradisjonelle bruk av områder.Distriktene må slik sett sees som i utgangspunktet et administrativtrutenett lagt over et landskap med andre og eldre grenser, ogbasert på driftsgruppene sine historiske brukstradisjoner2.2.4 Sijte (siida)Reindriftsloven av 2007 ga siidaene/sijtene en sentral rolle. Ensijte består av reineiere som har reinen sin gående i en felles flokk ibestemte arealer, og samarbeider om praktisk drift – densamarbeider altså om utnyttelse av en definert ressursbase (land,vann og rein), i tråd med hva en sijte tradisjonelt sett har vært i detsamiske samfunnet. Beiteretten er lagt til sijtene, og de har ansvarfor å holde reintallet innenfor nivået fastsatt av distriktsstyret.Loven anerkjenner sommer- og vintersijter, men det kan i praksisogså eksistere ytterligere sesongsijter. Sommer-sijten er den sijtensom er vektlagt i lovgivinga. Denne skal ha et styre som velges avet årsmøte hvor alle som har rein i sijten har møte-, tale- ogforslagsrett. Stemmerett fordeles blant medlemmer avsijteandelene, av deres respektive andelsledere (Reindriftsloven2007 §51-56; Skogvang 2009: 256, 275-6).Vi må her foreta et lite avvik fra vår ellers juridisk basertegjennomgang av institusjoner i norsk reindrift, for å kommenterekort hvordan reindriftsutøverne sjøl snakker om sijter og siidaer. Iutredningsområdet omtalte de fleste av informantene våresijten/siidaen som identisk med sommersijten, mens ’distriktet’ varsett på som et administrativt nivå over dette igjen – i tråd medlovgivinga. Noen av informantene omtalte distriktet som ’sijten’, ogkalte det man i lovverket vil anse kalle ’sijter’ for ’grupper’. Dettereflekterer at ’sijte’ i sin originale bruk er et mindre fastlåst begrepenn hva lovverket har gjort det til for reindrifta: i utgangspunkteter dette et ressursforvaltningsfellesskap som ved høve kan delesinn igjen mindre ressursfelleskap - helt ned til husholdsnivået.NIBR-rapport: 2012:10

56I utredninga bruker vi ’sijte’ eller ’siida’ på den måten lovverketgjør, altså at det refererer til det man før kalte ei driftsgruppe. Iområder hvor man har en sommersijte som igjen deler seg inn iflere vintergrupper, vil sijte-begrepet være forbeholdt sommersijten.– som er den minste analytiske enhet i denne evalueringa. Åta for seg hver enkelt vintergruppe ville vært et umulig oppdrag iforhold til den tid og de ressurser vi har hatt til rådighet.2.2.5 Sijteandel (siidaandel)Innenfor hver sijte har man sijteandeler (tidl. kjent som driftsenheter) –familiegrupper eller enkeltindivider som driver reindrift. Enforskjell mellom de gamle driftsenhetene og de nye sijteandelene erat reineierne innenfor sistnevnte ikke trenger å være beslekta.Lederne av sijteandelene (andelslederne) har rett til i fellesskap åopprette nye andeler av sijten, under ledelse av en person deutpeker. Andelsledere bestemmer selv hvem som får eie rein iandelen, og hvor mange – men man må alltid holde seg innenforøvre lovlige reintall for sijten. Ansvaret for å melde reintallet tilOmrådestyret ligger også hos andelsleder. Hver sijteandel har femstemmer i sijtens årsmøte, hvorav lederen bestemmer hvem somskal ha fire av dem – den resterende stemmen ligger hoshenne/ham selv. Andelsleder kan overføre sitt lederansvar tilenhver person som oppfyller vilkårene for å eie rein i andelen(Reindriftsloven 2007 §10-12; Ressursregnskapet 2008/9: 38;Skogvang 2009: 271, 273-6).2.2.6 Sideordna rekrutteringsandelReindriftsloven av 2007 opprettet også en mekanisme forpresumptivt smidig generasjonsskifte innen en sijteandel.Andelsleder kan bestemme at det opprettes én sideordnetrekrutteringsandel til sijteandelen, for en periode på maksimum sju år.Det forutsettes da at det gjøres en avtale om eventuell overtakelseav sijte-andelen, og at ansvaret for rekrutteringsandelen gis til enmyndig person av den yngre generasjonen, som har rett til å harein innen Det samiske reinbeiteområdet, og har jobbet i næringasammen med andelsleder i minst tre år. Rekrutteringsandelsleder harsamme rettigheter og plikter som en sijteandelsleder(Reindriftsloven 2007: §12).NIBR-rapport: 2012:10

572.2.7 Konvensjonsbeiter/konvensjonsdistrikterI tillegg til norske reinbeitedistrikter finnes det som kalleskonvensjonsdistrikter eller konvensjonsbeiter som overlapper med noenav de norske distriktene. Dette er norske områder hvor svenskereindriftssamer i henhold til norsk-svenske reinbeitekonvensjonerhar rett til å la sin rein ferdes ved bestemte tider av året. Det erogså norske konvensjonsbeiter på svensk side. For tida er detingen fungerende reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige,noe som skaper en høy grad av usikkerhet for flere grensenærereindriftsgrupper i begge land.Vi har nå presentert aktørene i prosessen, og vil i noen grad gåvidere til å se på prosessen. I det følgende vil vi først gjennomgåprosessen rundt de nye områdegrensene mellom Nordland ogNord-Trøndelag,. Deretter ser vi på prosessen rundt den nyedistriktsinndelinga i Nordland. I løpet av disse to kapitlene vil vikommentere på hvilken måte næringsutøverne ble tatt med iprosessen. Deretter vil vi vie et kapittel til utøvernes nåtidigebedømmelse av deres medvirkningsmuligheter i prosessene; før viredegjør for endringenes konsekvenser blant anna sett i forhold tilreindriftsgruppene sin historiske bruk av områder.NIBR-rapport: 2012:10

583 Områdegrensa mellomNordland og Nord-Trøndelag3.1 ForhistorieNord-Trøndelags reinbeitedistrikter ble oppretta i 1894 vedkongelig resolusjon. Distriktene som ble stifta helt i nord av Nord-Trøndelag reinbeiteområde var Rørvik, Smalfjeld, Trones, Kolbotnog Vikna (Res 1909: 75-77). Vikna var i følge Lappekommisjonenav 1892 (Lappekommisjonen 1892: 65) tiltenkt å være en del avKolbotn (Kosmo 1988: 8), men ble etablert som eget reinbeitedistrikt.Nordlands reinbeitedistrikter ble oppretta i 1898.Distriktene som da ble etablert på grensa mot Nord-Trøndelagreinbeiteområde var Bindal, Kappfjell og Susendal (Res 1898: 61-63).Begge Lappekommisjoners utredninger opererte med at noen avgrensene til reinbeiteområdene i områdeskillet var definert som atde fulgte amtsgrensene. Dette ble problematisk etter hvert. DaLappekommisjonene avga sine innstillinger på 1890-talletsluttførtes samtidig en serie med rettsaker mellom det såkalteEngelskbruket (North of Europe Land & Mining Company Ltd)som eier av Vefsns allmenninger og staten som eier av Namsenallmenning. I 1896 dømte Høysterett til fordel for”Engelskbruket”, blant anna basert på grenseoppgangen tilreindriftssamen Nils Jonsen Vesterfjell (Njaarke-Næjla) i 1826 fraJitnemensnuhkie til Bindalen (Kosmo 1988: 3-4) som han foretoksammen med bønder fra Nordland (men ingen representanter fraTrøndelag) i forbindelse med at han hadde fått et bygselbrev pålavlandet vest av Børgefjellet fram til Holmvassgårdene (Jacobsen1987: 14-16). Denne oppgangen hadde konkludert med atNordland si sydgrense gikk på ei linje fra Jitnemensnuhkie iBørgefjellet til Terråk i Bindal (Jacobsen 1987: 15-16;NIBR-rapport: 2012:10

59Hermanstrand & Kosmo 2009: 19, 203). Amtsgrensa mellomNordland og Nord-Trøndelag ble som en følge av dette flyttasydover. Det ble nå en viss uklarhet rundt hvilken grense skilletmellom reinbeiteområdene fulgte – den gamle amtsgrensa eller dennye fylkesgrensa.Hermanstrand & Kosmo (2009: 204) oppgir at resolusjonene bådei 1894 og 1898 la til grunn at Nils og Torkil Jonassons bygsel av1824 skulle danne utgangspunkt for områdegrensa, og at dettebygselet si grense gikk ”mot nord av Kvigtind[Voenjelensnjurhtjie]”. Vi har funnet i resolusjonen for Nordlandreinbeiteområde at Susendal si sydgrense er definert som ”mot sydamtsgrænsen fra Jadnem røs til Kvigtind” (Res 1898) og atresolusjonen for Nord-Trøndelag reinbeitområde definerer Rørviksi grense som på ett punkt gående langs på ei linje ”op tilamtsgrensen mot Nordland over Kvigfjeld. Mot nord amtsgrensenfra Kvigfjeld til riksgrænsen ved grænseræs nr. 204, Jadnem røs”(Res 1909). Dette bekrefter så vidt vi kan se at områdegrensaeksplisitt ble lagt på en trasé nord for den nye fylkesgrensa.Likevel var det etter 1890-tallet ikke enighet blant næringsutøvernehvorvidt Lappekommisjonenes distriktsinndelinger skulle tolkes tilå gjelde den gamle amtsgrensa eller den nye fylkesgrensa – i praksisvar det et overlappingsområde i Vestre Børgefjellet hvor bådeBindal-Kappfjelldrifta og Øster-Namdalsdrifta har ansett etområde som innafor deres reinbeitedistrikter. Iflg. Kosmo (1988:5; Hermanstrand & Kosmo 2009: 204) ble grensedragninga iområdet også komplisert av at samme beiteområder hadde blittbygsla bort til ulike reineiere i sør og i nord akkurat ”mellom dengamle og den nye amtsgrense i den vestlige del av Børgefjellet”.Det nordtrønderske distriktet Smalfjell, som utgjorde den søndredelen av dette omstridte området, var i utgangspunktet tiltenktsamslått med Rørvik da Jonas O. Stinnerbom sitt bygselbrev gikkut (jfr. 6.1.4), og så skjedde i 1909. På 1920-tallet ble grensamellom distriktene Susendal og Røyrvik flytta sørover, men ikkehelt ned til den nye fylkesgrensa. Trones ble senere delt iFrøyningsfjell og Steinfjell (Kosmo 1988: 8). I 1927 ble Rørvik delti Østre Røyrvik og Røyrvik, grunna interne konflikter. Grensamellom Røyrvik og Kappfjell ble da regulert til den linja hvor denfortsatt stod på 1980-tallet (Kosmo 1988: 12).NIBR-rapport: 2012:10

603.2 Prosess og innspillI møte mellom reindriftssjefen og de berørte reindriftsagronomenei 1987 ble det bestemt at det skulle lages en utredning omområdegrensa og grenser mellom de tilstøtende distriktene.Førstekonsulent Ansgar J. Kosmo, tidligere reindriftsagronom iNord-Trøndelag, fikk i oppdrag av Reindriftsforvaltninga i Alta ågjøre denne utredninga. Når vi i rapporten viser til utreder ogutredninger er det Kosmo og utredningene han gjennomførte viviser til.3.2.1 Aktører fra næringa− Sijten som har drevet reindrift i Bindal/Kappfjell fragammelt av, og fortsatt gjør det i dag, vil her omtales som’Kappfjellgruppa’. Tillitsmannsutvalget i Bindal/Kappfjellble hørt i spørsmål om Kolbotn og i spørsmål som angikkdeler av Vestre Namdal som ble nytta til gjennomflytningmot Vikna (Kosmo 1998: 61, 62).− Ekornen/Frøyningsfjell var i følge Kosmo (1988: 44)allerede drevet som ett distrikt – ’Vestre Namdal’ – selv omdet da som nå var to grupper der: Jåma/Anti og Toven. 8−−I distriktene Røyrvik, Østre Røyrvik, Steinfjell, Havdal,Sanddøla og Bogna var drifta på dette tidspunktet organiserti ei ”uformell sammenslutning” – ’Østre Namdal’ –bestående av tre driftsgrupper, hvorav to drev opp motområdegrensa: Jåma/Dærga-gruppa og Steinfjellgruppa(Kosmo 1988: 31).I Susendal reinbeitedistrikt var det da som nå kun eidriftsgruppe.8 Det finnes to ’Toven-grupper’ i reindrifta: ei i Vestre Namdal og ei på NordreHelgeland. Toven-fjellene, som navnet kommer fra, ligger i dagensRøssåga/Toven reinbeitedistrikt på Helgeland. Ei av gruppene der kalles fragammelt av Toven-sijten eller Toven-gruppa. Aksel Toven (sønn av Nelle ogKonrad Toven som var blant utøverne i Toven-sijten) kom til Vestre Namdal påtidlig 1960-tall og ble gift inn i det som da het Vesterfjellsijten (og før det igjenFlottefjell-sijten). Sijten i Vestre Namdal og utøverne i den bærer nå Tovennavnet,mens dagens utøvere i den helgelandske Toven-sijten er av slekteneRenfjell og Jåma (Kosmo 1988:53; Lars Toven; Bengt Renfjell).NIBR-rapport: 2012:10

613.2.2 Næringas rolle i prosessenGrenseendringene av 1991 assosiereres av mange i næringa medutrederen, Ansgar J. Kosmo, som på oppdrag fraReindriftsforvaltninga i Alta skrev ei utredning om historisk ognåtidig bruk, og leverte ei innstilling til hvordan de nyeområdegrensene burde trekkes. Reindriftsutøvere som mener å hakommet spesielt dårlig ut av områdegrensereguleringene, kanskjespesielt utøvere i Kappfjellgruppa, oppfatter det i noen grad slik atutreder har vært partisk til fordel for trønderskereindriftsinteresser, noe som forklares med utreders bakgrunn somreindriftsagronom i Nord-Trøndelag.Vi presiserer at dette er på ingen måte en konklusjon vi somutredere nødvendigvis deler. Tvert i mot må man i rettferdighetensnavn poengtere at utreder i sitt 1988-forslag gikk inn for å overførestore deler av det som da var Nord-Trøndelag reinbeiteområde(Kolbotn reinbeitedistrikt) til Kappfjellgruppa i Nordland – sjølom han også foreslo at Kappfjellgruppa sine tilgjengeligeterritorier i øst, i Vestre Børgefjellet, skulle avkuttes.Maange utøvere leser dagens områdegrense ut fra hvordan deoppfatter utrederen, mer enn at de ser grensene som resultat av enprosess hvor både næring og flere sider i forvaltninga var inne.Dette gir grensene mindre legitimitet i næringa enn de kunne hahatt. Denne situasjonen kunne vært unngått ved at forvaltningahadde sikra at flere var involvert i utredninga og i utarbeidelsen avforslaget. Da hadde man oppnådd at flere stemmer ble hørt, ogkunne også muligens ha unngått at kritikk i sånn grad blir retta moten enkeltperson i ettertid.Utreder har avstått fra å la seg intervjue til denne evalueringaDet eren avgjørelse han er i sin fulle rett til å ta – selv om han bådekunne gitt oss viktig informasjon om prosessen og viktigesynspunkter på den. Vi velger å se kritikken mot utreder som enkritikk mot forvaltninga, og dens organisering av utredredningsprosessen.Vi vil i utgangspunktet poengtere at utreder synes å hagjort et grundig arbeid: utredninga fra 1988 er omfangsrik,informert og drøftende. Det synes i utgangspunktet som om allereindriftsgrupper rundt områdegrensa har blitt gitt anledning til åsnakke. Man kan også merke seg at skjønt mange utøvere menerde ikke ble hørt, eller i alle fall ikke hørt på, så er det et ganske godtNIBR-rapport: 2012:10

62overlapp mellom hva slags holdninger og ønsker som kommerfram i dokumentene utreder har ’bragt til bords’ i løpet avutredningsperioden, og de holdninger og ønsker vi finner hosenkeltgrupper i næringa i dag. I en nullsumspillsituasjon somressursfordeling ofte er, får ikke alle som kommer med sin meninggjennomslag. Et helt anna spørsmål blir igjen hvorvidt utreder sineforslag til grenseendringer og forvaltningas seinere vedtak varlegitime, sett ut fra nåtidig rettsforståelse og dennes vektleggelse avhevd og tradisjonell bruk – men dette temaet tilhører et senerekapittel i utredninga.3.2.3 Innspill fra næringaKosmo redegjør i sin utredning fra 1988 for følgende ønsker fra deberørte reinbeitedistrikene:Susendal og Østre NamdalDisse distriktene hadde tidligere på 1980-tallet krevd forskyvningav grensa i Børgefjellet vestover, mens Bindal/Kappfjell ønskastatus quo her. Den aktuelle grensa fulgte kommunegrensa mellomHattfjelldal og Grane kommuner. Ei tidligere utredning av HansPrestbakkmo hevda at sjøl om grensene mellom Susendal ogBindal/Kappfjell var ’unaturlige’, hadde Kappfjellgruppa behovfor sommerbeitene der, og man burde derfor ikke endre grensene.Kosmo var uenig i vurderinga til Prestbakkmo (Kosmo 1988: 22-23, 30).Østre Namdal og Susendal mente at terrenget i Børgefjellet var aven slik karakter at de to reinbeitedistriktene måtte ha en samarbeidsavtale,det finnes ingen naturlige skiller i terrenget som kanvære utgangspunkt for ei ’tett’ grensedraging (Kosmo 1988: 32).Susendal reinbeitedistrikt, hvis utøvere hadde flytta inn fraKappfjell tidligere, mente å ikke ha gitt slipp på noen rettigheter iKolbotn ved utflyttinga fra Kappfjell (Kosmo (1988: 72).Bindal/KappfjellKappfjellgruppa krevde endring av grensa mot Østre Namdal slikat deres distrikt gikk helt sør til Nååmesjenjaevrie. Gruppa stod påat gjeldende grense gikk langs fylkesgrensa, og ikke langs dengamle amtsgrensa lenger nord (Kosmo 1988: 32).NIBR-rapport: 2012:10

63Det ble også gitt uttrykk for at Kolbotn - med Vikna - burde væreen del av Nordland reinbeiteområde. Kappfjellgruppa la spesifiktinn krav om Kolbotn som vinterland for si driftsgruppe. Deaksepterte da ei grense mellom Frøyningsfjell og Kolbotn som lålengre vest enn den på dét tidspunkt gjorde (1988: 72).Vestre NamdalJåma/Anti ville ha rett til gjennomflytting gjennom Kolbotn sørfor Kolvereid til og fra Vikna – men det primære ønsket deres varfradeling av områdene sør for linja Kolvereid-Sørsalten i Kolbotn,til Vikna reinbeitedistrikt. De ønska også adgang til sommerbeitingi hele området sør for Diedtjienjaevrie – sekundært forskyving avgrensa mot Kolbotn til Aundalen (Kosmo 1988: 72).Tovengruppa i Vestre Namdal ønska grense etter Grytbogdalenmellom Kolbotn og Frøyningsfjell reinbeitedistrikter, ellersekundært ei grense lenger øst. De ville i alle fall ha beiterettsommer og høst i dalgangene mot Nonsfjellet (Kosmo (1988: 72).3.3 Forslag og reaksjonerKosmos grensereguleringsforslag kom i 1988. Blant hansgrunnleggende vurderinger var at de opprinnelige distriktsinndelingenesreferanser til amtsgrensa gjaldt de gamleamtsgrensene, og ikke den nye fylkesgrensa.3.3.1 BørgefjelletKosmo (1988: 79-84, 95-96) foreslo å flytte Kappfells østgrensevestover til Feelpehtvuemie, slik at den ble plassert på en akseFiplingvatn 9 -Dåammajaevrie- Smeelehjaevrie. Susendals grenseforeslo han flytta mot Østre Namdal, slik at den gikk fra sjøenVuelie-Sipmehke og til det punktet hvor konvensjonsgrensakrysser fylkesgrensa. Videre vestover sa han grensa burde ”byggepå eksisterende grenser” - nord om Onnetjohkele 10 tilBissiedurrienjohke, videre nordover langs vassdraget til Vuelie9 Fijhpelogkoe (Nedre Fiplingvatn) og Eerhtsjaevrie (Øvre Fiplingvatn)nord for Dåammajaevrie.10 Det står bare ”Kjukkelfjellet” i utredeningsforslaget, men vi anser detsom betinga av geografien at det her menes Onnetjohkele, altså LitleKjukkelen.NIBR-rapport: 2012:10

64Bissiejaevrie og Bissiejaevrie (at dette utgjorde eksisterendeområdegrense var ei vurdering Kappfjellgruppa ikke delte), og utSijdurrie til Fiplingdalsvannet (dvs. Eerhtsjaevrie og Fijhpelogkoe,skardet Sijdurrie kommer ut midt mellom disse vannene). VedMaajehjaevrie foreslo Kosmo å forskyve grensa mellomBindal/Kappfjell og Østre Namdal sånn at hele vannet kominnom Bindal/Kappfjell (1988: 85-86).3.3.2 Freavna-området og KalvvatneneKosmo (1988: 86-88, 96-97) foreslo at Bindal/Kappfjell skulle fåtillagt Veelnjesjaevrie og Veelnjesvaartoe mellom Maajehjaevrie ogFreavna, mens Vestre Namdal skulle få tillagt land mot Diedtjie.Det forutsatte en felles bruk av nordlige Frøyningsfjell (”Fraunan”,i det følgende omtalt som ’Freavna-området’) – sommerbeite forToven (1.7-15.10) og høstbeite for Bindal/Kappfjell (15.10-31.12).Om dette området skulle tapes av Toven spådde Kosmo atsamarbeidsproblemene i Vestre Namdal vil øke.3.3.3 Kolbotn reinbeitedistriktVestover foreslo Kosmo (1988: 88-92, 96) at selv omBindal/Kappfjell ikke egentlig hadde ”eksklusive” rettigheter tilKolbotn burde området overføres til dem – og dermed tas ut avNord-Trøndelag reinbeiteområde. Grensa mente han burde gåOnneåare-Ientjemehkiejaevrie-ytre Nonselva og til Foldenfjorden.Han mente at Jåma/Anti sine krav om områder syd for Diedtjieburde avvises. Susendaldrifta sin bruk av Kolbotn mente hanskulle fases ut.3.3.4 ViknaFor Vikna oppsummerte Kosmo (1988: 90, 93. 96-97) at hanmente det ikke var realistisk å tillate innflytting hit av andre ennJåma/Anti, av kapasitetsmessige årsaker. Han mente også atBindal/Kappfjell sin rett på området var svak, da han ikke kunnese at de hadde brukt Vikna sia 1922. Hans forslag var at grensaskulle gå ut Foldafjorden, følge kommunegrensa mellom Vikna ogNærøy gjennom Nærøysundet, og så følge grensa mellom Leka ogVikna, ut mot Norskehavet. Jåma/Anti sin eksklusive bruk avVikna ville i følge Kosmo medføre rett til rask flytting gjennomNIBR-rapport: 2012:10

65ytre Kolbotn (området ’Rotvikfjell’) høst og vår, ei uke i april ogtre uker i november-januar.3.3.5 SammenslåingI det øvrige mente Kosmo (1988: 93-94) at visse distriktsgrenserburde oppheves for å skape reinbeitedistrikter basert på faktiskdrift. Han foreslo å skape følgende nye distrikter: Åarjelh-Njaarke(’Vestre Namdal’ - Ekornen/Frøyningsfjell/Vikna); Voengelh-Njaarke (Bindal/Kappfjell/Kolbotn); og Luvlie-Nååmesje (’ØstreNamdal’ - Røyrvik/Steinfjell/Havdal/Sandøla/Bogna). Hartkjølreinbeitedistrikt mente han skulle bestå, men underlegges sammetillitsmannsutvalg som Østre Namdal. Susendal mente han skullebestå som eget distrikt, under navnet Byrkije eller Såvsoe. 113.3.6 ReaksjonerReinbeitedistriktene sine reaksjoner på utreder sine forslag kanoppsummeres med at Kappfjellgruppa var særdeles misfornøyde,Østre Namdal og Susendal var svært fornøyde, og brukerne iVestre Namdal i det store og det hele var fornøyde – menTovengruppa mer enn Jåma/Anti.Det ble holdt et høringsmøte i 1988 om forslaget, men ingen fraBindal/Kappfjell reinbeitedistrikt møtte opp. Utreder presenterteher sin utredning, der han fokuserte sterkt på at man iutgangspunktet måtte anse områdegrensene som allerede følgendeden gamle amtsgrensa, og ikke fylkesgrensa. Østre Namdal ogSusendal hadde ingen innvendinger. Vestre Namdals grupper varogså positive, men poengterte at man i fellesområdet ’Fraunan’måtte ha klare, fastsatte beitetider for de ulike brukerne. AlbertJåma fra Jåma/Anti-gruppa mente at Kolbotn og Vikna burde havært et eget distrikt (Sara 1988), noe han framholder den dag i dag.11 De samiske navnene her betyr henholdsvis Søndre Njaarke, Midtre Njaarke,Østre Namsen, Børgefjellet og Susendal. ’Njaarke’ refererer til et områdebestående av halvøya mellom fjorden Duasa og Vefsnfjorden, samt fjellryggenderfra og ned langs vestsida av øvre Nååmesje. Njaarke betyr ’halvøy’ eller ’storutløper av fjellparti’, men områdets navn knyttes lokalt til betydninga ’skrinnefjell’ (njaarka) (Jernsletten 2009: 80). På norsk omtales Njaarke som’Vesterfjellene’.NIBR-rapport: 2012:10

66Bindal/Kappfjell engasjerte advokat Karl Wahl-Larsen til å tale sinsak. De oppga at forslaget medførte at de ble beskåret”forsommer, sommer og høst”. De ønska å få overført landetrundt innsjøene Ohtjereetjke og Storrereetjke, og Mellingsmoen fraVestre Namdal, men tilbød et makeskifte: å avstå et areal sør ogøst for Diedtjie, og sør for Aundalen - mot at de mottok arealenemellom dalen Freavna, Nååmesje, Veelnjesjaevrie ogMaajehsnjuhkie – med andre ord det foreslåtte fellesområdet’Fraunan’. De var sterkt mot å beskjæres ved Kalvvatnene(innsjøene Gaejsienjaevrie, Gaelmiejaevrie, Gaelpienjaevrie ogSkaaloevaajjanjaevrie), som de framholdt var ”kjerneområdet” forhele deres reindrift, og ønska heller ikke at man fra Nord-Trøndelag skulle kunne bruke områder ved disse vannene.Bindal/Kappfjell konkluderte med at Kosmos forslag innebar ”enurimelig favorisering av Trøndelagssamene på bekostning avKappfjellgruppen” (Møtebok 1988 & 1989).Kappfjellgruppa tok videre opp sitt slektskap til bygselsinnehaverei Børgefjellområdet på 1800-tallet, Nils Joensen Vesterfjell(Njaarke-Næjla) og John O. Stinnerbom, som rettighetsdannendefor deres bruk av fjellet der. Reindriftssjefen mente derimot atslektskapsforholdet til disse bygseleierne var tilsvarende i ØstreNamdal.Kappfjellgruppa sin advokat erkjente i løpet av prosessen atområdegrensa ikke ble flytta sørover da de nye fylkesgrensene bleetablert, og godtok dermed et sentralt premiss for Kosmo sittforslag (Møtebok 1989).3.4 VedtakLandbruksdepartementet vedtok 27.04.91 å oppløse grensene forreinbeitedistriktene Bindal, Bogna, Ekornen, Frøyningsfjell,Hartkjøl, Havdal, Kappfjell, Sandøla, Steinfjell, Susendal, Røyrvik,Vikna og Østre-Røyrvik. Til erstatning ble oppretta distriktene−−−−10 Luvlie-Nåamesje (Østre Namdal)11 Åarjel-Njaarke (Vestre Namdal m/ Vikna)18 Voengelh-Njaarke (Bindal/Kappfjell/Kolbotn)19 Byrkije (Susendal)NIBR-rapport: 2012:10

67Østre Namdal vedtok i 2011 å omdøpe seg til Tjåehkere. 12 Vi brukerdette navnet når vi referer utsagn og handlinger fra dem f.o.m.2011.Det ble tatt spesialbestemmelser for området ’Fraunan’ i Åarjel-Njaarke og ’Rotvikfjell’ i Voengelh-Njaarke.−−I ’Fraunan’ ble Voengelh-Njaarke gitt beite- og gjennomflyttingsrett21. november til 31. desember, og Åarjel-Njaarke tilsvarende en beiterett i tidsrommet 1. juli til 20.november.I ’Rotvikfjell’ ble Åarjel-Njaarke gitt gjennomflyttingsrett vårog høst, etter å ha varsla distriktsstyret, og begrensa til ei ukei april og tre uker i november/desember. Voengelh-Njaarkeble gitt rett til vinterbeite i området med inntil 300 rein i tidafra til 15. april.Vedtaket 30.05.1991 om områdegrenser var i samsvar medReindriftssjefens innstilling og Kosmo sitt forslag (Forskrift 1991).12 Dette er det samiske navnet på Storøya eller ’Gudfjelløya’ i Dåtnejaevrie.NIBR-rapport: 2012:10

684 Reinbeitegrenser og endringerav disse i Nordland4.1 Endringer og forslag til endringer før 1995Da Nordland ble delt inn i reinbeitedistrikter i 1898 haddeLappekommisjonen som kom med forslaget (Kosmo 1998: 11)lagt til grunn at reindriftsnæringa skulle ”begrenses mest mulig avhensyn til et ekspanderende jordbruk”. Kommisjonen foreslo 32distrikter (Kosmo 1998: 12, kartbilag 3) som alle ble vedtatt mednoen endringer. Forslaget innebar å dele Nordland reinbeiteområdeinn i mindre geografiske enheter enn hva en enkelt sijtefaktisk brukte i løpet av et år Mange steder ble ulike sijtersbeiteområder lagt inn i samme reinbeiteområde, og flerevinterbeiteområder på nordlandsøyene falt fullstendig ut (Kosmo1998: 13-14). På sistnevnte punkt var vedtaket mer restriktivt ennforslaget, da Lappekommisjonen (1898: 8-9, 14-15) for eksempelprimært foreslo Vega og Torghatten lagt inn i henholdsvis SyvSøstre og Brønnøy.Sia de enkelte distriktene i utgangspunktet verken respektertetradisjonelle bruksmønstre eller nødvendige beiteressurser, var detnærmest gitt at endringer kom til å presse seg på etter hvert somnæringa sjøl – og folk som hadde kunnskap om den – fikk mer å si.På 1980-tallet kom det flere helhetlige forslag til endringer av deinterne distriktsgrensene i Nordland reinbeiteområde.I 1983 ble det avholdt et seminar på Måeffie om nye distriktsinndelingeri Nordland fylke. Blant deltakerne var representanterfor ulike reinbeitedistrikter (av distriktene med egen reindrift varkun Brønnøy/Kvitfjell, Balvatn og Skjomen fraværende),Nordland Reindriftssamers Fylkeslag, reindiftsagronomen ogmedlemmer av et utvalg som hadde laga et ”diskusjonsgrunnlag”NIBR-rapport: 2012:10

69(Protokoll 1983: 2) - Inga Vuolab Sara og Nils Westgård. I følgeNils Westgård var det reindriftsagronomen i Nordland som stodansvarlig for arrangementet og hadde nedsatt utvalget”Diskusjonsgrunnlaget” gikk ut på å slå sammen mindre distriktertil stor-distrikter, fra riksgrense til kyst. I følge protokollen (1983:2) var målet å ”oppnå bedre sammensetning av tillitsmannsutvalgene”,regulere grensene slik at de ble ”naturlige” og giutøvere i indre distrikter ”mulighet til å komme til vinterbeiter vedkysten” samt vice versa. Det ble skjønt presisert at distrikter somhadde beiteområder i Sverige inntil videre burde kunne råde overde svenske beitene de hadde hatt i utgangspunktet. Ønsket om åha øst-vestgående distrikter er for øvrig en gjenganger når detgjelder forslag om distriktsgrenseendringene, sia kystvinterbeitenemange steder er skrinne og mange av de vestlige reindriftsgruppeneføler seg avkutta fra muligheten til å variere ved å tavinteroppholdene sine i Sverige en gang iblant.1983-seminaret førte til at områdestyret for Nordland reinbeiteområdeto år seinere fatta vedtak om at de ønska saken omdistriktenes framtid utreda. Hans Prestbakkmo ble satt på jobben,og kom med et forslag påfølgende år (Kosmo 1998: 78). Dette varet mer konservativt forslag, som ikke baserte seg på øst-vestgåendedistrikter, men fortsatt inkluderte noen sammenslåinger og en delgrenseendringer. Prestbakkmo foreslo ingen endringer i områdegrensamellom Nordland og Nord-Trøndelag (Møtebok 1987:5). I1989 kom Reindriftskontoret med et anna helhetlig utkast, hvorman gikk inn for sammenslåinger til fire store øst-vestgåendedistrikter i Nordre Nordland og Salten, og på Helgeland firedistrikter – to østlige og to vestlige (Rundhaug 1989). Merdetaljerte redegjørelser for ulike forslag og innspille er å finne iVedlegg 3. Se også kart i Vedlegg 6.I 1995 ble det vedtatt å sette i gang ei utredning om reinbeitedistriktenei Nordland (Sara 1995; Sagelvmo & Lenvik 1995).Ansgar J. Kosmo ble engasjert i halv stilling i to år for å utrededette i samarbeid med reindriftsagronomen i Nordland. Kosmoskulle som ansatt i Reindriftsadministrasjonen gjøre dette som enoppgave innafor si ordinære tilsetting (Bye 1995). I det følgendekapittelet vil vi gjennomgå prosess, forslag og reaksjoner rundtdette forslaget.NIBR-rapport: 2012:10

704.2 Prosess og innspillDet ble nedsatt ei rådgivingsgruppe bestående av Ing-Lill Pavall,Ole Martin Renberg og Johan Albert Kalstad. A. J. Kosmo skulleogså delta på hvert møte. Det ble ellers satt som utgangspunkt at”områdegrensene mellom Nordland/Nord-Trøndelag ogNordland/Troms er fastlagt og ikke gjenstand for vurderinger somdel av dette arbeidet”. Styringsgruppa for revisjonen (Karstein Bye,Reindriftsadministrasjonen i Alta; Harald Rundhaug, Reindriftskontoreti Nordland; Sveinung Rundberg, Reindriftskontoret iTroms) bemerka imidlertid at ”noen ønsker en ny vurdering” avgrensa mellom Nord-Trøndelag reinbeiteområde og Nordlandreinbeiteområde. Det ble sagt at Landbruksdepartementeteventuelt skulle ta stilling til hvorvidt en lik vurdering skullegjennomføres (Bye 1995). Utredninga endte opp med å ikke ta forseg områdegrensa, men kun interne grenser i Nordlandreinbeiteområde.Styringsgruppa sa også at prosjektet skulle vurdere tre alternativer iforhold til Sverige:1. Ingen utveksling av beiter (’stengt grense’).2. Konvensjon som nå.3. Alternativ konvensjon om beitebrukI forhold til kartlegging av historisk bruk hadde man for Helgelandsin del Ørnulv Vorren sitt storverk om flytteruter 1900-1940tilgjengelig, og iflg. Harald Rundberg kommisjonerte man i tilleggJohan A. Kalstad til å gjøre et lignende arbeid for områdene nordfor Helgeland. 13Hva angår distriktene sin medvirkning var det i 1995 alleredeavholdt orienteringsmøter med alle reinbeitedistriktene unntatt detre nordligste, som skulle snakkes med i næreste framtid. På dissemøtene skulle reindriftsagronomen og utreder delta – samtmedlemmer av distriktsstyrene og andre interesserte (Bye 1995).13 Vorren sitt arbeid har vært tilgjengelig for utredere, sia dette er publisert ibokform. Kalstad rakk aldri å utgi sitt arbeid som bok før han avgikk ved døden,men Kosmo hadde hans produserte materiale tilgjengelig. Vi har i anledningdenne utredninga prøvd å få tilgang til Kalstad sine notater, menUniversitetsmuseumet i Tromsø har ikke imøtekommet dette ønsket..NIBR-rapport: 2012:10

71Dokumentene viser at reindriftsagronom Harald Rundhaug ogsådeltok på nesten samtlige intervjurunder, samt at Ing-Lill Pavall frareindriftsforvaltninga i Nordland også deltok på flere møter.De ulike innspillene fra distriktene til Kosmos utredning dreide segsom oftest – liksom forut for områdegrenseendringene - om atman ønska bedre tilgang på beiteland av ulik type, og/eller ombeiteområdekonflikter med andre utøver. En annen typeinnrapportert problem dreide seg om rein fra svensk side (evt.problemer på svensk side i de tilfeller hvor norske utøvere bruktebeiter der). I tillegg ønska flere å utvide reinbeitedistriktene sineved å inkludere områder utafor det etablerte reinbeiteområdet.I følge Reindriftsstyret (Sak 27/99 – Ny distriktsinndeling forNordland) fikk distriktene uttale seg om saken distriktvis og påregionale møter; hadde anledning til å kommentere Kosmosreferater og fikk den historiske delen av utredninga til uformellhøring; og fikk uttale seg om forslaget før Områdestyrets møte omsaken i 1998. Reindriftsstyret hadde også hatt et møte med noen avdistriktene i 1999.I tillegg til Kosmo sin egen utredning kom også flere av distriktenemed sine egne forslag; Områdestyret kom også med ei helhetligtilråding; Reindriftsagronomen likeledes, og Reindriftssjefen kommed merknader – før Reindriftsstyret gjorde sitt vedtak i 1999.Vi vil i det følgende gjennomgå (4.2.1) hva utreder rapporterte atde ulike distriktene ønska og krevde; før vi (4.2.2) presentererKosmos forslag og reaksjonene på dette – deriblant motforslag fradistriktene; Områdestyrets tilråding (4.2.3.); og det endeligevedtaket til Reindriftsstyret (4.2.4). En sammenfattende oversiktfinnes i en matrise i vedlegg 2.4.2.1 Innspill fra distriktene i følge 1998-utredningaVi vil i denne rapporten operere med ei geografisk inndeling avutredningsområdet i fem underregioner: Nordre Nordland, Salten,Nordre Helgeland og Søndre Helgeland/Søndre områdegrense.Når man ser på tradisjonelle flyttemønstre vil det for Helgeland sindel være naturlig å holde analytisk adskilt nordre og søndre deler avde tidligere distriktene Kvitfjell, Brurskanken og Hattfjelldal. Vi villikevel for enkelhets skyld presentere Kvitfjell og Brurskankenunder Søndre Helgeland, og Hattfjelldal under Nordre Helgeland.NIBR-rapport: 2012:10

72Søndre HelgelandVoengelh-NjaarkeKappfjellgruppa meldte i både 1995 og 1997 at det måtte enrevisjon av distriktsgrensene til. På generell basis argumenterte defor at distriktene måtte endres for å sammenfalle med eldrerettighetsområder; at distriktene måtte være store nok til å kunneinkludere tilstrekkelig med folk; og at de burde deles inn fra kyst tilriksgrense for å sikre balanse mellom årstidsbeiter (Kosmo 1998:50-51).Voengelh-Njaarke mente å ha blitt beskåret i beiteland for mye i1991, og meldte at Åbjørareguleringa (regulering av elva Åbjøra,altså Diedtjie) hadde tatt viktige gressbeiter som de nå trengteerstatta. E6 og jernbane skapte også problemer. De mente løsningapå problemene var sammenslåing med Byrkije, som de sa haddeoverskudd på grøntbeite. Sekundært ville de gå tilbake til pre-1991Susendal-Kappfjell distriktsgrensene, altså å få tilbake delene avVestre Børgefjellet som de mista den gangen (Kosmo 1998: 50-1).Det ble også kommentert at det var driftsmessig vanskelig å ikkeha områdene opp til innsjøen Giengelvihke i Børgefjellet innaforgrensa, fordi reinen trekker dit når den går i Voengelh-Njaarke sineøstlige trakter. Voengelh-Njaarke mente seg for øvrig å ha historiskrett til beite i Børgefjellet; og fastslo at de ikke burde bli definertsom kystdistrikt grunna nettopp gammel utnyttelse av Børgefjellet.De poengterte at det historiske grunnlaget for nyinndelinga somvar foreslått kunne inneholde mangler – deriblant i forhold tilderes rettigheter i Børgefjellet (Kosmo 1998: 50-1).På generell basis var utøverne i Voengelh-Njaarke misfornøydemed områdgrensene fra 1991, og ønska ei revurdering av disse.Prosessen rundt distriktsgrensene i Nordland ble imidlertid ikkeutvida til også å ta opp dette spørsmålet. Iflg. daværendereindriftsagronom Harald Rundhaug var det tiltenkt atproblematikk tilknytta områdegrensa skulle tas opp seinere, i enseparat prosess. Dette har ikke skjedd.Voengelh-Njaarke mente ellers at øya Øksninga rettmessig hørteinn under deres distrikt.ByrkijeByrjkije distrikt hadde ved flere anledninger tatt opp medLandbruksnemnda at gjerdene mot svenske rein led av manglendeNIBR-rapport: 2012:10

73og sent vedlikehold. Byrkije meldte også at rein fra Vaapsten iSverige ble sendt ”planmessig” til grensa mellom Byrkije ogHattfjelldal reinbeitedistrikter i stor skala. Ved spørsmål om enløsning som innebar grenseendring mot nord og samarbeidsløsningmed Vaapsten avviste de dette. Byrkije meldte dessuten atet neddemt område i Sverige der man hadde konvensjonsbeite(Vilhelmina, Meselfors) hadde blitt kompensert med et utilfredsstillendeerstatningsbeite i Lögdeå, Nordmaling (Kosmo 1998: 49-50).Byrkije sine reineiere ga i to møter (1995 og 1997) uttrykk for atnåværende grenser mot Voengelh-Njaarke var i samsvar med deresetablerte driftsforhold. Byrkije hevda at det ikke burde endresgrenser mellom dem og Østre Namdal. Grensene var ikkenaturlige, men man kunne løse dét med samarbeid. Landbruksdepartementethadde sia 1991 avkrevd skriftlige avtaler omsamarbeid, men slike hadde ikke blitt laga (Kosmo 1998: 49).Brønnøy og KvitfjellDistriktet (dvs. Eira Fallås-gruppa) oppga å ha ligget i konflikt medutøvere fra Brurskanken siden 1970-tallet, noe de mente i seg selvutgjorde et problem for deres drift. Det ble også oppgitt at detforegikk reindrift fra utøvere som tidligere tilhørte Kappfjellgruppai sørlige Brønnøy/Kvitfjell, uten at dette var avklart medOmrådestyret. De aktuelle utøverne fra Voengelh-Njaarke,Kappfjell/Otervik-gruppa, mente sjøl at hovedproblemet varOmrådestyrets restriktive utlysning av nye driftsenheter (i dagensjuridiske begrepsverden: sijteandeler), og mente at når ett distriktvar overfylt burde man kunne starte opp i et anna distrikt.Reindriftsstyret hadde på denne tida fatta vedtak om avvikling avKappfjell/Otervik-gruppa si drift, men vedtaket hadde blittpåklaga. Reindriftsgruppa Eira Fallås hadde i utgangspunktetinngått en samarbeidsavtale med Kappfjell/Otervik, men seinereerklært avtalen ugyldig. De anså nå drifta som uønska (Kosmo1998: 51-2, 79).BrurskankenBruskanken oppga å ha rett på områder i Brønnøy. De henvisteher til Ørnulf Vorrens beskrivelser av driftsforhold, og mentedistriktsgrensene slik de forelå verken ivaretok sedvanerett ellerdriftsmessig fornuft.NIBR-rapport: 2012:10

74Sijten i Brurskanken argumenterte for å danne ett stort distriktbestående av Hattfjelldal, Brurskanken, Toven, Røssåga, Syv søstreog Brønnøy/Kvitfjell. Eventuelt kunne Brurskanken slås sammenmed kun Brønnøy/Kvitfjell og Hattfjelldal. Disse løsningene villegitt Brurskanken tilgang på både konvensjonsbeiter i Sverige ogkystbeiter. De ønska ikke å se Hattfjelldal delt.Distriktet ga ellers uttrykk for at Kappfjell/Oterviks drift i sydligeKvitfjell var ønska fra deres side, da de mente den fanga opp reinsom fra Brurskanken som kom på avveie (Kosmo 1998: 51-53,108, 113, 168-9).Nordre HelgelandHattfjelldalIngen selvstendig norsk reindrift registrert i denne perioden.Utøvere som hevda interesser her er redegjort for under andreoverskrifter (jfr. Kosmo 1998: 93). Se Brurskanken, Ildgruben.TovenToven-sijten mente det burde skje en sammenslåing med Røssågaog Syv Søstre grunna vanskelige driftsforhold. Dette ville gi tilgangpå vinterbeiter både på kysten og i de svenske konvensjonsområdene,samt gode sommerbeiter øst av Bleikvassli opp motOkstindene. Forslaget om å inkludere Hestmannen/Strandtindeneog Ildgruben i et stor-distrikt ble ikke sett på som særlig ønskelig.Det ble foreslått å overføre deler av Brurskankens alternativevinterbeite ved å trekke ei sørgrense fra Reevhtse til Herringselvaog videre til Fustvatnet. Man mente i det øvrige at Brurskankenmåtte kunne få alternativt vinterbeite innen deler av det nyeToven/Røssåga (Kosmo 1998: 53).Syv SøstreSyv Søstre bruktes som vinterbeite for flere driftsgrupper.Problematikk tilknytta området beskrives under andre oppføringer(Kosmo 1998: 113).Se især Brurskanken, Ildgruben, TovenRøssågaRøssågas fremste klage i følge utreder ser ut til å ha relatert seg tilinntrenging av svensk rein i øst, og liten svensk vilje til å ta tak iproblemet. Konvensjonsbeiter i Sverige hadde de ikke benytta påNIBR-rapport: 2012:10

75flere tiår. Det ble gitt uttrykk for ønske om vinterbeite iHestmannen/Strandtindene.Ildgruben hadde allerede i 1986 krevd endring i grensene ved at defikk tillagt nordøstre Røssåga (Lifjell 1986). Dette ble ikke ansettsom ei naturlig grenseendring av Røssåga (Kosmo 1998: 53-54).IldgrubenUtøverne oppfatta seg her som tilhørende en sijte som gikk påtvers av distriktsinndelinga, jfr. deres krav på nordøstre Røssåga.De mente også å ha krav på Hemneshalvøya (Kosmo 1998: 126).Det var ingen stemning for sammenslåing med Hestmannen/Strandtindene, man ønska heller samarbeid med utøvere sør forRanfjorden (dvs. utøverne i Røssåga og Toven). Et sånt tiltenkt”Ranadistrikt” mente de kunne gå fra Syv Søstre og inn iHattfjelldal til riksgrensa. Hattfjelldalsbeitene mente de så kunnebyttes mot svenske beiter hos Umbyen og Vaapsten. Eventuelledeler av Hattfjelldal som ikke falt inn under ”Ranadistriktet” mentede kunne tilfalle Byrkije.Distriktet viste ellers til at Anton Lifjell fra deres distrikt var densom gjenopptok bruken av øya Dønna i Syv Søstre på 1960-tallet.Deres bruk av Dønna var omstridt (jfr. Brurskanken, Kosmo 1998:113).De ønska videre å utvide distriktet sitt inn på Dunderlandsterritorium i nord - til Virvasdalen i nordøst (Kosmo 1998: 54-6).Ildgruben hadde i følge Kosmo (1998a: 127) et godt forhold tilsine svenske naboer.Hestmannen og StrandtindeneUtøverne her mente man måtte slå sammen deres distrikt medIldgruben. Med konvensjonsbeiter i Sverige skulle dette ginødvendig fleksibilitet for deres gruppe, og sørge for at de haddealle årstidsbeiter tilgjengelig inne i distriktet. Som en del av detteforslaget inngikk å overføre Virvassdal-området fra Dunderland tildet sammenslåtte Hestmannen/Ildgruben/Strandtindene.Utøverne ønska at det nye stordistriktet skulle ha to sijter basert påde eksisterende reindriftsgruppene i Ildgruben og Hestmann/Strandtindene, og seks enheter.NIBR-rapport: 2012:10

76For Hattfjelldal reinbeitedistrikt mente Hestmannen/Strandtindene at det svenske ’problemet’ kunne gjerdes ute. Deønsket også løsning for å hindre svenskene i Svaipa/ Granbyen fraå trekke sørover, helst konvensjonsgjerde i Virvassdalen (Kosmo1998: 55-6).De mente ellers at distriktets grense i nord burde gå Storforshei-Guhkiesjaevrie -Røvassdalen over isen til Glomfjord og ut dennetil og med Meløya.SaltenDunderland/HarodalenDunderland/Harodalen mente landskapet førte deres rein inn iVirvassdal-området, så det ville være problematisk å avstå det.Utøverne ønska at deres to distrikter skulle slås sammen – og blitillagt Glommen. De aksepterte nåværende grenser i sørvest, menforeslo at Melfjorden kunne være ny grense mellom Glommen ogStrandtindene. De insisterte på at sjølve Meløya skulle være del av”Saltfjellgruppens” territorium i alle tilfelle. Dette kravet overlappaaltså med Hestmannen/Strandtindene sitt krav. Drifta iDunderland/Harodalen ønska også tillagt Straumøya (utaforreinbeiteområdet), som Sjunkfjell/Storskog også uttrykte interessefor. Det ble ellers rapportert også herfra om problemer medsvensk drift (jfr. Kosmo 1998: 134; Kosmo 1998: 56-7).GlommenUten egen reindrift. Områdestyret anså distriktet som tomt, og atde som ville dit måtte søke. Dunderland/Harodalen hadde nyttadet, samt Balvatn (Kosmo 1998: 128-131).BalvatnSvensk reindrift fra Øvre Kikkejaur var ei utfordring, og Balvatnssvenske beiter i Älvsbyn ble betegna som dårlige. Nødløsningertrengtes hvert år i øst. Balvatn ønska et nytt konvensjonsområdebedre verna mot svensk beiting, for eksempel Sandøen(Bottenvika). Ellers oppga Balvatn å ha et godt forhold tilSemisjaur-Njarg i Sverige (Kosmo 1998: 56-7, 139-40). Enalternativ mulighet til beiter ville være å finne i vest. Balvatngruppahadde forsøkt å få tatt i bruk Sandhornøya i Glommen, men menteat Saltfjellgruppa (Dunderland/Harodalen) hadde ”tatt over” øya(Kosmo 1998: 139).NIBR-rapport: 2012:10

77Sjunkfjell/StorskogDistriktet si reindriftsgruppe ønska flytting av Storskogs grensenordover, inn i Mørkvatn, for økte vinterbeitemuligheter. Manmente de aktuelle områdene uansett ikke kunne brukes rasjoneltnordfra. I forhold til Balvatn påpekte man at grensa tegna inn på ettidligere distriktskart var unøyaktig, men faktisk mer funksjonellenn den gjeldende grensa. Reingjerdet mot Sverige var revet sia detikke fylte sin hensikt uansett. Distriktet uttrykte at det var enmulighet å innordne samarbeid med Tuorpon i Sverige om beite.De uttrykte ellers interessse for Straumøya. Hjartøy ogPrestmåsøya mente de også burde inkluderes i det samiskereinbeiteområdet, men sa at dette best kunne utnyttes fra Vinkfjell.Utøverne i Sjunkfjell/Storskog ville ikke slås sammen med andredistrikter. ’Alle’ hadde uansett samme problem iflg. dem - tilgangpå vinterbeiter (Kosmo 1998: 57, 143).Nordre NordlandSkotstind/VinkfjellDisse distriktene var ikke arealmessig sammenhengende, noe mananså som problematisk. Silldavuohppe/Murgosvuodna-områdetvar en flaskehals. Utøverne mente imidlertid at Mørkvatn neppeville gå med på å flytte grensa til E6. Angående sammenslåing medHamarøy/Mørkvatn var Skotstind/Vinkfjell tidligere mot, ogHamarøy/Mørkvatn for. Skotsind/Vinkfjell hadde nå omvurdert.De hadde imidlertid en rekke betingelser.Skotstind/Vinkfjell ønska ellers å inkludere Lundøya, Prestmåsøyaog Hjartøya i sitt distrikt (Kosmo 1998: 58, 146).Hamarøy/MørkvatnUtøverne opplyste Kosmo om at dagens grense mellomtvillingdistriktene hadde ingen betydning – Riksveien fra Ájluoktatil E6 var derimot ei delelinje for beiter fastsatt av fylkesmannen.Kosmo ble ellers fortalt at man brukte den sørligste delen avHellemo reinbeitedistrikt, og det er også var områder nord forOarjjevuodna som kunne knyttes til drifta i Hamarøy/Mørkvatn.Utøverne mente i sum det ville vært praktisk å legge hele Hellemotil Hamarøy/Mørkvatn.De mente også at det ikke egentlig var noen større gevinst isammenslåing med Skotstind/Vinkfjell. De foreslo ei grense motdisse distriktene som gikk Hopvatn-Rota-Tømmernes, altså ville deNIBR-rapport: 2012:10

78overta en del av Skotstind. Lengre sør kunne grensa mot Vinkfjellgå Korken-Tjoarvekvarre eller eventuelt følge E6.Det store problemet til Hamarøy/Mørkvatn var svensk rein:svenskene godkjente ikke konvensjonsområdene av 1972 her, menbrukte trakter de hadde hatt mulighet til å bruke før 1972. Sirkassameby nekta å sette opp gjerde. Kosmo betegna forholdet mellomSirka sameby og Hamarøy/Mørkvatn som ”direkte dårlig”.Brukerne ønska ellers ei avklaring om øya Ulli i Divtasvuodna lå iHamarøy eller ikke - ei øy benevnt ”Ulvø” i distriktsinndelinga av1898 kunne nemlig være denne (Kosmo 1998: 58-9, 150). 14HellemoKosmo (1998a: 150-2) hevder at dette distriktet har sin opprinnelsei et ønske fra norsk side om selvstendig reindrift i dette tynnegrenseområdet mot Sverige - som motvekt mot svensk drift.Konvensjonen av 1972 tilsa at kun et begrenset område skullebeites av svensk rein, men i praksis var området nord forOarjjevuodna brukt av svenskene som de ønska. Da det ikke varregistrert norsk drift i Hellemo, var drifta der heller ikke regulert.Se for øvrig Hamarøy/Mørkvatn og Frostisen.FrostisenFrostisen foreslo at deres sørgrense skulle være Oarjjevuodna, altsåinkorporering av mesteparten av Hellemo distrikt. De sa også atSkjomen distrikt på et tidspunkt hadde gitt muntlig tillatelse tilendring av grensa mellom de to, sånn at Virak – altså landet vestfor fjorden Skievvá - tilfalt Frostisen. Utøverne i Frostisen hevda åha brukt dette området sia 1970. Skjomen hadde seinere protestert,og saken hadde versert offentlig sia 1984. Noe av bakgrunnen forkonflikten var at Frostisen hadde mangel på vinterbeiter andresteder. De kunne brukt beiteland sørvest for Áhtávuodnavinterstid, men frykta av erfaring parasittutbrudd der.Svenske utøvere i nærheten aksepterte ikke konvensjonsgrenseneav 1972, og praktiserte øyensynlig 1919/49-grensene (Kosmo1998: 59, 156).14 Resolusjonen av 1898 (68) definerer ”Hammerø distrikt” som ”halvøenvestenfor Tysfjorden med Finnø, Tenø, Ulvø og omliggende mindre øyer”, og eigrense på innlandet som mot Divtasvuodna (Tysfjord) ender med ”gaardenStrindnæs og derfra i ret linje til gaarden Musken [Måsske] ved Hellemobotten”.NIBR-rapport: 2012:10

79SkjomenSvensker brukte konvensjonsområdene utenom fastsatt tid,meldtes det herfra til Kosmo. Utøverne ønska ellers ingengrenseendring i vest, og hevda aktiv bruk av Virak sjøl. Dereseneste tilsvarende beiteland var ved Ruoppát, som var usikkert pågrunn av jernbane. De viste til økt bruk av Virak fra deres side viaden nye brua over Skievvá. Skjomen markerte seg motsammenslåing med Frostisen i 1983. I følge utreder var reineierneikke fremmed for tanken (Kosmo 1998: 60, 156).4.2.2 Utredningsforslaget og reaksjoner fra næringaDa utreder skulle komme med forslag til nye grenser, tok han somutgangspunkt at ønsker fra aktører utenfor reindriften om åinnskrenke det samiske reinbeiteområdet ikke ble tatt hensyn til.Nordland reinbeiteområde ble i stedet foreslått utvida, sia næringavar pressа. Utreder søkte ellers å fasilitere fellesskapsfølelseinnenfor distriktene ved å skille mellom sør- og lule/pite/nordsamiskedistrikter (Kosmo 1998: 162).Et viktig moment er at utreder ikke har tatt hensyn alle ønskenesom kom inn om øst-vestgående distrikter, sia han mener det herer to ulike driftsformer som ikke bør operere innafor sammedistrikt – kystnær og østlig reindrift; hvor førstnevnte er merintensiv, sistnevnte mer ekstensiv (Kosmo 1998: 163). Han menteat ekstensiv drift med store flokker var en nødvendighet for åkunne stå i mot svensk press, og at den kystnære reindrifta vardårlig egna til å drive opp mot Sverige. Kysten mente han krevdesmå flokker og intensiv drift, og slike flokker kunne raskt ‘slukes’av de store, svenske reinflokkene om man tok dem østover, noesom ville medført “katastrofe” for kystreindrifta. Derfor mentehan at Helgeland måtte deles i øst og vest på ei linjeFeelpehtvuemie-Reevhtse- Okstindan-Ranfjorden. De østligereindriftsutøverne på Helgeland skulle gis mulighet for å foreta et”land for land” bytte med svenskene gjennom forhandlinger,gjensidig avhengighet skulle trygge deres tilgang (Kosmo 1998:162-165).For å minske det interne konfliktnivået fraråda utredersammenslåing i store distrikter med mange utøvere. Hanpoengterte at dette gikk mot visse administrative hensyn (Kosmo1998: 164).NIBR-rapport: 2012:10

80Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseUtreder sa seg enig med Voengelh-Njaarkes i at de har for litebarmarksbeite, men mente at endring tilbake til pre-1991 grensamot Susendal/ Byrkije vil være driftsmessig uforsvarlig. Hanforeslo heller overføring av beiter fra Kvitfjell til Voengelh-Njaarke for å kompensere – mer spesifikt det sørøstre hjørmet avdistriktet. Overføring av sørøstre Kvitfjell ville i følge utrederinnebåret å overføre to driftsenheter (sijteandeler) fra Kvitfjell tilVoengelh-Njaarke, noe som ville resultere i ni driftsenheter isistnevnte distrikt. Utreder mente dette ville bli for mange, ogforeslo derfor å flytte noen av driftsenhetene i Voengelh-Njaarketil andre reinbeitedistrikt’er (Kosmo 1998: 165-6).I Byrkije foreslo utreder opptrapping til tre, senere firedriftsenheter, men sa videre at økninga måtte ses i sammenhengmed at Voengelh-Njaarke hadde for mange enheter påinneværende tidspunkt (Kosmo 1998: 166-7).Ellers foreslo utreder å legge søndre Hattfjelldal inn under Byrkije,nordre til Ildgruben – med grense langs vassdraget i dalen hvorKruvhtegenjaevrie ligger. Byrkije var mot ei slik løsning grunnamulig økt press fra Vaapsten. Utreder mente dette kunne unngåsav Byrkije ved å ikke la Hattfjelldal stå ”tom” for svensk ’invasjon’.Avtale med Vaapsten måtte også inngås. Utreder mente det vilvære umulig å ha selvstendig norsk reindrift i Hattfjelldal, men atman eventuelt kunne tenke seg at det etableres én norskdriftsenhet i hver del av det tidligere distriktet, som driver isamdrift med henholdsvis Umbyen (nord) og Vaaptsen (sør). Hanskriver at norske reineiere registrert i Hattfjelldal i utgangspunktetvil ha legal beiterett for 1000 rein i Sverige, men at Ildgruben ogByrkije i tillegg kunne bruke sine deler av Hattfjelldal til åforhandle fram ytterligere vinterbeiterettigheter på svensk side –mot Umbyen og Vaapsten (Kosmo 1998: 167-8).Utreder foreslo videre å slå Brurskanken sammen med Brønnøy/Kvitfjell til det nye distriktet Noerhte-Njaarke (Nordre Njaarke).Nordre Brurskanken skulle kuttes vekk ved at nordgrensa skulletrekkes opp Heerregenvuemie til Heerregenmehkie og derfra overSkaaloejaevrie til Tustervatn. Det sistnevnte forslaget må sees isammenheng med utreders kommentar om at sjøl om Brurskankenreinbeitedistrikt i utgangspunktet har rett på beiter i bådeBrønnøy/Kvitfjell og Syv Søstre, er dette rettigheter knytta til toNIBR-rapport: 2012:10

81ulike ”flyttesystemer”: et nordvendt som går mot Syv Søstre og etsydvendt som går mot Brønnøy/ Kvitfjell. Disse to driftstradisjonene(som vi her kaller Nord- og Sør-Brurskanken)kommer vi tilbake til under utredninga av tradisjonell bruk. Detnye reinbeitedistriktet Noerthe-Njaarke skulle ha 5-6 driftsenheter(Kosmo 1998: 168-70).Av områder utafor Nordland reinbeitområde befarte Kosmo(1998: 159-61) Øksninga, og anbefalte å innlemme dette områdetsamt Imøy i Noerhte-Njaarke. Han mente også vestre deler avTorget skulle innlemmes her, som eget beiteområde man barekunne nytte etter avtale med områdestyret. Vega og Kvaløy bleforeslått ikke innlemma i noen reinbeitedistrikter, førstnevntegrunna omfattende dyrking og skogbeplantning. AngåendeYlvingen erklærte utreder seg som inhabil grunnet slektskapsmessigforbindelse til grunneiere på øya (Kosmo 1998: 159-61,169).−ReaksjonerByrkije meldte i fellesuttalelse med Ildgruben at forslaget vargodtatt (Høringsuttale fra Ildgruben og Byrkije 8.6.1998).− Voengelh-Njaarke hadde allerede før Kosmos forslag bleoffentliggjort kommet med et skriftlig innspill hvor de baom revisjon av grensene fra 1991 og at man innførte østvestgåendereinbeitedistrikter (Distriktsinndelingen iNordland Del 1, 7.7.1997). De reagerte på utreders forslagved å levere et helhetlig motforslag sammen med fire andredistrikter – Brurskanken, Hestmannen/Strandtindene,Røssåga og Toven. ’Fempartsforslaget’ understreka at detteforslaget var underskrevet av en majoritet av reindriftsutøverepå Helgeland, og at disse utøverne anså atutredersforslag ”favoriserer to distrikter” og ”følgersynspunktene til et mindretall som utgjør en særinteresse”(Fempartsforslaget 1998: 4). Et kart over Fempartsforslagetfinnes i Vedlegg 6.Forslagsstillerne reagerte på at man delte Hattfjelldal mellomIldgruben og Byrkije, og mente i det øvrige at det var ugunstig fordisse to distriktene å ikke ha tilgang på kystbeiter - i tilfelle desvenske beitene slo feil (Fempartsforslaget 1998: 91-2).NIBR-rapport: 2012:10

82Man foreslo for Søndre Helgeland sin del at det etablertes todistrikter:Byrkie/Voengelh-Njaarke. Voengelh-Njaarke argumenterte forsammenslåinga av disse reinbeitedistriktene ut i fra at Voengelh-Njaarke i 1991 opplevde å få deler av sine ”rettmessige beitearealer”overført til Byrkije. De ønska at i det nye distriktet skulledet etableres ei østlig driftsgruppe (sijte) på fem enheter(sijteandeler). Dette ville altså medføre ei overføring av aktører fraVoengelh-Njaarke til Byrkije. To av utøverne i Byrkije skulle fåvinterbeite på vestkysten, og tre i Sverige (Fempartsforslaget 1998:23-24).Raaste Gæisien Båatsoe Orresih. Nordgrensa ble foreslått som i nordVefsnfjorden til utløpet av Fusta, vassdraget østover og oppAalmedaelie, derfra opp Gærhkoevaajja og ned til Tverrberget.Derfra til Tustervann, rett over Røstvatnet til Varntresk og så etterdalen hvor Faepmiejaevrie ligger til riksgrensa. Avvik fra utredersforslag her ble begrunna med at man ikke ønska å ta fraBrurskanken viktig vår- og kalvingsland. I praksis ville distriktetRaaste Gæisien vært Brurskanken med noen områder i nord avstått,sammenslått med Brønnøy/Kvitfjell og søndre Hattfjelldal.Brurskanken understreka at de så det som godt mulig å utnytteHattfjelldal. Det var intern uenighet i Fempartsforslaget: Røssågamente at Raaste Gæisien si nordgrense i gamle Hattfjelldalreinbeitdeistrikt burde gå gjennom Kruvhtegenjaevrie mensBrurskanken mente grensa burde gå lengre nord – gjennomFaepmiejaevrie. De var uenige om hvem som skulle ha fjelletKruvhtegenvaerie, mellom de to store vannene i Hattfjelldalreinbeitedistrikt (Fempartsforslaget 1998: 19-22).−Brønnøy/Kvitfjell uttrykte uenighet med forslaget og kommed et unilateralt motforslag (se Vedlegg 6). Eira Fallåsgruppavar den eneste av de vestlige reindriftsgruppene somikke støtta Fempartsforslaget. Eira Fallås-gruppa foreslo åbeholde Brønnøy/Kvitfjell som ett distrikt – skjønt medMindland og Rødøy avstått til Syv Søstre; og flere øyer vestfor distriktet inkorporert (bl.a. vestlige Torgøyene, Kvaløya,Ylvingen, Øksninga og Imøya). De foreslo ellers at utøvernei Toven reinbeitedistrikt kunne få anledning til å flytte overtil dette nye distriktet ved navn Noerhte-Njaarke. Ellers gikkforslaget deres for Helgelandsregionen ut på å sammenslåNIBR-rapport: 2012:10

83Brurskanken, Røssåga, Toven og Syv Søstre til det nyedistriktet Tjitjie Åabpah. De argumenterte spesielt ut frarelasjoner mellom utøvere, og forskjeller i driftsformer. ForByrkije og Voengelh-Njaarke hadde Brønnøy/Kvitfjell ingenforslag (Forslag til distriktsinndeling i Nordland fraBrønnøy/Kvitfjell 1.6.1998).− Et innspill til prosessen kom dertil fra Åarjel-Njaarke, somikke ønska å bli det eneste distriktet i nærområdet utenlandområder fra riksgrense til kyst. De henviste da tilhistorisk bruk av Børgefjellet fra driftsgrupper som ogsåbrukte land i dagens Åarjel-Njaarke. De omtalte det landetde hadde ved Maajehjaevrie fram til 1991 som ”en rest etterbruken av Børgefjell”, og beklaga at de ikke hadde blittvurdert i forhold til Børgefjellet verken i 1991 eler i 1998.Både utøvere fra Jåma/Anti-gruppa og Toven-gruppaunderskrev dette brevet (Åarjel-Njaarke 1999).Nordre HelgelandKosmo (1998a: 111) var av den mening at Toven verken var etgodt sommer- eller vinterdistrikt, og at Syv Søstre er deres”naturlige” vinterbeite. Han foreslo at Syv Søstre, Toven ogRøssåga ble slått sammen til ett distrikt, Tjitjie Åabpah, med firedriftsenheter. Det ble poengtert at dette ikke betød at Brurskankeneller Ildgruben sine utøvere nå ikke kunne bruke gamle Syv Søstrelenger, men at slik bruk forutsatte rikelig kapasitet på vinterbeiteneder. Utreder foreslo at grensedragninga mellom Noerhte-Njaarke ogTjitjie Åabpah skulle gjøres på en trasé som kutta nordspissen avgamle Brurskanken. Han poengterte at den nye grensa måttemedføre avtaler om bruk av beite i hverandres distrikter (Kosmo1998: 170-1).Utreder refererte til at det hadde blitt tatt som utgangspunkt atgrensa mellom Røssåga og Ildgruben var driftsmessig ”håpløs”(Kosmo 1998: 126). Grensa mot Ildgruben mente han burde gå iLeirskardalen – slik at Ildgruben fikk tilkjent nordøstre Røssåga.Hemneshalvøya mente han burde ligge i Tjitjie Åabpah (Kosmo1998: 171), og foreslo ellers å legge nordre Hattfjelldal tilIldgruben. For å hindre negative konsekvenser for Røssåga foreslohan flytting av konvensjonsgjerdet, sånn at presset fra Umbyen bleredusert, og bygging av nye gjerder. Han mente også det måtteinngås en avtale med Umbyen (Kosmo 1998: 167-8).NIBR-rapport: 2012:10

84Utreder mente i det øvrige at man burde ta tre øyer ved Nesna utfra Hestmannen reinbeitedistrikt – Handnesøya, Hugla og Tomma- og gjøre dette til et mikrodistrikt ved navn Tomma. Hit skulle mankunne flytte kun med tillatelse fra Områdestyret. Distriktsstyretburde utgjøres av representanter fra reinbeitedistrikteneTjitjieÅabpah (Røssåga/Syv Søstre/Toven), Hierkialma (rest-Hestmannen/Strandtindene) og Beetfuven-Vaerie (Kosmo 1998:174). Det sistnevnte er Kosmos forslag til navn på ”nyeIldgruben”, utvida i sør med nordre Hattfjelldal og i nord medVirvassdal-området (tidl. i Dunderland reinbeitedistrikt), overtattbeiterett i Ramsele (Sverige), og tilkjent nordøstre Røssåga. Kosmosier at han ikke foreslår sammenslåing med andre ranfjordsdistrikter,pga. at han ikke kan se driftsmessige eller ressursmessigefordeler ved ei slik sammenslåing. Men han sier at Beetfuven-Vaerieer antatt å bli den ”vesentlige bruker” av Tomma. (Kosmo 1998:174-5).Reaksjoner−Ildgruben, i fellesuttalelse med Byrkije av 8.6.1998, godtokforslaget fra utreder, men ”forbeholder seg retten til selv åkomme med navn på det nye distriktet”.− De øvrige distriktene i denne delen av Helgeland deltok iFempartsforslaget, som så for seg at Nordre Helgelandkunne huse to stor-distrikter:Røssåga reinbeitedistrikt gikk ut på å slå sammen nordre Hattfjelldal,Røssåga, Toven, Syv Søstre og de nordligste delene avBrurskanken. Delen av Brurskanken som ble overført skulle væreet overlappingsområde hvor det måtte var avtale mellom RaasteGæisien og nye Røssåga om når de ulike parter skulle bruke området.I nord skulle distriktsgrensa trekkes langs linja Graesiejaevrie -Kjennsvatn-Målvatn-Bjerkadalen, over Finneidet til Finneidfjordog så følgende den gamle grensa vestover. Utøverne mente atområdet sørvest av Bjerkadalen (nordøstre Røssåga) ikke var i brukav Ildgruben før 1980-tallet, og at dette var verdifulle områder sominnehadde alle beiter. Hva angår Hattfjelldal anså de at det her varvinterbeitemuligheter samt at området innebar muligheter til åutnyte Røssågas ”tradisjonelle vinterbeiter” i Sverige – noereindriftsgruppa i Røssåga trengte sia kystområdene ble stadig mer”fragmentert og innskrenket” (Fempartsforslaget 1998: 14-15).NIBR-rapport: 2012:10

85Svartis reinbeitedistrikt. var i all hovedsak ment til å være eisammenslåing av Hestmannen/Strandtindene og Ildgruben.Hestmannen/Strandtindene meldte at utredningsforslaget ikkeløste deres vår- og sommerbeiteproblem. De foreslo at Svartiskunne ha en nordlig sijte (dem sjøl) som brukte områder nord forKalvatnet mot Virvassdalen sommertid, og en søndre somvidereførte Ildgruben si eksisterende reindrift. De mente Ildgrubenved denne sammenslåinga også ville ha nytte av det EU-godkjenteslakteriet som Hestmannen/Strandtindene allerede hadde bygd,samt at de ville få tilgang på vinterkystbeiter når de svenske beiteneble låst. Distriktsgrensa mente de burde gå litt lenger nord og østenn den da gjorde (Fempartsforslaget 1998: 16-18).SaltenKosmo (1998: 134) refererer til at den norsk-svenskereinbeitekommisjonen av 1964 mente at grensa Ildgruben-Dunderland burde endres, med dalen Dunndaravuobme somgrense. Utreder kom sjøl til samme konklusjon, og foreslo å giBeetufven-Vaerie landområdene nord opp til Dunndaravuobme ogVirvassdalen (Kosmo 1998: 174-5). Dette er hva vi ovenfor harreferert til som ‘Virvassdal-traktene’. Kosmo mente atHestmannen/Strandtindene ikke ville kunne nyttiggjøre seg detteområdet, og at deres argumentasjon for å slå seg sammen medIldgruben dermed ikke holdt. Han foreslo derimot å overføreBurfjell-området fra Dunderland/Harodalen til Hierkialma(Hestmannen/Strandtindene) som sommerbeite. Grensene tilHierkialma mente han burde skyves øst til Svartis-vassdraget, ognord til Glomfjord-Meløyfjord (Kosmo 1998: 173-4).Dunderland/Harodalen foreslo utreder sammenslått under navnetSalltoduoddar (Saltfjellet). Han mente deres tillatelse til å brukeSandhornøya i Glommen (som også Balvatn uttrykte interesse for)var uheldig av ressursmessige årsaker. Ellers mente han man burdeha sterk innskrenking av svenske rettigheter i området og godtilgang for norsk side i Sverige – men dette måtte løses iforhandlinger om ny konvensjon (Kosmo 1998: 131, 143, 176-7)Av ”prinsipielle grunner” mente utreder at Balvatn si grense motStorskog ikke bare kunne være en rett strek. Han viste også til atDen norsk-svenske reinbeitekommisjonen foreslo grensa flytta, oglanserte et forslag til justering. Balvatns øvrige grenser mente hanvar ”meget bra”. Utreder refererte til at områdestyret i 1987 foresloNIBR-rapport: 2012:10

86distriktet opprettholdt, og videreførte dette forslaget. Han foreslodistriktet omdøpt til Bálhavrre (Balvatn) (Kosmo 1998: 139, 143,177-79).Utreder mente det ikke fantes andre vinterbeitealternativer forBalvatn enn tilgang på Glommen, i de tilfeller hvor ”alt går galt iinnlandet”. Glommen måtte derfor være et ”reservebeitedistrikt”for Bálhavrre, på samme måte som Tomma lengre sør skulle væreprimært til bruk for Ildgruben. Utreder foreslo Globmá som navnpå fellesdistriktet. Etter Tomma-modellen mente han atdistriktsstyret burde bestå av formennene fra Salltoduottar, Bálhavrreog Dávkka. Sistnevnte var utreders foreslåtte navn på detsammenslåtte Sjunkfjell/Storskog (Kosmo 1998: 177-79)Straumøya ble vurdert som ikke bedre land enn at det var et muligkrise-vinterbeite. Han foreslo at øya i ”nær framtid” ble innlemma iGlobmá, og ble tilgjengelig – sammen med andre deler av Globmá -for Dávkka (Kosmo 1998: 161, 178).Reaksjoner−−−Saltfjellgruppa (Dunderland/Harodal) reagerte på forslag omå beskjære deres områder, og sa at sammenholdt med andrepressfaktorer ville de da ha kun 40 % av området som var tilderes disposisjon 20 år tidligere. De oppga å brukeBurfjellområdet til vinterbeite og ønska det ikke avstått ”pånåværende tidspunkt”. Heller ikke ønska de å forandregrensene til Hestmannen/Strandtindene mot Glommen. Deønska å bli tillagt hele Glommen, da deres rein trakk naturligdit – i motsetning til Balvatn og Sjunkfjell/Storskog sin rein.Straumøya ble foreslått holdt utafor distriktene, kun til bruk inødsfall. Virvassdal-området ble ikke kommentert(Dunderland/Harodal 1998). I seinere korrespondanse sierDunderland/Harodal at det er akseptabelt for dem å trekkegrensa mot Ildgruben i Virvassdalen slik som Kosmoforeslår, da denne grensa tilsvarer ”reinens naturlige trekkgjennom terrenget” (Dunderland/Harodal 1999).Balvatns utøvere uttrykker at de er ”i stort enig” medutredningsforslaget, men var uenige i at navnet skulle endrestil Bálhavrre (Balvatn 1998).Sjunkfjell/Storskog leverte ikke noen høringsuttalelse.NIBR-rapport: 2012:10

87Nordre NordlandUtreder mente det ikke var realistisk at Skotstind/Vinkfjell fikksærlig gode flytteleier på land sjøl om grensene mot Mørkvatn bleendra. Han foreslo å slå sammen disse fire distriktene og gi dem 5-6 driftsenheter (siidaandeler). På basis av dårlige naturlige forhold ide sørlige områdene mente han samdrift var av interesse. Han var itillegg av den mening at områdene i Hellemo reinbeitedistrikt sørfor Oarjjevuodna burde ligge i samme distrikt som dagensSkotsfjell/Vinkfjell-drift, sia dette er utøverne som trenger beiteneder mest. Utreder så Skotsind/Vinkfjell sin modell omsammenslåing under visse forutsetninger som ”innlysende” god,og foreslo denne sjøl om han sa det var ”vanskelig” å foreslå detmot Hamarøy/Mørkvatn sin vilje. Han mente det nye distriktetHábmer burde deles i to beiteområder - som ikke skulle følge gamledistriktsgrenser – hvor det sydlige beiteområdet burde få deler avnåværende Hamarøy som vinterbeite (Kosmo 1998: 179-80).Kosmo mente videre at Dávkka skulle få deler av nåværendeMørkvatn, og så ikke for seg at Mørkvatn si reindriftdrift villemåtte endres på grunn av dette (Kosmo 1998: 178).Utreder fikk ikke vurdert Prestmåsøy, Lundøy og Hjartøy, men saat om de ble inkludert i Nordland reinbeiteområde, måtte de tilfalleSkotstind/Vinkfjell (Kosmo 1998: 161). Hva Ulli angår har ikkeutreder kommentert videre hvorvidt denne er identisk med”Ulvø”, skjønt på kartbilaget i forslaget ser vi at Ulli er tegna inn idet daværende Hamarøy reinbeitedistrikt. Utreder vurderte ikkeøya ressursmessig og sa heller ikke noe om hvor den burde legges,men tok med i beskrivelsen av den foreslåtte nordgrensa til Hábmerat denne burde gå sør av Ulli. Reindriftsstyret (Sak 27/99) hartolka utreder som at han foreslo at Ulli ble lagt til Frostisen.Nordre del av Hellemo så utreder for seg at skulle skilles ut som eteget mikrodistrikt med én driftsenhet som hadde avtalt vinterbeitei Sirka (Sverige). Han foreslo at dersom ei gruppe fra Måsske iDivtasvuodna søkte skulle de ha fortrinnsrett til å starte endriftsenhet der. Dette var altså et forslag fra utreder på å etablerenorsk, lulesamisk reindrift i botn av Divtasvuodna. Han foreslonavnet Nåråldak ja Ájdevárri på dette mikrodistriktet (Kosmo 1998:182-4).I forhold til de to nordligste reinbeitedistriktene så utrederforslagene om sammenslåing av ”administrative hensyn” som utenNIBR-rapport: 2012:10

88”ressurs- eller driftsmessig gevinst”. Han mente ellers atspørsmålet om Virak overskygga det grunnleggende materielleproblemet: lite vinterbeite. Frostisen, hevda han, hadde påviseligeproblemer selv om de oppga å ha brukt Virak i tredve år – altsåville det egentlig ikke hjelpe å gi dem formell rett på det krevdeområdet. Utreder mente at Skjomen sin påstand om å kunne nåområdet via den nye brua vel var riktig, men at de ikke hadde værtder likevel, i praksis. Han mente Frostisen hadde sterkeretradisjonell og praktisk tilknytning til stedet, og foreslo derfor å givestsida av Skievvá til Frostisen ”under en viss tvil”. Kosmo(1998a: 156) siterte også Reindriftsagronomen på at grensaSkjomen-Frostisen var unaturlig, og at Områdestyret i 1974tilrådde at man skulle endre grensa heller enn sammenslådistriktene. Hva angår endring av Frostisens grense innover igamle Hellemo distrikt mente han dette ville hjelpe Frostisen litt,men ikke mye – vinterbeitet sin dårlige kvalitet i dette området avNordland var bare et faktum, mente han. Han foreslo å omdøpedistriktet Frostisen til Bálák – altså Balangen på samisk (Kosmo1998: 183-4).For Skjomen sin del foreslo utreder at distriktet skulle etablere tonye distriktsenheter med ”østlig” ekstensiv reindrift sammen medsvenske aktører året rundt - for å avlaste distriktet. Han foresloomdøping til Loavdda- ja Áhkanjárga (Kosmo 1998: 184-5).Reaksjoner−−Skotstind/Vinkfjell poengterte at de bare kunne gå med påforslaget Hábmer om en rekke krav de hadde lagt fram forutreder ble tatt til følge. De var skeptiske til hvordan etsamarbeid med Hamarøy/Mørkvann ville gå i praksis. Deuttalte videre at nordre Hellemo også burde ligge innaforHábmer. Måsske-basert samarbeid med Sirkas sameby mentede ville resultere i at de norska aktørene kom til å”forsvinne”. De mente at man heller kunne avse endriftsenhet innafor Hábmer til folk fra Hellemo. De ønskavidere å beholde den sydlige grensa mot Sjunkfjell/Storskogsom den var, og foreslo at den nordlige grensa skulle gå sørav Ulli og inn fjorden Spællá mot Sverige(Skotstind/Vinkfjell 1998).Hamarøy/Mørkvann mente utredninga ikke i god nok gradhadde detaljer i forslaget på sammenslåing med Skotstind/NIBR-rapport: 2012:10

89−−−−Vinkfjell. De oppgav at pga. opprettelse av nye driftsenhetermot deres vilje, var det nå for stort beitetrykk i deresreinbeitedistrikter. Kombinasjon av for mye egen rein ogulovlig drift fra svensk side gjorde det viktig for dem åkomme tidlig vestover, noe som igjen medførte atvinterbeitet var overbrukt. De frykta kollaps om flere skulledele på disse vinterbeitene. De var i sum mot sammenslåing,og poengterte at utøverne i Skotstind/Vinkfjell haddesamarbeid med Sirkas sameby som kunne gi dem andrevinterbeiter (Hamarøy/Mørkvatn 1998).Det kom protester fra en utøver i Hamarøy/Mørkvatn på atUlli ble foreslått lagt til Frostisen, og en søker til driftsenhet idette reinbeitedistriktet leverte også protest (Kalstad 1999;Vars 1999).En talsperson fra ”Hellemoprosjektet” meldte angåendeutreders forslag om Måsske-basert reindrift i samarbeid medsvenske aktører, at det fantes lokale interesserte som alleredehadde vært i møte med Sirkas sameby om saken. Det blefremheva at det var slektskap mellom de bofaste lulesamenei Divtasvuodna og Sirkas sameby (Gælok 1998).Frostisen uttalte at de ønska at nordlige Hellemo skulleinnlemmes i deres distrikt, og sa seg enig i overføring avVirak til deres reinbeitedistrikt (Frostisen 1999).Skjomen reinbeitedistrikt protesterte på at Virak (vestsidaavSkievvá) skulle inngå i Frostisen. De omtalte dette som etgodt vinterbeite med lite rovdyr, som de trengte å hatilgjengelig. De mente også at sjølve Frostisbreen,Ruostajiekŋa, og vannet nordvest for denne, Ránujávri, varlike gode naturlige grenser som Skievvá. De henviste tiltidligere generasjoners bruk av Virak, og sa at når Skjomenikke hadde brukt området på lenge var det fordi de avventaat Frostisen skulle legge om sin drift til å ta i bruk egnevinterbeiteområder ”som ikke er brukt på lange tider” istedet for Virak (Skjomen 1998).NIBR-rapport: 2012:10

904.2.3 Områdestyret sitt helhetlige forslag;reindriftsagronomens og reindriftssjefenskommentarer.Med ”bakgrunn i høringsforslaget, inkomne uttalelser og [egne]vurderinger” kom Områdestyret i Nordland reinbeiteområde medet eget forslag 04.11.08 (Områdestyresak 55/98; Reindriftsstyretssak 27/99 – Ny distriktsinndeling for Nordland).Reindriftsagronomens tilrådinger fulgte stort sett Områdestyretsine, men med noen avvik. Vi vil kort oppsummerereindriftssjefens merknader der de avviker vesentlig fraområdestyret sine tilrådinger.Områdestyret mente videre distriktene burde være med i prosessennår navn skulle fastsettes; at man måtte ha en ”tiltakspakke” for åtilpasse infrastrukturen etter endringene; og at en ny vurdering avøvre reintall og antall driftsenheter måtte skje umiddelbart.Søndre Helgeland−−−−−Oppretthold Byrkije med samme grenser som i dag.Legg søndre del av Kvitfjell til Voengelh-Njaarke.Reindriftsstyret ”antar” i sitt vedtak at ”søndre Kvitfjell” herrefererer til et område sør for ei linje som går fradistriktsgrensa ved Trofors og videre Stavassdalen-Sirijord-Baelkiesdurrienjohke - Sapmedurrienjohke -sørover tilElgviddevann-Jordbruvann og ned til distriktsgrensa.Slå sammen Brurskanken med Brønnøy/Kvitfjell. I sør somdagens grense fra Reevhtse etter Vaapstenjeanoe til Trofors,videre som Kosmos forslag. I nord av Brurskanken avståsområder som etter Fempartsforslaget. Søndre Hattfjelldaltillegges dette distriktet.Reindriftsagronomen var her uenig i at Brurskanken/Brønnøy/Kvitfjell skulle få søndre Hattfjelldal.Reindriftssjefen mente at Voengelh-Njaarke ikke burde fådeler av Kvitfjell, da de har sagt seg ikke interessert.Reindriftssjefen bemerker også at ”relasjonene mellomBrønnøy og Brurskanken ikke er de beste” og at vedtaketom sammenslåing ikke bør iverksettes før beitesoner ogNIBR-rapport: 2012:10

91beitetider for de to gruppene er vedtatt. For Hattfjelldal sindel mente Reindriftssjefen at søndre del skulle tilfalle Byrkije.Nordre Helgeland−−−−−Del Hattfjelldal reinbeitedistrikt mellom Røssåga ogBrurskanken.Slå sammen Røssåga, Toven og Syv Søstre. I nordnåværende grense, men grenseendring til Leirskardalen motIldgruben. Sørgrense gjennom gamle Hattfjelldalreinbeitedistrikt langs veien Linnerud- Faepmiejaevrie-Varntresk. Videre Reevhtse-Tustervatn-Tverberget-Aalmedalie-Herringvassdraget til Vefsnfjorden og så dagensgrenser. Denne grensa mot Brurskanken følgerFempartsforslaget mer enn det følger utredninga.Hestmannen/Strandtindene slås sammen. Tillagt områder inord (se Dunderland/Harodal og Glommen). Ny grense iøst fra Stormdalsheia videre ned Ruovadajåhkå og utRanfjorden.Oppretthold Ildgruben som eget distrikt, med endra grenseri nord og sør etter utredningsforslaget.Reindriftsagronomen ønska å beholde Hattfjelldalreinbeitedistrikt, og mente ennvidere atHestmannen/Strandtindene burde få tilført mer beitelandfra Dunderland/Harodal (Svartisfjellet og Ørtfjellet).− Reindriftssjefen mente Hattfjelldal reinbeitedistrikt burdedeles mellom Ildgruben og Byrkije.Salten−−Dunderland/Harodal foreslått sammenslått med Glommen.Nordgrensa etter eksisterende grenser. Sørgrensa etterViresjávrre, ned Virvassdalen til Ruovadajåhkå, etter dennetil samløp med Stormdalsåga, etter denne til LilleStormdalen, derfra til vannskille og i rett linje til Røvassåga,derfra ned i Røvassdalen til samløp med Svartisåga og tilSvartisvatn. Nordvestover videre som etterutredningsforslaget.Balvatn som Kosmos forslag. Understreka at det måtte lagesavtale mellom Balvatn distrikt og Dunderland/Harodalangående vinterbeite på kysten.NIBR-rapport: 2012:10

92−Slå sammen Sjunkfjell/Storskog. I nord grenser etterKosmos forslag, i sør gjennom Saltstraumen etterSaltenfjorden og videre østover etter forslaget.− Reindriftssjefen kommenterte at reservevinterbeite iGlommen for Balvatn ”forutsettes gjenomført”; og mente atDunderland/Harodal si grense skulle gå gjennomStoarmmoloabme heller enn ned langs Ruovadajåhkå – altsåat Hestmannen/Strandtindene skulle få mer land.Nordre Nordland−−Områdestyret foreslo å sammenslå Hamarøy/Mørkvatn,Skotstind/Vinkfjell og Hellemo – med nordre Hellemo skiltut. De foreslo en egen sommerbeitesone oppretta mellomfjordene Spællá og Oarjjevuodna. Sørgrensa i tråd medforslaget.Områdestyret ville opprettholde Frostisen og Skjomen somseparate distrikter, med grenseendring etter Skievvá i trådmed Kosmos forslag. Grensa for Frostisen i sør mente deskulle gå fra riksgrensa til ”Cadnejávre” (vi tolker dette somidentisk med Tjoaddnejávrre), følge vassdraget til Storvatnetog ut Spællá. Områdestyret gikk ikke inn for et svenskvendt’mikrodistrikt’ i Hellemo, men deling mellom naboene i sørog nord De foreslo at grensa mellom Frostisen ogHamarøy/Mørkvatn/Skotstind/Vinkfjell skulle gå nord forUlli og ut Divtasvuodna.− Reindriftssjefen kommenterte at egen reindrift iDivtasvuodna sammen med Sirkas sameby kunne realiseressjøl om Hellemo ble delt; og at før sammenslåing kunne tre ikraft i Hamarøy/Mørkvatn/Skotstind/Vinkfjell måtte manvedta inndeling i beitesoner.4.2.4 VedtakPå basis av denne lange og omfattende prosessen komReindriftsstyret til en avgjørelse 16.06.99 (Reindriftsstyrets sak27/99).Søndre Helgeland−I tråd med utreder sitt forslag ble Byrkije ikke sammenslåttmed Voengelh-Njaarke, men med søndre Hattfjelldal.NIBR-rapport: 2012:10

93−Fortsatt ’sjølstendighet’ for Byrkije var i tråd med utøverneder sine ønsker, men søndre Hattfjelldal var ikke noe dehadde uttrykt stor interesse for. Voengelh-Njaarke fikkdermed ikke sine tapte områder tilbake via sammenslåing,sånn som de ønska, og Brurskanken fikk ikke søndreHattfjelldal.Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt: Status quo, motVoengelh-Njaarke sine ønsker. De hadde ikke uttrykt noeninteresse for søndre Kvitfjell, og fikk det da heller ikke.Utreder sitt forslag om overflytting av utøvere fra Voengelh-Njaarke til Byrkije var noe han i utgangspunktet lansertefordi han mente deler av søndre Kvitfjell, med todriftsenheter, burde tillegges Voengelh-Njaarke. Når detteikke ble noe av, ble det heller ikke overført utøvere fraVoengelh-Njaarke til Byrkije.− Brurskanken og Brønnøy/Kvitfjell reinbeitedistrikter: Somområdestyrets forslag, men unntatt at Søndre Kvitfjelloverføres til Voengelh-Njaarke. Sammenslåinga skjedde motBrønnøy/Kvitfjells vilje, men det ble bestemt at vedtaketikke skulle tre i kraft før det ble fastsatt beitetider ogbeitesoner. Distriktets navn ble senere bestemt til å væreJillen-Njaarke (Vestre Njaarke), noe dagens utøvere i Jillen-Njaarke sin østre sijte (gamle Brurskanken sine utøvere)uttrykker misnøye med. Det ble ikke gjort vedtak om Vega,Torget, Ylvingen, Øksninga eller Kvaløya. ReindriftsagronomIng-Lill Pavall opplyser om at det heller ikkeseinere har blitt gjort vedtak om inkorporering av disseøyene i reinbeiteområdet. 15Nordre Helgeland−Røssåga, Toven og Syv Søstre reinbeitedistrikter: Vedtak liktOmrådestyret sitt forslag, altså sammenslått til Røssåga/Toven.Iflg. vedtaket går grensa Tustervann-Tverberget-Aalmedaelie. Dette følger Fempartsforslaget mer enn detfølger Kosmo sitt forslag. Røssåga mista altså land tilIldgruben, mot sin vilje.15 Reindriftsforvaltninga bes merke seg at på de interaktive kartene som ligger påhttp://kart.reindrift.no/reinkart er Øksninga og Kvaløya tegna inn som en delav området.NIBR-rapport: 2012:10

94−Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt: somområdestyret sitt forslag, med andre ord ble distriktetopprettholdt og utvida. Distriktet fikk ikke sammenslåingmed Ildgruben, men vant fram på andre punkter.− Ildgruben og nordre Hattfjelldal reinbeitedistrikter: som etterutreders forslag sammenslått. 16Salten−−Dunderland/Harodal og Glommen reinbeitedistrikter: slåttsammen som etter Områdestyret sitt forslag, det vil si atnoen sørvestlige deler av Glommen ble avstått tilHestmannen/Strandtindene, og at sisnevnte distrikt dessutenfikk store deler av Dunderland - grensa ble skjøvet fravestbredden av Guhkiesjaevrie til østbredden, og lagtnordover langs Svartisvassdraget heller enn Glomågavassdraget.Navnet til det nye distriktet lagd ut av Dunderland/Glommen/Harodal har blitt Saltfjellet reinbeitedistrikt.Balvatn reinbeitedistrikt: Som utreders og områdestyretsforslag - men ingen bestemmelser gjort om vinterbeite forBalvatngruppa i gamle Glommen. Balvatn reinbeitedistriktmente sjøl at grenseendringa var god.− Sjunkfjell/Storskog reinbeitedistrikt: Slå sammen, grensejustert i nord. Distriktet avga ingen uttalelse. Skiftet seinerenavn til Duokta. Ingen vedtak angående Straumøya. Iflg.reindriftsagronom Ing-Lill Pavall ligger øya fortsatt utaforreinbeiteområdet. 17Nordre Nordland−Søndre Hellemo, Hamarøy/Mørkvann og Skotstind/Vinkfjell reinbeitedistrikter: slått sammen, og tillagt Hellemo16 Reindriftsforvaltninga bes se på at i det digitale kartverket (se ovenfor) er detmellom Røssåga/Toven og det utvida Ildgruben tegna inn et område som ikkeer med i noe distrikt: landet mellom dalen Bissiedurrie (ikke å forveksle medBissiedurrie i Børgefjellet) og Steikvassdalen, videre rett strek fra botn avBissideurrie og Gryta over Steikvassdalen (øst), til strekene møtes påVuaksantjahke. I følge vedtaket er grensa mellom Ildgruben og Røssåga/Tovendefinert kun som ”fra Okstindbreen til Røssvatn [Reevhtse]”, noe som ikke erspesifikt nok til å avgjøre spørsmålet.17 Reindriftsforvaltninga gjøres oppmerksom på at iflg.http://kart.reindrift.no/reinkart er Straumøya innafor Nordlandreinbeitområde.NIBR-rapport: 2012:10

95−−sør for Spællá. Grensa mot Storskog justert etterOmrådestyrets forslag. Sammenslåing var ei ordningHamarøy/Mørkvann hadde uttrykt motvilje mot, ogSkotstind/Vinkfjell hadde satt mange krav for å godta.Reindriftsstyret bemerka at vedtaket om sammenslåing førsttrådde i kraft når det var fastsatt beitetider og beitesoner.Distriktet fikk seinere navnet Stájggo-Hábmer (Steigen ogHamarøy). Ingen vedtak om Prestmåsøy, Hjartøy ogLundøya. I følge Ing-Lill Pavall er disse øyene fortsatt utaforNordland reinbeiteområde. 18Frostisen reinbeitedistrikt: Grenseregulering mot Skjomensom Kosmos og Områdestyrets forslag, etter Frostisen sinvilje og mot Skjomen sine ønsker. I tillegg grense i sørtrukket som etter Områdestyrets forslag. Spørsmålet om Ullible vedtatt behandla senere. Det er i dag ansett som en delav Stájggo-Hábmer. 19Skjomen reinbeitedistrikt: se over.Øvrige vedtakReindriftsstyret vedtok videre at Områdestyret skulle fastsettebeitesoner og beitetider, og fastsette distriktsnavn. I forhold tilBrurskanken/Brønnøy/Kvitfjell ville man at beiteordning skullevære på plass allerede fra vinteren 1999/2000.Reindriftsstyret la også til grunn bl.a. at infrastrukturen skulletilpasses nyinndelinga, at man skulle undersøke mulighet forfellesstyrer for flere av de nye distriktene, og at nyordninga skullegjennomgås etter tre år.For det nye distriktet Stájggo-Hábmer (Hamarøy/Mørkvann/Skotstind/Vinkfjell) ble beitesoner og beitetider fastsatt i 2003(Reindriftsstyret Sak 10/03). Endelig vedtak i saken om beitetiderog beitesoner for Jillen-Njaarke (Brurskanken/Brønnøy/Kvitfjell)ble gjort i 2003 (Reindriftsstyret Sak 13/03), skjønt utøvere fra18 Som ovenfor gjør vi oppmerksom på at de offentlige tilgjengelige, digitalekartene her ikke stemmer: iflg. disse kartene er Hjartøy og Lundøy utafor mensPrestmåsøy ligger innafor Stájggo-Hábmer.19 Ulli, den eneste av de omdiskuterte øyene som i etterkant er ansett somliggende innafor reinbeiteområdet, oppgis iflg. http://kart.reindrift.no/reinkart åikke være en del av reinbeiteområdet.NIBR-rapport: 2012:10

96Eira Fallås-gruppa klagde på avgjørelsen og mente den ikke blegjort ”i samråd mellom siidaene” (Områdestyret Sak 23/03).Angående øyene utafor reinbeiteområdet ble Ulli seinere lagt tilStájggo-Hábmer reinbeitedistrikt (Reindriftsstyret Sak 35/2001).For en oppsummerende matrise over ønsker, forslag og vedtak, seVedlegg 2.NIBR-rapport: 2012:10

5 Distriktenes medvirkning iprosessen med å etablere nyegrenser mellomreinbeitedistriktene97Vi har ovenfor gått gjennom distriktenes muligheter for å giinnspill og noen av innspillene de kom med. I følgeReindriftsstyret sin framstilling av saken (Sak 27/99) vardistriktene involvert gjennom hele prosessen og fikk anledning til åkomme med kommentarer ved flere korsveier: de fikk uttale segom saken distriktvis og på regionale møter; hadde anledning til åkommentere Kosmos referater og fikk den historiske delen avutredninga til uformell høring; og fikk uttale seg om forslaget førområdestyrets møte om saken i 1998. Reindriftsstyret hadde ogsåhatt et møte med noen av distriktene i 1999.Basert på Kosmos utredning og dokumenter vi har hatt tilgang på iutredningsprosessen må vi med at næringsutøverne ser ut til å hahatt en relativt god mulighet til å få sagt sitt i løpet av prosessenfram mot 1999-grensereguleringene. Grupper av næringsutøverehar også hatt – og benytta seg av – anledning til å spille innalternative grensereguleringsforslag, som har blitt tatt opp ogvurdert av forvaltninga forut for at avgjørelse ble tatt.Signaler fra næringa i nåtid avviker fra inntrykket vi får av å lesedokumentene: sjøl om noen distrikter uttrykker tilfredsstillelse, erdet flere som mener at distriktene ble involvert for seint iprosessen. Noen oppgir at de hadde inntrykk av at høringene varnoe tilnærma et ’pliktløp’ som forvaltninga måtte gjøre før deniverksatte visse grenseendringer som forvaltninga uansett haddetenkt å gjøre.NIBR-rapport: 2012:10

98I dette kapitlet vil vi gjennomgå distrikt for distrikt hvordanutøverne i etterkant – i dag - vurderer prosessene de har vært medpå. Vi kommer til å gjennomgå utøvernes vurderinger avprosessene fram mot 1991-reguleringene og 1999-reguleringeneunder ett.5.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrense5.1.1 Åarjel-NjaarkeJåma/Anti-gruppaJåma/Anti-gruppa oppgir at man i utgangspunktet så veldigpositivt på at det kanskje skulle bli ”ordna forhold” – dvs. ikke såmange grenseoverskridelser som det hadde vært med de tidligereområdegrensene. De oppgir likevel at i praksis fikk de ikke lagtfram alle sine ønsker så tydelig som de ønska. De mener interneuenigheter i distriktet førte til at Vestre Namdal ikke fikkkommunisert entydig at de mente å ha rett på å bruke Børgefjellet,og at mangel på samarbeid i distriktet også førte til at man ikkefikk lagt fram skikkelig at man følte grensa mot Bindal/Kappfjellburde gå i Briennedurrie ved Gaelmiejaevrie og fram tilMaajehjaevrie, altså lengre nord inn enn den i dag gjør. De la framdette kravet seinere under et møte i Mussere, men ideen fikk ikkegjennomslag. Referat fra dette møtet 29.07.88 (det ovennevntemøtet som Kappfjellgruppa ikke deltok på) refererer faktisk ikkedette synspunktet fra Jåma/Anti-gruppa, men videreformidler atAlbert Jåma mente Kolbotn og Vikna skulle opprettholdes somdistrikt. En representant fra Toven-gruppa repliserte iflg. referatettil Jåma/Anti-gruppa sitt utspill om Kolbotn at ”[Vestre Namdal-]distriktets formelle organer godtar forslaget” (Sara 1988). Vedneste korsvei, altså prosessen rundt distriktsinndelingene iNordland, opplyste de to sijtene i Åarjel-Njaarke i fellesskap om atde ønska tilgang på områder i øst, altså i Børgefjellet (Åarjel-Njaarke 1999). Dette ble ikke tatt videre i prosessen, sia man idenne omgang kun behandla distriktsgrenseendringer internt iNordland reinbeiteområde.Toven-gruppaIvar Toven uttrykker at ”det var dårlig at det ble ene og aleneKosmo” som utførte utredninga. Lars Toven bemerker også at detNIBR-rapport: 2012:10

99var uheldig at, som han oppfatter situasjonen, bare én person ble”sittende igjen” for å gjøre jobben. Lars Toven insisterte ellers påat evalueringa måtte videreformidle hans inntrykk av at utreder isitt forslag hadde vært urettferdig mot Kappfjellgruppa, menpresiserte at han mente grensene mellom Voengelh-Njaarke ogÅarjel-Njaarke ikke burde forandres.Ivar Toven mener ellers at prosessen var ”for så vidt grei” og athans gruppe ble hørt på det de tok opp av tradisjonell bruk. Hanble ”positivt overraska” over forslaget sia han frykta atKappfjellgruppa skulle få tillagt land sørover, for eksempel iFreavna-området.5.1.2 TjåehkereJåma/Dærga-gruppaAlgot Jåma oppgir at han deltok på møter sist på 1980-tallet i dentida da prosessen pågikk, og mener at gruppa ble hørt. Det varogså folk fra distriktet på befaring i Børgefjellet, sammen med folkfra Voengelh-Njaarke, Landbruksdepartementet og reindriftsagronomen.De erindrer at det som var mest diskutert på den tidavar grensene mot Bindal/Kappfjell i nordvest. Der opplevde de åmiste land til Voengelh-Njaarke ved Maajehjaevrie, men AlgotJåma sier sjøl at dette området var ”veldig lite brukt” fra deres side.Hva angår Børgefjellet ble det gitt uttrykk for at det viktige her eravtalene om grenser og områdebruk mellom de sijtene som er deroppe, ikke hvor de formelle grensene går mellom dem. Det ansesimidlertid å være en fordel å ha et begrensa antall sijter som hartilgang til fjellet som sådan, for å minske kompleksiteten isamarbeidet.Steinfjell-gruppaSteinfjellgruppa uttrykker likeledes at de var fornøyde medprosessene som ble avgjort i 1991. En av utøverne der uttrykteskepsis til at denne evalueringa nå gjennomføres, og uttrykte eiholdning om at man i alle tilfelle ikke kunne begynne å ”rikke pågrensene mellom Nordland og Nord-Trøndelag” som en følge avevalueringa..NIBR-rapport: 2012:10

1005.1.3 Voengelh-NjaarkeMads Kappfjell oppfatter det som at Bindal/Kappfjell i sin tid var”en pådriver for å endre grensene”. Hans far, Harry Kappfjell,hadde imidlertid ønska å forhandle direkte med Susendal og ØstreNamdal om reguleringene. Dét at man i stedet ”trakk enadministrativ grense” ovenfra er noe han ikke setter pris på.Bindal/Kappfjell engasjerte advokat for å få sett på grensereguleringssakenmellom Nordland og Nord-Trøndelag da det bleklart hvordan forslaget ble. Grensa ble trukket på en måte sombeskar dem i Børgefjellet samt i området mellom Diedtjie ogFreavna. De fikk likevel tillagt størsteparten av Kolbotnreinbeitedistrikt og utvida sine områder rundt innsjøeneMaajehjaevrie og Veelnjesjaevrie.Folk i Kappfjellgruppa uttrykker sterkt at de mener utreder ikkevar rett person til arbeidet. De oppgir at allerede før 1991 mentede å ha et problematisk forhold til ham på grunn av en konfliktmellom Bindal/Kappfjell og en utøver i Kolbotn på 1970-tallet.Det ligger også ei holdning i gruppa om at utreder hadde en fortett assosiasjon med nordtrønderske reindriftsinteresser. De girdessuten uttrykk for at de mener det var uryddig at samme mannble satt til å gjøre 1999-utredninga, sia de mener han med detteskulle vurdere endringene han sjøl foreslo i 1988. Denne kritikkener delvis uberettigafordi områdegrensene ikke skulle vurderes veddenne korsveien. Imidlertid var grenseforskyvinga mellomVoengelh-Njaarke og Byrkije også noe som ble foreslått av utrederi 1988 – i dette tilfellet kan man godt innvende at utreder faktiskble satt til å ’vurdere sin egen reform’.Før 1999 håpte gruppa å få tilbake arealer i øst – eller få etablertøst-vestgående distrikter – på basis av sin historiske bruk avBørgefjellet. I ettertid mener de at alle deres innspill og merknaderble ”sett bort fra” (Per Johan Westerfjell). Flere i gruppa mener atde forestående konvensjonsforhandlingene fikk legge for ”sterkeføringer” på distriktsinndelingene (Knut Kappfjell) og gjorde at todistrikter fikk hele det østlige innlandet på Helgeland.Det var kun for at konvensjonsforhandlingene skullekomme i boks, det var ikke reindriftsfaglige hensynsom ble tatt i det hele tatt (Per Johan Westerfjell).NIBR-rapport: 2012:10

101… de kjørte det gjennom fordi de måtte ha dette påplass før konvensjonsforhandlingene (Mads Kappfjell)Distriktet var deretter med på Fempartsforslaget, men mener atdette forslaget ikke blitt tatt alvorlig, og at det ble argumentert motforslaget med basis i en eneste uenighet internt - mellomBrurskanken og Røssåga om hvordan man skulle fordeleHattfjelldal.Inntrykket man sitter igjen med etter å ha intervjua folk fraKappfjellgruppa er at de oppfatter seg som tapende part i 1999 såvel som i 1991, at deres innspill aldri har blitt tatt alvorlig, og atresultatet strider mot både deres hevd og deres driftsmessigebehov.Distriktet uttrykker også skuffelse over at evalueringa som deventa skulle komme etter tre år, først kommer nå. De mener atgrensene burde ha blitt utreda for lenge sia, og at ”alle har gått ogventa på denne evalueringa” (Mads Kappfjell).5.1.4 ByrkijeDriftsgruppa i Susendal reinbeitedistrikt klagde i sin tid på at deikke var med på ei befaring i Børgefjellet på tampen av 1980-tallet,der iflg. dem ”Reindriftsforvaltninga, Landbruksdepartementet,Kappfjell, Jåma og Steinfjell var med – men ikke vi” (ThomasLarsen). De oppgir at klagen førte til at de fikk legge fram sinesynspunkter i etterkant. De deltok også på møtet i Mussere etter atforslaget var framsatt, og tolker Kappfjellgruppa sitt fravær dersom en protesthandling.For 1990-tallet sin del husker de det som en sentral del av den”lange prosessen” at ”Voengelh-Njaarke var jo innstilt på at deville slå seg i hop med oss, men vi var jo innstilt på at det måtteikke skje” (Tor Enok Larsen). Prosessen beskrives ellers som atden gjorde skade på Helgeland sitt reindriftsmiljø:Folk posisjonerte seg, prøvde å få sitt. Den prosessenble jo lang – det ble mye intriger, så mye at det varvanskelig å komme ned på bakken og begynne å møtesigjen etterpå. Det ble uro og uenighet i næringa (TorEnok Larsen).NIBR-rapport: 2012:10

102Tor Enok Larsen er klar på at reindrifta ikke kunne ha ”kommetmed et forslag sjøl” fordi et sånt forslag ville vært på et flertall sinepremisser –… de små ville blitt helt overkjørt. Det ser du ogsåinne i store distrikt når de holder på med bruksreglene.De kan utarme de som er i mindretall. Det ville skjeddi distriktsendringene også, om reindrifta skulle gjøredet sjøl. Det blir konstellasjoner og man brukerkontakter, og så blir alt feil.Tross at prosessen var lang og ”dro ut” mener Thomas Larsen at…den måtte kanskje være såpass for at alt skulle blibelyst. Det tok lang tid og var en smertefull prosess,men jeg trur også den var gjennomarbeidd.Angående evalueringa har de ikke distriktet etterspurt den, sia deikke har ankepunkter på prosessen eller resultatet. De menerimidlertid det kanskje hadde vært bedre om den hadde kommettidligere, sia det at den kommer nå har ført til at visse ”røster (…)mener at nå som det blir evaluering, da er det omkamp” (TorEnok Larsen).5.1.5 Jillen-NjaarkeEira Fallås-gruppaSilja Eira Fallås uttrykker at ”det virker som om det kom opp,dette med distriktssammenslåinga, fordi Brurskanken hadde etvinterbeitehov”. Deres distrikt mente at Brurskanken hadde SyvSøstre som vinterbeiteland, og ikke hadde rett til å bruke Brønnøy.Silja Eira Fallås erindrer at det ble drøfta mange alternativer og atdet var mange møter, og at gruppa til slutt ga et planforslag. Deopplevde det likevel som at ”vi ikke nådde gjennom med noe avdet vi gikk inn for”.I ettertid har Eira Fallås-gruppa oppfatta situasjonen som atBrønnøy/Kvitfjell kun var ”administrativt sammenslått” medBrurskanken, og at den ene part overhodet ikke hadde rettigheterpå den andres land (Silja Eira Fallås). Eira Fallås-gruppa gir ogsåuttrykk for at de har oppfatta Jillen-Njaarke Øst som vanskelig ålage felles planer med. Eira-Fallås gruppa lagde en egen distrikts-NIBR-rapport: 2012:10

103plan i 1999/2000, og oppgir å ha levert separate distriktsplaner siada (Silja Eira Fallås).Silja Eira Fallås sier ellers at det at man brukte så lang tid på å settei gang evalueringa ”sliter på folk. Det hadde vært mye bedre omman hadde fått faste rammer om hvem som skal være hvor”.Jillen-Njaarke ØstDen østre gruppa i Jillen-Njaarke, det som var Brurskankensdriftsgruppe før 1999, oppfatter det likeledes som at en ”del avgrunnen [til at man kjørte en distriktsreguleringsprosess] lå iBrurskanken sitt manglende vinterbeite” (Torstein Appfjell)Demener det også var viktig at reinbeitekonvensjonen var i ferd medå gå ut og måtte reforhandles, noe som førte til at det… lå visse føringer under arbeidet meddistriktsinndelinga. Blant anna dette begrepet østvendtreindrift som ble nå presentert (Torstein Appfjell).Jillen-Njaarke mener at det på grunn av hensynet til de foreståendekonvensjonsforhandlingene, så var det de grensenære distrikteneByrkije og Ildgruben som ble mest hørt. Skillet mellom østvendtreindrift og kystreindrift er noe mange reindriftsutøvere i devestlige distriktene på Helgeland (dvs. vest for dagens Byrkije ogIldgruben) mener er fremmed for dem.Brurskanken deltok i Fempartsforslaget, som ble ført i penna avHans Tømmervik fra Trofors på grensa mellom gamleBrurskanken og Kappfjell reinbeitedistrikter. Han ble valgt pga.kjennskap til lokal reindrift, og nær tilknytning til de aktuelleområdene. Ole Henrik Kappfjell mener det var ”påfallende” atFempartsforslaget ikke ble tatt hensyn til, og Torstein Appfjellmener deres forslagvar bygd ut fra en gammel samisk tankegang, hvor detviktigste var at man fikk tilgang og kunne utnyttebeiteressursene som var tilgjengelige. Det kunne væreat vi herifra fikk tilgang til Krutfjellet om det var engunstig vinter, at vi fikk beiteforhold og kunne utnyttedet. Det innebærer og at Børgefjell for eksempel fikkutnytte områder lenger vest. At de måtte kunne søkevinterbeite der om det var påkrevd. Det her er jo i trådmed historia vi forteller, om forståelsen blantNIBR-rapport: 2012:10

104reineierne om viktigheten av å ha tilgang på beite påtvers av distriktsgrensene.Samorganiseringa som skulle komme i stand med Eira Fallåsgruppa,sier Jillen-Njaarke Øst at har blitt vanskeliggjort på grunnav samarbeidsklimaet. De har, som Eira Fallås-gruppa om dem,hatt et inntrykk av motparten som vanskelig å samarbeide med.5.2 Nordre Helgeland5.2.1 Røssåga/TovenToven-sijtenToven-sijten erindrer at man har diskutert distriktsgrenseendringerlenge, i alle fall sia tidlig 1980-tall, men at det først ble ”alvor” nårKosmo begynte å reise rundt for å samle data. Laura Jåma Renfjellmener (som Thomas Larsen i Byrkije) at prosessen rundtdistriktsinndelingene på 1990-tallet i noen grad var problematisk iseg sjøl fordi den hadde som konsekvens at det ble splid mellomaktører i ulike distrikter.Bengt Renfjell mener utredninga av 1998 ikke tok hensyn til”landet som var tapt gjennom alle utbyggingene og vassdragsprosjektene”samt ”historiske rettigheter, de gamle rettighetenesom utøvere hadde til land”. Prinsippet om østlig og vestligreindrift ble også avvist av utøverne i Toven-sijten som en tankedet ikke var forståelig at man vektla så sterkt. De mener østvestgåendedistrikter er bruksmessig mer rasjonelle.Toven-sijten mener i sum at de som hadde mest fordel avdistriktsinndelinga var Byrkije og Ildgruben især, pga. at de fikktillagt store områder - med sikte på konvensjonsforhandlingene.Spesielt vektlagt av denne gruppa var at evalueringa av de nyegrensene ikke kom etter tre år, som vedtatt. De har prøvd åetterspørre den ovenfor Reindriftsstyret, men opplevde det somom at henvendelsen ble avvist. De opplevde ellers (jfr. Eira Fallåsgruppa)det at man var lovd ei evaluering som at avgjørelsen ikkevar endelig – at man var i en prøveperiode og at ting enda kunneendres. Når evalueringa så lot vente på seg, uttrykker de at de haropplevd dette som frustrerende og belastende:NIBR-rapport: 2012:10

105Det skjer ingenting med prosessen, det blir barehengende, man får ingen avklaring. Man får ikke sagtdet man mener (Leisa Renfjell 19.10.11)Hva slags arbeidsplass er det hvor man skal gå og hadet sånn i ti år? Uten å vite hvor man skal drive,hvordan man skal drive. (Leif Aksel Renfjell 19.10.11).Røssåga/Toven ØstDen gjenværende sijteandelsinnehaveren i Røssåga/Toven Øst(etter at Ole Martin Renberg slutta), Sten Renberg, mener atRøssåga reinbeitedistrikt ikke ble hørt i prosessen – han mener deble overkjørt i forhold til tilgangen på nordre Hattfjelldal, Sverigeog Kjennsvatn-området som ble overført til Ildgruben. Mer enn atnoen distrikter fikk særskilt gjennomslag, er Renberg av denoppfatning at utfallet med henhold til de svenske beitene ogHattfjelldal var avgjort på forhand – ovenfra. Han mener det villevært bedre om distriktsreguleringene hadde skjedd etter atkonvensjonsforhandlingene var gjennomført. Renberg stiller segogså sterkt kritisk til at evalueringa ikke har blitt gjennomført førnå, og melder at han har etterlyst den flere ganger. Han mener isum at prosessen med å endre grensene var for rask, mensevalueringa kom for treigt i gang.5.2.2 IldgrubenTom og Stig Lifjell sier at det var tre stykker i deres distrikt somvar aktive opp mot grenseendringsprosessen – dem sjøl og den nåavdøde Einar Lifjell. De oppgir at drifta sjøl ville ha endringer, ogpressa på for å få i gang en prosesses for å få slutt på situasjonenhvor grensene fulgte kommunegrenser og vannskiller –reindriftsfaglig urimelige grenser. Det var imidlertid først ”på1990-tallet at man fikk beskjed om at nå skulle det endres” (TomLifjell). De oppgir å ha blitt intervjua, vært med på befaringer, ogdeltatt på større møter. I sum mener de at de ble ”hørt nok” (TomLifjell). Det var deres forslag at Virvass-området og Kjensvatnområdetskulle inn i Ildgruben. De er overraska over at de ikke fikknoe vinterbeite på kysten, at ”alt skulle basere seg på at vi skulleoverleve i forhold til konvensjonen” (T. Lifjell).NIBR-rapport: 2012:10

1065.2.3 Hestmannen/StrandtindeneJon Petter Gaup, tidligere distriktsleder iHestmannen/Strandtindene, forbinder begynnelsen på prosessenmed at Harry Kappfjell kom inn i Områdestyret – ”da ble detalvor” av det man hadde snakka mye om, men som for så vidtmange også hadde ytt motstand mot i følge Gaup. Han oppgir atdistriktene ble snakka med en etter en, og så innkalt til møte etterat Kosmo si utredning var ferdig. Jon Petter Gaup stiller seg kritisktil at han ikke fikk bli med på ei helikopterbefaring som ble gjort iområdet over Saltfjellet – ”om vi hadde fått bli med, så ville de hasett at nesten alt vi fikk var is”, mener han. Kurt Jørgen Gaup er avden formening at hele prosessen skjedde litt for fort sett fra deressynspunkt. De mener ikke å ha fått noe særlig gjennomslag iprosessen, i alle fall ikke i forhold til sine ideer om beiteutvekslingeller sammenslåing med Ildgruben. Jon Petter Gaup mener EinarLifjell i Ildgruben var den mest ”protestmektige” avnæringsutøverne som deltok i prosessen.I forhold til denne evalueringa har de etterspurt den, og lurer påhvorfor det har tatt så lang tid å få den igangsatt.5.3 Salten5.3.1 SaltfjelletSaltfjellet reinbeitedistrikt besvarte spørreundersøkelsen med etbrev, hvor de skriver at deres distrikt ”fikk liten informasjon iprosessen om grenseendringene og følte det var enveiskjøring fraområdestyret”. I seinere tilsendt besvarelse av spørreskjemaetmelder de at synspunktene deres ikke ble tatt hensyn til, men deskriver også at når de protesterte på Kosmo sitt forslag vant de inoen grad fram. Saltfjellgruppa mener generelt atreinbeitedistriktene burde ha kommet tidligere inn i prosessen, ogat det var for lite åpenhet rundt den. De oppgir også at de troddeevalueringa skulle komme tidligere, og at de har avventa den.5.3.2 BalvatnPer Isak Blind i Balvatn reinbeitedistrikt oppgir at han deltok iprosessen rundt distriktsgrenseendringene, etter invitasjon fraNIBR-rapport: 2012:10

107Reindriftsforvaltninga. Han mener at både hans egen gruppe,reindriftsaktører fra andre distrikter og forvaltninga haddeinnflytelse på prosessen.Når prosessen skal vurderes oppgis det i skjemaet fra Balvatn at”våre synspunkter ble ikke tatt særlig hensyn til”; ”det ble for liteåpenhet om prosessen”, ”våre interesser ble ikke tatt til følge” og”vi opplevde at andre ble hørt mer enn oss”. Dette står imotsetning til hva vi tidligere har hørt Balvatn si om prosessen –samt det faktum at resultatet må sies å ha gått i deres favør. Vi skalgå nærmere inn på årsakene til dette seinere. Balvatngruppa melderat etter forslaget kom prøvde de ikke å forandre ytterligere på det.Ellers oppgir distriktet at de har venta på evalueringa og truddeden skulle komme tidligere.5.3.3 DuoktaAnnfinn Pavall i Duokta oppgir at han deltok i prosessen etterinvitasjon fra forvaltninga. Han oppgir at de han anser at haddeinnflytelse på prosessen var hans egen gruppe, reindriftsaktører fraandre distrikter og forvaltninga.I Duokta følte man at deres ønsker ble ”oppfatta og tatt hensyntil”, og at forslaget fra utreder tok vare på deres interesser. De siervidere at de likevel forsøkte å få til et noe anna resultat enn Kosmositt forslag, og at de delvis lyktes i dette.5.4 Nordre Nordland5.4.1 Stájggo-HábmerEira-siidaenIflg. besvarelsen på spørreskjemaet deltok Anders Eira i prosessenved å gi innspill, og det framgår dertil av dokumentene at Andersog Sigrid Elise Eira leverte innspill til utreder. Det har dessverreikke vært mulig for oss å få direkte kontakt med talspersoner fraEira-siidaen, men vi har fått oppgitt at svarskjemaet fra distriktet erbasert på opplysninger fra folk i begge siidaer.NIBR-rapport: 2012:10

108Labba-siidaenPer I. Labba melder at hans gruppe ikke deltok i prosessen. Detmå her bemerkes at iflg. dokumentene har utreder innhentaopplysninger fra Per og Tomas Labba, og Birgit Labba har seinerelevert kommentarer i høringsrunden. Tilbakemeldinga fra Labbasiidaenreflekterer nok heller at de mener deres muligheter tildeltagelse i prosessen ikke var tilstrekkelige. Labba-siidaen menermer spesifikt at distriktene burde ha kommet tidligere inn iprosessen, og de oppgir på svarskjemaet at de anser forvaltninga –men ikke næringa - som å ha hatt innflytelse på utkommet avprosessen. De oppgir dessuten at de mener deres gruppe sinesynspunkter ikke ble tatt hensyn til.Per Isak Labba oppgir i intervju at Eira-gruppa og Labba-gruppatil slutt hadde blitt enige om å slå sammen de fire distriktene til ett– og de to gruppene til én sommersiida. Han er imidlertid fornøydmed dagens situasjon, som han beskriver som at at distriktet ersammenslått - men ikke siidaene, som han sier at driver på sammemåte som før distriktssammenslåinga.5.4.2 FrostisenPer O. Sara i Frostisen oppgir at han og andre i hans familie deltoki prosessene på vegne av si gruppe, etter invitasjon fra Reindriftsadministrasjoneni Nordland. Han oppgir at hans gruppe haddeinnflytelse og ble hørt, men at de likevel ikke vant fram med sittsyn. Forslaget var ”som venta” og de forsøkte ikke å forandre pådet.5.4.3 SkjomenPer Niia i Skjomen oppgir at han deltok i et møte med utreder påArran-senteret i Divtasvuodna, og at han der meldte fra om atdistriktet ikke ønska å miste Virak.NIBR-rapport: 2012:10

1096 Erfaringer med dagensdistriktsinndeling ogområdegrenseinndeling6.1 MåloppnåelseVår evaluering av reinbeitegrensene - distriktsgrensene i Nordlandog områdegrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag – skullesvare på fem spørsmål angående måloppnåelse. Disse var definertsom−−−−−endra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tap avbeiteområder (sett i forhold til tidligere bruk)fordeling av beiter interntorganisering, planlegging og økonomisamarbeidsrelasjoner interntvirkninger på investeringer og drift av infrastrukturer somgjerder, slakteanlegg og gjeterhytter.Vi skal i det følgende redegjøre for disse emnene, men har avpraktiske årsaker omgruppert de på følgende måte−−−Samarbeidsrelasjoner internt, organisering, planlegging ogøkonomi (6.2)Virkninger på investering og drift av infrastruktur somgjerder, slakteanlegg og gjeterhytter (6.3)Fordeling av beiter internt, inkludert gevinst og/eller tap avbeiteområder sett i forhold til tidligere bruk (6.4.)NIBR-rapport: 2012:10

110−Endra områdebruk, inkludert gevinst og/eller tap avbeiteområder sett i forhold til tidligere bruk (6.5)Hva angår omstridte landområder, som er aktuelle tema under 6.4.og 6.5, vil ta for oss noen av disse områdevis med fokus på deresbrukshistorie. Dette har sammenheng med at vi har fått i oppdragå se på hvorvidt grensene er trukket i strid med ”etablerterettigheter”. 20 Vi har på grunn av økonomiske og tidsmessigebegrensinger ikke hatt mulighet til å utrede samtlige omstridtegeografiske områdene. Som avtalt med oppdragsgiver har vi derforfokusert på Helgeland og Søndre områdegrense. Beklageligvis hardet heller ikke her vært midler til å gå nøye gjennom den historiskebruken av alle aktuelle konfliktområder her, så vi har vært nødt til åbegrenser oss til å kartlegge tradisjonell bruk i tilfeller hvordet er uenigheter mellom to eller flere driftsgrupperom den tradisjonelle bruken av et områdeogei driftsgruppe oppgir å ha mista eller fåttproblematisert tilgangen til land pga. at distriktet deresble sammenslått med et anna distrikt i 1999ellerei driftsgruppe oppgir å ha mista land til et annadistrikt i 1991 eller 19996.1.1 Hvem har rettigheter hvor?Sijtene sin rett til tradisjonelt brukte landområderI sitt forslag til nye områdegrenser fra 1988 oppgir Kosmo (77-94)at han har basert seg på ”behov for beiter, hva som har værtgammel bruk, og ikke minst er det lagt vekt på (…) grenser somdriftsmessig er naturlig og hensiktsmessige”. Han har også tatt”sosiale og kulturelle” hensyn. 21 Vi ser her at ”gammel bruk” kun20 Reindriftsforvaltningen 2011: Konkurransegrunnlag – evaluering avreinbeitedistriktsgrenser og områdegrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag, s. 321 ”Sosial- og kulturelle hensyn” er grunnen han oppgir til å ikke foreslå eioverføring av Bindal/Kappfjell til Nord-Trøndelag reinbeiteområde avforvaltningshensyn - han mente kontoret i Nordland var overbelasta i forhold tilNIBR-rapport: 2012:10

111er behandla som ett av mange hensyn. For eksempel var detprimært basert på ”behovsanalyse” at Kosmo foreslo å flytteøstgrensene til Kappfjell reinbeitedistrikt vestover ut avBørgefjellet, og å inkludere Kolbotn reinbeitedistrikt i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt. I 1998-forslaget er Kosmo mer entydigpå at hans forutsetning for distriktsinndelinga var at løsninga måttevære best for ”reindriften i Nordland sett under ett” og at han ”har da måttet legge til side en del særinteresser”. Forslaget sierettertrykkelig at ”det er ikke lagt vekt på krav om hevd fra enkeltefamilier”, men Kosmo har likevel lagt ”betydelig vekt påtradisjonelle forhold” fordi disse ofte er gode ordninger i forholdtil landskapsutnyttelse (Kosmo 1998: 162-165)I Reindriftsforvaltninga sin fastsettelse av utgangspunkt forarbeidet vårt ble det derimot sagt klart at det forholder seg slik at… den enkelte siida har etablerte reindriftsrettigheterpå et nærmere avgrenset område. Endrededistriktsinndelinger kan ikke rokke ved disserettighetene. Det er dertil den gjeldende reindriftslovsklare utgangspunkt at RS plikter å ta hensyn tilutøvergruppenes rettigheter ved slike endringsvedtak,og grensene skal i størst mulig grad anlegges slik atinndelingen blir driftsmessig naturlig oghensiktsmessig.Sijtenes rett til tilgang på tradisjonelle beiteområder er reflektert iReindriftsloven, deriblant §42 som innebærer at distrikters grenserskal ta ”utgangspunkt i sedvanemessig bruk” i tillegg til ”naturligeog hensiktsmessige” skiller. I §22 vektlegges det at utøvere skal haadgang til å flytte langs ”tradisjonelle flytteleier”; og §59understreker at beitebruksregler skal baseres på ”samisketradisjoner og sedvaner… den tradisjonelle utøvelse av reindrift påarealene” i tillegg til driftsmessig rasjonalitet og nødvendig tilgang,og presiser at ”reglene om beitebruk må ikke være i strid med ensiidas rettigheter etablert på særskilt rettsgrunnlag”.det nordtrønderske kontoret. Han mente dette ikke var mulig fordiKappfjellgruppa var sosialt orientert nordover og av sterk betydning forsørsamekulturen på Helgeland. Den hypotetiske muligheten for å slå sammenhele Helgeland med Nord-Trøndelag og eventuelt Sør-Trøndelag til et’Sørsameområde ’ har han ikke vurdert.NIBR-rapport: 2012:10

112Kirsti Strøm Bull er i Studier i Reindriftsrett (1997, sitert i NOU2001:35: 100-105) også klar på atSå sant en siida-gruppes bruk av et område er fast overår, vil det utvikle seg en bruksrett til området som ikkeuten videre kan settes til side av myndighetene. Dennebruksretten innebærer ikke nødvendigvis en enerett,men kan gå ut på at man har en førsterett til området iet bestemt tidsrom (…)Der siida-grupper gjennom lang tid har hatt en fastbruk av arealet kan de, som allerede nevnt flere gangertidligere, ha etablert en privatrettslig bruksrett tilområdet. Myndighetene vil da ikke stå fritt til åregulere bruken av arealet, ved for eksempel åutestenge grupper fra deres tidligere områder (sitat fraBull, Kirsti Strøm: Studier i reindriftsrett, 1997)Dette betyr ikke nødvendigvis at enhver sijte må ha alle sinetradisjonelle beiteområder innafor sitt distrikt; dette er ikke alltidmulig, sia det samme reinbeitelandet kan være tradisjonelt brukt avsijter som ikke har base i samme distrikt overhodet. Det betyrimidlertid at om ikke en sijte har alt sitt tradisjonelle land innafor”sine” distrikter, må det i alle fall gjøres grep for å sikre at sijtenhar det tilgjengelig i den perioden de tradisjonelt har brukt det.Disse lovbestemmelsene innebærer også at når det er flere sijterinnafor samme distrikt, har ikke den ene av disse rett til ånyttiggjøre seg reindriftsland som er tradisjonelt brukt av denandre sijten, på en måte som forhindrer den andre sijten i åfortsette sin tradisjonelle bruk av området. Dette er et prinsippbrukt f.eks. i Seilanddommen (Norsk Retstidende 2000 s.1578).Flyttemønstre, sijter og forandringDet faktum at sijter har rettigheter innafor sine tradisjonelleflyttemønstre kompliseres noe av at sijter og flyttemønstre ikke erhelt stabile fenomener.Vi har blitt bedt om å se tilbake på historisk bruk fra 1950-tallet,men også blitt bedt om å se helt tilbake til 1890-tallets distriktsinndelinger.Vi vil poengtere at heller ikke 1890-tallet representerernoen ’urtilstand’ i reindrifta. Reindrifta har alltid vært dynamisk,sijters flyttemønstre har endra seg grunna ytre påvirkning – foreksempel endringer i naturgrunnlag, trykk fra storsamfunnet ogNIBR-rapport: 2012:10

113trykk fra andre reindriftsgrupper; samt indre endringer: nyefamiliebånd, sammenslåing, mekanisering og annet kan åpne forbruk av nye områder, jfr. nedenfor.I 1890-tallet er vi allerede inne i en situasjon hvor reindrift fraandre sida av Kjølen presser tungt på Helgeland og Nord-Trøndelag, og har drevet utøvere vestover i noen grad (jfr. Berg2000: 39). Svensk reindriftspress hadde økt etter at bygselsordningadelvis falt bort etter 1870 – dette gav de norske samenefærre kort på hånda til å holde reindriftssamer østfra ute (Berg2000: 44). Tilstanda var lignende lengre nord i Nordland. Iperioden 1855-1891 hadde det dessuten skjedd ei sterk økning avfolketallet i Nordland - på Helgeland hadde denne vært på 42%(Berg 2000: 35) – mye grunna tilflytting. Dette la sterkt press på eiarealkrevende næring. Alt dette har vært med på å påvirkeflyttemønstre, slik at det bildet vi får i 1898 nok er et anna enn detsom var før svensk press og tilflytting av fastboende økte. For åbelyse dette har vi iblant gått enda lengre tilbake enn 1890-tallet.Videre utover 1900-tallet ser vi også at reindrifta må reagere påulike utfordringer, især midten av 1900-tallet var ei utfordring forreindrifta på Helgeland: bussulykka i Dunndaravuobme på vei fraNRL-landsmøtet i Tromsø i 1948 frarøva det sørsamiskereindriftsmiljøet mange markante utøvere og organisasjonsmennesker.Fra 1955 og utover var det også en del uår somkombinert med personellmangel gjorde drifta vanskelig (Berg2000: 274-278). Som resultat ble sijtene sine flyttemønstre avkortaeller vridd i nye retninger, mange havna i midlertidig samdrift, ognoen sijter forsvant rett og slett. Da den trangeste perioden varoverstått og man begynte å finne igjen de tradisjonelle flyttemønstrene,var mye forandra. Det går likevel generelt an å isolerenoen tradisjonelle flyttemønstre og beitebruksmønstre som vi serligger mer eller mindre faste, tilknytta visse sijter når vi tar etlengre, historisk overblikk.Sijtene sine rettigheter ovenfor hverandreNår det er spørsmål om reindrifta sine rettigheter til land erutgangspunktet ofte uenighet mellom reindriftsutøvere og andrenæringer. I problematikken vi her kommer inn på er det imidlertidnoe mer komplekst – her er det reindriftsutøvere som ligger ikonflikt med hverandre. Det framgår ovenfor at rettigheter tilNIBR-rapport: 2012:10

114tradisjonelt reindriftsland ikke bare ligger hos reindrifta som sådan,men også hos de individuelle flyttegruppene.Det er et aktuelt spørsmål her hvor eksklusive en sijte sinerettigheter i forhold til andre sijter har blitt oppfatta å være. Noenav våre informanter har hevda ettertrykkelig at sijter sin rett tiltradisjonelt reindriftsland aldri var noen eksklusiv eiendomsrett –at det i noen grad har vært godtatt at man iblant drifter inn i andresområder av nødvendighet. Thomas Renberg d.y. beskriver dette iintervju med B. A. Berg (1997):[før 1933] var det ikke noen straffebestemmelser – davar det slik at de måtte bli enige om det sjøl – seg imellom. (…) f.eks. når man var nødt til å flytte til etnabodistrikt på grunn av beiteforholdene. Men manmåtte selvsagt ta visse hensyn.Arne Appfjell sier videre i intervju med Vorren (1988: 47) at detvar kommunikasjon mellom ulike grupper i samme nabolag for åplanlegge hvert enkelt år sin bruk av bestemte områderDe som f.eks. kom først til et vinterbeiteområde, devisste at noen kom etter dem. De for som regel for åundersøke, for å få greie på de som var på flytning –hvor de var, de som var foran. De fór som regel ogoppsøkte dem hvis de hadde mulighet for det, og depratet sammen. De sa at de hadde tenkt å drive litt og ihvilket område de hadde tenkt å prøve å være.Her omtales det altså en viss fleksibilitet og forhandlingsmentalitetomkring beitene, men det skinner også gjennom at alle vissteomtrent hvilke områder de forskjellige utøverne kom til å være i.Dette rimer også med Erik Solems beskrivelse av rettsoppfatningeri gamle dagers Finnmark (1933, gjengitt i Berg 2000: 91): det er”temmelig avgjort” hvem som skal være hvor på vinterbeite, ogskjønt det ikke er snakk om noen ”eiendomsrett” sees det på som”simpel” adferd å trenge seg inn i ”en annen siidas gamle beitetraktuten streng nødvendighet”. I Solem sitt utsagn er det bådeinteressant at man snakker om at siidaer har egne beitetrakter, ogat streng nødvendighet kan medføre at man bruker områder mantradisjonelt ikke har vært i.NIBR-rapport: 2012:10

115Bull, Oskal & Sara (2001: 331-334) redegjør for at ulike siidaer er’på hjemmebane’ i ulike områder, at ”enhver siida skal kunnelokaliseres året rundt innenfor et fordelt system av fastebeiteplasser”. De spør seg hvordan Solem sine informanteregentlig uttrykte seg på originalspråket om at de ’ikke hareiendomsrett’ til sine beiteplasser – men går skjønt god for at… rangeringen av handlefriheter og begrensningermellom siidaer kan være ulik den rangeringen somforetas i tilknytning til eiendomsinstitusjonen.De har illustrert dette med et eksempel på en tvist hvor ”siida A”har brukt opp sitt vinterbeite uten påvisbar faglig svikt iforvaltninga av nevnte beiteområder, og ført reinen inn iytterkantene av det tradisjonelle vinterbeitet til ”siida B”, områdersom siida B uansett ikke trenger seinere denne vinteren. De menerat i dette tilfellet vil siida B ikke ha rett tilå holde siida A ute.Seilanddommen (Norsk Rettstidende 2000 s.1578) demonstrererimidlertid sentraliteten av at konkrete beitelandsområder ligger iden enkelte siida (reindriftsgruppe, sijte) og ikke i distriktet somsådan – enhver gruppe har områder som står til sin primæredisposisjon, og det finnes områder i deres geografiske nærhet somikke står til deres primære disposisjon, fordi de tilligger ei annareindriftsgruppe.Det synes som at det alltid har vært en viss fleksibilitet, og at ’nød’har blitt ansett som et gyldig argument for å søke å bruke områderutafor sitt tradisjonelle beiteland – men det er åpenbart at detbærende prinsipp er at sijtene sine tradisjonelle beiteland skalrespekteres. Hvis det kan påvises at en sijte har tradisjonell bruk avet område har de altså en klar førsterett der ovenfor andre sijtersom ikke har det.Slekt og landI forhold til sijter og rettighetsopparbeidelse er det nødvendig åkommentere forholdet mellom familie og rettighetsopparbeidelse.Familiebånd har helt klart som oftest hatt noe å si for forskjelligereindriftsutøvere driver – eller i det minste hvor de ønsker å drive,og vi finner flere eksempler på at utøvere i det sørsamiske områdetbruker forfedre og formødre sin reindrift som argument for hvorde også burde få lov til å drive – iblant uavhengig av hvorvidt disseforfedrene egentlig var i samme sijte som de sjølv driver i per i dag.NIBR-rapport: 2012:10

116Det vises i mange tilfeller til at en eller flere av ens forfedre harinnehatt bygsel på de aktuelle områdene. Dette var ei ordning hvorreindiftssamer betalte norske myndigheter eller storfolk i områdetsom hadde fått papirer på at reindriftsland var ’deres’ for å fåpapirer på at deres sijte eide en del av landet de brukte(Hermanstrand & Kosmo 2009: 27). Det kan synes som ensørsamisk særegenhet at minnet om hvor ens aner hadde bygslerser ut til å ha gitt en del sørsamiske reindriftsutøvere en arvebasert’rettferdighetsoppfatning’ om hvor de skal kunne drive. I tillegg tilbygsel tar Hermanstrand & Kosmo (2009: 62) opp saajvh – religiøstbetydningsfulle landområder som kunne arves, selges og kjøpes.De mener saajvh i tillegg til den religiøse funksjonen representerte”et fleksibelt rettighetssystem utfafor [ens] vanlige bruksområde,sin sijte”. Her har vi altså to private, arvbare eiendomsformer i detsørsamiske området. Ween (2005: 23) oppgir likeledes at”tilknyting til sijth og arvefjell er fremdeles sentralt i forhold tillandskap og reindrift (…) Dette er et tema som vekker sterkefølelser”.Solem (jfr. Berg 2000: 91) poengterer for Finnmark sin del atbeiteplasser går i arv hos familier, men knytter dette opp til at ”detoftest er slik at barna fortsetter i den siida som foreldrene har hørttil”. Bull, Oskal & Sara (2001: 304-05) beskriver at både menn ogkvinner kunne arve siidaområder, men at man da måtte gjøre et”valg av lokalitet” ved inngåelse av ekteskap om paret ikke alleredevar fra samme siida, at både folk og rein måtte flyttes over. Her servi altså at beiteområder er sterkt knytta til siidaer. Her også harman et arvebasert moment: siidavuođđu, systemet med at en siidahar sine faste plasser, oppfattes som bundet til “de medlemmeneav siidaen, som har lengst historisk kontinuitet i hevdelsen avsiidaens årstidsbestemte arealer”. Disse er “bærere av siidaensgrunnlag (vuođđu). Beiteområdene vil på denne måten gå i arv islektsledd”. Det er verdt å merke seg at vi her ser at land kan væreknytta til slekter og individer, men at prinsippene Bull, Oskal &Sara redegjør for i sin bok, samt i NOU 2001:34, ikkerettferdiggjør å hevde rett på områder ens aner har brukt når dissevar i en anna siida.Dagens lovverk slår fast at selv om rein er privat eiendom, ligger”beiteretten og andre tilliggende rettigheter” i sijten, igjen definertsom ei ”gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap påbestemte arealer”. Slektskap internt er ikke påkrevd (SkogvangNIBR-rapport: 2012:10

1172009: 275-6). NOU 2001:35 (100-105) kommer også delvis inn påforholdet mellom slektskap og rettigheter:når det gjelder retten til å benytte et område tilreindrift, er det ikke fritt fram for alle og enhver sommåtte ha en næringsrett (…) Man må tilhøre en gruppesom har rett til å drive i det aktuelle området. Vil manskifte fra et område til et annet, må man skiftegruppetilhørighet. (…)For å drive i dette området må man få innpass igruppen. For så vidt kan man si at medlemmene igruppen har en felles – eller gjerne – kollektiv rett til ådrive reindrift i området. (…)Her ser vi altså at retten til reindriftsland klart er lagt tilflyttegruppa (evt. distrikter i noen tilfeller, jfr. NOU 2001:35: 100)og ikke private aktører i sijten som nedstammer fra folk som i sintid hadde bygsel, saajvh eller på andre måter drev jevnlig bruk avlandet.Man kan også spørre om det er slik at sørsamisk tradisjon har mervekt på arv av områder enn nordsamisk tradisjon, og at gjeldenderett er basert på nordsamisk tradisjon? Så enkelt er det heller ikke.Ween (2005) poengterer at det svært vanlig å referere til sineforfedres og formødres reindrift som rettighetsdannende, men vihar også snakka med flere sørsamiske reindriftsutøvere somuttrykker skepsis til å basere seg fullstendig på et rent ’arverettslig’prinsipp, slik disse anonymiserte intervjuobjektene gjør:De har det der gamle kravet sitt om alders tids bruk,og da tenker de på [sine aner] som var i [vår siida].Men så skal de ha med seg land ut av [vår siida] pågrunn av dette. Og det kan jo ikke vi akseptere, at deskal slakte vår siida på grunn av [sine aner].Ja, alders tids bruk går jo på generasjoner. Du kan ikkebare plukke bort noen som er der og har brukt landet.Men jeg kan jo heller ikke bare fare til nabodistriktetog si at mine besteforeldre var her, så flytt på deg. Mener du i slekta som har vært der, og bruker arealet, så erdet klart du har rettigheter på landet.NIBR-rapport: 2012:10

118Her er det altså også fra sørsamiske reineiere si side lagt vekt på atdet holder ikke å bare ha aner som har brukt et bestemtlandområde før i tida, du må også sjøl drive i sijten som fragammelt av ’har’ det aktuelle landet.Sijter er heller ikke alltid prega av slektsmessig kontinuitet. Hvis vigår til den delen av utredningsområdet hvor vi har gjort historiskedypdykk (den sørsamiske delen), finner vi flere sijter som preges avat det er et sterkt innslag av individer som ikke har slektsmessigtilhørighet til sijten de driver i – noen har sine aner i andresørsamiske sijter, andre igjen har sine røtter i det nordsamiskeområdet. I disse tilfellene har de nye slektene kommet inn ved atde har blitt tatt opp i drifta av de eldre familiene, eller at det harforegått ei frivillig overføring av reindriftsvirksomheten i sijten. 22Hvilke slekter som driver en sijte kan variere, men sjølveflyttemønstrene er fortsatt ofte gjenkjennelige. Dette harsammenheng både med hvordan man har blitt lært opp til å drive isijten av de opprinnelige utøverne der, og at det ligger en vissnæringsmessig fornuft i de gamle flyttemønstrene hva angårtopografi, beiteressurser o.l. Driftsmønstrene er altså et mer stabiltelement i sijtene enn sjølve slektskonstellasjonene.Det kan likevel ikke underkjennes at det er en viss grad avgjensidig påvirkning mellom sijtene sine slektskonstellasjoner ogdriftsmønstre: vi ser eksempler i våre historiske gjennomganger påat slektsmessige forhold faktisk kan vri en sijte sine flyttemønstre –noen som har gjort bruk av et gitt område kommer inn i en sijte,nevnte sijte får en ambisjon å bruke dét området sjøl om detegentlig ikke fra gammelt av ligger i deres vante trakter, og desetter så i gang med å prøve å oppfylle den ambisjonen. Omforholdene ligger til rette for det, så lykkes de med dét.Vårt utgangspunkt videre er at det er sijtene sine tradisjonelledriftsmønstre som er rettighetsdannende, ikke hvem sine forfedresom har drevet reindrift hvor. Det er dette prinsippet som er mesti samsvar med eksisterende lovverk, og det passer med sørsamisksedvane. Sjøl om familiær tilknytning til områder anses som viktigav mange, er det ikke av den grunn ansett som legitimt for noenreindriftsutøvere å ’ta’ landområder som tradisjonelt hører mer inn22 Unntaket her er Eira Fallås-gruppa i Jillen-Njaarke, som kom inn på ettidspunkt da distriktet stod uten registrerte utøvere.NIBR-rapport: 2012:10

119under en annen sijte. Driftsmønster-prinsippet er dessuten meranvendelig enn det arvebaserte prinsippet i det aktuelle utredningsområdet:både fordi nye slekter har kommet til i gamle driftsmønstre,og fordi det i svært mange uenigheter om land vil væreutøvere på begge sider av konflikten som nedstammer fra folk sompå et eller anna tidspunkt har brukt det omstridte området tilreindrift.Vi vil likevel komme inn på ’slektshistorisk bruk’ i de historiskeutredningene, sia det er nødvendig for å fortelle om reindriftashistorie og flyttgruppenes utvikling i de aktuelle områdene vi skalutrede, og fordi det bidrar til å forklare hvorfor visse grupper kanha et sterkt ønske om å drive i områder som kanskje tradisjoneltsett er mest assosiert med andre flyttgrupper.Hevdholdelse av landEt siste spørsmål når det gjelder utredninga av tradisjonellebruksområder, er spørsmålet om hvor lenge man kan være bortefra et område før man mister hevd på det. Her er det ikke etablertnoen klare juridiske ’tidsfrister’ for når hevd ’går ut’, men ireindrifta sitt tilfelle er det akseptert med fravær i relativt lang tidfordi utøverne kan la landområder ligge ubrukt i lang tid med denhensikt å spare dem til seinere. Man må også se på hvorfor en sijtehar unnlatt å bruke et bestemt område – har det vært frivillig, ellerskyldes det manglende mulighet, for eksempel på grunn avkonflikter med fastboende eller administrative hindringer? Omfraværet skyldes press skal det lengre tid før man mister hevden.Som eksempel kan nevnes Selbusaken, hvor reinbeitedistrikteneEssand og Riast/Hylling fikk sin beiterett i bestemte områderanerkjent tross en lengre periode med fravær (Norsk Rettstidende2001 s.769).I alle tilfelle ser vi det som viktig å understreke at denne utredningaikke har noen domstolsautoritet. Det vi gjør er å gjennomgå ulikesijter sin bruk av reindriftsland, og kategorisere deres hevd somsvak eller sterk i forhold til vårt skjønn.NIBR-rapport: 2012:10

1206.2 Samarbeidsrelasjoner internt; organisering,planlegging og økonomi6.2.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseÅarjel-NjaarkeDet er to driftsgrupper i distriktet, Toven og Jåma/Anti. I tillegg erhver av disse sijtene i seg sjøl også de facto delt i to grupper som istor grad driver hver for seg.Mellom Jåma/Anti og Toven har det vært uenigheter omrettigheter til beiteland. Dette har delvis sammenheng med at flereav utøverne i Jåma/Anti tilhører ei nordamisk slekt som flytta innpå 1970-tallet. Folk i Toven-gruppa hevder at den nordsamiskeformen for reindrift har skapt problemer i forholdet, og reagererpå at de ikke fikk noe å si i spørsmålet om hvorvidt Anti-familienskulle få flytte inn i Vestre Namdal. Jåma/Anti-gruppa på si sidemener det sentrale elementet i konflikten er at Toven-gruppa harog hadde ønske om å ta i bruk landområder som tradisjonelt harblitt brukt av Meidal-sijten (tidligere navn på Jåma/Anti-gruppa),og at når Meidal-sijten ble styrka ved at Anti-familien flytta inn såble det vanskeligere for Toven-gruppa å gjøre dette. Distrikts- ogområdegrensereguleringene sin mulige effekt på denne eldrekonflikten skal ses på under 6.1.4.Jåma/Anti hevder at de gjorde bruk av Børgefjellet i tidligere tider,og understreker at deres nåværende helårsdriftsområde opprinneligkun var sijtens vinterland, men at de ble pressa ut fra sitttradisjonelle sommerland av svensk rein.Da etablerte de seg her, min slekt, de ble igjen påvinterlandet. Som en overlevelsesstrategi. Men såutnytta noen svensker dette, og etablerte seg i deforlatte områdene… (Jåma/Anti-gruppa) 23Jåma/Anti ville i sin tid som nevnt tidligere legge inn krav iBørgefjellet, men intern uenighet i Vestre Namdal hindra dem i ågjøre dette.23 Jåma/Anti-gruppa opplyste i intervjuet at de ville bli sitert som gruppe, ikkesom privatpersoner.NIBR-rapport: 2012:10

121Distriktsstyret består i dag av to fra hver sijte. Ivar Toven menerdette er et effektivt konfliktdempende system, og uttryktetilfredsstillelse med samarbeidsklimaet - uenigheter til tross.Jåma/Anti mente imidlertid at distriktsstyret per i dag ikkefungerer godt nok på grunn av samarbeidsproblemene. De trakkblant anna fram at man taper muligheter til å få tilskudd på grunnav dårlig samorganisering.TjåehkereTjåehkere har tre driftsgrupper. Vi hadde møter med de to sombruker områder opp mot områdegrensa: Steinfjellgruppa ogJåma/Dærga-gruppa. Den tredje gruppa driver lenger sør, isamdrift med svenske utøvere. Samarbeidsklimaet mellomJåma/Stenfjell og Jåma/Dærga ble oppfatta som godt, og ikkenegativt påvirka av grensereguleringene.ByrkijeByrkije har kun ei driftsgruppe.Voengelh-NjaarkeSia 1999 har det oppstått alvorlige uenigheter innad i Voengelh-Njaarke si reindriftsgruppe – mellom en majoritet på fire og enminoritet på to.Konflikten har blant anna å gjøre med at minoriteten har et høyerereintall enn majoriteten, og majoriteten ønsker å utjevne reintalletutøverne mellom. Minoriteten opplever seg som utestengt fraavgjørelser både i distriktsstyret og på årsmøter, pga. at de har enkonstant majoritet mot seg. De reagerer også på at distriktetsmidler ikke blir brukt på ting som er til fordel for deres del avdrifta. Begge parter mener at myndighetene burde ta mer grep omkonflikten.Problemene innad i Voengelh-Njaarke oppgis av utøverne å væresterkt påvirka av grensereguleringene. Vi skal komme tilbake tildette under 6.4.1.Jillen-NjaarkeDe mest ekstreme samarbeidsproblemene i etterkant avdistriktsgrenseendringene finner vi i Jillen-Njaarke, mellomaktørene i gamle Brønnøy/Kvitfjell og gamle Brurskanken. For åNIBR-rapport: 2012:10

122forstå denne konflikten må vi gå litt tilbake i den helgelandskereindrifta si historie.Lappekommisjonen (1892: 8-9) beskriver ei egen reindrift iBrønnøy/Kvitfjell reinbeitedistrikt som hovedsakelig bruktevinterbeite i Brønnøy og øyene vest av Kvitfjell, samt i mindregrad også Kolbotn. Deres sommerbeite var i Kvitfjell og traktenerundt Vaapstenjeanoe og Svenningdalselva - i mindre grad ogsåKappfjell reinbeitedistrikt. Ei av flyttgruppene brukte land også iRaajnevielie (Brurskanken reinbeitedistrikt), og drifta herfra ut påøyene i nordre Kvitfjell (Vorren (2002: 10-11). 24 For perioden1900-1940 hevder Vorren (1986a: 79-89) at Kvitfjells egne reindrifti all hovedsak ikke benytta seg av Brønnøy. To separateinformanter sier at det før andre verdenskrig var fire familier somdrev i Kvitfjell (Torstein Appfjell; Elsa Lifjell).Brønnøy/Kvitfjell sine egne reindriftsgrupper kollapsa på 1950-tallet. Iflg. Bjørn Fallås i Jillen-Njaarke ble det gjort forsøk fra EllaHolm Bull (født Jåma) på å etablere seg her, men uten suksess. EnJohan Vars kom dit seinere, men måtte også gi opp. Etter detteflytta Eira Fallås-gruppa inn, en familie delvis fra Lakkonjárgareinbeitedistrikt i Finnmark og delvis av ikke-samisk ætt fraFinnskogene. Disse tok i bruk et mønster som generelt drevsommerstid i Kvitfjell og vinterstid i Brønnøy (Silja Eira Fallås).Eira Fallås-gruppa og reindrifta i Brurskanken havna i konflikt. Ensentral begivenhet var når Brurskanken gjenopptok vintertidsbrukav Brønnøy. Eira Fallås anmeldte dem da for ulovlig innflytting,men Brurskanken vant fram. Det har også vært sammenblandingsproblematikk.Aktører fra Eira Fallås-gruppa som har blittintervjua mener seg å ha blitt systematisk motarbeidd av flereaktører i næringa fordi de er av nordsamisk og delvis ikke-samiskopprinnelse.Da Brønnøy/Kvitfjell og Brurskanken ble slått sammen mot EiraFallås-gruppa sin vilje, tolka de sistnevnte situasjonen som om atdette kun var en administrativ sammenslåing, og at de som drev igamle Brurskanken ikke hadde rett til å bruke beiteland i gamleBrønnøy/Kvitfjell. Østre sijte i Jillen-Njaarke (tidl. Brurskankensine utøvere) delte ikke denne oppfatninga.24 Dette flyttmønsteret var assosiert med familien til Ole Thomassen, hvisdattersønn var Thomas Renberg d.e. som seinere var sentral i Brurskankensnordlige reindriftsmønster (Nord-Brurskanken).NIBR-rapport: 2012:10

123Gruppenes historie med skarp konflikt gjorde det vanskelig å få igang et funksjonelt distrikt. Kommunikasjonen mellom parteneforble dårlig, med stadige problemer i forhold til for eksempelgjennomføring av skilling. Det oppstod også problemer med å få igang et fungerende distriktsstyre. Østre sijte mener at Eira Fallåshar opptrådt lite samarbeidsvillig, mens Eira Fallås mener møtenehar vært ufruktbare fordi Øst aldri har kommet dem i møte.’Spikeren i kista’ kan sies å ha vært da Østre sijte endte opp med ensijteandel mer enn Eira Fallås-gruppa. Andelsubalansen førte til atEira Fallås-gruppa fra nå av mente det var meningsløst å delta idistriktsarbeidet, de ble bare ”overkjørt” (Silja Eira Fallås). Selv omsaken er veldig annerledes fra den i Voengelh-Njaarke, kan vimerke oss at man også her har en minoritet som beskriver seg somrettighetsløse og maktesløse innafor et distrikt. Saken er noklikevel mer graverende her: i Jillen-Njaarke dreide det seg ikke omen intern minoritet i en sijte, men om en mindre sijte somopplevde seg som prisgitt en større sijte inne i et”tvangssammenslått” distrikt.Den vanskelige samarbeidssituasjonen er en av grunnene til at EiraFallås-gruppa nå avvikler sin drift. De er klare på atdistriktssammenslåinga må anses som en utslagsgivende årsak. Deønsker at forvaltninga skal se aktivt på hvordan gamleBrønnøy/Kvitfjell reinbeitedistrikt. skal brukes, da de mener detikke skal ligge noen automatikk i at Østre sijte overtar alle beiter idistriktet. Vi kommer tilbake til eksterne aktørers historiske brukav Jillen-Njaarke under 6.5.1.6.2.2 Nordre HelgelandRøssåga/TovenDet sammenslåtte Røssåga og Toven har også hattsamarbeidsproblemer, men ikke så intense som i Jillen-Njaarke. Atdet er problemer her er mer overraskende, sia aktørene sjøl hargått inn for sammenslåing. Konflikten er relatert til internbeitelandsfordeling, og vil derfor bli behandla under 6.4.2.IldgrubenIldgruben har kun ei driftsgruppe.NIBR-rapport: 2012:10

124Hestmannen/StrandtindeneHestmannen/Strandtindene har kun ei driftsgruppe.6.2.3 SaltenSaltfjelletSaltfjellet har kun ei driftsgruppe.BalvatnBalvatn har kun ei driftsgruppe.DuoktaDuokta har kun ei driftsgruppe.6.2.4 Nordre NordlandStájggo-HábmerDet er to driftsgrupper i Stájggo-Hábmer, Eira-gruppa som utgårfra gamle Skotstind/Vinkfjell og Labba-gruppa som utgår fraHamarøy/Mørkvatn. Iflg. Per I. Labba var det lagt opp til at de togruppene skulle slå seg sammen, men dette har ikke skjedd – de todriver i dag separat både sommer og vinter. Labba-siidaen erfornøyd med denne situasjonen. Det har ikke lyktes oss å fådirektekontakt med representanter fra Eira-siidaen. Dette harsammenheng med at vi avventa å ringe dem opp til vi fikk en fellesspørreskjemabesvarelse fra distriktet (for å kunne stille bedreoppfølgingsspørsmål), men denne besvarelsen kom veldig seint –noe som igjen skyldes at en nøkkelperson i distriktet lå på sykehus.Etter at skjemaet var mottatt prøvde vi å få tak i Eira-siidaen, menhar helt enkelt ikke fått svar på telefonen.FrostisenDet er to driftsgrupper i Frostisen, som driver separat.Distrikstleder melder på svarskjema et det ikke er konflikter innad idistriktet.SkjomenSkjomen har kun ei driftsgruppe.NIBR-rapport: 2012:10

1256.3 Virkninger på investering og drift avinfrastruktur som gjerder, slakteanlegg oggjeterhytter6.3.1 Søndre områdegrense/Søndre HelgelandÅarjel-NjaarkeDet ble ikke rapportert om infrastrukturelle problemer som varrelatert til grenseendringene.TjåehkereDet ble ikke rapportert om infrastrukturelle problemer som varrelatert til grenseendringene.ByrkijeDet ble ikke rapportert om infrastrukturelle problemer som varrelatert til grenseendringene.Voengelh-NjaarkeInfrastrukturproblemer ble ikke tatt opp her i særlig omfang, daandre problemer ble oppfatta som mer akutte - manko påbeiteland, ujevnt fordelt reintall. Begge parter i den internekonflikten sier imidlertid at konflikten lammer distriktet i den gradat det er vanskelig å bedrive oppgradering og vedlikehold.Majoriteten melder i tillegg at det er problematisk å ikke kunnesette opp hytte på et bestemt sted i Freavna-området, fordi dettenå ligger i Åarjel-Njaarke.Jillen-NjaarkeBegge sijter melder at man har gått årevis uten offentlig støtte fordidet ikke har kommet på plass distriktsplan og bruksregler, og atdette igjen er et resultat av at de to sammenslåtte gruppene ikkeklarte å samarbeide. Østre sijte beskriver resultatet som atinfrastrukturen generelt er ”nede for telling” i distriktet.NIBR-rapport: 2012:10

1266.3.2 Nordre HelgelandRøssåga/TovenToven-sijten mener at distrikssammenslåingsprosessen i praksishar satt hele distriktet ”på stedet hvil” infrastrukturmessig (LauraJåma Renfjell). De beskriver en situasjon hvor det hele tida erusikkert hvilke områder man får ha tilgang på i framtida og derforblir investeringer vanskelige å planlegge: først venta man på 1990-tallets grensereguleringer, deretter førte det dårlige samarbeidetinne i det nye distriktet til nye vanskeligheter med å få satt oppnødvendig infrastruktur - og å få tilskudd, med det resultat at manmå bruke av egen lomme til å finansiere vedlikehold o.l.Røssåga/Toven Øst oppga ikke å ha noen spesielle utfordringernår det gjelder infrastruktur.IldgrubenIldgrubendrifta har ikke fått behov for noen infrastrukturendringersom følge av distriktsreguleringene. Det at man la opp til at Sverigeskulle være deres vinterbeiter, og at konvensjonen ikke er i orden,har ført til at reinbeitedistriktet må tilleggsfore på vinteren. De fårstøtte til dette, men de melder også at ”det er en betydelig delegenkapital” som går inn i det (Tom Lifjell).Hestmannen/StrandtindeneI dette distriktet mente man at noen gode sjanser var gått tapt iom.at det ikke ble sammenslåing med Ildgruben. Utøverne sier at mankunne hatt et felles EU-godkjent slakteri for hele reinbeitedistriktet,som ville mottatt mer støtte til vedlikehold og oppgraderingenn de gjør hver for seg i dag. Som situasjonen er,bruker man nå Arctic Rein og Vilt, samt et slakteri på Utskarpensom eies av avgått andelseier og tidligere distriktsleder Jon PetterGaup.6.3.3 SaltenSaltfjellet.Saltfjellgruppa oppgav at av nyinvesteringer trengs det spesieltgjerdeanlegg etter distriktsgrenseendringene.NIBR-rapport: 2012:10

127BalvatnFra dette distriktet meldes det at det trengs nye investeringer hvaangår både hytter, gjerder og slakteanlegg – og at situasjonen harendra seg til det verre etter 1999.DuoktaDuokta besvarte ikke dette punktet på spørreskjemaet.6.3.4 Nordre NordlandStájggo-HábmerDet ble ikke rapportert om infrastrukturelle problemer som varrelatert til grenseendringene.FrostisenDet ble ikke rapportert om infrastrukturelle problemer som varrelatert til grenseendringene.SkjomenSkjomen besvarte ikke spørreskjemaet, og tok ikke opp dettepunktet under telefonsamtalen.6.4 Fordeling av beiter internt, inkludertgevinst og/eller tap av beiteområder sett iforhold til tidligere bruk6.4.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseÅarjel-NjaarkeInnad i Åarjel-Njaarke er det en konflikt om beitearealer mellomdriftsgruppene som for så vidt ikke oppstod pga. grensereguleringene,men må anses som noe forverra grunna dem.Toven-sijten bestrider at alle utøvere i et gitt distrikt skal ha likerettigheter til alle områder, og har lenge ønska ei formell deling avbeitetraktene basert på det de mener er den historiske bruk. LarsToven mener atGrensereguleringene har gjort det enda verre. … vi erlagt i press mellom Jåma/Anti og Kappfjell/Bindal.NIBR-rapport: 2012:10

128Jåma/Anti skulle få land lenger nord, og nårKappfjell/Bindal sperres ute fra Børgefjellet kommerde ned i vårt område. Så må vi holde oss unna, og dapresses vi tettere inntil Jåma/Anti – også blir det endaverre konflikter.Jåma/Anti-gruppa mener på sin side at om Toven-gruppa fårredusert området deres så mye som de ønsker, kommer det kun tilå være plass til én driftsenhet hos dem – med mindre de får ta sinrein til Børgefjellet eller nordover. Konflikten mellom utøvernemedfører videre at det er vanskeligheter med å få i standbeitebruksplan.Både utøvere fra Toven-gruppa og Jåma/Anti-gruppa uttrykker atkonflikten dem i mellom blir gjort verre av at Voengelh-Njaarketrekker mye ned i Freavna-området og traktene sørvest for detteigjen. Det hevdes at dette igjen har sammenheng med at Voengelh-Njaarke har vanskeligheter med å drive i østre del av sitt distriktpga. at de er sperra ute fra Vestre Børgefjellet. Situasjonenbeskrives som en ’dominoeffekt’ som begynner i Børgefjellet ogender i Åarjel-Njaarke.Utøvere fra Voengelh-Njaarke beskriver situasjonen på sammemåte:Når vi nå ikke lenger kan slippe reinen innover iBørgefjellet, så blir det et vanvittig trykk. Vi vet at omvi må slippe reinen innover E6en så bærer det innoveri Toven, helt ned mot Brekkvasselv (Per JohanWesterfjell).Reinen må jo være et sted. Så vi er nede her og skillerut rein, til stort merarbeid for Toven-gruppa. Vihavner langt inni deres reinbeitedistrikt. Det er jo ikkenoe de er veldig glade for, men de forstår det jo. Deser jo det, de ser hva vi har opplevd i øst… Det kan joikke fortsette sånn (Mads Kappfjell).Voengelh-NjaarkeDet understrekes fra begge parter at landmangel som følge avgrenseendringene i øst (Vestre Børgefjellet) er noe av det som gjørden interne konflikta såpass hard som den i dag er:NIBR-rapport: 2012:10

129Det er klart, når krybba er tom så bites hestene. Detvar en naturlig følge at det skulle bli mer konflikter,når de beskar oss i beiteland. (Knut Kappfjell)[Vi] bites innad fordi vi ble beskåret for sommer- oghøstland (…) hadde vi hatt bedre tilgang til land såhadde det straks vært mye lettere. (Mads Kappfjell).Representanter fra både minoritet og majoritet trekker også framat maks reintall ble satt opp like etter at området ble beskåret, noesom dermed økte det interne presset. Begge sider understrekernødvendigheten for å få tilgang på mer land, skjønt deresløsningsmodeller avviker noe fra hverandres. Vi kommer tilbake tildette seinere, men en grunnleggende forskjell er at minoritetenønsker å dele Voengelh-Njaarke i to sijter. De ønsker da ikkenødvendigvis noen geografisk fordeling av området, men de vil”holde flokken adskilt” og ha ei så separat organisering og driftsom mulig. Fra majoritetens side uttrykkes det sterk skepsis til ensånn løsningsmodell.Jillen-NjaarkeSom nevnt ovenfor er har Eira Fallås-gruppa avvikla sin drift iKvitfjell/Brønnøy, etter lang tids konflikt spesielt med utøverne iBrurskanken (som i dag utgjør Jillen-Njaarke Øst). Vi vil her senærmere på den tradisjonelle bruken av dette området fraBrurskanken si side.Tradisjonell bruk av Brønnøy/Kvitfjell fra Østre sijteDrifta i Brurskanken reinbeitedistrikt. har fra gammelt av basertseg på vinterbeite i Brønnøy med gjennomflytting i søndreKvitfjell. Lappekommisjonen (1892: 8-13) beskrev at rein som blesommerbeita rundt Brurskanken-fjellet førtes vinterstid til etområde som strakk seg fra fra Brønnøy til Vikna. De ønskaimidlertid å ”henvise” reinen herfra til Syv Søstre reinbeitedistrikt.I sin beskrivelse av tradisjonelle flyttemønstre fra århundreskiftettil andre verdenskrig omtaler Vorren (1986a: 35,38-40, 58-78)Brurskanken som delt i to separate flyttemønstre. Vi vil her kalledisse ’Sør-Brurskanken’ og ’Nord-Brurskanken’. Sør benytta seg avvinterbeiter i Brønnøy reinbeitedistrikt. samt Vikna og flyttavår/høst gjennom sørøstre deler av Kvitfjell. Nord-Brurskankenskal vi ta for oss senere. Drifta i Sør-Brurskanken var knytta tilAppfjell- og Granefjell-familiene, som drev mye i lag og tidvis bleNIBR-rapport: 2012:10

130betegna under fellesnavnet Aahpien sijte (Berg 2000: 168-170; jfr.Lifjell 1996: 4-5). Arne Appfjell, som drev i Sør-Brurskanken, varfar til én av utøverne i dagens østre Jillen-Njaarke sijte (TorsteinAppfjell) og bestefar til den andre (Ole Henrik Kappfjell). 25Under kriseperioden midt på 1900-tallet deltok Sør-Brurskanken iei midlertidig samdrift som også involverte Nord-Brurskanken ogGustav Renberg i Røssåga reinbeitedistrikt (Berg 200: 350). Pådenne tida var kapasiteten til lengre flyttinger liten. I intervju meddagens utøvere i Jillen Njaarke Øst forteller de at man da drev mermot Syv Søstre enn mot Brønnøy (Ole Henrik Kappfjell 20.10.11).På 1970-tallet tok imidlertid reindrifta på Helgeland seg opp igjen.Vorren beskriver i 1986 (a: 35) at de siste tiårene har”driftsmønsteret igjen nærmet seg det tradisjonelle”. Selv om detmå presiseres at det ikke var noen blåkopi av det gamlesijtelandskapet som nå vokste fram, så la det seg i noen grad etterde gamle tradisjonene – for eksempel fikk man gjenopptattmønstret med ei egen gruppe som flytter mellom Brurskanken ogBrønnøy (Berg 2000: 351) - den gruppa som nå utgjør Jillen-Njaarke Øst videreførte Sør-Brurskanken sitt tradisjonelleflyttemønster. Torstein Appfjell (08.01.12) sier at de har bruktBrønnøy til vinterbeite ”kontinuerlig” sia 1984. Dagens brukbeskrives som at man bruker gamle Brønnøy reinbeitedistriktvinterstid, flytter med bil ut dit og gjennom søndre del av gamleKvitfjell tilbake. Gruppa har også tidvis høstbeiter i søndre del avtidl. Kvitfjell reinbeitedistrikt - ved Elgvidda, Raandurrie og OhtjeRaandurrie. De to sistnevnte skardene er på østsida av fjellenemellom Sarvejællanjaevrie og Stavassdalen (Ole Henrik Kappfjell,Torstein Appfjell 20.10.11).ByrkijeByrkije har kun ei driftsgruppe.6.4.2 Nordre HelgelandRøssåga/TovenSom en del av problemene innad i det nye Røssåga/Tovendistriktetble det rapportert om at Østre sijte og Toven ikke klarer25 Den tredje andelsinnehaveren, Ole Henrik Kappfjell sin bror Sven-AreKappfjell, omkom tragisk i ei helikopterulykke under reinsanking i januar 2012.NIBR-rapport: 2012:10

131å koordinere sin bruk av gamle Syv Søstre. Toven-sijten uttrykkerat det generelt er vanskelig å få lagd en felles plan for bruken avdistriktet. De oppfatter situasjonen ihht. Syv Søstre som at deandre ikke tar hensyn til hvem som har brukt områdenetradisjonelt.I det hele tatt har vi tapt vinterbeite på grunn av dether. De bryr seg ikke om hvordan vi har brukt det før.De bare tar seg til rette. Så må vi forholde oss til deresbruk på vårt område (Leisa Renfjell).Toven-gruppa mener at hvem som får de beste vinterbeiteområdenenå beror på ”hvem som kommer seg først ut” på kysten.Dette går i mot deres ønske om å spare på kystbeitene, og gjør atde ender opp med dårligere beiteland. Østre sijte melder at også deanser det som nødvendig å spare på vinterlandet i vest når mankan, og at de blir igjen på innlandet når det er mulighet for det –Sten Renberg sier at dette årtusenet har de bare vært to ganger ute iSyv Søstre. Ellers uttrykker han motvilje på prinsipiell basis mot åha en fastlagt plan for bruken av både Syv Søstre og andre deler avRøssåga/Toven:Det er skummelt å ha en beiteplan, for du kan… låsedeg fast sånn. Så beitetider for her og der i distriktet,det skal det ikke være i en driftsplan! Man må se hvasom trengs… Vi kan ikke sette på papir hvor reinenskal være. Vær og føre bestemmer det. Det kan blikrisesituasjoner, som du må ta på sparket (StenRenberg).Det virker som det er to ganske ulike tilnærminger til reindrift her,som har ført til at man som et resultat av sammenslåinga oppleverkonflikt om beiteland.Toven-gruppa bemerka også at Østre sijte sin rein hadde blittsluppet på deres tradisjonelle vårland i fjellområdet Sør-Toven, noede fikk beskjed om av tredjepart og ikke den andrereindriftsgruppa. Det bekreftes fra Østre sijte at de har brukt Sør-Toven som vinterland, men de hevder å ha rett til å gjøre dette utfra et prinsipp om at distriktets land er alles land. Østre sijte menermener ellers at det å kunne alternere mellom bruk av Syv Søstre ogSverige vinterstid er tradisjonelt for Røssågadrifta.NIBR-rapport: 2012:10

132Tradisjonell bruk av Syv Søstre og TovenfjelleneLappekommisjonen (1892: 12-15) beskriver Toven reinbeitedistriktsom sommerbeiteland for utøvere med vinterbeite i Syv Søstre. Delegger opp til at det også i det videre er Tovens rein som skal beitevinterstid i Syv Søstre. De foreslo også at rein fra Brurskankenskulle flyttes hit, og at ei av driftsgruppene i Toven skulle flyttes ut.Det siste gjaldt Kristen Nilsen (aka K. N. Krutfjell el. K. N.Fagervolden) og hans sønner. Kommisjonen mente hans høyereintall var for hardt for dette området. Nilsen hadde etter enulveplage på 1870-tallet flytta til vestkysten, etter opprinnelig å hadrevet mellom Sverige vinterstid og Hattfjelldal sommerstid(Vorren 1964: 305). Hans utflytting fra Hattfjelldal reinbeitedistriktmå også ses i sammenheng med økt press fra svensk side.Lappekommisjonen (1892: 80) registrerte Nilsen som bosatt iHestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt, og hans sønner flyttatil samme distrikt i kjølvannet av kommisjonens forslag. Iflg.Vorren (1964: 309) slutta familien helt å bruke Syv Søstrereinbeitedistrikt etter at de flytta ut fra Toven reinbeitedistrikt(Vorren 1964: 309).De andre utøverne i Toven reinbeitedistrikt, Nils Jonsen m.familie, ble igjen og fortsatte i det tradisjonelle driftsmønstret medvinter i Syv Søstre og sommer i Toven samt de vestligste trakter avRøssåga reinbeitedistrikt – det siste området er Smedsengfjellet østav Fustvatnet og Mjåvatnet, sydover til Almdalsvannet, jfr. Vorren1986a: 106 & Berg 2000: 171-172). Drifta blir også beskrevet sominnafor disse geografiske rammene av Vorren (1986a: 90-115), ogSverre Fjellheim (1979: 54) sier likeledes at Toven-sijtensgrunnleggende karakter er et ”sommerdistrikt med vinterbeite i SjuSøstre”.Toven-gruppa havna som så mange andre i krise på midten av1900-tallet. Nejla Toven (barnebarn av Nils Johnsen) stod ei stundalene igjen, og sijtens bruk av Syv Søstre minka etter hvert som demenneskelige ressursene ikke strakk til (Bengt Renfjell). I følgeFjellheim (1979: 54) begynte perioden hvor Syv Søstre ikke var ibruk i 1954. Etter hvert fikk Nejla Toven hjelp fra sin tremenningGustav Steinfjell fra Hestmannen/Strandtindene. 26 Sijten begynte26 Barnebarn av Konrad og Nelle Toven, som drev i Toven-sijten tidligere(Bengt Renfjell).NIBR-rapport: 2012:10

133da å benytte Syv Søstre igjen – fra 1968 (Berg 2000: 353). NeilaToven og Gustav Steinfjell tok inn Bengt Renfjell til dreng i 1978.Han og hans kone Laura Jåma Renfjell fra Østre Namdal tok overdrifta i Toven-sijten, og har sia da drevet i det gamledriftsmønsteret. På 1980-tallet ble deler av Syv Søstre midlertidigfreda. Toven-sijten har imidlertid fortsatt å bruke disse områdenevinterstid, og har brukt det jevnt sia.Det er imidlertid flere enn Toven-sijten som har gjort bruk av SyvSøstre. Vorren (1998: 47) beskriver områdets karakter som nettoppprega av ”allsidig bruk av vinterbeitene som det alterneres mellom,ikke bare for en enkelt gruppes bruk, men for mange grupper…”.Vi skal i det følgende se litt på bruk av området fra Røssåga/Toven Øst.Sten Renberg oppsummerer si driftsgruppes vintermønster som at”vinter i Sverige eller ute mot kysten – det er dét som er denhistoriske bruken her”. Om vi kun tolker dagens Røssåga/TovenØst utelukkende som en direkte videreføring av driftstradisjonenesentrert rundt gamle Røssåga reinbeitedistrikt er det vanskelig åvære enig. Lappekommisjonen (1892: 12-13) beskriver nemligvintermønsteret her som at man blir i distriktet eller drar tilSverige. Vorren (1986a: 137-143) sin framstilling av reindrifta iRøssåga er problematisk å forholde seg til, fordi han beskriver tohelt separate - og man får vel si mikroskopiske - flyttemønstre. Detene av disse (nordøst) strekker seg fra Hemneshalvøya tilBleikvatnet, mens det andre (sørvest) strekker seg fra Sørfjorden tilomtrent Aalmedaelie. Hvorvidt det egentlig er økonomisk mulig ådrive levedyktig reindrift innafor så små områder i dag, kan manstille spørsmål ved. I alle tilfelle hadde disse flyttemønstrene i følgeVorren ingen forbindelse vestover. På 1920-tallet økte imidlertidreintallet til de som drev sørvest i Røssåga såpass at dyrene søkteinn i ferdselsområdene til Sør-Brurskanken, og dessuten vestoverinn i områder brukt av Toven og Nord-Brurskanken, medkonflikter som følge (Vorren 1986: 143-155). Denne omstridtebruken begrensa seg i følge Vorren til de vestligere sijtenessommerbeiter, og berørte altså ikke Syv Søstre.Imidlertid ville det ikke vært helt rettferdig å se Røssåga/TovenØst som en helt enkel videreføring av de Røssåga-sentrertedriftsmønstrene. Vi skal i den anledning se litt nærmere påBrurskanken-reindrifta sin bruk av Syv Søstre.NIBR-rapport: 2012:10

134Lappekommisjonen oppga ikke at man fra Brurskanken brukte SyvSøstre til vinterbeite forut for at de sjøl foreslo det. Det er likevelsannsynlig at også utøvere fra det som f.o.m. 1898 varBrurskanken reinbeitedistrikt også hadde vært ute på øyene i vestnår det var nødvendighet og anledning, f.eks. siterer Lifjell (2011)folketellingslister fra 1845 på at reindriftssamer i det indre avHelgeland som ellers drifta mot Sverige vinterstid ”dog flytte også,især i de senere år… til havet ligefra Næröen til Dönnes sogn iNæsne”.Iflg. Lifjell (1996: 4) opererte familien Granefjell, seinere assosiertmest med Brurskanken reinbeitedistrikt, tidlig på 1900-tallet i etflyttemønster som innebar bruk av Syv Søstre. Vi ser også ifolketellinga fra 1865 at Granefjell-familien er registrert på gårdenRørenget ved Drevvatnet, altså i det blivende Toven reinbeitedistrikt(Folketelling 1865 Heimnes) I Norske Lapper iBrurskanken 1910 & 1912 ser vi at ei Brurskanken-gruppe tidvishadde kystvinterbeiter i nordvest, mens resten av Brurskankendrev mot Brønnøy.I 1910 inkluderte den nordvestvendte gruppaPer Andersen Granefjell og ei ikke nanvgitt enke etter JohnPedersen Renfjell, mens den i 1912 inkluderte Per A. Granefjell sienke Anna Persdatter m. familie. Denne delen av Granefjellfamiliener anene til Renfjell-familien i dagens Toven-sijte. Sijtendet her er snakk om kalles ofte Herringbotn-gruppa etter densydøstligste trakta i deres reindrift – Herringbotn ellerHeerregenmehkie (Berg 2000: 169; Folketelling 1900 Vefsen;Folketelling 1910 Vefsn). Sammen med Renberg-sijten utgjordeHerringbotn-sijten Brurskankens nordlige flyttemønster, som viher kaller’Nord-Brurskanken’.Renberg-sijten (Raidevihjen sijte, jfr. Berg 2000: 168-79, evt.Rainvielle-sijt jfr. Vorren 2002: 10) ble danna av Thomas PedersenRenberg og hans kone, organisasjonspioneren Elsa Laula Renberg,da de etablerte seg i Brurskanken reinbeitedistrikt rundt 1912-15.Thomas P. Renberg hadde før dette drevet i Toven-sijten somhans farsslekt var fra, sammen med sitt søskenbarn Nils Jonsen ogen Anders Olsen som virker å være hans onkel på morssida, oppr.fra Kvitfjell (Berg på SNL.no; Norske Lapper i Toven 1910;Folketelling 1875 Herøy; Folketelling 1900 Næsna). Vorren (1986a:84-115; 2002: 11) beskriver Renberg-gruppa sitt sommerland somliggende i sydøst ved fjellet Raajnevielie, og deres vinterland i bådeSyv Søstre og øyene i nordvestre Kvitfjell.Denne nyetablerte sijtenNIBR-rapport: 2012:10

135sin bruk av Syv Søstre var forankra i familietradisjonene somThomas P. Renberg tok med seg fra Toven-gruppa. Sommerlandetog det alternative vinterlandet i nordre Kvitfjell var noe han ’arva’av sin morfar Ole Thomassen som drev mellom Raajnevielie iBrurskanken og nordre Kvitfjell.Fra 1920-tallet var Herringbotn-sijten og Renberg-sijten mer ellermindre sammenslått (Berg 2000: 169).I Røssåga drev Mathis Jonsen Vesterfjeld med familie sin reindrift isørvest, og Kristian Jonsen Lifjell sin familie i nordøst samt overmot Ildgruben. Mathis J. Vesterfjeld si datter Anna ble gift medThomas P. Renberg sin sønn Gustav Renberg, og sistnevnte flyttada inn i Røssåga. Disse to er foreldre til Sten Renberg i dagensRøssåga/Toven Øst. Under krisetida på midten av 1900-tallet gikkRenberg-familien i Røssåga sammen med de andre Renberg’ene, iNord-Brurskanken. Denne samdriftsijten søkte da vinterbeiter iSyv Søstre (Berg 2000: 267). I følge Fjellheim hadde de ingenflytting til det distriktet 1946 - 1949, ei heller 1951-1968 (Fjellheim1979: 51). På 1960-tallet var det bare to utøverfamilier igjen i heleBrurskanken reinbeitedistrikt totalt: Arne Appfjell sin familie (Sør)og Thomas Renberg d.y sin familie (Nord). Det oppstod nå enstørre samdriftssijte som vi her vil kalle Brurskanken/Røssåga.Denne gruppa kom seg ut til Syv søstre i 1969 og holdt fram medvinterbeiting her til 1972 (Berg 2000: 350-1).I 1973 ble samdrifta avslutta. Brurskanken-utøvere fortsatte å søkenordvestover, og var i Syv Søstre 1973, 1975 og 1977-79 (Fjellheim1979: 51). Røssåga fortsatte å gjøre bruk av Syv Søstre – vinteren1973/74 og 1976/66-77/78 (Fjellheim 1979: 46). Sentrale deler avSyv Søstre ble freda i en periode på 1980-tallet, men iflg. StenRenberg holdt Røssågagruppa da fram med å flytte til Syv Søstre -til Herøy, altså helt sør i Syv Søstre reinbeitedistrikt. På 1990-talletopplevde Røssågagruppa i følge Renberg en del godeinnlandsvintre, noe som førte til at de ”sparte på landet der ute”.De var imidlertid på Herøy og Dønna igjen mot slutten av 1990-tallet. Sia 2001 har Røssåga/Toven Øst i følge Sten Renberg værtto vintre på Syv Søstre – på Herøy, med flytting over Dønna hvorde har et oppsamlingsgjerde på Bjørnsfjellet.Vi ser altså at det etter samdriftstida ikke har gjenoppstått noenegen sijte med Nord-Brurskanken sitt driftsmønster, menRøssåga/Toven Øst har i noen gradvidereført Brurskanken/NIBR-rapport: 2012:10

136Røssåga sine vinterflyttinger til Syv Søstre, et flyttemønster dennesamdriftssijten igjen overtok fra Nord-Brurskanken (HerringbotnogRenberg-sijtene). Røssåga/Toven Øst ser imidlertid ut til åbruke kun et begrensa område av Syv Søstre.Den gjenværende sijten i Brurskanken har i følge Torstein Appfjellikke vært i gamle Syv Søstre reinbeitedistrikt sia 1984. I stedet harde kontinuerlig drevet mot Brønnøy. Dette må sies å være i trådmed Kosmos intensjon for distriktsinndelinga: han ansåBrurskanken reinbeitedistrikt. som en ”kunstig konstruksjon der toflyttesystemer møtes” (1998: 168-9) – altså det vi her kaller Nord-Brurskanken og Sør-Brurskanken – og fradelte Brurskankensnordligste områder til Røssåga/Toven mens resten av distriktet bleslått sammen med Brønnøy/Kvitfjell. Den gjenværende sijten iBrurskanken, som nå er Jillen-Njaarke Øst, må altså sees på somen arvtager til Sør-Brurskanken og ikke Nord-Brurskanken.IldgrubenIldgruben har kun ei driftsgruppe. Utøverne utnytter aktivt deområdene de har fått tillagt i nord, mot Virvassdalen.Hestmannen/StrandtindeneHestmannen/Strandtindene har kun ei driftsgruppe. De oppgir atsia distriktsgrenseendringene har de begynt å gjøre aktiv bruk avBurfjell-området og kysten nordvest for dette (mellomMelfjordbotn og Nordfjord)6.4.3 SaltenSaltfjelletSaltfjellet har kun ei driftsgruppe. De oppgir å ha fått forbedratilgang på vinterbeiter og øyer som følge av distriktsgrenseendringene.Det har imidlertid også blitt mer konflikter med andrereineiere i Norge, svenske reineiere, og andre primærnæringer sia1999 – noe de mener er delvis som følge av distriktsgrenseendringene.BalvatnBalvatn har kun ei driftsgruppe.NIBR-rapport: 2012:10

137DuoktaDuokta har kun ei driftsgruppe.6.4.4 Nordre NordlandStájggo-HábmerLabba-siidaen anser å være fornøyde med dagens situasjon. Vi harikke lyktes å få kontakt med Eira-siidaen.FrostisenSom en følge av at Ulli ble formelt anerkjent som underlagtStájggo-Hábmer måtte én reineier der flytte ut fra dette distriktet,og etablerte seg i Frostisen reinbeitedistrikt. Denne utøveren, IsakVars, driver helt separat reindrift på området sørvest avÁhtávuodna, iflg. distriktsleder Per Olav Sara. Sara oppgir at denneordninga fungerer godt for dem, da de ikke bruker dette landetuansett.SkjomenSkjomen har kun ei driftsgruppe.6.5 Endra områdebruk, inkludert gevinstog/eller tap av beiteområder sett i forholdtil tidligere brukI dette avsnittet skal vi avvike fra vårt mønster med å gå gjennomutredningsområdet distrikt for distrikt. I stedet vil vi gå gjennommindre geografiske områder hvor utøvere fra forskjellige distrikterligger i konflikt.6.5.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseVestre BørgefjelletVoengelh-Njaarke mista et større område i Vestre Børgefjellet veddistriktsgrenseendringene i 1991. Området det her er snakk om eravgrensa i vest av Feelpehtvuemie-vassdraget, i sør av dalenSmeelehmehkie syd for Guvsehke, i øst av ei linje fraVoenjelensnjurhtjie langs vestbredden av Sijdurrienjaevrie og langsfjellryggen nordover. Kappfjellgruppa har tidligere også krevdNIBR-rapport: 2012:10

138sørligere områder i Vestre Børgefjellet, blant anna områder vedGiengelvihke. De har dessuten tidligere foreslått grensedraging heltnede ved nordbredden av Nååmesjenjaevrie. Disse områdeneomtales også her.Dagens brukere i Voengelh-Njaarke opplever at deres manglendetilgang på Vestre Børgefjellet sia grensereguleringene utgjør et reeltbeitetap. De melder at man må nå bruke vårland også tilsommerland, med det resultat at flokken er mer utsatt for sykdom(Knut Kappfjell). Utøvere fra distriktet har i noen perioder søktseg inn i Jillen-Njaarke (gamle Kvitfjell) for å avlaste sitt egetdistrikt, men har nå ikke fått lov til dette på lenge. I følge PerJohan Westerfjell må man også dra tidligere ut på vinterbeitet somen følge av å ha mista Vestre Børgefjellet:Vi kommer dit en måned for tidlig. Før var vi merinnom i Børgefjell på høsten, i august – vi var også derpå sommeren, men senere mest høsten. Men nåkommer vi tidligere ut til kysten om vinteren forditrykket er så stort. Vi mister kontrollen om vi venter.Men derfor får vi altså ikke muligheten til ågjennomføre slakting før jul.Voengelh-Njaarke opplever det også som vanskelig å brukevestsida av Feelpehtvuemie, pga. at reinen trekker naturlig opp påBørgefjellet herfra. Det sier det er fysisk vanskelig å snu reinen nården trekker oppover fordi området den da passerer gjennom hartre reservater og utøverne frykter anmeldelse om de brukerbarmarkskjøretøy for å snu flokken der (Knut Kappfjell).Problemene i øst slår igjen ut på Åarjel-Njaarke, ensituasjonsbeskrivelse som understøttes av intervjuobjekter fraToven-gruppa. Jåma/Anti-gruppa på sin side beskriver at pressetmot Toven-gruppa fra Voengelh-Njaarke igjen fører til at det blirmer problemer mellom de to hovedgruppene i Åarjel-Njaarke.De to gruppene i Voengelh-Njaarke sin interne konflikt har noeulike forslag til hvordan problemene burde løses. Majoriteten stårsterkt på at man må endre grensene tilbake til 1991-situasjoneneller sammenslå Byrkije og Voengelh-Njaarke. Minoritetenuttrykker forståelse for at sammenslåing kan bli vanskelig, i og medat store distrikter kan medføre problemer - ei stor intern gruppekan gå inn for å ”knekke” ei lita - men de mener at problemetNIBR-rapport: 2012:10

139eventuelt kan løses via fastsatt beitetid for Voengelh-Njaarke iVestre Børgefjellet. I følge Mads Kappfjell er særlig perioden likeetter brunst aktuell.Når brunsten slipper må vi kunne komme inn iSmalfjellområdet og ha beitetid der. Det mener jeg errett, skal vi klare å holde reinen unna jernbanen. Sånnsom det er nå så må vi iblant fjerne oss fordi de står ogsier at vi må ut – og så må vi styre reinen vestover. Sågår det ei uke også er den inne i Tovengruppa sittområde. Og midt inni der har vi påkjørsler, mensreinen er på trekk.Minoriteten mener også at om man deler Voengelh-Njaarke i tosijter så kan man gjøre presset på Børgefjellet fra Voengelh-Njaarke mindre ved å gi én av sijtene anledning til å drive i øst,mens den andre er sommerstid i Kvitfjell.Byrkije og Tjåehkere er på si side fornøyd med status quo, ogønsker ikke at man skal legge til enda en part i den alleredekomplekse situasjonen Børgefjellet. De framhever som etgrunnleggende problem at det ikke finnes naturlige grenser iBørgefjellet, et problem som forverres av nasjonalparken der, ogman av derfor vanskelig kan bruke gjerder og motoriserte kjøretøy.Slik er sammenblanding umulig å unngå, og de som driver der måsamarbeide om mye. Thomas Larsen i Byrkije uttrykker ellers atFeelpehtvuemie-vassdraget er ei naturlig østgrense for Voengelh-Njaarkes drift. I tillegg mener også noen av utøverne som er iBørgefjellet at Bindal-Kappfjell-gruppa ikke egentlig har noensærlige driftstradisjoner i Vestre Børgefjellet – mens de som driveri Voengelh-Njaarke hevder at Bindal-Kappfjelldrifta absolutt hartradisjoner der oppe.Tradisjonell bruk av Vestre Børgefjellet fra KappfjellgruppaDe vestlige trakter av Børgefjellet og landet ned tilFeelpehtvuemie-vassdraget i vest er den mest intenst omstridtedelen av hele utredningsområdet; det har versert reindriftskonflikterher i snart hundre år. Susendalsdrifta (i dagens Byrkije)og Øster-Namdalsdrifta (de to sijtene nord i dagens Tjåehkere) sintradisjonelle bruk av Børgefjellet har ikke blitt bestridt, så vi vilderfor fokusere på å kartlegge bruken fra Kappfjellgruppa (Bindal-Kappfjelldrifta) si side. Vi vil begynne med å si noen ord omNIBR-rapport: 2012:10

140Stinnerbom-familien sin reindrift i Vestre Børgefjellet, sia folk iKappfjellgruppa blant annahevder rett på å drive i området ut frasitt slektskap med disse.Lappekommisjonen av 1889 (64, 70) foreslo opprettelsen avSmalfjeld reinbeitedistrikt, som inkluderte de sydlige trakter av detvi her kaller Vestre Børgefjellet. Distriktet var basert på ’Smalfjellbygselet’,bygsellandet til Jonas O. Stinnerbom, og var avgrensasom følger:mod Øst… Kvigfjeld til Sør-Namsenvand… modVest efter Mellingselven, Smalvaselven og Smalvandettil Sandskarbækkens Udløb i Vandet. Derfra i ret Linieover Bjørntjærnet til Majavandets sydøstligste Bugt ogvidere efter Vandets østlige Bred til Amtsgrændsen…Mod Nord Amtsgrændsen 27Dét at man i stedet for konkrete geografiske punkter kun brukte”Amtsgrændsen” som grenseangivelse – og at Kappfjellreinbeitedistrikt er oppgitt med sydgrensa ”Fogderigrændsen motNamdalen” (1898: 9 har vært et problematisk element i seinere tid.Iflg. Hermanstrand & Kosmo (2009: 103) var Smalfjell-bygslet førJonas O. Stinnerbom i eiet til en hattfjelldaling ved navn JohnNilsen Stinnerbom (aka John Nilsen Stinner eller ’Kjøpmann-Jo’)fra tidlig 1800-tall. Eli Kappfjell sier dette er bestefaren til Jonas O.Stinnerbom, som drev sin rein mot Sverige men også brukteområder langt vest i det senere Kappfjell reinbeitedistrikt – hanhadde bygsel i Holmvassdal. Jacobsen 1995 (497-499), forteller atKjøpmann-Jo hadde bygselet i Børgefjellet fra 1803. Han siervidere at Kjøpmann-Jo født i Dåres i Vilhelmina, men at han ogfamilien hans ”kom over til våre trakter i siste halvdel av 1790-åra”. 28 Bygselet i Holmvassdal var Oppigarden, som en periode var27 De norske navnene her refererer til Voenjelesnjurhtije (Kvigfjellet),Åarjeljaevrie (Sør-Namsvannet), Smeelehjaevrie (Smalvatnet) og Maajehjaevrie(Majavatn).28 Hans bygsel fra 1803 ble beskrevet (i Jacobsen 1995) som ”LandstrækningSmalaasen med Bleike og Isse Fieldet). Iflg. Jacobsen ble ’Smalaasen’ brukt omhverandre om både Rånhtjoevaartoe og Smaalavartoe på 1800-tallet, og vi vetikke hva Issefjell referer til – muligens fjellet Jijse vest av Nååmesjenjaevrie.Bleikefjell er nok identisk med Tjoelmentjahke (dagens norsk: Bleikarfjellet)mellom Nåamesjenmåelhkie og Urrehketjahke .NIBR-rapport: 2012:10

141hans hovedbosted. Han flytta imidlertid etter hvert til Eerhtsjaevrie(Jacobsen 1995: 395, 497).Kosmo (1988: 27) nevner at fjellene mellom Feelpehtvuemie og’Kjukkelen’ (Tjåhkele eller Onnetjåhkele) på et tidspunkt var bygslaav Lars Johnsen Stinnerbom, sønn av Kjøpmann-Jo. Jacobsen(1996: 497) sier at bygslet så passerte til L. J. Stinnerbom sin brorOla J. Stinnerbom som i følge Eli Kappfjell drev i sammeflyttemønster som sin far – mot Sverige. Dette var far til Jonas O.Stinnerbom. Hermanstrand (2009: 30, 104-5, 116) oppgir at enøsternamdalssame ved navn Jonas Johnsen – en forfar av familienBørgefjell som i dag assosieres med Susendalsdrifta - også haddefått bygsel i 1801 på et område som Hermanstrand & Kosmotolker til å ha sørgrense ved Nååmesjenjaevrie, vestgrense påVeelnjesjaevrie og østgrense ved Viermejaevrie, altså et delvisoverlappende bygsel. Jonas O. Stinnebom fikk tak i også dettebygselet via familieforbindelser - hans tante var gift med ensønnesønn av Jonas Johnsen (Hermanstrand & Kosmo 2009: 139).Lappekommisjonen (1889: 70) mente at Jonas O. Stinnerbom varfødt i Åsele og måtte anses som svensksame, og at han således ikkehadde anna hevd på området enn hva bygselet gav ham. De sattederfor som forutsetning at når bygselet opphørte skulle Smalfjellreinbeitedistrikt slås sammen med distriktet Rørvik (som er en delav Tjåehkere i dag). Så skjedde i 1909. I hvilken stat Stinnerbomegentlig ble født er bestridt (jfr. Kosmo 1988: 37) men i dennesammenheng helt uviktig – det som teller er hvordan hansdriftsmønster var.Lappekommisjonene beskriver Stinnerbom si reindrift som basertpå - foruten Smalfjell - Røyrvik, Trones og Sandøla distrikter(Lappekommisjonen 1889: 70). Iflg. Lappekommisjonen 1898 2 (9,12) brukte han også ”trolig” deler av sydlige Kappfjell reinbeitedistrikt29 samt Sverige. Kommisjonen foreslår dertil at Jonas O.Stinnerbom kan bruke områder i Hattfjelldal reinbeitedistrikt, noesom nok indikerer at han allerede brukte dette området.Hermanstrand & Kosmo (2009: 139) beskriver likeledesStinnerbom si reindrift som at han sommerstid var i traktene nordfor Nååmesjenjaevrie, vinterstid trekkende sørvestover mot kysten29 Hans etterkommer Mads Kappfjell oppgir at Jonas O. Stinnerbom haddegamme i Holmvassdal (sørvestre Kappfjell reinbeitedistrikt).NIBR-rapport: 2012:10

142eller inn i Sverige. Stinnerbom sin driftsform var ikke helt ukontroversiell:den ble oppfatta av noen som del av ei østlig innrykkingvestover, og hans store flokk og ekstensive driftsform ble oppgittsom grunn til at flere flytta fra Røyrvik distrikt på slutten av 1800-tallet, både bønder og reineiere (Herbjørnstrand & Kosmo 2009:139). Imidlertid virker det som om skjønt han hadde en noeutradisjonell områdebruk, så var hans generelle flyttemønster somdet her beskrives mest lik Øster-Namdalsreindrifta.Hermanstrand & Kosmo oppgir til sammenligning at rundtårhundreskiftet 1700/1800 drifta den Øster-Namdalsbasertebygselinnehavern i Vestre Børgefjellet Jonas Johnsen og hans brorAnders (som hadde bygsel rett sør for det aktuelle området, iSteinfjellet) i et driftsmønster svært likt det som beskrives forJonas O. Stinnerbom seinere. Et halvt århundre seinere, i 1865, bledet aktuelle området i Børgefjellet iflg. Hermanstrand & Kosmo(2009: 110, 124, 197) brukt av en sijte hvor Jonas Johnsensetterkommere flytta vinterstid mot kysten langs elva Nååmesje ogtidvis til Åsele 30 – altså igjen et flyttmønster som er likt Jonas O.Stinnerbom sitt. Vi kan også her ta med oss at Severinsen (2007:89) nevner at en Jonas Mortensen Børrefjell fortalteLappekommisjonen at hans familie ”så langt han kunne minnes”hadde flytta mellom Børgefjellet eller Dåammajaevrie til Fosnes ogderfra ut på øyene.Det ser altså ut til å være sånn at selv om Jonas O. Stinnerbom haretterkommere i Kappfjellgruppa og hadde drift langt opp i detsenere Kappfjell reinbeitedistrikt - så var hans reindrift ikke iBindal-Kappfjellmønsteret, men baserte seg mer på et tradisjoneltØster-Namdalsk driftsmønster som han tok til seg ved flyttingsørover. Hans bygselinnehavende forfedre ser igjen ut til å hadrevet mot Sverige, i et mønster som minner mer omSusendalsdrifta (Byrkije) sitt flyttmønster. Hvorvidt disse tidligereStinnerbom-ene også drifta mot Bindalen er ikke kjent – det erfullt mulig, spesielt når man tenker på hvor ekspansiv Jonas O.Stinnerbom si drift var, og at det i tidligere tider fantes etablerteflyttemønstre som strakk seg fra Bindal og inn i Sverige. Det virkerlikevel som om Stinnerbom’ene si drift i Vestre Børgefjellet ikke30 Jonassønnene flytta også sporadisk til Bindal og Kolbotn. På samme måtevites det at Nils Joensen Vesterfjell (Njaarke-Næjla) fra Bindal/Kappfjell tidvisvar ganske langt nede i Nååmesjevuemie.NIBR-rapport: 2012:10

143kan tas til inntekt for at Kappfjellgruppa skal ha hevd der, hvis vitenker oss at rettighetene til områder ligger i flyttemønstrene hellerenn i arv fra personer. Det at personene i Kappfjellgruppanedstammer fra Stinnerbom’ene er vesentlig for å forklare hvorforde føler at de har rett på området, og vi skal her heller ikke pånoen måte underkjenne at forfedres bruk er anvendt somargument for tilgang på områder hos mange reindriftsutøvere. Detmå skjønt reindriftsmessig anses som mer vesentlig hva slagstradisjonelle flyttemønster området er tilknytta, enn at det har nærebånd til en bestemt familie. I tillegg må vi poengtere at i andregrupper som hevder rett i Vestre Børgefjellet, er det også folk somnedstammer fra den nevnte familien Stinnerbom.Hva er så de tradisjonelle koblingene mellom Vestre Børgefjelletog Bindal-Kappfjelldrifta? Lappekommisjonen (1898: 8-9)beskriver Kappfjell – hvis østgrense gikk oppe i Børgefjellet - somgenerelt lite brukt, og henviser reineiere fra Bindalen dit. Dette eren situasjonsbeskrivelse undertegnede tillater seg å tvile sterkt på.Lappekommisjonen sier sjøl at reineiere i Bindalen hadde reintilhørende bønder i Svætnoevuemie i flokken sin, noe som sterktindikerer eksisterende bindinger mellom de blivende distrikteneBindal og Kappfjell. Om vi går lengre tilbake enn Kommisjonenefinner vi at Nils Jonson Vesterfjell (Njaarke-Næjla, 1795-1869)drev i et mønster som strakk seg fra sydsida av Velfjorden(Brønnøy, Bindal, Kolbotn reinbeitedistrikter) og inn i Sverige(Åsele) via bl.a. Holmvassdal, Skearoesjaevrie, Feelpehtvuemie ogHattfjelldalen (Jacobsen 1987: 10,11, 14). 31 Han drev også tidvis etstykke nedover i Nååmesjevuemie. Jacobsen (1987: 12-13) menertross dette at det kan virke som om store deler av gamle Smalfjellreinbeitedistrikt – helt konkret nevner han området omkringGuvsehke, Dåammajaevrie og Smaalanjuenie - var utafor Njaarke-Næjla sine driftsområder. Hva angår Vestre Børgefjellet nord fordette området siterer Jacobsen (1987: 14) ei historie hvor Njaarke-Næjla lå i konflikt inne i dette området med svenske samer, som31 Enda lengre tilbake beskriver Severinsen (2009:135) at det i 1607 var enavdeling av den svenske Ume Lappmark som ble kalt ”Bindal” og strakk seg inntil ”Örnäs fieldh” i Jemtland. Seks ”Bindals lapper” (sijter) skatta da til Sverige -iflg. Kosmo (1998: 8) var tre av dem fra ei gruppe som brukte områder så langtøst som til Feelpehtvuemie, og tre hørte til ei anna gruppe som man regna medsokna til ”Ornesfjell”. I hvilken grad Bindal-Kappfjelldrifta i fordums tider harbrukt Børgefjellet på sin vei til og fra Sverige er ikke kjent for oss.NIBR-rapport: 2012:10

144hadde ”kommet inn på hans områder”. Den aktuelle delen avVestre Børgefjellet er da Slaateretjahke øst av Eehrtsjaevrie.På bakgrunn av Lappekommisjonen (1892: 8) sin henvising avreindriftsutøvere fra Bindal reinbeitedistrikt. til Kappfjellomregistrerte Njaarke-Næjlas barnebarn Nils Johan NilsenVesterfjell fra Bindal seg til Kappfjell reinbeitedistrikt i 1910, ogskifta etternavn til Kappfjell. Det registrerte reintallet i Kappfjellsteg brått etter dette, skjønt Berg (2000: 165) poengterer at dettekan ha med å gjøre at en Lappefogd fra Hattfjelldalen overtok forén bosatt på Stokmarknes – og at den nye fogden hadde bedreoversikt over reindrifta på Søndre Helgeland. Nils Johan N.Vesterfjell stifta Kappfjell-familien sammen med Anna KristinaOlofsdatter Marsfjell fra Smaalanjuenie. Hun var datter av OlofAndersson Marsfjell som drev Øster-Namdalsreindrift mednordpunkt i Dåammajaevrie- Smeelehjaevrie-Guvsehketraktene, ogdatterdatter av Jonas O. Stinnerbom (Berg 2000: 165-66;Hermanstrand & Kosmo 2009: 136, 140-1). Kappfjellfamilien haraltså sterke slektsmessige bånd til søndre deler av VestreBørgefjellet. Informanter fra Kappfjell-familien vektlegger sterktsin nedstamming fra Jonas O. Stinnerbom som rettighetsgivende iVestre Børgefjellet, og Eli Kappfjell oppgir dertil at når to av JonasO. Stinnerbom sine barn i Østre Namdal flytta sin reindriftsørover i 1913, ble Nils Johan N. Kappfjell lovd ”mer plass” somfølge – altså at han skulle få drive i Smalfjell. Om dennefamiliehistoria stemmer, så er det to ting man kan slutte tilKappfjellgruppa sin fordel: Nils Johan N. Kappfjell hadde i godtro et inntrykk av at når han etablerte sin reindrift skulle han kunnebruke dette området; og de som brukte Smalfjellområdet ibegynnelsen av 1900-tallet ønska å la Nils Johan N. Kappfjell fådet når de sjøl flytta sørover. På den andre sida framgår det også avdenne historia at før 1913 var Smalfjellområdet i bruk sydfra, fra eigruppe i Østre Namdal.Berg (2000: 166, 176) beskriver den nystifta Kappfjellfamilien sittdriftsmønster som havende vinterbeite i vest til og med Vikna,med sommerbeiter ”ganske langt øst i Børgefjell” uten nærmerebeskrivelse av yttergrensene. Han beskriver drifta si nordøstgrensesom beliggende ved Østre Vaapstenjeanoe. Det begynte imidlertidnå en etter hvert intens konflikt mellom Bindal-Kappfjelldrifta ogØster-Namdalsdrifta, hvor Nils Johan N. Kappfjell og PederJakobsen Dærga ble sentrale personer i hver sin leir. Sistnevnte varNIBR-rapport: 2012:10

145søskenbarn av Anna Kappfjell og likeledes en direkte etterkommerav Jonas O. Stinnerbom (Kosmo 1988: 39).Konflikta mellom Dærga-familien og Kappfjell-familien haddeogså røtter i ei intern konflikt i Nordre Trondheims AmtsLappeforening som er utførlig beskrevet av Berg (2000: 174). Ietterkant av denne konflikten søkte Kappfjell-familien ut avNordre Trondhjems Lappeforening, og danna sammen med folkfra Sør-Brurskanken (Aahpien sijte) ’Helgeland Lappeforening’.Den nordlige drifta i Brurskanken var for øvrig organisert sammenmed Toven og Røssåga i ”Brurskanken Lappeforening”. En avgrunnene til at Kappfjellgruppa ikke organiserte seg sammen medde på Nordre Helgeland (her inkl. Nord-Brurskanken) var iflg.Berg (2000: 174-75) at Nils Johan N. Kappfjell i stor grad haddetatt til seg Jonas O. Stinnerbom sin form for reindrift – ekstensivdrift med salg av både rein og andre varer til utenforstående –mens man på Nordre Helgeland drev ei mer tradisjonell, intensivreindrift (Berg 2000 174-175). Peder J. Dærga drev imidlertid ogsåmed Jonas O. Stinnerbom sin type ekstensiv - og ekspansiv -reindrift (Hermanstrand & Kosmo 2009: 208-210). Det varambisiøse reineiere som barka sammen her.En sentral begivenhet var da Nils Johan N. Kappfjell i 1917 bleutsatt for et attentat på hytta si ved Giengelvihke i søndre del avVestre Børgefjellet: ei ladning dynamitt hadde blitt gjemt i ovnenog Peder J. Dærga, som hadde uttalt til Lappefogden at han ville”ryddiggjøre fieldet for andre Lapper”, ble dømt for mordforsøk i1920 (Berg 2000: 181-183; Hermanstrand & Kosmo 2009: 208). Ikonflikten mellom Dærga og Kappfjell er det en viss uenighetblant noen av dagens utøvere om realitetene, noe som igjen harnoe å si for hvordan man skal tolke Kappfjellgruppa sin grad avtilstedeværelse i Børgefjellet. Tor Enok Larsen i Byrkije er av denformening at Nils Johan Kappfjell ikke egentlig hadde noenreindrift i Børgefjellet, men drev fiske på Giengelvihke ut frarettigheter i et bygsel han hadde fått av Nils Bergli i Hattfjelldalen.Larsen hevder det var denne virksomheten Peder J. Dærga ikkeønska å ha på Børgefjellet.Fra Kappfjellgruppa si side er man imidlertid helt klare på at NilsJohan N. Kappfjell drev en aktiv bruk av Børgefjellet til reindrift.Dette er understøtta av Hermanstrand & Kosmo (2009: 208) somsiterer Lappefogden på at Kappfjell flere ganger hadde flytta inn iNIBR-rapport: 2012:10

146Røyrvik ”uanmeldt” men i ”god tro” ut fra overbevisninga om atdistriktsgrensa mot Røyrvik fulgte den nye fylkesgrensa. Basert pådette virker det altså som det var en faktisk ekspansjon av Bindal-Kappfjelldrifta sørover i Vestre Børgefjellet som var foranledningafor angrepet fra Peder J. Dærga. Det finnes også kilder fra 1930-tallet som bekrefter at Kappfjellgruppa drev rein i Børgefjellet:Berg (2000: 183) refererer til at Nils Johan N. Kappfjell i 1931klagde til myndighetene om at det var hyppige sammenblandingermed Øster-Namdalsdrifta i Børgefjellet. I 1939 måtteKappfjellgruppa ’flykte’ vestover fra Børgefjellet på grunn av akuttsammenblandingsfare med to grupper fra Østre Namdal (Berg2000: 263, Knut Kappfjell). De sendte da reinen til Gaelmiejaevrie,hvor de havna i sammenblanding med rein fra Vestre Namdal siToven-gruppe. Det oppstod sykdom med rask spredning i densammenblanda flokken, og drifta fikk seg midlertidig en knekk.Vorren (1986a: 45-58) oppsummererer Kappfjellgruppa sittgenerelle flyttemønster ca. 1900-1940 som i øst avgrensa avFeelpehtvuemie-vassdraget 32 og Østre Vaapstenjeanoe. Merkonkret avgrenser han sommerbeiteområdet i øst medUrrehketjahke og Rørskardaksla; i nord av Sijdurrienjohke,Eehrtsjaevrie, Fijhpelogkjoe og Østre Vaapstenjeanoe; i sør avSmeelehjaevrie (49). Vorren opplyser også at gruppa ”for et pargenerasjoner tilbake” hadde kåter og stabbur ved Smeelehjaevriesin sørøstre ende, og øst for Dåammajaevrie. I forhold til dettesiste må man imidlertid ta forbehold om at det ikke sies noe omhvem av Kappfjell-familien sine forfedre som hadde disse anleggeneved Dåammajaevrie, og at det godt kan være snakk omStinnerbom si ”køte og bur” på sørøstsida av Dåammajaevrienevnt av Jacobsen (1996: 497). Likevel er det sånn at Vorren siavgrensing av Kappfjellgruppa sine sommerbeiter i øst (skjønt”avgrensinga” i øst er fjellrygger som ikke utgjør noen naturliggrense) helt klart innebefatter noen områder som ble tatt fraBindal-Kappfjelldrifta i 1991 - både nord for gamle Smalfjellreinbeitedistrikt og inne i det.Når personellmangelen midt på 1900-tallet inntraff var det i enperiode vanskelig å flytte vestover til Kolbotn, og konflikter medØstre Namdal blomstra da opp igjen. I løpet av 1950-tallet32 Altså dalføret Feelpehtvuemie, hvor innsjøene Eehrtsjaevrie og Fijhpelogkoe(Øvre og Nedre Fiplingvatn) ligger.NIBR-rapport: 2012:10

147stabiliserte drifta seg imidlertid, og flyttinger vestover blegjenopptatt (Berg 2000: 263). Driftsutøverne flokka seg likevelbostedsmessig i øst: utøverne i Bindalen flytta på 1960-tallet sinehushold til Namdalen. Det ble etter hvert reindriftsmessig trangtom plassen i Bindal/Kappfjell, og i 1967 søkte Thomas Larsen (avden bindalske Vesterfjell-ætten) og Harry Kappfjell (sønnesønn avNils Johan N. Kappfjell) om å flytte inn i Susendal reinbeitedistrikt.Berg (2000: 263) sier at Harry Kappfjell allerede da haddeei gjeterhytte ved Susendalen, sia gruppa i denne perioden varsåpass langt øst i Børgefjellet på sommerbeite. Iflg. Eli Kappfjelldreier dette seg om ei hytte ved Moevsdurrie, helt øst i detdaværende Kappfjell reinbeitedistrikt. De to fikk tillatelse, menflytta ikke over – de avventa hvordan situasjonen i henhold tilsvensk reindrift ville bli med den nye reindriftskonvensjonen.Mads Kappfjell sier at helt tilbake til Nils Johan N. Kappfjell si tidvar det ei stor utfordring på Børgefjellet at store, svenskereinflokker gjorde det vanskelig å være der oppe - ”man kunne blisvelgt opp om man dro opp dit”. I 1923 skriver reindriftsinspektørKristian Nissen at svenske lapper lå helt inne i Kappfjell distrikt,noe som iflg. Berg (2000: 134-35, 262) reduserte Kappfjellgruppasin tilgang på Børgefjellbeitene. Knut Kappfjell oppgir at for å ikkefå flokkene sine slukt opp i de svenske flokkene, har deres gruppeprøvd – og greidå holde oss i ytterkantene av det der. Så har vi nå blittmøtt med at vi har ikke vært der [i Børgefjellet], såderfor skal vi ikke ha rett på det. Men like mye som viikke kunne bruke det, så har ikke de kunnet bruke det.(…) den store hopen der oppe var det svenskene somstod for. Det var de som henta ut mest av denreinskokken.Knut Kappfjell sin kommentar her om at Susendal og ØstreNamdal også ikke hadde ”kunnet bruke” Børgefjellet ordentlighenspiller på de problemene drifta her opplevde pga. den svenskedominansen (Kosmo 1988: 28-29). I motsetning tilKappfjellgruppa hadde ikke disse gruppene like lett for å ’holde segi ytterkantene’, sia Børgefjellet er såpass sentralt for deres drift.På slutten av 1970-tallet ble det imidlertid mindre svensk rein ifjellet, og i 1981 flytta Thomas Larsen inn i Susendal fra Kappfjell(Berg 2000: 355) – men det ble ikke dermed etablert noenNIBR-rapport: 2012:10

148fellesdrift med Bindal-Kappfjelldrifta: Larsen, hvis mor varGunhild Olsdatter Børgefjell fra Susendalsdrifta, fortsatte i stedet ådrive i Susendalens egen driftstradisjon, hvor utøverne hadde bruktBørgefjellet sjøl under den svenske dominansperioden (Tor EnokLarsen).I alle tilfelle var det fortsatt rein fra Kappfjellgruppa i fjellet også iandre halvdel av 1900-tallet: Eli Kappfjell, basert på opplysningernedskrevet av sin avdøde ektemann Harry, sier at reinen iFeelpehtvuemie alltid trekker naturlig over eidet mellomEehrtsjaevrie og Fijhpelogkoe opp mot Rørskardaksla, Bissiedurrieog Urrehketjahke. Den kan også trekke nordover på østsida avEehrtsjaevrie, og opp i fjellet den veien. På seinhøsten trekker denenten sørover inn i det omstridte området, enten motSmaalavartoe (’Smalfjell’) eller opp skaret mellom Urrehketjahkeog Guvsehke. Mads Kappfjell oppgir at allerede første gang hanvar med på samling, samla de rein ved Dåammajaevrie og iGuvsehke-området. Han sier at også etter 1991 gikk Bindal-Kappfjellrein innafor delen av Børgefjellet som da var blitt en delav Byrkije og Tjåehkere reinbeitedistrikter. Det er i det hele tatt etvesentlig element i Kappfjellgruppa sin beskrivelse av sin modernereindrift i Vestre Børgefjellet at de sanker rein som har trukketøstover og opp i fjellet.Etter en begivenhet i 2000 oppgir Voengelh-Njaarke imidlertid atde har søkt å holde reinen så godt som mulig ute av Børgefjellet:rein som hadde blanda seg med flokkene til Tjåehkere og Byrkijeutafor Voengelh-Njaarkes distriktsgrenser ble da med i transportenøstover til Harvassdal nær svenskegrensa, og Voengelh-Njaarkemåtte organisere kjøring av reinen tilbake til sitt distrikt. Voengelh-Njaarke sine utøvere sier at de nå gjør sitt ytterste for å holdedyrene ute av Børgefjellet, men som vi har vært inne på tidligereoppgir de at dette er svært vanskelig fordi reinen trekker naturligopp dit, og når man driver dem annensteds støter man først påjernbanen og havner dernest langt inne i Åarjel-Njaarke.Freavna-området og KalvvatneneOmrådet vi her diskuterer er avgrensa i sør av dalen Freavna, menmed en utløper vestover som gjør at det inkluderer Gaejsienjaevrie.Nordover er det avgrensa av skardet Briennedurrie øst forGaelmiejaevrie. Grensene ble i dette området ved 1991-revisjonendratt slik at Gaejsienjaevrie og området mellom dalen Freavna ogNIBR-rapport: 2012:10

149Veelnjesjaevrie havna i Åarjel-Njaarke, Gaelmiejaevrie i Voengelh-Njaarke, og Gaelpienjaevrie-Skaaloevaajjanjaevrie blegrensevassdrag. Det ble iverksatt spesialbestemmelser for det fellesbruksområdet ’Fraunan, avgrensa i sør med ei linje fra Trongennedfor Gaelpienjaevrie, til Soevesgaejsie, derfra tilSkijlevaajjantjahke, til anleggsveien i Freavna og videre ned tilNååmesje. Mot øst avgrenses området av Åarjel-Njaarkesøstgrense, i nord av områdegrensa. Voengelh-Njaarke ble gittbeite- og gjennomflyttingsrett 21. november til 31. desember, ogÅarjel-Njaarke tilsvarende en beiterett i tidsrommet 1. juli til 20.november.Voengelh-Njaarke bruker også Freavna-området om sommeren,noe de oppgir er en nødvendighet sia de har vanskeligheter med ådrive i traktene Feelpehtvuemie-Vestre Børgefjellet (se over).Kappfjellgruppa hevder videre at de har tradisjon på å bruke’Fraunan’ utafor den fastsatte beitetida om våren. Mads Kappfjelluttdyper at beitetidastemmer overhodet ikke med dagens bruk (…) Vikommer inn i slutten av april, kalver der ogtilskuddsforer ei lita stund. Så trekker reinen avnaturlige årsaker nordover. Om høsten så kommer dedit igjen, og det har også mye å gjøre med at vi bleavskåret i øst – i oktober kommer vi inn og beiter tiletter jul. Vi kan ikke kjøre Kappfjellet 33 fullt av rein, ogvi kan ikke bevege oss inn i Smalfjellet. Dette erhøstproblematikken.Mads Kappfjell mener at Voengelh-Njaarkes grense burde gå etterKalvvannsveien (Åbjøraveien) gjennom dalen Freavna oppover tilhøgste punkt, så i rett linje over til Gaelpienjaevrie. Dette ville gittVoengelh-Njaarke mesteparten av fellesbeiteområdet ’Fraunan’.Voengelh-Njaarke anerkjenner det som et problem at reinen derestrekker nedover i Freavna-området i så sterk grad, og at dendessuten trekker langt videre sørover inn i områder de ikke sjølmener å ha noen hevd på. Skillinger foregår nå helt nede i Nesan,og dét er ikke praktisk for noen parter. Som nevnt fører pressetnordfra også til økte gnisninger internt i Åarjel-Njaarke. Voengelh-Njaarke forventer ennvidere at når reintallet i Toven-gruppa øker33 Her menes ikke distriktet, men selve fjellet Gaebpie.NIBR-rapport: 2012:10

150så kommer situasjonen til å bli enda verre, for da vil sistnevnte imye større grad trenge Freavna-området.Åarjel-Njaarke ønsker ikke å miste ’Fraunan’, som man har hevdpå. Toven-gruppa, som er den sijten i Åarjel-Njaarke medtradisjonell bruk av området, er fornøyde med grensene sånn somde ser ut etter 1991 og ønsker ingen endring. Lars Toven menerløsninga på pressproblemet i Freavna-området og videre nedover iÅarjel-Njaarke sommerstid er å gi Kappfjell adgang til VestreBørgefjellet. Jåma/Anti-gruppa mener at problemet best kan løsesved å sette opp gjerde mot Voengelh-Njaarke.Jåma/Anti-gruppa mener også at Flottefjellsijten (Toven-gruppa)har rettigheter lengre opp langs Gaelmiejaevrie – de beskriver atdet har vært en vedvarende konflikt mellom Åarjel-Njaarke ogKappfjelldrifta i det her området fra gammelt av. Jåma/Antigruppasier at de prøvde å få tydeliggjort før endringene i 1991 atman hadde tradisjon sørfra på å bruke områder helt nord tilBriennedurrie – lengre nord på Gaelmiejaevrie si østside, men atmangelen på intern samstemthet i Vestre Namdal forhindradistriktet i å legge inn et helhetlig krav om området mellomBriennedurrie og Maajehjaevrie. De sier at Kappfjellgruppa hardominert området rundt Gaelmiejaevrie sia 1950-tallet, menbeklager at med grensereguleringa så ”ble det legitimt” atVoengelh-Njaarke har det området. Toven-gruppa sjøl har ikkelagt inn noe krav, eller på anna måte tatt opp grenseområdetmellom dagens Åarjel-Njaarke og Briennedurrie, de har sagt klartat de ønsker å opprettholde dagens grense. Derfor vil vi ikkeutrede tradisjonell bruk av området mellom Briennedurrie ogdagens nordgrense for Åarjel-Njarkee. Imidlertid vil vi se nærmerepå Bindal-Kappfjelldrifta sin bruk av Freavna-området tilforskjellige årstider, sia det her hevdes at beitetidene ikke passer tilden tradisjonelle bruken.Tradisjonell bruk av Freavna-området fra KappfjellgruppaStore deler av det omstridte området ble lagt til Trones reinbeitedistrikti 1892, men ikke hele. Grensa gikk slik at bådeGaelmiejaevrie og Gaejsienjaevrie var innafor Bindal reinbeitedistrikt,samt Gaelpienjaevrie og Skaaloevaajjanjaevrie. Lappekommisjonen(1892: 8) oppgir ikke at det flyttes fra Bindal/Kappfjell inn i Trones overhodet, sjøl om de har registrert at folkherfra driver i Kolbotn og Vikna. Derimot står det at KalvvatneneNIBR-rapport: 2012:10

151er et område som særlig nyttes som sommerbeite for rein fraBindal og Svætnoevuemie (sistnevnte i gamle Kappfjell distrikt).Vorren (1986: 48-53) gir oss flere detaljer for perioden 1900-1940.Han beskriver at Bindal-Kappfjelldrifta hadde ei flytterute som omvåren passerte ”Frøyingsdalens kildebekken” – hans kartbilag(Vorren 1986b: 13) viser en trasé som går øst av Gaejsienjaevrie ogned i dalen mellom Gaelpienguevtele og Gåaltoengaejsie, og sågikk opp Njøølve på vei mot kalvingsområder i Dåvnes. Hanbeskriver også et anna vårtrekk som førte reinen sør omGaelpienjaevrie og til nordenden av Skaaloevaajjanjaevrie, hvorreinen kalva. Veien videre kunne gå enten oppover langs østsida avGaelmiejaevrie og så opp Briennedurrie østover, eller opp Njøølve.Vorren gir altså Kappfjellgruppa rett i at de tradisjonelt har værtinnom deler av ’Fraunan’ på vei østover om våren. Han beskriverogså at et sommerbeiteområde nordøst i Freavna-området var ibruk av ei mindre, intern gruppe i Bindal-Kappfjelldrifta. Dennedelen av Kappfjellgruppa hadde også ei gamme stående i sjølveFreavna-dalen.For andre halvdel av 1900-tallet siterer Eli Kappfjell HarryKappfjell på at følgende mønster stort sett gjaldt i den perioden:Flyttinga vinter gikk enten sør eller nord forSmalvatnet, mot Freavna og sør for Gåsvatnene …flokken kunne da trekke helt ned til sørlige del avFrøyningsfjell, under flytting. Som regel gikk detvidere nord om Kalvfjell, over Kalvkruvatn, nordoveropp Oksdalen og vestover. (…) når de kommerflyttende om våren så kommer de om Freavna og så tilDunfjellet 34Hun mener derimot at Freavna-området i seg selv ikke er noe”utprega sommerbeiteområde”.Ivar Toven fra Åarjel-Njaarke har i intervju også anerkjent atKappfjellgruppa har tradisjonell bruk av ’Fraunan’ om våren34 De norske navnene her refererer til Smeelehjaevrie (Smalvatnet), Ohtjereetjkeog Storrereetjke (Gåsvatnene), Freavnantjahke (Frøyningsfjell),Gaelpienguevtele (Kalvfjellet), Gaelpienjaevrie (Kalvkruvatn) og Dåvnes(Dunfjellet).NIBR-rapport: 2012:10

152De har brukt det området både vår og høst. Dekommer dit ei stund om våren, landet styrer reinen dit.(…) Så kommer de inn igjen etter brunsten. Sånn erdet fra gammelt av. Men det betinger jo at man harkontakt hele tida sånn at den ene ikke overkjører denandre på noe anna vis.Den dag i dag sier Kappfjellgruppa at reinflokken deres kalver iøvre deler av dalen Freavna om våren. Det er først sia 1999 at dehar lagt seg til å være i ’Fraunan’ sommerstid og tidlig høst, og daav nød – på grunn av problemene i øst (Per Johan Westerfjell;Mads Kappfjell).Gamle Kolbotn reinbeitedistriktI følge Knut Kappfjell har Kappfjellgruppa bygd en vei gjennomDiedtjienvuemie som gjør flyttinga til vinterbeitene lettere. Dennesier de går på sørsida av Diedtjie og dermed ligger i Åarjel-Njaarke.De mener at denne bruken må komme fram i Åarjel-Njaarkesbruksregler, og reagerer også på det de sier er en tendens fraJåma/Anti-gruppa si side til å trekke nord for Diedtjie. Jåma/Antigruppaoppgir på sin side ikke at de har vært nord for Diedtjie,men kun nordover i retning Diedtjienjaevrie – noe som er innaforderes nye distriktsgrenser.Fra Jåma/Anti-gruppa uttrykkes det ellers at man ikke hadde hattnoe i mot om Kolbotn hadde forblitt et eget distrikt under Nord-Trøndelag reinbeiteområde. De mener området fortsatt kunne hattplass til egen reindrift. Om ikke det hadde forblitt et eget distriktmener de at man i alle fall kunne ha skilt ut området sørvest av eilinje Kolvereid-Sørsalten, altså området ’Rotvikfjell’ som de flyttergjennom til og fra Vikna, til Åarjel-Njaarke. Jåma/Anti sierimidlertid at de ikke har noen særskilt hevd på Kolbotnreinbeitedistrikt. – i praksis, oppgir de, har den tradisjonelledriftsgrensa mellom dem og de gamle Kolbotn-sijtene som bleavvikla før 1960-tallet, gått i Aundalen.ViknaVikna ble en del av Åarjel-Njaarke i 1991. Voengelh-Njaarkemener at deres rett på å bruke dette området ”ikke burde væreomtvista” og at det er et nødvendig vinterbeite (Per JohanWesterfjell) samt et ”udyrår-sted” (Nils Johan Kappfjell d.y), etsted man tar flokkene til når det er mye rovdyr. Utøverne reagererNIBR-rapport: 2012:10

153på at Jåma/Anti skal ha ”eneretten” på Vikna (Nils JohanKappfjell d.y).Tradisjonell bruk av Vikna fra KappfjellgruppaLappekommisjonen av 1889 (71) omtaler bruken av Vikna underKolbotn, da de hadde sett for seg ”Vigten” som en del av dettedistriktet. Utøverne oppført som drivende her, driver alle omsommeren i Bindal, Vefsn, Velfjord og Hattfjelldal.Lappekommisjonen av 1892 (8-9) ønsker at rein fra Bindal kan”henvises” til Vikna, men ut fra forutgående informasjon fra 1889er åpenbart at dette allerede er et etablert mønster. Dette føyer seginn i et mønster for Lappekommisjonen av 1892, hvor man ikkeredegjør for eksisterende flyttemønstre men heller foreslår å’opprette’ flyttemønstre som allerede eksisterer. Lappekommisjonen1892 melder ellers at noen utøvere i Kvitfjell tar reinen sintil 14nde distrikt vinterstid, men oppgir ikke om det da er 14AKolbotn eller 14B Vikna. De beskriver imidlertid at Sør-Brurskanken bruker Vikna, i det de sier at rein som sommerbeites iBrurskanken vinterbeiter fra Brønnøy til Vikna (13).Kosmo (1988: 67-69) har kartlagt at noen tiår etter distriksinndelingavar en stor del av reindrifta på Vikna basert på flyttingnordøstfra. I følge Berg (2000: 166, 168-170) hadde Kappfjelldrifta,samt folk av familien Granefjell i Brurskanken, vinterbeitepå Vikna rundt 1910. Innflytting foregikk selvfølgelig også fraKolbotn sine egne driftsgrupper og fra Meidalssijten – blant annaer Peder Jonsen Jaamafjeld oppgitt 1906 (Kosmo 1988: 75).Bruken av Vikna fra sørøst har ikke blitt bestridt av noen parter.I 1909 skriver Lappefogd Brede i Nord-Trøndelag at det er forsterkt press på beitet, og henstiller ”til Lappefogden i NordlandsAmt at virke for en frivillig Indskrænking af Indlytningen fraNordlands Amt” (Jünge 2004: 149). Kosmo (1988: 69-71) oppgirogså at man registrerer en tendens over tid hos reindriftsforvaltningai Nord-Trøndelag mot at Bindal-Kappfjelldrifta skalholdes ute fra Kolbotn, noe han med forbehold om at han ikke”kjenner alle detaljer i saken” mener ”minner sterkt ommaktovergrep”. Vi har ikke noen data på om det ble gjort aktiveforsøk fra forvaltninga på å sperre Kappfjellgruppa ute fra Vikna.I et brev fra Lappefogden i Nordland på 1930-tallet utgår det atskjønt det fra 1898 til 1921 har vært flytting til Kolbotn og ViknaNIBR-rapport: 2012:10

154fra Bindal/Kappfjell, så har dette dabba av etter hvert somreintallet gikk ned. I 1933 oppgis det at selv om Kappfjellgruppahar rein i Kolbotn, så har Vikna overhodet ikke blitt nytta dét året.Vorren (1986a: 45) beskriver for perioden 1900-1940 at Vikna bleregna som ”godt beiteland” vinterstid for Kappfjellgruppa, menogså han oppgir at både Vikna og Leka var ”alternative områder”til bruk når ”vær- og beiteforhold gjorde det aktuelt”. Sia hanbegrenser seg til Helgeland, beskriver han ikke Kolbotn-reindriftaeller Meidalssijten sin bruk av Vikna.Det er ei kjensgjerning at etter hvert som de trange tidene påmidten av 1900-tallet nærma seg, ble Kappfjellgruppa sin bruk avbeitene på vestkysten mer sporadisk. Berg (2000: 262) sier atKappfjellgruppa i stor grad unnlot å bruke både Kolbotn og Vikna1935-1960. Kosmo (1988: 69, 76) mener at Vikna rett og slett ikkeble benytta overhodet fra 1922 til 1976 – verken fra Bindal/Kappfjell eller Vestre Namdal. Kolbotn sin egne reindrift gikk detnedenom med i samme periode.Eli Kappfjell oppgir at hun ikke kjenner til noen bruk av Vikna fraandre halvdel av 1900-tallet, og har ingen formening om nårKappfjellgruppa brukte dette området sist. Hennes erindringerpeker likevel i den retning at reindrifta har brukt Vikna littnærmere i tid enn hva Kosmo oppgir – iflg. henne skal Per JohanWesterfjell sin bestefar Peder Jonsen Westerfjeld ha vært der i1925, og hennes far Johan Steinfjell (i Kolbotn sin egne drift) skalha vært der i 1927.Berg (2000: 349) oppgir informasjon som i alle fall viser enintensjon fra Kappfjellgruppa si side om å ta øyene i bruk igjen:han opplyser om at Gustav Kappfjell og Lappefogden i Nordland i1964 gikk til fots fra Maajehjaevrie til Foldereid med den hensikt åkartlegge mulighetene for å gjenoppta flyttinger utover til bl.a.Vikna. I 1966 flytta man så med bil ut mot Nærøy og Vikna.Resten av perioden Berg beskriver her (1960-78) var man stort settikke lenger ute enn Kolbotn vinterstid. Dette kan også sees isammenheng med Åbjørareguleringa som starta i 1976 -ødeleggelsen av høstbeiter som dette medførte gjorde det veldigmye vanskeligere å gjennomføre flytting (Berg 2000: 347-348).I følge Jåma/Anti-gruppa tok deres gruppe opp igjen viknabeitenepå 1970-tallet da Anti-familien kom fra Finnmark og gav sijten nygiv. Kosmo (1988: 73) vektlegger at Vikna før 1920-tallet ble bruktNIBR-rapport: 2012:10

155både fra Meidalssijten og Bindal-Kappfjelldrifta, og at fra 1970-tallet er det kun Jåma/Anti som har brukt området. Jåma/Antigruppaoppgir at sia de tok Vikna i bruk igjen for rundt tredve årsia har de brukt landet der fast og jevnt.Gamle Kvitfjell reinbeitedistriktDette området blir sett særskilt på fordi utøvere i Voengelh-Njaarke ønsker å benytte seg av deler av dette distriktet som blelagt til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i 1999. Fra minoriteten si sideer det en sentral del av deres foreslåtte løsning på ”tranghetsproblemet”innad i Voengelh-Njaarke å gi distriktet mulighet påsommerbeite i søndre Kvitfjell.Vi kan overleve, Voengelh-Njaarke, om vi får søndreKvitfjell (…) Brurskanken ble jo ihopslådd medBrønnøy/Kvitfjell for å få tilgang til vinterbeite. Dehar fått det som de ville. Dét griper ikke vi inn i da - vikonkurrerer ikke med dem på det - vi er primærtavhengige av sommer og høstbeite (Mads Kappfjell).Minoriteten poengterer at Jillen-Njaarke ”selvfølgelig” beholder singjennomflyttingsrett. Til minoritetens forslag hører at Voengelh-Njaarke deles i to sijter, hvor den ene bruker sommerland i søndreKvitfjell og den andre får adgang til Vestre Børgefjellet.Majoriteten motsetter seg deling.Majoriteten tok også opp at de mener de har rett på beite i søndreKvitfjell ut fra historisk bruk, men understreka at man etter deresmening for å ”drive på skikkelig vis” i Voengelh-Njaarke uansettmåtte ha tilgang på fjellene i øst (Egon Roger Kappfjell). De menerat Søndre Kvitfjell ikke hadde ”kompensert på noe vis” forBørgefjellet (Per Johan Westerfjell).Tradisjonell bruk av Kvitfjell, utøvere fra utenfor Jillen-NjaarkeLappekommisjonen (1898: 8-9) fastslår at en del av samene fraKvitfjell reinbeitedistrikt også tidvis brukte Kappfjellreinbeitedistrikt, uten å spesifisere nærmere hvem eller når. Dettevirker å dreie seg om et eget flyttemønster, og ikke noe som erspesielt tilknytta Bindal-Kappfjelldrifta. Samme Lappekommisjonoppgir at noe rein fra Bindalen vinterbeites i nabodistriktetBrønnøy, men sier ingenting om at bindalingene bruker land iKvitfjell. Vorren (1986a: 49) beskriver likeledes at ”flyttemønsterNIBR-rapport: 2012:10

156I” (Bindal-Kappfjelldrifta) brukte områder rundt Sarvejællanjohketil kalvingsland, noe som bringer oss inn i sørøstre Kvitfjell. Utover dette beskriver ikke Vorren noen som helst tradisjonell brukav Kvitfjell fra Voengelh-Njaarke. I intervju har Knut Kappfjellpoengtert at begge hans bestefedre, Isak A. Granefjell og Nils J. N.Kappfjell hadde sin rein i Søndre Kvitfjell. Isak A. Granefjell sidrift er i denne sammenheng litt irrelevant, sia han må anses somtilknytta Sør-Brurskanken heller enn Kappfjellgruppa. Nils JohanN. Kappfjell var imidlertid den ledende skikkelse i nettoppKappfjellgruppa.Iflg. Eli Kappfjell gjorde Harry Kappfjell og hans gruppe bruk avKvitfjell fra Kappfjell-sida, og henviser bl.a. til at en av utøverne igruppa (Nikolai Larsen, far til Thomas Larsen i Byrkije) døde vedBuejtiesdurrie over Stavassdalen i 1956. Videre forteller hun at i1959 kjøpte Harry Kappfjell reinen til Marie Kvitfjell da hunavvikla sin drift i Brønnøy/Kvitfjell reinbeitedistrikt ogtvillingdistriktet dermed stod tomt. Når Kosmo (1988: 54) oppgirat Bindal/Kappfjell reiste krav om beiterett i deler av Kvitfjell før1970-tallet har nok dét sammenheng nettopp med Harry Kappfjellsi reindrift. Harry Kappfjell brukte områder i Kvitfjell sommerstidmellom 1959 og 1970-tallet. Da forvaltninga lot Johan Vars flytteinn i Brønnøy/Kvitfjell ble Harry Kappfjell”dirigert bort” (EliKappfjell). Fra og med dette ”prøvde han å unngå” at reinen drodit, men det var fortsatt på 1980-tallet tendenser til at noen rein”rak inn” av gammel vane nå og da.På 1990-tallet var det igjen en avlegger fra Kappfjellgruppa somdrev i Kvitfjell. Kappfjell/Otervik-gruppa si drift her var ikkegodkjent av områdestyret, men Eira Fallås-gruppa i Brønnøy/Kvitfjell hadde først godtatt drifta og skrevet under samarbeidsavtalemed dem. Eira Fallås-gruppa erklærte imidlertid seinereavtalen for ugyldig. Brurskanken reinbeitedistrikt var positiv til atdenne driftsgruppa var aktiv i søndre Kvitfjell, da de mente denfanga opp brurskankenrein på avveie (Kosmo 1998: 51-52).Uttalelsen må selvfølgelig også sees på bakgrunn av konfliktenmellom Brurskanken og Eira Fallås-gruppa, samt slektskapetmellom Brurskanken sine utøvere og Kappfjellgruppa. I følge EliKappfjell hadde Kappfjell/Otervik- gruppa reinen sin stort settgående inne i Kvitfjell, det var en relativt liten flokk som manforsøkte å drive melkebruk med. Knut Kappfjell oppgir at det på1990-tallet også var ett år at en utøver tilhørende Voengelh-NIBR-rapport: 2012:10

157Njaarke (Lars-Gjøran Kappfjell) fikk tillatelse til å flytte inn iKvitfjell. Egon Kappfjell hadde også i en periode midlertidigdispensasjon til å drive i Brønnøy/Kvitfjell (Områdestyret Sak23/03).Basert på driftsmessige hensyn foreslo Kosmo i 1998 (165-66) åskille ut søndre Kvitfjell til Voengelh-Njaarke til erstatning forområdene tapt i Børgefjellet. Det er det sørøstre hjørnet avKvitfjell som foreslås avstått, altså grovt sett traktene fra rundtSarvejællanjaevrie til et stykke nord for Veelkesvaerie (’Kvitfjellet’som har gitt navn til distriktet). Kappfjellgruppa godtok ikketilbudet. I ettertid har de revurdert.I løpet av prosessen med å utrede Voengelh-Njaarke sin bruk avKvitfjell fant vi ut at også andre grupper har gjort bruk av området.Først kan vi merke oss at øya Vega utafor Kvitfjell, som i dag ikkeregnes som del av del av det samiske reinbeiteområdet, i følgeLappekommisjonen (1892: 14-15) var i bruk nordfra – av KristenNilsen si gruppe som på det tidspunkt drev vidt rundt påHelgelandskysten. Begge hans to sønner ble gift med fastboendefra Vega. Lappekommisjonen sitt primære forslag var at Vegaskulle være en del av Syv Søstre reinbeitedistrikt, men det ble ikkegodtatt. I sin utredning vurderte Kosmo (1998: 161) denne øya,men fant at dyrking og leplanting var såpass utbredt at øya ikkeburde inkluderes. Han vektla også at sterke konflikter medjorbruket var svært sannsynlige.I tillegg søkte på 1920-tallet Toven-gruppa (den helgelandske) tilMindlandet i nordvestre Kvitfjell (Berg 2000: 172), og Vorren(1986: 91) har likeledes registrert Mindland som et område manbrukte fra Toven eller Nord-Brurskanken heller en sørfra.Brønnøy/Kvitfjell tilbød i 1998 Mindland, Rødøy og Trolandet tilRøssåga/Toven som del av sin foreslåtte pakkeløsning forreorganisering av helgelandsdistriktene. Det var med andre ordanerkjent fra deres side at man ville kunne nyttiggjøre seg øyenenordfra. Toven-sijten oppgir at deres gruppe ikke har brukt nordreKvitfjell.Nord-Brurskanken hadde derimot en mye mer utprega bruk avnordre Kvitfjell. Thomas P. Renberg var dattersønn av OleThomassen, som i forrige århundreskifte drev mellom øyeneutafor nordre Kvitfjell og Raajnevielie i nordre BrurskankenNIBR-rapport: 2012:10

158(Vorren 2002: 10-11). Thomas P. Renberg og Elsa Laula Renbergbenytta seg også av Thomassens kvitfjeldske driftstradisjoner nårde etablerte sin egen sijte. Vorren (1986a: 84-115; 2002: 11)beskriver Fjellskardet, Hunddålavatnet og Husvikfjell som sentraleplasser på denne gruppa sin vei gjennom Kvitfjell. Ettersamdriftstida har ikke Røssåga/Toven Øst gjort bruk av disseområdene (Sten Renberg), mens Jillen-Njaarke Øst (TorsteinAppfjell) oppgir at de brukte området litt umiddelbart ettersamdriftstida – de hadde da vinterbeiter i Hunddåla- ogHusvikområdene, og det var dessuten ei flyttelei mellomBrurskanken og Syv Søstre som gikk langs traséen Husvika-Trolandet-Tjøtta. Det forholder seg likevel sånn at Jillen-NjaarkeØst ikke fortsatte å bruke disse delene av Kvitfjell etter det tidlige1980-tallet, og i stedet fokuserte på de gamle vinterbeitene i sør.Torstein Appfjell anser tross dette nordre Kvitfjell som en del avJillen-Njaarkes vinterbeitepotensial.6.5.2 Nordre HelgelandHattfjelldal og SverigeJillen-Njaarke Øst og Røssåga/Toven Øst er begge kritiske til atHattfjelldal ble delt mellom Byrkije og Ildgruben, og at deresdistrikt dermed har mista anledning til å beite i Sverige. Det kanher bemerkes at samtlige grupper i vest med unntak av Eira Fallåsgruppastiller seg undrende til at man fordelte Hattfjelldal mellomdisse Byrkije og Ildgruben. Disse to distriktene melder sjøl at deikke hadde noe uttrykt ønske om å overta Hattfjelldal – det ansesav de fleste utøvere som at distriktet ble delt mellom dem for å gidem forhandlingskort i forhold til vinterbeiter i Sverige.Tradisjonell bruk av Hattfjelldal og svenske beiter fra Brurskanken,Ildgruben, Røssåga og SusendalOm vi først tar for oss Hattfjelldal som sådan, sierLappekommisjonen (1892: 11-12) at det tidligere har værtnorskbasert reindrift her, men at utøverne har flytta vestover pågrunn av svensk press (jfr. Kristen Nilsen Krutfjell som flytta tilNordvest-Helgeland). Kommisjonen ’foreslår’ at reinen somsommerbeites i Hattfjelldal reinbeitedistrikt. skal vinterbeites iSverige eller innafor distriktet. De mener også at den ekspansiveutøveren Jonas O. Stinnerbom fra Namsskogan kunne tillatessommerbeiter der, noe som kan indikere at han allerede drev der.NIBR-rapport: 2012:10

159Vorren (1986a: 149-159) omtaler for perioden 1900-1940 toflyttemønstre i Hattfjelldal reinbeitedistrikt – et nordlig medvestpunkt på Tustervannet, Kongsfjellet og Oksfjellet (altsåhovedsakelig innafor dagens Ildgruben og Røssåga/Toven); og etsydlig fra Kruvhtegenvaerie (Krutfjellet) i nord og Skarmodal i sør(hovedsakelig innafor dagens Byrkije). Det nordlige mønsteretVorren beskriver tilhører en norsk utøver som var i området på1920- og 1930-tallet. Han drev sørøstover til Kruvhtegenvaerie oginn i Sverige vinterstid, med sommerbeiter i nordvest, inne i gamleRøssåga reinbeitedistrikt. Vorren sier at i søndre Hattfjelldalreinbeitedistrikt var det også et sydlig mønster som ble gjenopptattpå 1920-tallet, men det flyttemønsteret han beskriver i boka fra1986 er fra 1970-tallet. Tidligere sier han at svenske beiter var imer utstrakt bruk av norske utøvere basert i Hattfjelldalreinbeitedistrikt.Angående Brurskanken sier Lappekommisjonen (1892: 13)ingenting om at utøverne her driver i Hattfjelldal eller Sverige.Vorren (1986) beskriver heller ikke verken det nordre eller søndreflyttemønsteret tilknytta Brurskanken som at de benytter seg avland i Hattfjelldal eller Sverige. Torstein Appfjell sier at svenskebeiter ikke har blitt brukt fra Brurskanken sia 1920- eller 1930-tallet. Han erindrer at hans far Arne Appfjell ved en anledning varpå vei mot Sverige for vinterbeite, men at gruppa da likevel ble påKruvhtegenvaerie i Hattfjelldal reinbeitedistrikt pga. gode forhold.Sten Renberg i Røssåga/Toven Øst mener også at Brurskanken igamle dager gjorde noen bruk av fjellet Vaekie sør forKruvhtegenvaerie. Sten Renberg er av den formening atHattfjelldal burde deles mellom Jillen-Njaarke og Røssåga/Toven,med Kruvhtegenvaerie som skille.For Byrkije (Susendalsdrifta) sin del beskriver Lappekommisjonen(1892: 9-11) dette som et område med tradisjonelt vinterbeite iSverige, men presset østfra hadde gjort at den stedlige reindriftader var i svært dårlig forfatning på det tidspunktet. Vorren (1986a:160-167) betegner Susendalsdrifta 1900-1940 som at de benytterområder fra Feelpehtvuemie-vassdraget 35 i vest til ”langt inne iSverige”. Driftsmønsteret bruktes av både svenske og norskestatsborgere. I nord var drifta avgrensa av innsjøene35 Dalføret hvor Eehrtsjaevrie og Fijhpelogkoe (Øvre og Nedre Fiplingvatn)ligger.NIBR-rapport: 2012:10

160Åanghkejaevrie og ”Elgsvatn” (muligens Aalesjaevrie, som pånorsk heter Elsvatn), og elva Vaapstenjeanoe. Her har Vorrenoppgitt mer eller mindre den gamle nordgrensa til Susendal distriktsom driftas nordgrense – Susendalsdrifta bevegde seg kun et litestykke inn i gamle Hattfjelldal reinbeitedistrikt. Til Kosmosutredning (1988: 49) fastslår Byrkije at grensene deres er i samsvarmed etablerte driftsforhold på norsk side – de har altså ikke bruktHattfjelldal reinbeitedistrikt ut over området rundt Aalesjaevrie.Sverige har vært i jevnlig bruk, og i 1972-konvensjonen bleSusendal reinbeitedistrikt. anerkjent vinterbeite for 1.500 rein iMeselfors (Vilhelmina). Det var noen avbrudd i bruken på 1970-tallet pga. vannkraftutbygging i Meselfors. På 1980-tallet varTorbjørn Børgefjell i Susendalsdrifta også litt med sin fetter OleMartin Renberg fra Brurskanken inne i Syv Søstre reinbeitedistrikt.Thomas Larsen nytta dessuten Kolbotn like etter at han tok overflyttingfra Kappfjell reinbeitedistrikt. I andre halvdel av 1980-talletfikk Susendal nye svenske vinterbeiter i Lögdeå (Nordmaling), oghar brukt disse jevnt sia (Tor Enok Larsen) – skjønt dette beitetikke har nok kapasitet (Kosmo 1998: 49) og det nå i tilleggkommer problemer med vindkraftutbygging (Reindriftsnytt1/2012). Byrkije sender ikke sin rein inn i gamle Hattfjelldalreinbeitedistrikt.…men reinen kan jo havne der i blant. Det er myesvensk bruk. Det er jo et enhetlig område til Vaapsten,ett beiteområde - sia sperregjerdet ikke fungerer. Deter ikke vedlikeholdt. (Tor Enok Larsen).For gamle Røssåga distrikt sier Lappekommisjonen (1892: 12-13)at tre familier som bor her har vinterbeiter i Sverige, mens énovervintrer - Ole Andersen Ligfjeld som hadde bygsel påLijkievaerie (Lifjellet) mellom Tustervann og Røssvasbukt (Berg2000: 42). En av Røssåga-reindriftssamene som vinterbeita iSverige het Klemet Olsen Braakefjeld, et navn som nok henspillerpå Braahkoevaartoe (Brakfjellet) i nordre del av gamle Hattfelldalreinbeitedistrikt. Han er identisk med Klemet Olsen, ”den sisteByksellap” i Hattfjelldal, som bygsla øst for Reevhtse men ga etterfor svensk press og flytta ut av Nord-Hattfjelldal til Røssåga noenår før Lappekommisjonen skrev sin rapport (Lappekommisjonen1982: 12). Klemet Olsen bygsla seinere sjøl Lijkievaerie, og blesvigerfar til Kristian Jonsen Lifjell som på 1930-tallet omregistrerteNIBR-rapport: 2012:10

161seg fra Hattfjelldal til Røssåga og begynte å drive mellomnordøstre Røssåga og Ildgruben (Kosmo 1998: Bilag 2).Vorren (1986a: 133-142) beskriver de to flyttemønstrene i Røssågasom uten kontakt verken vestover eller østover, men vi må se dettepå bakgrunn av svensk reindrift sin overtagelse av Hattfjelldalreinbeitedistrikt: den nordlige delen av Hattfjelldal reinbeitedistriktvar korridoren som man brukte for å komme seg mellom Røssågaog Sverige. Flyttemønstrene som Vorren oppgir i Røssåga bærerpreg av at Røssågadrifta var i ferd med å presses bort fra sineøstlige beiter. Det er også verdt å merke seg at det i følge Vorrenpå begynnelsen av 1900-tallet var tolv svenske samer som driftamellom Røssåga reinbeitedistrikt og Sverige. Her må vi begynne åstille spørsmål ved Vorren si fremstilling. Var det virkelig slik atnorske statsborgere i Røssågadrifta oppfatta situasjonen som at desvenske statsborgerne som drev i det gamle Røssågamønsteret var’noen andre’, eller anså de det som at de alle var i en sijte mednorske og svenske statsborgere, som for det meste varsvenskvendt? Dette spørsmålet må stå ubesvart, men visse tingtyder på en nær forbindelse mellom norske og svenskestatsborgere i Røssåga si reindrift: Vorren (1986a: 143) oppgir atfolk i den sørvestlige Røssåga-gruppa på 1920-tallet tidvis ogsåsøkte vinterbeiter i Sverige (noe som er vanskelig å forestille segskjedde på anna måte enn i samarbeid med de svenskestatsborgerne); og en av de svenske reineierne, Mathis JonsenVesterfjell, ble norsk statsborger i 1913 (Aarsberetning 1924).Dette er for øvrig morfar til Sten Renberg i dagens Røssåga/Toven Øst, og når sistnevnte omtaler at hans sijte har tradisjon påvinterbeite i Sverige er dette basert på Mathis Jonsen Vesterfjell sireindrift. Sia Mathis J. Vesterfjell si tid har Røssågadrifta sineutøvere imidlertid ikke vært i Sverige – men Sten Renbergpoengterer at Sverige sine vinterbeiter ligger nærmere områdeneder hans sijte ellers driver, og at det slik sett ville vært greiere fordem å drive østover. Han mener at sijten hans også har et såpassgodt forhold til utøverne i Umbyen i Sverige (hvor han er i slektmed noen av utøverne via Mathis J. Vesterfjell) at det skal gå fintan å få tilgang uten problemer.Røssåga/Toven Øst tar også opp at de mener det ikke varrettmessig å frata dem adgang til konvensjonsbaserte rettigheter iSverige. Røssåga reinbeitedistrikt hadde sammen med Ildgrubenreinbeitedistrikt adgang til vinterbeiter for 1000 rein i Ramsele iNIBR-rapport: 2012:10

162Sverige etter 1972-konvensjonen (Kosmo 1988: 46), menReindriftsagronomen vurderte allerede i 1987 situasjonen slik atLifjell-familien i Ildgruben brukte Ramsele-beitene fullt ut(Møtebok 1987: 17-18). Lifjellgruppa var tidligere registrert iRøssåga, der de drev mellom nordøstlige Røssåga reinbeitedistriktog Ildgruben reinbeitedistrikt (Ildgruben/Røssåga) men hadde i1987 allerede for lenge sia omregistrert seg til Ildgruben. TomLifjell oppgir at deres gruppe brukte svenske beiter på 1950-tallet,og skjønt det under ”katastrofeårene” på midten av 1900-tallet bleen stopp i denne bruken, tok de fra tidlig 1980-tall av opp brukenav Ramsele igjen. På grunn av konvensjonsproblemene har de ikkefått brukt Sverige noe særlig sia 2005 – de benytter seg nå kun avet område som strekker seg til et gjerde inne på svensk side. Denmanglende tilgangen på Sverige medfører at de må fore reinenvinterstid, og er således et stort problem. Sjølve gamle Hattfjelldalreinbeitedistrikt. bruker de overhodet ikke, de sier det allerede er tosvenske grupper som ”kolliderer” der – Umbyen og Vaapsten – ogde ønsker ikke å bidra til ytterligere problemer (Tom Lifjell).Verken Lappekommisjonen eller Vorren oppgir noen tradisjon påå bruke Hattfjelldal fra verken Ildgruben eller det nordøstligedriftsmønsteret i Røssåga, skjønt Lifjellgruppas forfar KristianJonsen Lifjell brukte Kruvhtegenvaerie før han flytta inn i Røssåga.Hva angår bruk av Sverige beskriver allerede LappekodisillenIldgruben som et ’svenskvendt’ distrikt, hvor nesten bare svenskestatsborgere drev (Lappekommisjonen 1898: 81). Østvendt drift eraltså svært tradisjonelt for reindrifta tilknytta Ildgrubenreinbeitedistrikt.Stijjentjahke-områdetOmrådet som strekker seg mellom Røssåga/Toven og Jillen-Njaarke si grense i Aalmedaelie og nordover langs fjellet øst avFustvatn og Mjåvatn, er i bruk av både Røssåga/Toven Øst ogJillen-Njaarke Øst. Østgruppa i Røssåga/Toven sier at dettemedfører sammenblanding og overbruk, så de ber om å få eibeitegransking av området – Røssåga/Toven Øst ivrer i det heletatt for ei større beitegransking av distriktets reindriftsarealer. Deunderstreker at Jillen-Njaarkes østre gruppe også har hevd på detteområdet, i tillegg til dem sjøl.Sia det ikke er konflikt om hevd her, skulle vi i utgangspunktet ikkegjøre noen gjennomgang av dokumenterte og påståtte bruks-NIBR-rapport: 2012:10

163tradisjoner. Det forholder seg likevel sånn at vi uansett har fåttoversikt over tradisjonell bruk her i løpet av utredningsprosessenrundt andre områder, og vi gir derfor ei kort oppsummering: (a)Vorren (1986a: 143) oppgir at området er en del av det absoluttekjernelandet til det gamle sørvestlige flyttemønsteret i Røssåga(”fra Sørfjorden i nord til og med Almdalsfjellet og Tverrberget inord”); (b) en del av Toven-gruppa hadde sommerbeite tidvis heltøst til Smedsengfjellet, og ei torvgamme øst av Mjåvatnet (Berg:2000: 172); (c) området ligger innafor de nordlige Brurskankenflyttemønstrene,men Jillen-Njaarke Øst (som ellers i hovedakfølger Brurskankens sørlige flyttemønster) oppgir å ha brukt det siasamdriftstida:her er jo ikke noen naturlige grenser (…) Der har detvært mer eller mindre kontinuerlig bruk, ikke bare sia1970-tallet men også før det. Vi benytta Herringbotnetsom vår og kalvingsland, og da er det jo naturlig atoksereinen trekker dit. Den blir i området til manhenter den (Torstein Appfjell).Tradisjonen på å bruke området er svært gammel fra Røssåga/Toven Øst, den må sies å være relativt veletablert for Jillen-Njaarke Øst men uten eldre historiske røtter, og Toven-gruppa harogså historisk sett nyttegjort seg området.Helgelandsøyene - RanaI utgangspunktet var det tiltenkt fra Kosmo si side at Ildgrubenskulle få vinterbeitemuligheter både i Sverige og at man skulleetablere et mikrodistrikt på kysten (Tomma reinbeitedistrikt) hvorIldgruben skulle være ”den vesentlige bruker” (Kosmo 1998: 175).Dette fellesdistriktet kom aldri av tegnebrettet, og forhandlingenemed Sverige er uløste. Ildgruben står dermed uten vinterland, ogmå fore reinen vinterstid.Hestmannen/Strandtindene mener fortsatt at problemene tilIldgruben kan løses ved sammenslåing med dem – noe som dasamtidig kan løse deres problemer med tilgang på sommerland vedat de kan bruke Jånghkerevaerie i Virvassdal-traktene. Ildgrubensnæringsutøvere ønsker ikke å bli sammenslått med Hestmannen/Strandtindene. De oppgir som grunn at nordsamisk og sørsamiskreindrift er for ulik, og at det dessuten er uklokt sia reinflokkenederes per i dag er helt adskilte – det er ingen sammenblandingsfare,NIBR-rapport: 2012:10

164og de ønsker ikke å skape noen. Ildgruben uttrykker at de haddeforetrukket å ha vært en del av et øst-vest gående reinbeitedistrikt,heller enn å være ”prisgitt reinbeitekonvensjonen”, men da vilorientere seg sørvestover – altså mot Røssåga/Toven.Det er bare to distrikt i Nordland som er delt som vier, ellers er det fra grense til kyst. Bare Byrkije og vi.Men vi ville helst vært tilknytta kysten. Sånn som deter nå, så er vi jo prisgitt den reinbeitekonvensjonen.De mener likevel at ei ’trepartssamennslåing’ med sijtene i Røssågaog Toven kanskje vil gi for lite vinterbeite.I anledning dette tok Ildgruben opp at deres distrikt også tidligerehar vært ute på øyene vinterstid. Vi skal derfor her se litt nærmerepå hvorvidt sommerbeiter i Indre Ranfjorden er forbundet medvinterbeiter ute ved kysten, tradisjonelt sett.Tradisjonelle koblinger mellom bruk av Indre Rana og bruk avHelgelandsøyene.På Lappekommisjonens tid finner man at Ildgruben ersommerbeiteland for svenske reineiere med norsk bygsel, samtnoen norske reineiere som hadde sitt vinterbeite i Sverige(Lappekommisjonen 1892: 81). Flyttemønsteret var fullstendigøstvendt. Hvordan drifta tilknytta indre Ranfjorden så ut førsvensk drift ekspanderte vestover blir et anna spørsmål, men i1892 var ikke vinterbeitene i vest ansett som tilknytta Ildgruben.Vorren (1986a: 133) beskriver også flyttemønsteret fra Ildgrubensom uten forbindelse vestover.Lappekommisjonen (1892: 15-21) bringer likevel informasjon somkan tyde på at det tidligere på 1800-tallet hadde foregått flyttingmellom Ildgruben og vestligere områder: en Maria Andersdatter eroppgitt å drive reindrift både i Strandtindene og i Dunderland,samt ha et ”Bygsel i Mo” (Lappekommisjonen 1898: 16). MariaAndersdatter var enke etter Anders Alenius, som godt kan væreden samme ”Alenius” som iflg. Vorren (1986a: 16-18) haddebygsel i dagens Ildgruben – nærmere bestemt ”Rostadfjell,Gæsfjell, s.f. Akersvatn [muligens Gresfjellet sør forStorakersvatnet], omkr. Grundvatn v.f. Kjensvassfjellene”. Dettebygselet tilsvarer i stor grad det under omtalte ’Kjensvatnområdet’,som delvis lå i Røssåga før 1999. Det ser altså ut til å havært ei driftsmessig kobling mellom bruk av landområder nordvestNIBR-rapport: 2012:10

165i Ranfjorden og sommerbeiter i innlandet øst for den – men dettedriftsmønsteret falt bort for over hundreogti år sia. MariaAndersdatter hadde på Lappekommisjonen si tid dyrene sine iflokken til Kristen Nilsen, som vi tidligere har omtalt ble flytta utav Syv Søstre/Toven til Hestmannen/Strandtindene. Iflg. Vorren(1964: 305) fant hans familie sin østligste sommerdrift sted vedGuhkiesjaevrie og Østre Svartisen – vest i Dunderland reinbeitedistrikt,og overhodet ikke i Ildgruben. 36 For hele perioden 1900-1940 beskriver Vorren (1986a: 121) sommerbeitet til Hestmannen/Strandtindene som østover til Guhkiesjaevrie og nordre Glomåga.Da Bjerka/Plura-reguleringa fikk klarsignal i 1962 begynte Lifjellfamilieni Ildgruben å bruke et vestvendt driftsmønster. AntonLifjell var gift med Ebba Lifjell, datter av Thomas P. Renberg, ogde to søkte ut til Nord-Brurskankens gamle vinterland f.o.m. 1965.Iflg. Sten Renberg i Røssåga/Toven Øst ble dette gjort i samarbeidmed Nejla Toven i Toven-sijten. Ildgrubens bruk av Syv Søstrebegynte etter hvert å sette seg som et mønster, til Lappefogdensmisnøye. Trafikken ut til øyene ble på 1970-tallet stor: Toven-sijtengjennoptok si reindrift der, samdriftssijten Brurskanken/Røssågabegynte å dra dit (følgende Nord-Brurskanken sine tradisjoner) ogdet kom sågar rein fra Susendalen til Syv Søstre - TorbjørnBørgefjell førte sine dyr dit i samarbeid med sin fetter Ole MartinRenberg i Brurskanken (Berg 2000: 355). I 1973 meldteLappefogden at Syv Søstre var overbelasta og at Ildgruben måttevike for de distrikter med ”lengst tradisjoner” til å bruke området.Ildgruben fortsatte imidlertid å vinterbeite der til 1978. I 1980 bledet iverksatt tre års fredning i deler av distriktet pga. overbeite(Berg 2000: 356-7). Ildgruben oppgir å sia dette kun ha vært”sporadisk” på beite ved ”Nesnaøyene - Tomma, Hugla,Handnesøya…”.Ved distriktsreguleringa på 1990-tallet uttrykte deønske om å få til ei løsning som gav dem mulighet for bruk av SyvSøstre, mens Kosmo foreslo at de skulle få bruke Tomma ogøyene rundt. De endte uten tilgang på vinterbeiter i vestoverhodet. Hestmannen/Strandtindene ønska å gi Ildgrubentilgang på beiter i vest mot at de fikk tilgang på sommerbeiter i36 På 1940/50-tallet drev også reineiere av Toven- og Steinfjellslektene iHestmannen/Strandtindene. Etter krisetida stor bare Tryggve Kristensen,barnebarn av Kristen Nilsen, igjen. Han solgte i 1977 ut til familien Gaup fraFinnmark, og i 2000 kom Nils Mathis Anti fra Åarjel-Njaarke inn (Reindriftsnytt1/2008: 18; Jon Petter Gaup & Nils Mattis Anti).NIBR-rapport: 2012:10

166Indre Rana. Ildgruben ønska ikke dette, og har sia da i praksis værtuten vinterland. Hestmannen/Strandtinden på si side, oppgir å haikke kritiske, men reelle problemer med sommerland.Kjensvatn-områdetDet dreier seg her om fjellstrekninga mellom Leirskardalen ogkommunegrensa Hemnes/Rana – et område som i stor gradoverlapper med bygselet til ’Alenius’ nevnt i avsnittet omHelgelandsøyene og Rana. Anton og Svein Lifjell bygsla detteområdet 1947-1953 (Kosmo 1988: 25). Ildgruben fikk tillagtområdet i 1999, noe de hevder reflekterer Ildgruben/Røssågasijtensine driftstradisjoner. Sten Renberg i Røssåga/Toven Østhevder heller ikke at deres gruppe har brukt området tradisjonelt,men de mener det ville latt seg gjøre å bruke det til kalvingsland fraderes side av fjellet – og de ønsker å benytte det. Om de ikke fårtilgang ønsker de i alle fall kompensasjon for tapet av et stortlandområde fra sitt distrikt.Virvassdal-områdetSaltfjellet reinbeitedistrikt melder i brevs form om at de i praksismista mye beiteland etter distriktsreguleringa til helgelandskereindriftsutøvere. De reagerer på å ha tapt området sørvest forVirvassdalen, sør om E6 til Ildgruben – tross at de underprosessen i brevs form gikk med på at dette reindriftslandet kunneoverføres til Ildgruben. Dette landet oppgir de å ha brukt tilvinterbeite, og Svaipa-Gran brukte det til sommerbeite.Ildgruben oppgir at de bruker Virvassdal-området.Det kan ellers bemerkes at Jånghkerevaerie i Virvassdals-områedetønskes benytta av Hestmannen/Strandtindene til sommerland, viabeitebytte med Ildgruben. Virvassdal-området ligger innafor dendelen av Nordland reinbeiteområde som vi skulle utrede historiskbruk av, men vi fikk svar fra Saltfjellet reinbeitedistrikt så seint atdet ikke var mulig for oss å sette i gang noen grundig historiskgjennomgang av bruken her.6.5.3 Salten.Burfjell-områdetSaltfjellet reinbeitedistrikt er misfornøyde med at Hestmannen/Strandtindene har fått tillagt vestlige deler av gamle DunderlandNIBR-rapport: 2012:10

167reinbeitedistrikt. De sier at dette området, altså landet mellomSvartisdalen-Røvassdalen i øst og Glomdalen i vest, var enbuffersone mot Hestmannen/Strandtindene, og dessutenvinterbeite for rein som ble ”låst” sørvest for Stoarmmoloabme.Hestmannen/Strandtinden oppgir i intervju at de har aktivt bruktdette området sia distriktsreguleringene. Burfjell-området liggerinnafor det området som vi skal utrede historisk bruk av i tilfellekonflikt, men Saltfjellet reinbeitedistrikt sendte sine krav til oss såseint at det ikke har vært tid til å gjøre noen slik gjennomgang.Gamle Glommen reinbeitedistriktSaltfjellet reinbeitedistrikt oppgir at de har hatt rein i det tidligereGlommen reinbeitedistrikt ”hele tiden lovlig eller ulovlig” fordi det”finnes ikke noe naturlig grense mellom Saltfjellet og Glommen”.De mener å ha hevd på hele tidligere Glommen reinbeitedistrikt,og at den gamle sørgrensa til Glommen dertil var ei naturlig grensemot Hestmannen/Strandtindene. De mener at grensa heller ennsånn som den ble trukket i 1999, burde ha gått ”fra Svartisen etterisen helt til havet i Holandsfjorden, og ut etter fjorden” – altsåfølgende de gamle grensene til Glommen reinbeitedistrikt.Hestmannen/Strandtindene har ikke meldt i intervjuet at de hargjort noen bruk av dette området som Saltfjellet mener å ha hevdpå. Glommen ligger utafor det geografiske området hvor vi utrederhevdbaserte krav i denne rapporten.MavasBalvatn melder at de som følge av distriktsgrenseendringene harfått vanskeliggjort tilgangen til Mavas-området, som ”i all tid harvært en del av Balvatn reinbeitedistrikt”, pga. økt svensk press.Utøverne ser altså ut til å anse Mavas-området, som er i Sverige,som formelt en del av Balvatn reinbeitedistrikt i Nordland, og følerat 1999-prosessen endte med å gjøre deres tilgang på Mavasvanskeligere. Det har ikke vært mulig for utredere i samtale medutøvere å få klarlagt hva de antar er årsakssammenhengen mellomdistriktsreguleringsprosessen og den forverrede tilgangen påMavas. Balvatn oppgir også at de som en følge av grensereguleringenehar de fått mer problemer med rovdyr, turisme ogindustri.NIBR-rapport: 2012:10

1686.5.4 Nordre NordlandVirakSkjomen reinbeitedistrikt har ikke levert besvarelse, men under eioppringing hvor vi etterspurte besvarelsen uttrykte de sterkmisnøye med at de mista vestsida av Skievvá under distriktsgrensereguleringene.De mener dette er et verdifult reservebeitevinterstid. De oppgir å ikke ha brukt Virak sia slutten av 1960-tallet, men presiserer at de hadde tenkt å bruke det på slutten av1990-tallet om de ikke hadde blitt forhindra av uvær. De menerellers at Ránujávri er den naturlige grensa mellom dem ogFrostisen reinbeitedistrikt, ikke Skievvá.Frostisen oppgir på svarskjemaet at vinterbeitet fortsatt er et kritiskproblem for dem, tross at de fikk tilført Virak ved forrige korsvei.Dette har å gjøre med at de har brukt Virak sia 1970-tallet, så dét åfå tillagt området formelt gav dem ikke som sådan noen særskiltgevinst. Frostisen fikk også tillagt deler av gamle Hellemo, mendette er et område som er i bruk fra svensk side og som de sier atde sjøl ikke kan bruke pga. terrengmessige forhold.NIBR-rapport: 2012:10

1697 OppsummeringI dette kapitlet oppsummerer vi arbeidet vårt ved å fokusere på deto hovedspørsmålene for evalueringa; medvirkning i prosessene ogmåloppnåelse i forhold til områdebruk, fordeling av beiter internt,organisering og planlegging, interne samarbeidsrelasjoner ogvirkning på investeringer og drift.7.1 MedvirkningVår beskrivelse av grensereguleringsprosessene fokuserer påmedvirkning, da i betydninga medvirkning fra reindriftsnæringa. Vihar vært opptatt av i hvilken grad utøverne ble inviterte tilmedvirkning, hvordan forvaltninga la opp til dette og hvordanprosessene ble gennomført.7.1.1 Enkeltdistrikter sine vurderinger−−Utøverne i Byrkije, Tjåhkere og Ildgruben oppgir å værefornøyde med prosessen – de mener at den var ryddig, at dehadde muligheter til å gi innspill, og at de ble hørt på sentralepunkter. Disse utøverne opplevde også at både utreder sittforslag og det endelige resultatet gikk i den retning de ønska.Kappfjellgruppa (tidl. Bindal/Kappfjell, nå Voengelh-Njaarke) og Eira Fallås-gruppa (tidl. Brønnøy/Kvitfjell, nå iJillen-Njaarke) er de som viser sterkest og klarest misnøyemed prosessene. Mange i disse gruppene opplevde ikke sinemedvirkningsmuligheter som reelle. Disse gruppene har tilfelles at deres ønsker i 1999 ikke ble innfridd –Kappfjellgruppa ønska visse trekk ved 1991-reguleringeneomgjort, mens Eira Fallås-gruppa ikke ønska å inngå i stordistriktsammen med utøverne i Brurskankenreinbeitedistrikt. I 1991 mener Kappfjellgruppa også at deikke ble tatt hensyn til, skjønt det da må poengteres at deNIBR-rapport: 2012:10

170−−−−ikke bare fikk begrensa sine landområder i øst, men også fikktillagt til sitt distrikt store områder fra Nord-Trøndelagreinbeiteområde.Andre utøvere, især på Helgeland, er også misfornøyde medi hvilken grad næringa fikk påvirkningskraft i prosessen.Flere opplever det som frustrerende at de lagde egne forslag,men at disse ikke ble tatt til følge. Det er her spesielt snakkom ’Fempartsforslaget’ underskrevet av de daværendedistriktene Brurskanken, Hestmannen/Strandtindene,Røssåga, Toven og Voengelh-Njaarke. Forslaget innebar eninndeling av Helgeland i øst-vestgående distrikter.Fempartsforslaget har i følge dokumentene blitt diskutert ogtatt stilling til, men det var ikke mange punkter fra det (hvordet avvek fra Kosmo si innstilling) som ble reflektert ivedtaket. Forslaget ble med andre ord diskutert, men ikketatt til følge.Duokta uttrykker at de hadde god mulighet til deltagelse ogfølte at de hadde innflytelse. De oppfatter videre at ogsåandre reindriftsutøvere hadde innvirkning på resultatet.Saltfjellet og Stájggo-Habmer si Labba-gruppe er deutøverne i Salten og Nordre Nordland som uttrykkersterkest misnøye med prosessen. Saltfjellgruppa mener at detvar for lite informasjon til utøverne om prosessen, og atOmrådestyret hadde for mye makt. Stájggo-Hábmer mener åikke ha fått deltatt så mye som de ønska, og sier næringakom for seint inn i prosessen. Det har ikke lyktes oss åkomme i direkte kontakt med representanter fra Eirasiidaen,men skjemaet skal være utfylt i samstemthet mellomde to siidaene.Balvatn og Frostisen er mindre misfornøyde med sin rolle iprosesseen enn Saltfjellgruppa og Labba-gruppa. Balvatnuttrykker misnøye med resultatet, men oppgir å ha deltatt ogå ha hatt innflytelse. De oppgir også at de anserreindriftsaktører fra andre distrikt som å ha hatt innflytelse iprosessen, i tillegg til forvaltninga. Balvatn mener imidlertidat prosessen var prega av for lite åpenhet. Vi tolker dennemerknaden som å reflektere den generelle følelsen blantmange utøvere av at deres rolle har vært å sende informasjonog meninger ’oppover i systemet’ (via intervjuer ogdokumentutveksling) for så å avvente en avgjørelse – iNIBR-rapport: 2012:10

171motsetning til en mer genuint toveis prosess.Frostisenoppgir å både ha deltatt og ha blitt hørt – men ikke vunnetfram likevel.− Skjomen leverte ikke svar på spørreundersøkelsen, men detframgikk av telefonsamtale at de har hatt et møte med A. J.Kosmo og Harald Rundhaug hvor de har fått uttrykt sittsentrale synspunkt om at de ikke ville miste Virak (noe degjorde likevel). Det framgår av dokumentene at de har levertinnspill til høringa.7.1.2 Hvem ble hørt – og hva er det å bli hørt?Det er mange utøvere som oppgir at de ikke ble ’hørt’ i prosessen.Til dette er vi nødt til å kommentere at ikke alle utøvere kunne bli’hørt’ –hvis man med ’å bli hørt’ mener at deres innspill skullegjøres til basis for vedtak. En del av innspillene fra utøverne stodnemlig klart i motsetning til hverandre: det som ei utøvergruppeønska kunne være rakt det motsatte av hva ei anna gruppe ønska. Imange tilfeller ville den eneste måten begge parter kunne ha få sineønsker oppfylt på, vært at partene sjøl kom sammen og ble enigeom ei løsning som gjorde begge parter i noen grad til lags - at denådde et kompromiss. Noen næringsutøvere har spilt inn at man istedet for den prosessen som var - hvor forvaltninga tok enavgjørelse og næringa bare kunne kanalisere sin aktivitet mot å giinnspill ’oppover’ til myndighetene – kunne man ha forhandlautøver mot utøver. I en slik prosess kan man se for seg atforvaltninga kunne ha agert som tilrettelegger for næringa;organisert forhandlingsmøter og inntatt rollen som megler.Spillet som oppstod rundt grensereguleringene var ikke prega avkonstruktive forhandlinger mellom de partene som stod lengst frahverandre. I stedet virker det på oss som utredere som omutøverne i de leirene som var mest uenige har oppfatta situasjonensom at man nå var i et ’nullsumspill’ der noen til slutt skulle ’vinne’og andre ’tape’ - ved at avgjørelser ble tatt av forvaltninga.Prosessen kan sies å ha lagt opp til dette, med fokus på atavgjørelsen til slutt skulle tas ovenfra, og ved å vektlegge at enforvaltningsutsendt utreder samla inn informasjon og brakte denvidere oppover. Et alternativ ville vært å organisere meglingsmøtermellom de som lå i konflikt, der folk skulle få komme til enighet.Det lå da i kortene at noen kom til å ende opp med å ikke føle segNIBR-rapport: 2012:10

172’hørt’. Resultatet har altså mer å gjøre med hva slags prosess manvalgte å kjøre, enn hvordan prosessen ble kjørt.Vi må imidlertid presisere at i alle fall en av reindriftsgruppene iutredningsområdet signaliserte sterkt at næringa sjøl ikke kanoverlates til å ta denne typen avgjørelser, da det kan føre til at ’desmå’ aktørene blir overkjørt.7.1.3 PåvirkningsmuligheterHva angår måten prosessen ble kjørt på har vi i løpet av denneevalueringa forsøkt å kartlegge hvorvidt alle utøverne hadde reellepåvirkningsmuligheter, og muligheter til å legge fram sine syn.Dokumentgjennomgangen vår viser at forvaltninga har lagt nedomfattende arbeid med å innhente opplysninger fra reindriftsutøverne,og det foreligger solide redegjørelser for utøverne sineholdninger og argumentasjoner både i 1988 og 1998. Disseredegjørelsene stemmer stort sett overens med hva utøverne sier idag. Deres interesser har altså blitt kommunisert oppover viautredningene. Flere utøvere leverte dertil egne distriktsreguleringsforslag,som i følge dokumentene ble debattert og tatt aktivt stillingtil av avgjørende myndigheter.Det er likevel påfallende stor forskjell mellom det bildet man får avå lese dokumentene og det inntrykket man får når man spørutøverne selv i hvilken grad de har hatt reelle påvirkningsmuligheter.Flere gir inntrykk av at de fikk komme inn i prosessenalt for seint, på et tidspunkt hvor mye allerede var bestemt, ogmange opplever det ikke som at deres innspill i prosessen ble tattalvorlig. Det er unektelig et tankekors at det ikke er mange utøveresom sitter igjen med en følelse av å ha hatt virkelig innflytelse.Forvaltninga og utreder har altså i sum gjort en grundig jobb nårdet kommer til å samle inn synspunkter fra grupper i næringa, menen mindre god jobb når det kommer til å sikre at utøverne følte devar viktige deltagere i utforminga av grensereguleringene. Flereutøvere omtaler prosessene på en måte som kommuniserer at dehadde en følelse av å komme inn ’halvveis inn i filmen’, og atandre interesser i stor grad avgjorde resultatet.En måte forvaltninga kanskje kunne ha unngått dette på var omman hadde fokusert mer på å organisere meglingsmøter mellomutøvere som lå i konflikt, søkt å hjelpe dem til å finnekompromisser. Hvis målet er å sikre at utøverne føler de haddeNIBR-rapport: 2012:10

173makt over egen næring – og ikke avmakt – bør ’arbitreringer’ovenfra kun tas i tilfeller der det er etablert via utprøving atpartene ikke selv klarer å nå et kompromiss eller ei samarbeidsordning.377.1.4 Næringa sine interesser og andre sine interessserEt omkved fra mange utøvere, faktisk også noen av de somopplevde å vinne fram, er at de oppfatter begge grensereguleringsprosessersom i sterk grad farga av én person – utreder Ansgar J.Kosmo. Det er også en sterk tendens blant noen utøvere til åforklare dagens distriktsgrenser ut fra sine oppfatninger om privateholdninger hos utrederen. Flere av utøverene oppfatter det ogsåsom problematisk at det var samme person som stod ansvarlig forforslaget i 1991 og 1999, og at dette forhindra ei revurdering avendringene fra 1991 med ’blanke ark’. Vi ønsker ikke åkommentere diverse anklager retta mot Kosmo som privatperson.Han vil heller ikke bli intervjua i anledning denne utredninga, ogavstår slik fra muligheten til å imøtegå kritikken.Vi må i alle tilfelle presisere at Kosmo ser ut til å ha hatt etreflektert forhold til sin egen habilitet i ulike spørsmål. Vi er kjentmed at han ved flere anledninger har tatt opp hvorvidt han kunneanses som inhabil. I det ene tilfellet (Ylvingen) falt valget på at hanikke skulle utrede denne øya. I det andre tilfellet (områdegrensa,forholdet mellom Voengelh-Njaarke og Tjåehkere) ble hanseventuelle inhabilitet ansett som uvedkommende, da områdegrensaikke skulle revurderes. Her virker det imidlertid som om det harvært kommunisert særdeles dårlig til reindriftsutøverne i Nordlandat det ikke var ’på menyen’ å endre områdegrensa i 1999 – flereutøvere har endt opp med det inntrykket at det var Kosmo sittinvolvement som gjorde at dette ikke ble gjort, mens det for osssom utredere heller virker som om det fra forvaltninga si side rettog slett ikke var lagt opp til at noen revurdering av 1991-grenseneskulle skje på tampen av 1990-tallet. Det er et faktum at Kosmofaktisk var den som foreslo grenseendringa mellom Byrkije ogVoengelh-Njaarke i 1991, og at det derfor kan anses som uryddig37 Her må man såklart gjøre et unntak for tilfeller der noen av utøverne hevdertradisjonell bruk. Om det blir dokumentert at utøverne har brukt et områdetradisjonelt, har de juridisk sett rett til å ikke bli avstengt fra det, og forvaltningamå da selvfølgelig gjøre vedtak som samsvarer med denne retten.NIBR-rapport: 2012:10

174at han (alene) ble satt til å vurdere også denne grensa fram motdistriktsgrenseendringene i 1999.A. J. Kosmo har gjort et solid arbeid med å samle inn informasjonog kartlegge næringsutøverne sine interesser. Hans to forslagsdokumenterer omfattende arbeidsstykker som drøfter materialetgrundig og vurderer flere løpsninger. Vi oppfatter det som at hanargumenterer godt for sine forslag – men at han sett med nåtidensøyne og den rettsoppfatning vi har nå, har tatt for lite hensyn tiltradisjonell bruk av reindriftsland.Viktigere i forhold til prosessen er at Ansgar J. Kosmo rent faktiskikke ser ut til å ha hatt den grad av makt i prosessen som noenutøvere tilskriver ham – dokumentene viser at andre personer oginstanser i forvaltninga også har vært involvert – især i prosessenfram mot endringene i 1999. Reindriftsagronom Harald Rundhaugdeltok for eksempel aktivt i informasjonsinnsamlinga, og var medpå de fleste intervjuer. Rundhaug oppgir i intervju at når han ogReindriftsforvaltninga i Nordland ikke var aktivt med på å utformeforslaget til ny distriktsinndeling, så var dette for å unngå at deskulle bli inhabile når det gjaldt å skrive innstillinga seinere iprosessen. Reindriftsforvaltninga i Nordland var altså aktiv iinformasjonsinnhentingsfasen og etter at forslaget ble ferdigstilt,men av habilitetstgrunner har de vurdert det sånn at de ikke kunnedelta i å utforme selve forslaget. Ennvidere ser vi også at isluttfasen av prosessen har alternative grensereguleringsforslag frabl.a. Områdestyret og grupper blant næringsutøverne selv blittvurdert av Reindriftsstyret før avgjørelse ble tatt.Inntrykket noen i næringa sitter med, at grensereguleringene vedbegge korsveier i stor grad var ’Kosmo sitt prosjekt’, er altså så vidtvi kan se ganske feilaktig. Det framstår likevel som helt klart athvis ett individ skal sies å ha hatt en spesielt sentral posisjon ibegge prosessene, så var det Ansgar J. Kosmo: utredningene somhan førte i penna - med den informasjon som ble viderebragt der,de vurderinger han gjorde, de forslag han fremma – la grunnlagetfor den videre prosessen. For oss framstår det som uheldig atutredningene og i etterkant vedtakene har blitt så sterkt knytta tilén person sine vurderinger. Dette skal ikke oppfattes som enkritikk av Kosmo fra vår side, men av forvaltninga som - tross alt– faktisk har latt en person fått for mye å si. Vi forstår at det varvanskelig å finne noen med samme kompetansenivå som Kosmo,NIBR-rapport: 2012:10

175men det har likevel svekka grensene sin legitimitet i næringa nårprosessene (og dermed i ettertid resultatene) ble assosiert med énperson i forvaltninga i en slik grad. Forvaltninga kunne unngåttdette ved å involvere andre personer mer i utredningsprosessen,kommunisere bedre ut til utøverne hvordan prosessen foregikk -og ikke minst involvere utøverne selv tettere og mer systematisk iprosessen, sånn at næringa fikk se prosessen fra ’innsida’ og fikk enfølelse av reell innflytelse.Det må også nok en gang understrekes at det tydeligvis ikke harblitt klarlagt godt nok fra forvaltninga si side hva som egentligskulle utredes i 1999 – noen er overbeviste om at det ved dennekorsveien var mulig å få endra grensene fra 1991, noe vi ikke kanse at det reelt sett var.I tillegg oppgir flere utøvere å ha hatt inntrykk av at det i noengrad var ’avgjort på forhånd’ hvordan grensene skulle bli – daspesielt i forhold til grensetraktene mot Sverige på Helgeland, ogframtidig tilgang på svenske vinterbeitemulighetene. Slik disseutøverene ser det, var de nært forestående forhandlingene omreinbeitekonvensjon med Sverige utslagsgivende for at Hattfjelldalreinbeitedistrikt – og de svenske beitemulighetene øst avHelgeland - ble delt mellom to distrikter. At situasjonen oppfattessom at næringa sin involvering i prosessen var ’sandpåstrøing’ iforhold til grunnleggende avgjørelser tatt på et tidligere stadium ogi andre fora, er med på å ytterligere svekke utøverne sin følelse avmedvirkning, og grensene sin legitimitet i næringa.Vi sitter ikke inne med svarene på hvordan man kunne hainvolvert utøvergruppene mer i utforming og avgjørelse avgrensene for deres egen reindrift. Dette er ingen enkel oppgave,spesielt sia ulike grupper av næringsutøvere ofte vil ligge i konfliktom slike spørsmål - men det står for oss som åpenbart at det i deaktuelle prosessene ikke ble gjort i tilstrekkelig grad.7.1.5 Prosess og intern konfliktFlere utøvere har gitt uttrykk for at de opplevde prosessen somopprivende, fordi utøvere i ulike grupper gikk inn i ’kamp’ mothverandre om å overbevise forvaltninga om sitt syn. Særlig gjelderdette Helgeland, der noen mener at opplevelsen har pregareindriftsmiljøet negativt. Det er ulikt syn på tidsaspektet i det hele:mange mener prosessen tok altfor lang tid, mens andre mener atNIBR-rapport: 2012:10

176prosessen kanskje likevel måtte være så langtrukken som den varfor å bli rettferdig.I forhold til dette er det vanskelig å tenke seg at at man kunne kjørtnoen som helst form for prosess rundt distriktsreguleringer somikke medførte at konflikter manifesterte seg. Det er mulig at dethadde gjort den politiske kampen mindre hard om man på forhåndhadde forsøkt ’meglingsløsninger i de mest kritiske konfliktene,heller enn å gå rett til å samle inn informasjon med sikte på å ta enavgjørelse ovenfra. Ikke alle utøvere mener den siste typen prosessnødvendigvis ville vært en god modell, men de fleste i dagetterlyser at det burde vært mer, og ikke minst tidligere, involveringav næringa i prosessen.7.1.6 Evalueringa som utebleTil slutt vil vi bemerke at mange utøvere uttrykte sterk misnøyemed at evalueringa som var vedtatt skulle komme etter tre år, førstkommer mer enn et tiår seinere. Noen utøvere har oppfattasituasjonen etter grensereguleringene som uavklart fordi eievaluering var ’like om hjørnet’, og at de derfor har levd i en uklarsituasjon som har gjort langsiktige vurderinger og investeringervanskelig. At evalueringa uteble har også blitt oppfatta av noensom en manglende mulighet til å gi innspill til forvaltninga omproblemer i kjølvannet av grensereguleringene, og gitt en følelse avmaktesløshet. Et mindretall har gitt uttrykk for at de ikke haravventa evalueringa, og noen er dertil bekymra over at evalueringanå kommer, da de mener det fører til mer uro i næringa sia andrekan føle at evalueringa varsler ’omkamp’ om grenser ogbeitemuligheter.I resten av dette kapitlet vil vi oppsummere konsekvenser avgrensereguleringene, og måloppnåelse sett i forhold til visseforhåndsdefinerte kriterier.7.2 Sammenslåtte distrikter og deresfunksjonsevneI denne seksjonen vil vi se på på problemer i distrikter som blesammenslått i 1991 eller 1999 på en slik måte at flere sijter/siidaerble nødt til å dele distrikt. Åarjel-Njaarke og Tjåehkere er her ikkeNIBR-rapport: 2012:10

177tatt med, siden disse ’fler-sijtedistriktene’ i realiteten alleredefungerte som administrativt enhetlige distrikter før sammenslåinga.7.2.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseJillen-NjaarkeDe største samarbeidsproblemene i hele utredningsområdet harvært å finne i Jillen-Njaarke. Her var situasjonen at den ene parten(Eira Fallås-gruppa) ikke hadde noe ønske om å bli sammenslått,mens den andre (utøverne i Brurskanken) hadde det. Forholdetmellom disse utøvergruppene var i utgangspunktet svært anstrengt.Det ble bestemt at før Brurskanken/Brønnøy/Kvitfjell kunnesammenslås skulle det etableres beitesoner med faste beitetider.Dette ble gjort, men på en måte som Eira Fallås-gruppa ikke varfornøyd med. I det videre var forholdene innad i distriktet prega avmanglende koordinering.Da Jillen-Njaarke Øst endte opp med én driftsenhet mer enn EiraFallås-gruppa havna deres sijte nå i konstant minoritet ovenforJillen-Njaarke Øst. Dette fjerna insentiver de måtte ha hatt til ådelta på fellesmøter og styrevirksomhet.Konsekvensen av det Eira Fallås-gruppa refererer til som”tvangssammenslåinga” er at de nå avslutter sin reindrift i Jillen-Njaarke. Det foreligger også andre årsaker, men dette regnes somen utslagsgivende grunn.Eira Fallås-gruppa mener forvaltningsmyndighetene nå må gåaktivt inn og bestemme hva som skal skje med landområdene itidligere Brønnøy/Kvitfjell. Utredere bemerker at vi i denneevalueringa har foretatt en gjennomgang av hvilke eksisterendereindriftsgrupper som kan sees på som hevdinnehavere i Kvitfjell,delvis også i Brønnøy.7.2.2 Nordre HelgelandRøssåga/TovenSamarbeidet mellom sijtene i Røssåga/Toven har også gått dårlig,noe som er mer overraskende enn i tilfellet over sia beggegruppene i utgangspunktet ønska sammenslåing.NIBR-rapport: 2012:10

178Et hovedelement i konflikten ser ut til å være at den ene parten(Toven-sijten) ønsker bindende planlegging av utnyttelsen avbeiteland, mens den andre mener dette vil redusere nødvendigfleksibilitet i deres reindrift (Røssåga/Toven Øst). Toven-sijtenoppfatter dagens situasjon som problematisk, da mangel påsamkjøring skaper negative konsekvenser for utnyttelse avbeitearaelene. De etterlyser ei mer aktiv holdning fra myndighetenetil saken.7.2.3 Nordre NordlandStájggo-HábmerIflg. skjemabesvarelse fra distriktet og telefonsamtaler medrepresentant for Labba-gruppa er situasjonen siidaene i mellomgrei. Vi har imidlertid ikke hatt direkte kontakt med representanterfra Eira-gruppa.FrostisenIflg. hovedgruppa i Frostisen er det ingen problemer mellom demog den sørvestlige utøveren i distriktet som kom til dem pga.avgjørelsen om Ulli – de driver helt separat. Vi har ikke fått tak idistriktet sin sørvestlige utøver.7.3 Økonomi og infrastrukturVi har spurt utøverne om, og i så tilfelle hvordan, grensereguleringenehar påvirka økonomi og infrastruktur for næringa ideres gruppe. Vi har fått få svar, med lavt detaljnivå - utøverne harofte ansett andre saker som mer presserende å få adressert nårgrensetrekkinga skulle evalueres. Følgende distrikter nevnersærskilte problemer med økonomisk situasjon og infrastruktur somde mener utgår fra grensereguleringene i 1991 og/eller 1999.7.3.1 Voengelh-NjaarkeGrensereguleringene har medvirka til å skape en intern konfliktsom delvis lammer distriktet i forhold til oppgradering ogvedlikehold. Distriktet mener også å ha behov for å sette opp hyttei et område ved Kalvvatnene som nå ligger i Åarjel-Njaarke.NIBR-rapport: 2012:10

1797.3.2 Jillen-NjaarkeDistriktssammenslåinga satte to grupper i samme distrikt som ikkemakta å samarbeide, med det resultat at distriktsplan ogbruksregler var vanskelige å få lagd, noe som igjen førte til atoffentlig støtte uteble. Det står dårlig til med infrastrukturen iJillen-Njaarke nå.7.3.3 Røssåga/TovenToven-sijten oppgir at det har vært vanskelig å investere langsiktigfordi man først har levd i en usikkerhetssituasjon grunnareguleringsprosessen, og deretter har støtt på samarbeidsvanskermed den andre sijten i distriktet. Samarbeidsproblemene har ogsåher ført at man ikke har fått distriktsplan, og dermed fåttvanskeligheter med å få tilskudd.7.3.4 IldgrubenUtreder sitt originalforslag ga Ildgruben en ’krisemulighet’ tilvinterbeite på kysten av Helgeland, men distriktsgrensereguleringenesatsa på at Ildgruben skulle basere seg på svenskevinterbeiter. Reinbeitekonvensjonen har imidlertid ikke kommet iorden, og Ildgruben må derfor tilleggsfore. De får støtte til dette,men må også bruke egenkapital.7.3.5 Hestmannen/StrandtindeneUtøverne poengterer at man kunne hatt et felles EU-godkjentdistriktsslakteri om man hadde blitt sammenslått med Ildgruben.De beklager at så ikke skjedde.7.3.6 BalvatnDet trengs nye investeringer hva angår både hytter, gjerder ogslakteanlegg. Situasjonen har blitt verre etter 1999. Distriktet harikke oppgitt hvorvidt dette har å gjøre med grenseendringene i1999, men for Balvatn sin del var disse endringene så minimale atdet virker usannsynlig.NIBR-rapport: 2012:10

1807.4 Uenigheter om reindriftslandI dette avsnittet tar vi for oss uenigheter om reindriftsland mellomgrupper som er basert i ulike distrikter. En grundig gjennomgangav brukshistoria i hvert av konfliktområdene er å finne tidligere idenne evalueringa.7.4.1 Søndre Helgeland/Søndre områdegrenseVoengelh-Njaarke sin bruk av Vestlige BørgefjelletVoengelh-Njaarke (Kappfjellgruppa, Bindal-Kappfjelldrifta) menerå ha mista tilgang på et område vi her har kalt Vestre Børgefjelletvia reguleringene i 1991.Bindal-Kappfjelldrifta har et historisk kjerneland som strekker segut til Vikna og Kolbotn i vest, og som i øst går til Feelpehtvuemieområdet.I tidligere tider har man også brukt områder langt inne iSverige vinterstid. Man kjenner også til ei beretning fra førstehalvdel av 1800-tallet hvor det hevdes at Bindals-Kappfjelldriftautnytta nordlige deler av Vestre Børgefjellet. Hva angår VestreBørgefjellet sør for Slaateretjahke har vi ikke funnet noenberetninger om at folk som drev i Bindal-Kappfjellmønsteretgjorde bruk av disse traktene før 1910. De begynte like etter 1910 ågjøre bruk av dette området, i god tro.Kappfjellfamilien nedstammer fra Stinnerbom-familien, og mangei Kappfjellgruppa uttrykker derfor at denne familien sinereindriftsmønstre har gitt dem rettigheter i Vestre Børgefjellet. Deter på det rene at folk i Stinnerbom-familien har benytta seg avVestre Børgefjellet. Det virker imidlertid som om de eldreStinnerbom’ene drev ei østvendt reindrift med vinterbeiter iSverige, som liker mer på dagens Susendalsdrift (reindrifta som er’hjemmehørende’ i Byrkije reinbeitedistrikt) enn den likner Bindal-Kappfjelldrifta. Bindal-Kappfjelldrifta dro i eldre tider også medrein inn i Sverige på vinterbeiter tidvis, men det vites ikke i hvilkengrad de brukte Børgefjell på sin ferd. Det finnes for så vidtberetninger om at denne reindriftsgruppa på Njaarke-Neila si tid låi konflikt med svenske utøvere i Slaateretjahke-området nord iVestre Børgefjellet.Hva angår reindrifta til Jonas O. Stinnerbom var denne såekspansiv at det er vanskelig å kategorisere den som helt ogNIBR-rapport: 2012:10

181holdent tilhørende noe tradisjonelt driftsmønster. Vi kan likevelkonkludere med at dette i all hovedsak ser ut til å dreie seg om etØster-Namdalsk driftsmønster, altså at det involverte bruk avØstre Namdal m/ Børgefjellet sommerstid, og alternering mellomSverige og vestligere trakter i Nord-Trøndelag vinterstid. I tillegghadde Jonas O. Stinnerbom bruk av områder langt vestover i detseinere Kappfjell reinbeitedistrikt, og sannsynligvis noen bruk avdet seinere Hattfjelldal reinbeitedistrikt – noe som ikke inngår iØster-Namdalsdrifta sine tradisjoner. I alle tilfelle virkerStinnerbom-familien si reindrift ikke å være tilknytta det Bindalsk-Kappfjellske driftsmønsteret, og det er derfor vanskelig åkonkludere med at Stinnerbom-familien sin driftshistorikk girKappfjellgruppa rettigheter i Børgefjellet. Deres slektskap tilStinnerbom’ene forklarer følelsene deres av å ha hevd i detteområdet, og det er også i familiens muntlige tradisjon at Nils JohanNilsen Kappfjell tidlig på 1900-tallet ble lovd bruk av det gamle’Smalfjell-bygslet’ fra folk i Stinnerbom-familien som slutta å brukedet da de flytta fra Østre Namdal. I alle tilfelle er det slektskap medde gamle Stinnerbom’ene også i dagens Øster-Namdalsgrupper.Begge grupper har altså familetradisjonsmessige årsaker til å ønskeå bruke Vestre Børgefjellet. Susendalsdrifta har også tradisjoneltbrukt Vestre Børgefjellet. Vi presiserer at verken Byrkije ellerTjåehkere sine tradisjoner i Børgefjellet har blitt trukket i tvil avnoen.Kappfjellgruppa har imidlertid ei historie på bruk av VestreBørgefjellet som skriver seg fra Nils Johan Nilsen Kappfjell sininntreden i området på begynnelsen av 1900-tallet. I følge Vorrenhar de delene av Børgefjellet som ligger nærmest Kappfjellreinbeitedistrikt mellom Sijdurrie og Smeelehjaevrie vært brukt tilsommerbeite av Kappfjellgruppa i perioden 1900-1940. Det er littuenighet om i hvilken grad Nils Johan N. Kappfjell gjorde aktivbruk av Vestre Børgefjellet, men det er dokumentert at han faktiskhadde rein der oppe i første halvdel av 1900-tallet - men at dennebruken ikke var særlig godt likt av andre utøvere på fjellet.Problemer med svensk reindrift gjorde at Kappfjellgruppa i noengrad holdt seg mer ute av fjellet enn de egentlig ønska, men etter atsvenskreinen ble sperra bedre ute fra 1970-tallet av har de hatt enambisjon om å bruke området mer aktivt enn de tidligere følte å hahatt anledning til.NIBR-rapport: 2012:10

182Den ’vestre utkanten’ av Børgefjellet har vært utnytta fram til nærtid av Kappfjellgruppa, ifølge brukerne helt fram til 2000 tross atgrensene ble endra i 1991. Dette har sammenheng med at reinen ifølge dem trekker naturlig opp i vestlige deler av Børgefjellet fraFeelpehtvuemie. Det oppgis som svært problematisk å ikke haaksept for at reinen trekker på denne måten, fordi det da lar segvanskelig gjøre å bruke Feelpehtvuemie. For ordens skyldbemerker vi at området vest av Feelpehtvuemie-vassdraget er detikke noen som helst tvil om at Bindal-Kappfjelldrifta harhevdsmessig rett til å bruke.Man kan oppsummere med at Kappfjellgruppa etablerte sin drift iVestre Børgefjellet i første halvdel av 1900-tallet, men den harstort sett foregått i den vestlige utkanten og alltid vært omstridt.Det ble i første halvdel av 1900-tallet drevet aktivt der oppe fraKappfjellgruppa si side, men seinere har det vært variasjoner ihvilken grad man har prøvd å gjøre aktiv bruk av fjellet, ellerhvorvidt reinen kun har trukket opp dit fra Feelpehtvuemie. I sumsynes det basert på deres bruk av de vestligste delene avBørgefjellet på 1900-tallet ikke å være helt legitimt å fullstendignekte Voengelh-Njaarke sine utøvere adgang til Børgefjellet – noeman gjorde ved distriktsgrensereguleringene i 1991.Kappfjellgruppa må anses som å ha etablert en tradisjon på i allefall å ha rein gående i ’utkanten’ av Vestre Børgefjellet i visseperioder. Om det dessuten virkelig er umulig for dem å bruke dettradisjonelle området vest for Feelpehtvuemie-vassdraget uten atreinen trekker over i Vestre Børgefjellet, styrker det også deres sak- men i det siste spørsmålet trengs det en mer reindriftsfagligvurdering.Kappfjellgruppa sine rettigheter i Børgefjellet må veies opp mot atByrkije (Susendalsdrifta) og Tjåehkere-sijtene (Øster-Namdalsdrifta) også har klare rettigheter i mye større deler avBørgefjellet. Det ville vært illegitimt å realisere Voengelh-Njaarkesine rettigheter på måter som gjør det umulig for Tjåehkere ogByrkije sine sijter å utnytte sine hevdvundne områder i fjellet.Grenseflytting virker altså som en noe radikal måte å prøve løseVoengelh-Njaarke sine krav om tilgang på Vestre Børgefjellet –enhver grenseforskyving østover vil medføre at reinen kan trekkeenda lengre inn i Børgefjellet, og i langt større antall, med negativekonsekvenser for de andre sijtene. Slik vi har forstått det medførermangelen på naturlige grenser i Børgefjellet at om man har rett til åNIBR-rapport: 2012:10

183sende sin rein inn der på sommerbeite, må man i praksis inngå i etdjuptgående samarbeid i retning av sesongmessig samdrift, fordiflokkene blander seg. Det er allerede tre sijter på Børgefjellet, ogsituasjonen er altså ganske komplisert allerede.Minoriteten i Voengelh-Njaarke sin interne konflikt har foreslåtten anna måte å realisere Kappfjellgruppa sine rettigheter i øst på,enn å flytte tilbake grensene: tidsbestemt tilgang i VestligeBørgefjellet om høsten for Voengelh-Njaarke – altså i praksis atman etablerer ei beitesone i Vestre Børgefjellet, og beitetider somtillater Voengelh-Njaarke å utnytte området i en bestemt periode.Dette, samt å ’omdirigere’ av noe av kappfjellreinen til andresommerbeiter, mener minoriteten ville være en mer skånsom måteå lette trykket fra Voengelh-Njaarke på.Freavna-området og KalvvatneneVorren slår fast at Kappfjellgruppa tradisjonelt har brukt detnordvestre området av Freavna-traktene ikke bare på høsten, menogså på vårflytting og til kalving - samt at nordøstre del av’Fraunan’ har vært brukt til sommerland av ei mindre gruppe iBindal-Kappfjelldrifta. Vårflytting gjennom området har foregåttuavbrutt gjennom 1900-tallet, og gruppa oppgir at øvre deler avselve dalen Freavna også i dag er kalvingsområde. Det oppgisingen tradisjon på sommerbruk av området i andre halvdel av1900-tallet, og dagtens bruk av Freavna-traktene sommerstidoppfattes som ei utvikling av nødvendighet - på grunn avvanskeligheter med å ha rein øst i Voengelh-Njaarke (se over) -heller ei utvikling basert på eget ønske. Voengelh-Njaarke har altsåhistorisk hevd på både høstlig og vårlig tilstedeværelse i deler avområdet ’Fraunan’, noe beitetidene som ble innført i 1991 ikke tarhensyn til i tilstrekkelig grad.Åarjel-Njaarke sin rett til drift i Freavna-traktene er ikke bestridt avnoen parter, og er veldokumentert. For Tovengruppa (tidligereVesterfjellgruppa) si reindrift rundt midten av 1900-tallet erFreavna-dalen og området rundt Gaelpientjonneh 38 beskrevet som”et kjerneområde” for deres reindrift (Kosmo 1988: 53).Utredninga må altså ikke misoppfattes som at Voengelh-Njaarkehar større rett på dette området enn Toven-gruppa. Ei grenseflytting38 Mellom Frøyningsdal og Øvre Kalvvatn, på norsk kalt ’Nilsinetjern’ etterNilsine Vesterfjell i Tovengruppa.NIBR-rapport: 2012:10

184virker dermed å være ei litt radikal løsning på problemet, menbasert på historisk rett er det vanskelig å nekte Kappfjellgruppaendrede beitetider.Jåma/Anti-gruppa melder ellers at Toven-gruppa har hevd påområdet fra Gaelmiejaevrie sitt sørpunkt til Briennedurrie. Tovensijtenuttrykker ikke noe ønske om å få dette området overført,deres hovedinnspill er at grensene mot Voengelh-Njaarke må væresom de er i dag.Jåma/Anti-gruppa har også vist til at man i si tid fikk tilbudtgrensegjerde ved ’Fraunan’ for å hindre uregelmessig drift nordfra.De ønsker dette gjort nå, sia Kappfjellgruppa sin uregelmessigedrift sommerstid – ikke bare i Freavna-traktene, men langt nedmot Nesan - forverrer forholdet mellom dem og Tovengruppa i enslags ’dominoeffekt’ som begynner i Børgefjellet og slutter i Åarjel-Njaarke.Gamle Kolbotn reinbeitedistriktKappfjellgruppa mener at Åarjel-Njaarke sine bruksregler måreflektere at deres gruppe må innom sørsida av Diedtjie på veivestover mot vinterbeitene.Voengelh-Njaarke klager videre på at Jåma/Anti-gruppa sin reintrekker nord for Diedtjie. Jåma/Anti-gruppa sjøl sier at deres reinbare går nord i retning Diedtjienjaevrie og dermed ikke ut avdistriktet.Jåma/Anti-gruppa mener at gamle Kolbotn reinbeitedistrikt i 1991heller burde ha forblitt et eget distrikt med egen reindrift, knytta tilVestre Namdal. Subsidiært mener de at man kunne skille utområdet sørvest av Kolvereid-Sørsalten til Jåma/Anti, altså’Rotvikfjellet’ - det området de flytter gjennom mot Vikna.ViknaDet er ubestridbart at Bindal-Kappfjelldrifta sine tradisjoner påbruk av Vikna går svært langt tilbake i tid, men sia 1970-tallet harJåma/Anti-gruppa vært alene om å bruke øygruppa og man kanikke se at Kappfjellgruppa har brukt Vikna sia 1920-tallet. Ingenoppgir å kunne erindre flyttinger fra Kappfjellgruppa til Vikna på iallefall åtti år. Det har kanskje ikke stått på viljen fraKappfjellgruppa si side – det har vært forhindringer i form avnedgangstider, administrativ motvilje fra Nord-TrøndelagNIBR-rapport: 2012:10

185reinbeiteområde, samt at Åbjørautbygginga har medførtvanskeligheter med å flytte vestover. Realiteten i det hele er likevelat Voengelh-Njaarkes hevd på Vikna er alvorlig svekka, ogJåma/Anti sin hevd tilsvarende styrka.Gamle Kvitfjell reinbeitedistriktFor å begynne i nord så synes det som om tradisjonene fra Tovensijtenpå å bruke øyene utafor Kvitfjell ligger så langt tilbake i tid atman må anse det som et dårlig grunnlag for hevd. Utredere ønskerå presisere at utøverne i Toven-sijten heller ikke sjøl har uttryktnoe ønske om tilgang på dette området, eller oppgitt at de harhevd på det.Nord-Brurskanken ser ut til å ha etablert en god tradisjon på brukav traktene i Kvitfjell som ligger langs Vefsnfjorden sin sørvestrekyst, men etter samdriftstida på midten av 1900-tallet har ikkeNord-Brurskanken-sijten gjenoppstått.Røssåga/Toven Øst har ikke utnytta dette flyttemønsteret ettersamdriftstida. De kan ikke sies å ha noen hevd på områder iKvitfjell.Jillen-Njaarke Øst, som i all hovedsak er en kontinuasjon av Sør-Brurskanken, brukte de nordlige delene av Kvitfjell noen få år likeetter samdriftstida - men har verken gjort det før eller sia. Det ertvilsomt at de skal ha noen hevd på denne delen av Kvitfjell. Dehar imidlertid en klar tradisjon på å bruke Brønnøy om vinteren,og å flytte gjennom sørøstre Kvitfjell til og fra dette vinterbeitet.Det ville vært klart illegitimt å ta fra Jillen-Njaarke Øst tilgangen pådisse områdene i sør. Iom. at Eira Fallås-gruppa nå dessverreavvikler sin reindrift, kan man imidlertid argumentere for å tenkepå nytt når det gjelder det reindriftslandet i gamle Kvitfjell somJillen-Njaarke Øst ikke har hevd på.Voengelh-Njaarke har en tradisjon på noe bruk av søndre Kvitfjell,som stammer fra 1950-tallet. Harry Kappfjell overtok da flokkentil Marie Kvitfjell, en av de opprinnelige utøverne i Brønnøy/Kvitfjell – men gruppa hadde tydeligvis også gjort noe bruk avdisse traktene forut for overtagelsen. På 1970-tallet ble HarryKappfjell sin bruk av Kvitfjell avslutta sia myndighetene bestemteat en annen bruker, som kom nordfra, skulle overta distriktet. Sjølom lovligheten er på plass, så kan man spørre seg om det sett meddagens øyne egentlig var helt legitimt å flytte ut en bruker somNIBR-rapport: 2012:10

186hadde fått flokk og land fra de som opprinnelig brukte området.Søndre Kvitfjell har imidlertid aldri vært noe kjerneland forKappfjellgruppa, og etter Harry Kappfjell sine 15-20 års bruk avKvitfjell har det ikke vært noen fast bruk av området fra deres side.Utøvere tilknytta Kappfjell-familien har søkt å bruke det til egenreindrift via midlertidig driftstillatelse – og i ett tilfelle viaureglementert etablering (Kappfjell/Otervik-gruppa). Alt i alt kanman ikke si at Kappfjellgruppa har noen sterk tradisjon overhodetpå å bruke Kvitfjell, men de har tidvis brukt sydøstlige deler avområdet.7.4.2 Nordre HelgelandBruken av Syv søstre og TovenfjelleneToven-sijten har gamle Toven og Syv Søstre som sitt ubestridtetradisjonelle kjerneland. Mer enn noen andre grupper har dennereindriftsgruppa her vært avhengig av disse traktene, og harførsterett på dem.Nord-Brurskanken (en fellesbenevnelse for Renberg-sijten ogHerringbotn-sijten) var vinterstid i Syv Søstre i alle fall fra tidlig1900-tall - skjønt bruken av disse kystområdene fra det nordligeBrurskanken ser ut til å være eldre enn dette. Nord-Brurskankenbenytta seg også nødvendigvis da av Toven som gjennomflyttningsland.Under samdriftstida hvor Brurskanken/Røssågautgjorde en felles, midlertidig sijte, ser flyttmønsteret ut til å habasert seg på Nord-Brurskanken sitt i stor grad. Etter samdriftstidable ikke Nord-Brurskanken gjenoppretta som en egen sijte, ogdenne reindriftsgruppa kan altså ikke sies å ha eksistert sia 1970-tallet. Kosmo søkte å legge Brurskanken sitt nordlige flyttemønsterinn under Røssåga/Toven, men store områder tradisjonelt bruktav Nord-Brurskanken-sijten ble likevel holdt innafor Jillen-Njaarkeog brukes i dag av Jillen-Njaarke Øst - ei gruppe som i store trekker ei videreføring av Sør-Brurskanken (Aahpien sijte).Røssåga/Toven Øst, når ansett som en kontinuasjon av denRøssåga-baserte reindrifta, har ingen egen tradisjon på bruk avToven eller Syv Søstre reinbeitedistrikter. Utøvere herfra begynteimidlertid å bruke Syv Søstre vinterstid under samdriftstida og varde eneste fra samdriftssijten Brurskanken/Røssåga som fortsatte åbruke deler av dette kystbeiteområdet da samdrifta tok slutt. Dehar sia da, tidvis og i minkende grad, brukt de søndre delene avNIBR-rapport: 2012:10

187gamle Syv Søstre, dvs. Herøy med gjennomflytting over Dønna.De kan slik sett hevde å ha tatt over noen av Nord-Brurskankensine driftstradisjoner. I det hele tatt er sijten vi her kaller Røssåga/Toven Øst et ’lappeteppe’ av biter fra ulike driftsmønstre hvis viskal se på hvordan bruken er beskrevet i historiske kilder:driftsmønsteret baserer seg på områder i det Vorren beskriver somRøssåga reinbeitedistrikt sine to separate flyttmønstre, samtnordvestlige deler av det han beskriver som Hattfjelldal reinbeitedistriktsitt nordlige flyttemønster - pluss altså noen vintertradisjonerovertatt fra Nord-Brurskanken. Røssåga/Toven Østanser seg også å ha arva Røssåga sine svenskvendte vintertradisjoner,og uttrykker at det av geografiske årsaker er merpraktisk for dem å drive østover om vinteren enn vestover. De harogså brukt kysten mindre og mindre sia 1980-tallet, og virkerdermed å være mindre avhengig av gamle Syv Søstre enn hvaToven-gruppa er.Man må her konkludere med at Toven-sijten har klar førsterett påhele Syv Søstre reinbeitedistrikt, men at Røssåga/Toven Øst ogsåhar en etablert tradisjon på å bruke de søndre delene av dettevinterbeitelandet – i praksis Herøy, med gjennomflytting gjennomDønna. Toven-fjellene er det likeledes Toven-sijten som harførsterett på, men historisk sett har andre som skulle mot SyvSøstre brukt deler av Toven i gjennomflyttingsperioden. Jillen-Njaarke Øst synes ikke å ha noen særlige rettigheter i gamle SyvSøstre reinbeitedistrikt, denne sijten sitt grunnleggende driftsmønstergjør at man må anse dem som ei videreføring av Sør-Brurskanken, som altså er orientert mot Brønnøy og ikke SyvSøstre.Hattfjelldal og SverigeByrkije reinbeitedistrikt er fundamentalt basert på bruk av svenskebeiter og har alltid vært det. Lifjellgruppa har overtatt detradisjonelle driftstradisjonene i Ildgruben, med den svenskvendtereindrifta dette medfører. Til dette har de brukt Ildgruben ogRøssåga sine konvensjonsbeiter. De har brukt svenske beiterjevnlig, med et opphold på 1960- og 1970-tallet. Siakonvensjonsproblemene tok fatt i 2005 har de heller ikke hattanledning til å bruke mer av de svenske beitene enn fram til etgjerde nær norskegrensa. Ildgruben og Byrkije (Lifjellgruppa ogSusendalsgruppa) ser ut til å ha mer hevd på bruk av Sverige ennNIBR-rapport: 2012:10

188noen andre grupper på Helgeland, og det vil være vanskelig ut frahevdbasert tankegang å gjøre grep som vil ta fra disse gruppenemuligheten til tilgang på svenske beiter. Slik sett er ikkegrensereguleringene av 1999 klanderverdige, da de nettopp søkte åsikre de sijtene med sterkest tradisjon på reindrift i Sverige, dennetilgangen. Grensereguleringene gjorde ikke en like tilfredstillendejobb når det gjalt å sikre disse sijtene alternativt vinterbeite i dettilfelle at konvensjonen ikke gikk i orden.Verken Byrkije eller Ildgruben virker å ha noen tradisjon på brukav Hattfjelldal reinbeitedistrikt overhodet, med unntak for Byrkijesin bruk av områder rundt Aalesjaevrie. Den eneste grunnen til atman ut fra hevd kan si at Ildgruben og Byrkije burde ha hele gamleHattfjelldal reinbeitedistrikt, er fordi det kan hjelpe dem til å sikresine tradisjonelle beiter i Sverige under konvensjonsforhandlinger.Tross at Hattfjelldal reinbeitedistrikt ble delt mellom de to, er detlikevel bare Byrkije som har beholdt sine vinterbeiter i Sverige.Jillen-Njaarke Øst sine tradisjoner på bruk av Sverige synes sværtsvake. Det omtales noen sporadisk bruk av Hattfjelldal tidligere,men også dette ligger langt tilbake.Røssåga/Toven Øst ser ut til å ha en mye sterkere tradisjon påbruk av både Sverige og Hattfjelldal enn Jillen-Njaarke Øst har, ogen sterkere tradisjon på bruk av Hattfjelldal enn også Ildgruben ogByrkije har Det må likevel bemerkes at de ikke har brukt disseområdene på særdeles lenge, så deres hevd er alvorlig svekka.Stijjentjahke-områdetRøssåga/Toven Øst har bedt om at det iverksettes beitegranskingav fjellområdet fra deres grense mot Jillen-Njaarke vedAalmedaelieopp mot Lukttinden – dette grunna at både Jillen-Njaarke Øst og Røssåga/Toven Øst beiter der. Vi skulle ikke iutgangspunktet kartlegge tradisjonell bruk her sida ingen bestredhverandres hevd i området, men har via utredning av andreflytteområder likevel funnet ut av den historiske situasjonen. Kortfortalt har Røssåga/Toven Øst en klar historisk førsterett her;Jillen-Njaarke Øst, når ansett som en fortsettelse av Sør-Brurskanken, begynte først å bruke disse fjellområdene ettersamdriftstida men har brukt dem jevnlig sia da; mens Toven-sijtenbrukte de vestlige deler av fjellene i alle fall mellom 1900 og 1940.Det er altså mange aktører som kan sies å ha hevd i detteNIBR-rapport: 2012:10

189fjellpartiet, men man kan nok anse det som at Røssåga/Toven Østhar førsteretten.Helgelandsøyene og RanaIldgrubendrifta kan ikke sies å ha noe tradisjonell hevd på bruk avSyv Søstre vinterstid, dette var kun ei kriseløsning i anledningBjerka/Plura-reguleringene. De har heller ingen gammel tradisjonpå å bruke øyene som i dag ligger i Hestmannen/Strandtindene.De har kun av nødvendighet søkt vestover når vinterbeitetilstandapå innlandet har vært svært problematisk.Det vi derimot har funnet er indikasjoner på at man på 1800-tallethadde et driftsmønster som ser ut til å ha kobla sammen beiternordvest for Ranfjorden og langt østover i Rana, kanskje også inn iSverige. 39 Imidlertid har landområdene i øst blitt driftsmessigisolert fra reindrifta lengre vest for over hundre år sida, slik atallerede i perioden Ørnulv Vorren beskriver (1900-1940) erIldgruben-drifta separat fra drifta i Hestmannen/Strandtindene.Med de nåværende distriktsgrensene mellom Hestmanen/Strandtindene og Ildgruben er det i praksis lagt opp til atdriftsmønstrene skal være omtrent som Vorren beskrev dem forperioden 1900-1940. Hvorvidt disse driftsmønstrene erfunksjonelle i dagens situasjon blir et anna spørsmål.Om Hestmannen/Strandtindene og Ildgruben blir enige om åstrekke sin drift henholdsvis lengre øst og lengre vest (gjennomsammenslåing, periodebasert beitelandsbruk eller ’beitebytter’), serde altså ut til å ha noen forankringer i området sine reindriftstradisjonerfor å gjøre dette. Men man kan ikke si at den enegruppa har rettigheter i den andres land – i realiteten refererer denovennevnte sammenknytninga mellom Indre Rana og nordvestreRana som vi mener å ha funnet, til et flyttemønster som ikke hareksistert på lenge, og som verken Lifjell-gruppa eller Gaup/Antigruppai Hestmannen/Strandtindene kan sies å utgå fra.Kjennsvatn-områdetRøssåga/Toven Øst ønsker å få tilbake området mellom deresnåværende nordøstgrense og kommunegrensa Hemnes/Rana, somde mista i 1999 – eventuelt ønsker de å få bruke området til39 Alenius-bygselen lå nært svenskegrensa, og Anders Alenius’ enke var født iSverige.NIBR-rapport: 2012:10

190kalvingsland. De oppgir ikke at deres gruppe har noen hevd påområdet, men mener det er driftsmessig fornuftig at de får brukedet.Virvassdal-områdetTross at de i løpet av prosessen ga klarsignal for å overføre dettelandområdet til Ildgruben, uttrykker Saltfjellgruppa i dag at de harbruk for det som vinterbeiter – og tradisjonelt har brukt det tilvinterbeiter. Hestmannen/Strandtindene oppretteholder sitt ønskeom en avtale med Ildgruben om beitelandsbytte, hvor de kanbruke fjellområdet Jåenghkere om sommeren mot at Ildgruben kankomme seg ut til deres kystland vinterstid.Virvassdal-området ligger innafor det området vi skulle utredehistorisk bruk av, men Saltfjellet varsla såpass seint at de la innkrav på området basert på egne brukstradisjoner (deres brev til osser datert 22. januar 2012) at vi ikke fikk tid til å foreta noen slikutredning.Burfjell-områdetSaltfjellgruppa oppgir at landet i sørvest som de tapte tilHestmannen/Strandtindene er noe de har brukt til vinterbeite forrein som blir ’låst’ sørvest av Stoarmmoloabme, samt at det harvært nyttig som buffer mot Hestmannen/Strandtindene. Deønsker derfor å få det tilbake.Vi anser Burfjell-området å ligge innafor det området vi ønska åbeskrive historisk bruk av i tilfelle konflikt mellom brukere, mensom nenvt over sendte Saltfjellgruppa inn sin besvarelse for seinttil at vi rakk å se på dette.7.4.3 SaltenGamle Glommen reinbeitedistriktSaltfjellgruppa mener å ha hevd på hele gamle Glommenreinbeitedistrikt, og krever derfor landområdet mellomGlomfjorden og Holandsfjorden som ble lagt til Hestmannen/Strandtindene i 1999. Sistnevnte distrikt oppgir ikke å ha bruktdette området.Det tidligere Glommen reinbeitedistrikt anser vi å ligge utafor dethistoriske utredningsområdet.NIBR-rapport: 2012:10

191MavasBalvatn reinbeitedistrikt oppfatter det som at distriktsgrensereguleringeneav 1999 har gjort det mer problematisk for dem åbruke Mavas-området, på svensk side. Hvordan utøverne mener atminska tilgang på et område i Sverige har oppstått som følge avdistriktgrensereguleringene i Nordland reinbeiteområde, har vi ikkeklart å få klarhet i. I alle tilfelle viderebringer vi herved tilforvaltninga at utøverne i Balvatn anser den begrensa tilgangen påMavas-området som et stort problem.7.4.4 Nordre NordlandVirakSkjomen oppgir at Virak-området vest av Skievvá er reindriftslandsom de har brukt fra gammelt av, og mener at den naturlige grensamellom dem og Frostisen reinbeitedistrikt går langs Ránujávri.Frostisen har knapt andre vinterbeiter og oppgir at de fortsatt i daghar en kritisk situasjon når det gjelder tilgangen på slikt beiteland.Virak ligger utafor det historiske utredningsområdet for dennerapporten.7.5 Organisering, medvirkning ogmåloppfyllelseI denne siste delen av rapporten vil vi kort vurdere i hvilken gradog hvordan organiseringa av grensereguleringsprosessen åpna formedvirkningsmuligheter fra næringsutvøverne si side, og hvilkekonsekvenser grensereguleringene har ført til for utøverne.Valg av organisasjonsmodell er ikke en nøytral beslutning, men enbeslutning som er med på å bestemme hvilke interesser,holdninger og konflikter som blir integrert i prosessen, og til enstor grad hvilke stemmer som kan komme til uttrykk i arbeidet. Åbestemme organisasjonsmodell kan slik ses som en måte å utøvemakt på (Morgan 1988). Vi ser altså grensereguleringsprosessensom en politisk prosess der myndighetene valgte en spesiellorganisasjonsmodell, og dermed valgte noen grunnleggendeverdier for hvordan reguleringsarbeidet skulle gjennomføres. Detgjaldt blant anna i forhold til hvordan rettigheter ble oppfattet, oghvilke prinsipper man tok som utgangspunkt for arbeidet. VårtNIBR-rapport: 2012:10

192hovedanliggende er ikke i første rekke å si hva som er rett ellergalt, men vi vil framheve at valg man tar i en slik prosess som dettevil ha konsekvenser på hvilke resultater man oppnår. Når vikommer med forslag om andre modeller for hvordan maneventuelt kan løse utfordringer assosiert med grensereguleringeneer det ment som et som drøftingsgrunnlag fra vår side.Oppsummert så framstår grensereguleringsprosessen somorganisert på en måte som var suksessfull i det at man fikk nyegrenser - men mindre vellykka i det at noen av de resulterende nyedistriktene fikk store funksjonsproblemer, at ikke alle sinerettigheter til tradisjonelt beiteland ble ivaretatt, og at mange menerå ha hatt lite påvirkningskraft i en prosess som var av storbetydning for dem.Reindriftsmyndighetens organisasjonsmodell for grenserguleringsarbeidetble i stor grad en ”enmannsmodell”, der én person haddeoveroppsyn med å oppgaven om å samle inn informasjon og fikkkomme med det grunnleggende forslaget til nye grenser. Dette bleoppfatta av mange i næringa som en lukka prosess hvor utrederhadde for mye kontroll. Det er kanskje spesielt kritikkverdig atsamme utreder fikk samme sentrale rolle i både 1991 og 1999. Meden slik organisasjonsmodell har forvaltninga stilt seg lagelig til forhogg, fordi en enkeltaktør lett kan kritiseres for å representerebegrensa interesser. I tillegg ble kritikken mot utrederen forsterktafordi deler av næringa tilla han spesielle interesser og holdninger,basert på hans bakgrunn. Vi kan ikke ta stilling til dette, menfastslår at forvaltninga sitt valg av utredningsmodell åpna forkritikk fra næringa, mer eller mindre rettmessig, men trolig likevelvanskelig å verne seg mot. Dette medførte til dels stor misnøye, oghar trolig svekka prosessen sin legitimitet. En organisering der flerei praksis medvirka i arbeidet – ikke minst fra næringa sjøl - villekunnet motvirke dette.I stedet har man endt opp med en situasjon der næringsutøverne,når man spør dem i dag, ofte vil uttrykke ei oppfatning av avmaktovenfor prosesssen. Dette gjelder især, men ikke utelukkende, desom opplever å ikke ha vunnet fram. En minoritet av utøvereoppfatter prosessen som ryddig og grei. Sistnevnte er i stor grad desom opplevde at vedtakene var til deres fordel.Måten man velger å organisere en prosess på kan være tydelig ellerutydelig, alt etter hvilke rammer man velger, hvilke avgrensingerNIBR-rapport: 2012:10

193man gjør og hvordan man tilkjennegir valgene som er tatt. Dissevalgene er også med på å bestemme hvordan prosessen bliroppfattet og vurdert, og hvilken legitimitet den får. Grensereguleringsprosessenepreges til dels av at rammene har værtutydelige, flere av utøverne har levd i uvisshet om resultatet ogusikkerhet på grensereguleringenes grad av ’endelighet’, og skriftligvedtak om evaluering har ikke blitt fulgt opp i tide – det ergraverende at evalueringa ikke ble iverksatt innen den vedtattefristen. Dette har igjen medvirka til å skape unødvendig og uheldigusikkerhet blant utøvere. Her foreligger det klare vedtak om foreksempel evaluering av grensereguleringene etter tre år, menvedtakene har ikke blitt fulgt opp. Forsinkelsen har hatt negativekonsekvenser for praktisk drift og næringsutøverne sin følelse avmedvirkning. Utsettelsen har også gitt rom for at konflikter somoppstod mer eller mindre på grunn av grensereguleringene har fåttutspille seg unødvendig lenge.Til sist, men slett ikke minst, må vi bemerke at det var noengrunnleggende problematiske trekk med grunnprinsippene formåten grensene ble regulert på.Man har i begge prosesser vektlagt hensiktsmessighet og naturligegrenser, og om man så på tradisjonelt beiteland har dette – især i1999 – kun vært ett av mange hensyn å ta. Reindriftsretten har blittsett på som en kollektiv rett for alle reineiere, mens det har blitt viamindre oppmerksomhet til hvilke grupper som har tradisjon på ådrive hvor. Dagens lovverk er krystallklar på at man har ikke rett tilå nekte sijter å drive reindrift på områder de tradisjonelt har brukt.Det at man ikke satte tradisjonell bruk som et utgangspunkt nårgrensene skulle trekkes på nytt var også åpenbart i konflikt medutøverne sin vektlegging av hevdvunne rettigheter og tradisjonellbruk av beiteland.Et anna element som forslagene vektla for lite var lokalesamarbeidsforhold. Det har i noen tilfeller skjedd sammenslåing avgrupper i ett felles distrikt, uten at begge parter ønska dette, og dethar i flere tilfeller ikke blitt gjort aktive grep fra forvaltninga rettamot å hjelpe grupper i sammenslåtte distrikter til å sameksistere.Dette er en form for ansvarsfraskrivelse som man ikke kan se påsom ønskelig fra forvaltninga si side.Avslutningsvis vil vi nå peke på konkrete problemer som haroppstått på grunn av reinbeitereguleringene, kommentere derNIBR-rapport: 2012:10

194grensereguleringer synes å ha blitt gjort i strid med etablerterettigheter, og antyde forslag til hvordan disse problemene kanskjekan løses.7.5.1 Sammenslåing av distrikterMedvirkning i reguleringsprosessen førte ikke alltid til innflytelsepå resultatene – noen utøvere endte opp med at det scenariet deabsolutt ville unngå, ble realisert. Det mest uheldige eksempelether er Jillen-Njaarke, hvor den ene reindriftsgruppa nå har bestemtseg for å legge ned drifta. De to andre sammenslåtte distriktenesom deles av flere enn ei reindriftsgruppe er Røssåga/Toven ogStájggo-Hábmer. Av disse har førstnevnte problemer med detinterne samarbeidet, mens det i sistnevnte rett og slett ikke ser uttil å ha blitt gjort noen særlige endringer i driftsformen tross atman egentlig hadde planlagt dette. Frostisen har også i praksis fåttei separat reindriftsgruppe sørvest i distriktet som følge avavgjørelsen om Ulli, men her oppgis det ingen problemer iforholdet.Vi mener at ut fra det vi har sett kan vi trekke følgendelærdommer:• Næringa ønsker at forvaltningsmyndighetene er mer aktivt ’tilstede’, da særlig når det gjelder interne konflikter i distriktene.Næringa anerkjenner myndighetenes mulighet til å regulere ogbidra til å løse slike konflikter, det er opp til forvaltninga å visetilstedeværelse. Vi vil oppfordre forvaltninga til å vie mer tid til åorganisere meglingsmøter mellom utøvere som ligger i konflikt, ogsøke å hjelpe dem til å finne kompromisser.−−Det er uheldig å slå sammen ulike sijter i ett distrikt når det iutgangspunktet er dårlig samarbeidsklima mellom de aktuellesijtene, og én eller begge av dem derfor ikke ønsker å blisammenslått i utgangspunktet. Sammenslåing mot én partsin vilje kan ikke anbefales.Når ei sammenslåing har ført til forverrede konflikter, ellernye konflikter, må myndighetene gå aktivt inn iog megle. Eipassiv holdning fra forvaltninga sin side ovenfor konflikter isammenslåtte distrikter må sees på som ansvarsfraskrivelse.NIBR-rapport: 2012:10

195−−Områder som skal sammenslås til ett distrikt burde påforhånd deles inn i beitesoner med faste beitetider for hvertdistrikt. Disse inndelingene i soner og tider må, for å være itråd med loven, baserere seg på tradisjonell bruk. Vi anserdet som en fordel å ha delt inn distriktet i slike soner selv ombegge sijter i utgangspunktet ønsker sammenslåing. Dette erfordi samarbeidsklimaet mellom sijtene kan endre seg iframtida, og da trenger man å ha ordnede former. Det måreageres fra myndighetene si side på overtredelse avbeitesonebestemmelser.Det må gjøres grep som forhindrer at en større sijte innad iet distrikt overkjører den andre. I følge eksisterende lovverkbestår distriktsstyret av én representant for hver sommersijte,samt en leder valgt av årsmøtet – og på årsmøtet harsijteandelene likt antall stemmer uavhengig av sijtetilhørighet(Reindriftsloven §43, §49). I et distrikt med én større og énmindre sijte, hvor folk stemmer etter sijtetilhørighet, vil dettemedføre at den større sijten alltid får flertall i distriktsstyret.Man kan ikke risikere at sammenslåing av to distrikter ipraksis betyr at man underlegger én sijte en anna sijte sinautoritet. Myndighetene må være klar over lokalemaktforhold og ta hensyn til dette i sin regulering.− Det meldes fra flere distrikter at manglende samarbeid harført til at visse påkrevde planer ikke har kommet i stand, ogat man derfor igjen ikke har fått sårt tiltrengt offentlig støtte.Det heter seg at man trenger to parter for å være uenige,men man kan tenke seg at én part er mindre konstruktiv iprosessen enn den andre. Det virker søkt at begge parter i etdistrikt skal lide om én av partene beviselig gjør mindre for åfå laga de påkrevde planene. Det er vanskelig å lage regelverksom unngår å straffe en uskyldig part i en slik situasjon, menvi oppfordrer myndighetene til å søke å finne en måte åunngå det på.7.5.2 Uenigheter om beitelandI grensereguleringsarbeidet la myndighetene, representert vedutrederen, til grunn visse prinsipper for inndeling av distrikter ogområder. Hensiktmessighet var avgjørende for inndelingen, og i fleretilfeller har dette vist seg å komme i konflikt med næringas egetutgangspunkt, som vektlegger rettigheter og hevd til disse. ForNIBR-rapport: 2012:10

196næringa er det viktig at det blir gjort klart hva som gjelder i dagenssituasjon, og at myndighetene bidrar til at samarbeid skal kunneforegå på en best mulig måte.Vestre BørgefjelletEksemplene våre i det følgende handler om rettigheter og hvordanmyndighetene kan bidra til ei smidig handheving av disse.−−−Voengelh-Njaarke har visse rettigheter i Vestre Børgefjellet,men det vil ikke være legitimt å realisere dem på en måtesom vanskeliggjør Byrkije og Tjåehkere sine utvilsomme ogsterke rettigheter på utnyttelse av områder i samme fjell.Det bør undersøkes hvorvidt det er mulig å gi Voengelh-Njaarke ei fastsatt tid hvor reinen kan gå i vestlige deler avBørgefjellet, det vil si trekke ’lovlig’ opp fra Feelpehtvuemievassdraget.Hensikten med dette vil være å realisere det somvirker å være opparbeidede rettigheter fra Kappfjellgruppa siside på å ha sin rein i deler av Vestre Børgefjellet; gjøre detenklere for dem å ha rein i Feelpehtvuemie; og å lette pressetpå Åarjel-Njaarke.For å vurdere om det overhodet er mulig å ha ei ’tett’ grenselangs Feelpehtvuemie-vassdraget trengs det reindriftsfagligkompetanse.− Om tiltak kan gjøres for å generelt lette presset sommertidog høst i Voengelh-Njaarke vil dette også være positivt. Iden anledning er det ikke nødvendigvis noen dårlig idé å setil sommerbeitene i søndre deler av gamle Kvitfjell distrikt.Freavna-området og Kalvvatnene−−Ut fra tradisjonell bruk synes det åpenbart at Voengelh-Njaarke burde få endra sine beitetider i ’Fraunan’ til også åinkludere deler av våren. Å endre grensene virker derimotnoe radikalt i og med at Åarjel-Njaarke også har svært sterkerettigheter her oppe. I en prosess med å innføre endredebeitetider må den gruppa i Åarjel-Njaarke som ogsåtradisjonelt bruker området, være med i dialogen.For å lette presset mot Åarjel-Njaarke kan det være en god åsette opp gjerdestrukturer som kan hindre at Kappfjellgruppasin rein trekker ut av denne sijten sine hevdvundneområder. Man bør se på hvordan man best kan sette oppNIBR-rapport: 2012:10

197gjerder for å hindre at rein nordfra trekker ned i Åarjel-Njaarke utenom tid og utenom tradisjonelle områder.Gamle Kolbotn reinbeitedistrikt−−Om det er slik at Kappfjellgruppa ikke har noen annamulighet for å nå sine tradisjonelle vinterbeiter i vest enn ådra raskt gjennom et område sør for områdegrensa (veiensør for Diedtjie) burde dette være reflektert gjennomsoneregulering eller bruksplan.Vi kan ikke se at det foreligger hevdmessige grunner til åflytte områdegrensa lenger nord, som Jåma/Anti-gruppaønsker.− Vi vil presisere at hva angår halvøya sørvest for linjaKolbotn-Sørsalten (Rotvikfjellet) har vi ikke utreda historiskbruk, fordi uenigheter om historisk bruk ikke var et momentsom ble tatt opp her. Om er slik at Voengelh-Njaarke har enlike svekka tradisjon på å bruke dette området som de harfor Vikna (se under), så kan det tale for å overføre’Rotvikfjell’ til Åarjel-Njaarke i tråd med Jåma/Anti-gruppasine ønsker – i og med at sistnevnte gruppe nytter’Rotvikfjell’ til å dra mot Vikna.Vikna− Basert på hva vi har kartlagt av historisk bruk fraKappfjellgruppa sia 1898 kan vi ikke se at man basert påhevd burde ha innlemma Vikna i Voengelh-Njaarke eller gittKappfjellgruppa beitetid på Vikna. Jåma/Anti-gruppa har såvidt vi kan se vært aleine om å bruke området de siste førtiår, og de tredve-førti årene før der igjen var øyene ute avbruk fra reindrifta si side.Gamle Kvtifjell reinbeitedistrikt−Nordre Kvitfjell med øyene utafor er historisk knytta tilsijtene i Nord-Brurskanken og Toven som vinterbeiter, mensistnevnte sijte ser ikke ut til å ha brukt beitene sia 1920-tallet og førstnevnte gjenoppstod ikke etter samdriftstida.Det er altså vanskelig å argumentere ut fra historisk bruk nårdet gjelder hvor man burde ha gjort av nordre Kvitfjell.Dette åpner for at om man skulle trukket grensene på nyttnå, kunne man heller ha sett på hvilke av de tre aktuellesijtene i nærområdet som trenger vinterbeitene der mest –NIBR-rapport: 2012:10

198−Toven, Røssåga/Toven Øst eller Jillen-Njaarke Øst. Dette eren reindriftsfaglig avgjørelse som vi oppfordrer forvaltningatil å ta. Om man bestemmer seg for å legge vinterbeiter inordre Kvitfjell til et anna distrikt enn Jillen-Njaarke,oppfordrer vi til å sette opp gjerder som hindrersammenblanding med driftsgrupper lengre sør.Vi har ikke funnet at reindriftsgruppa i Voengelh-Njaarkehar noen særlig sterk tradisjon på bruk av søndre Kvitfjell.Vi vil likevel poengtere at manglende eller svak tradisjon påbruk av et område ikke utelukker at en sijte kan få gjøre brukav landet der - om området står åpent og/eller de andre sombruker området ønsker den andre driftsgruppa velkommen.Forholdet mellom Jillen-Njaarke Øst og Kappfjellgruppa harhistorisk vært så tett at det kan være grunnlag for å deledistrikt om begge grupper ønsker det. Å overføre denaktuelle delen av Jillen-Njaarke til Voengelh-Njaarke villevære noe radikalt, så vidt vi kan se, da Jillen-Njaarke Øst (iegenskap av ’arvtaker’ til sijten i Sør-Brurskanken) har hevdpå å flytte reinen sin gjennom søndre Kvitfjell på vei motvinterbeitene i Brønnøy. Ei eventuell anna løsning kunnevært at Voengelh-Njaarke fikk beitetid i søndre Kvitfjell, iperioden hvor Jillen-Njaarke Øst ikke bruker området. Entredje mulighet kan være å rett og slett slå sammen Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke distrikter: Jillen-Njaarke Østga nemlig uttrykk for at de mente større reinbeitedistrikterkunne være en fordel. Som Torstein Appfjell uttrykker det:Du har jo forskjellige siidaer i reinbeitedistrikter, medulike driftsmønstre – men ei sammenslåing avdistrikter behøver ikke rokke ved dét. Det er siidaensom har det privatrettslige hos den enkelte utøver.Administrativt ser jeg for meg kanskje enda størredistrikter… Da kunne man ha bygd opp et servicetorg,noe til å ivareta næringa sine interesser, bl.a. iarealsaker.Om brukerne ønsker det er det altså også en mulighet å slåsammen Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke til ett stor-distrikt,forutsatt at man da deler landet inn i beitesoner med fastebrukstider, basert på tradisjonell bruk (se også pkt. 7.5.1.)NIBR-rapport: 2012:10

199Syv Søstre og Tovenfjellene−Toven-sijten har en soleklar førsterett på områdene i gamleToven reinbeitedistrikt, med unntak for at det er tradisjoneltfor andre sijter som skal bruke Syv Søstre å flytte gjennomdette området på veien. Toven-sijten har også en helt klarførsterett på vinterbeitene i og gamle Syv Søstre reinbeitedistrikt.Da de ser ut til å oppleve problemer med at detterespekteres, anbefales det at man etablerer beitesoner sombeskytter deres hevdvundne reindriftsland. Det må herpresiseres at Røssåga/Toven Øst ikke kan sies å fullstendigmangle rett på vinterbeiter i gamle Syv søstre - vi finner detrimelig å anse at sia de etter samdriftstida har holdt i hevdflyttmønsteret ut til øyene som opprinnelig lå i Nord-Brurskanken, så har de i Syv Søstre opparbeida seg enforrang framfor andre sijter enn Toven-sijten i deler avøyområdet - vi tenker da på Herøy, med gjennomflyttingover Dønna.− Ressurstilgangen sett ut fra hevd gir Toven-sijten mervinterland og Røssåga/Toven Øst mer sommerland. Detvirker derfor rasjonelt å ha en form for utveksling av beitereller anna form for samarbeid – evt. at sijtene rett og slettslår seg sammen, men dette ser ikke ut til å være realistisk utfra dagens samarbeidsklima i Røssåga/Toven. Noenutveksling av beiter ser imidlertid ikke ut til å fungere iRøssåga/Toven på inneværende tidspunkt. Én måte å løseproblemet på kan være å, som nevnt over, definerebeitesoner og beitesoner til hver av partene, som reflektererderes hevdbaserte landtilgang – men gir rom for at de kangjøre avtaler om å bruke hverandres reindriftsland utenomde fastsatte tidene. Dette ut fra en tankegang om at hvispartene har reell mulighet til å nekte hverandre bruk avhverandres beiteområder, blir det nødvendig for dem å gjøreavtaler som begge parter nyter godt av, og dermed kan manfå ordnede forhold mellom sijtene i distriktet.Hattfjelldal og Sverige−Den sentrale konklusjonen her er at basert på prinsippet omat tradisjonell bruk ikke skal hindres, vil det være illegitimt ågjøre grep som hindrer de som driver i Ildgrubendrifta ogSusendalsdrifta å bruke svenske vinterbeiter. Vi klarer ikke åNIBR-rapport: 2012:10

200−finne at Jillen-Njaarke Øst har noen sterk tradisjon på svenskvinterbeite. For Røssåga/Toven Øst sin del ser drifta iRøssåga ut til historisk sett å ha vært helt østvendt, men deter nå så lenge sia de har brukt områdene i øst at hevdenderes virker å være svært svekka.Beitene i Hattfjelldal er ikke historisk tilknytta Byrkije ogIldgruben overhodet, med unntak for at Byrkije ser ut til å habrukt områdene rundt Aalesjaevrie. I Hattfjelldal reinbeitedistrikthar det tradisjonelt vært egen, svenskvendt drift.Jillen-Njaarke Øst (dvs. Sør-Brurskanken) har historisk settbrukt områder sør i Hattfjelldal noen ganger, mens områdernord i Hattfjelldalen virker tradisjonelt tettere tilknyttaRøssåga-traktene driftsmessig.− Det har tidligere blitt foreslått å slå Byrkije og Ildgrubensammen med distrikter i vest som ønsker tilgang i Sverigesamt sommerbeiter i Hattfjelldal. Det må her understrekes atut fra tankegangen om at rettigheter ligger i sijten og ikkedistriktet, vil ikke noen slik sammenslåing i seg sjøl gi devestlige naboene til Byrkije-sijten og Ildgruben-sijten noenautomatisk rett til å drive i Sverige. Om noen slik sammenslåingskulle finne sted anbefaler vi at de sijtene som harhevd på beiter i Sverige (Ildgrubendrifta og Susendaldrifta)får anerkjent eksplisitt at disse vinterbeitene tilligger deresflyttemønstre og ikke deres nye distriktsnaboer.Stijjentjahke-området− Sijteandelsinnehaver i Røssåga/Toven Øst ønska å fåiverksatt beitegransking av området, som han mener eroverbrukt. Med forbehold om at vi ikke kjenner til hvorlenge det er sia dette ble gjort sist, kunne det vært et bratiltak å utføre gransking av beitekvaliteten i hele Røssåga/Toven. Dette kunne for eksempel gjøres i forbindelse medinndeling av distriktet i beitesoner (se 7.5.1). Røssåga/TovenØst virker for øvrig å ha sterkest hevd på dette fjellpartiet.Helgelandsøyene og Rana−Ildgruben sine vinterbeiteproblemer er prekære, mensHestmannen/Strandtindene har alvorlige men ikke kritiskesommerproblemer. Det virker ut fra dette rasjonelt at de toskal løse problemene sine via samarbeid. Ildgruben motsetterseg imidlertid ei sammenslåingsløsning med Hestmannen/NIBR-rapport: 2012:10

201−Strandtindene. Se for øvrig det vi tidligere har bemerka omsammenslåingsproblematikk.Ildgruben ønsker heller å søke sørvestover for å løseproblemet, men er skeptiske til hvorvidt det vil værevinterbeiter nok til alle tre sijter i et sammenslått Ildgruben/Røssåga/Toven-distrikt. I den anledning kan det væreinteressant å se til vinterbeitene i nordre Kvitfjell, hvor detikke virker som noen av de eksisterende sijtene i nærområdethar spesielt klar hevd. Her kan man tenke seg ei utskilling fraJillen-Njaarke, eller beitetider om vinteren for grupper inord. Det må vurderes reindriftsfaglig hvorvidt Jillen-Njaarke, Røssåga/Toven, eller et hypotetisk Ildgruben/Røssåga/Toven har mest bruk for dette området.− En anna modell kan være å inkludere Hestmannen/Strandtindene sammen med Ildgruben/Røssåga/Toven i etstort ’Nordre Helgelands-distrikt’, men det er muligIldgruben vil motsette seg det. I alle tilfelle gjentar vi at manfør eventuell sammenslåing må vurdere de problemer vi harobservert i forbindelse med sammenslåingene i Jillen-Njaarke og Røssåga/Toven, og de konklusjoner vi hartrukket ut fra disse.Kjensvatn-området−Røssåga/Toven Øst ønsker å bruke kalvingsland som ligger idagens Ildgruben. Ildgruben trenger vinterbeiter og ønskerprimært å samarbeide i retning sørvest. Det er imidlertidToven-sijten som har sterkest hevd på vinterbeitene iRøssåga/Toven. Toven-sijten trenger sommerbeiter, noeRøssåga/Toven Øst har i sine tradisjonelle områder. Detvirker altså å være teoretisk mulig for disse tre gruppene ågjøre et ’sirkelbytte’ hvor Ildgruben får tilgang på sårttiltrengte vinterbeiter, Toven-sijten får bedre sommerbeiter,og Røssåga/Toven Øst får bedre tilgang på kalvingsland.Dette forutsatt at beiteressursene faktisk strekker til i detteregnestykket, noe som er utafor vår kompetanse åbedømme. Vi minner om at det sett ut fra tradisjonell brukikke er noe i veien for at gruppene i nord kan bruke denordre vinterbeitene i gamle Kvitfjell reinbeitedistrikt.NIBR-rapport: 2012:10

202Mavas− Her virker det å være noen uklarhet hos utøverne rundthvorfor det har blitt vanskeligere for dem i praksis å brukesine tradisjonelle områder i Sverige. De virker å forbindedette med distriktsreguleringene av 1999. Vi oppfordrerforvaltninga til å kontakte utøverne for et oppklarende møteom denne saken.Andre omstridte områder−−−Saltfjellet reinbeitedistrikt ønsker å få tillagt land somtidligere lå i distriktene Dunderland og Glommen, men i1999 ble tillagt Ildgruben og Hestmannen/Strandtindene.Det dreier seg her om Virvassdal-traktene og Burfjellområdet(dvs. området mellom Svartisen-vassdraget ogGlomdalen) i gamle Dunderland reinbeitedistrikt, og landetmellom Glomfjorden og Holandsfjorden i gamle Glommenreinbeitedistrikt. De oppgir å ha brukt alle disse områdenefra gammelt av, og er særlig klare på at de har hevd på dentapte delen av Glommen. Sistnevnte område ser ikke ut til åvære tatt i bruk av Hestmannen/Strandtindene.Skjomen ønsker å få tilbakeført Virak, området vest avSkievvá som ble lagt til Frostisen. Her har vi ikkedatamateriale nok i forhold til historisk bruk til å ha noen ideom hvem som har mer eller mindre hevd på å brukeområdet. Rent ressursmessig er vinterbeiteland fortsatt etminimum for Frostisen.Vi anbefaler forvaltninga å utlyse en separatutredningsprosess for historisk bruk av de omstridteområdene nevnt under Salten og Nordre Nordland – samtVirvassdal-området og Svartisen-vassdraget på NordreHelgeland. Dette vil sikre at man også her får mer datatilgjengelig som kan oppklare det hevdmessige grunnlaget ikonfliktene.NIBR-rapport: 2012:10

203LitteraturBerg, B. A. (1994): Reindriftsloven av 1933. Om den første reindriftslovensom omfattet hele Norge: Bakgrunn, forhistorie og innhold. Diedut4:1994, Nordisk Samisk Institutt, KautokeinoBerg (1997): Intervju med Thomas Renberg (arkivmateriale)Berg, B. A. (2000): Mot en korporativ reindrift. Samisk reindrift iNorge i det 20. århundre - eksemplifisert gjennom studier avreindriften på Helgeland, avhandling til dr.art-graden (UiT1999). Diedut 3:2000, Nordisk Samisk Institutt, KautokeinoBerg på SNL.no: Berg, B. A. Elsa Laula Renberg – Utdyping påSnl.no: http://snl.no/nbl_biografi/Elsa_Laula_Renberg/utdypning (lest 28.12.11).Bull, K. S. (utvalgsleder) et al. (2000): NOU 2001:35 Forslag tilendringer i reindriftsloven. Innstilling fraReindriftslovutvalget oppnevnt av Landbruksdepartementet5. november 1998. Avgitt 15. mars 2001.Bull, K. S; Oskal, N. & M. N. Sara (2001): Reindriften i Finnmark.Rettshistorie 1852-1960. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.Fjellheim, S. (1979): Reindriftsareal og arealbruk i Nordland.Guovdageaidnu: Sámi Instituhtta.Hansen, L. I. (2004): Siida i Imsen, S. & H. Winge: NorskHistorisk Leksikon. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.Hansen, L. I. & B. Olsen (2004): Samenes historie fram til 1750.Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.Hermanstrand, H. & A. J. Kosmo (2009): Røyrvik. Samene i ØstreNamdal. Røyrvik Kommune.NIBR-rapport: 2012:10

204Jacobsen, K (1987): Njaarke-Næjle. Nils Johnson, Vesterfjella,1795-1869. Årbok for Helgeland 1987 s. 8-23. Mosjøen:Rønnes Trykk.Jacobsen, K. (1996): Vefsn bygdebok – særbind IIIb. Gardshistoriefor Grane. Mosjøen: Helgeland Arbeiderblads Trykkeri.Jünge, Å (2004): Samar og rein på Vikna for hundre år sidan. Littsamisk lokalhistorie frå Ytre Namdal. Årbok for Nord-Trøndelag Historielag.Kosmo, A. J (1988): Forslag til nye distrikts- og områdegrensermellom Nordland og Nord-Trøndelag reindriftsområder.Utredning av førstekonsulent Ansgar J. Kosmo.Reindriftsadministrasjonen, 1988.Kosmo, A. J. (1998): Forslag til ny distriktsinndeling i Nordland.Reindriftsforvaltningen.Lifjell, E. (1996): Brurskanken reinbeitedistrikt. Årssyklus ogdriftsmønster på 1900-tallet. Semesteroppgave i samfunnsfagmed hovedvekt på samiske forhold. Universitetet i Tromsø.Lifjell, E. (2011): ”Reindriften på Helgeland – utnytting avvinterbeiter på kysten og öyene”. Eldre notat av E. Lifjell,som ble tilsendt utredere i årsskiftet 2011/2012.Lappekommisjonen (1889): Indberetning fra den ved kongeligResolution af 12 Juli 1889 til Undersøgelse afLappeforholdene i Hedemarkens, Søndre og NordreTrondhjems Amter anordnede Kommission.Lappekommisjonen (1892): Indberetning fra den ved kongeligResolution af 6te August 1892 til Undersøkelse afLappeforholdene i Nordlands Amt anordnede Kommission.Morgan, Gareth (1988): Organisasjonsbilder, Universitetsforlaget.Severinsen, Anne (2007):III: Samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforhold iNord-Trøndelag.Del IV: Samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforholdpå Helgeland.Del V: Bruk og rettigheter i Rana-allmenningen i NOU 2007:14”Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms”NIBR-rapport: 2012:10

205Vorren, Ø (1964): Reindeer nomadism in the island region ofHelgeland. An analysis of the ecology of the reindeerindustry with special reference to the island area as winterpasture. (Studia ethnographica upsaliensis – Vol. 21, pp. 304-320).Vorren, Ø (1986a): Reindrift og nomadisme i Helgeland I.Beskrivelse i henhold til den kartmessige fremstilling i bindII, Tromsø Museums skrifter Vol. XXI, 1. Oslo: NovusForlagVorren, Ø (1986b): Reindrift og nomadisme i Helgeland IIKartmessig fremstilling av flytttinger, driftsområder ogleirplasser m.m. i tida ca. 1900-1940. Tromsø Museumsskrifter Vol. XXI, 2. Oslo: Novus ForlagVorren, Ø. (1988): Om reindrift og nomadisme på Helgeland.Åarjel Saemieh/Samer i sør. Samien sijth, Årbok nr. 3, Snåsa1988.Vorren, Ø. (2002): Reindrift og nomadisme på Helgteland.Tromsø Museums Skrifter XXI, 3Reindriftsloven (2007): Lov om Reindrift (reindriftsloven).Kunngjort 15.06.2007.Sara, N. M. & N. Oskal (2001):Reindrifssamiske sedvaner og rettsoppfatninger om land i NOU2001: 34 ”Samiske sedvaner og rettsoppfatninger –bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget.Skogvang, S. F. (2009): Samerett. 2. Utgave. Oslo:Universitetsforlaget.Reindriftsnytt 1/2008Reindriftsnytt 1/2012Pedersen, S: Lappekodisillen i Nord (1751-1859): Fra grenseavtaleog sikring av samenes rettigheter til grensesperring og samiskulykke. Guovdageaidnu: Dieđut 3/2008.Ween, G (2005): Sørsamiske sedvaner. Tilnærminger tilrettighetsforståelse. Dieđut Nr. 5/2005.NIBR-rapport: 2012:10

206DokumenterBye, K. (1995): Revisjon av distriktsinndelingen i Nordland ogTroms. Referat fra møte i Styringsgruppa. Rognan 5. April1994. Signert Karsten Bye (leder)Balvatn (1998): Til Reindriftsforvaltningen i Nordland vedrørendedistriktsinndelingen for Balvatn r.b.d. Brev signert av PerOlof Blind. Datert 20.07.98.Dunderland/Harodal (1998): Forslag til ny distriktsinndeling iNordland. Kommentarer og anke på forslag som berørerDunderland/Harodal Reinbeitedistrikt. Brev underskrevet avPer Josef Blind, adressert til Reindriftsforvaltninga iNordland. Datert 10.06.98.Dunderland/Harodal (1999): Distriktinndelingen i Nordland. Brevunderskrevet av Per Josef Blind, adressert tilReindriftsforvaltninga i Alta. Datert 14.03.99Forskrift (1991): Forskrift om fastsetting av områdegrense mellomNordland og Nord-Trøndelag reinbeitedistrikt. Ikrafttredelse1991-05-30.Fempartsforslaget (1998): Forslag til ny distriktsinndeling iNordland. Voe’ngel Njarke reinbeitedistrikt, Brurskankenreinbeitedistrikt, Toven reinbeitedistrikt, Hestmannen-Strandtindene reinbeitedistrikt, Røssåga reinbeitedistrikt.Innstilling utarbeidet av et arbeidsutvalg som representererosv… 20.07.1998.Folketelling 1865 Heimnes: Peder Anderssen. Tilgjengelig påDigitalarkivet.Folketelling 1875 Herøy: Anders Olsen. Tilgjengelig påDigitalarkivet.NIBR-rapport: 2012:10

207Folketelling 1900 Næsna: Tomas Pederssen. Tilgjengelig påDigitalarkivet.Folketelling 1900 Vefsen: Peder Andersen. Tilgjengelig påDigitalarkivet.Folketelling 1910 Vefsn: Peder Anderssen. Tilgjengelig påDigitalarkivet.Frostisen (1999): Angående distriktsinndeling i Nordland. Brev tilReindriftsstyret og Reindriftsforvaltninga i Alta, signertJohan I. Sara. Datert 17.02.99.Gælok, P. (1998): Angående: - Ny distriktsinndeling i Nordland. –Norsk/Svensk reinbeiteikonvensjon. Brev tilReindriftsforvaltninga i Nordland, signert Paul Gælok.Datert 16.11.1998.Hamarøy/Mørkvatn (1998): Forslag til ny distriktsinndeling iNordland. Kommentarer og anke på forslag som berørerHamarøy/Mørkvatn reinbeitedistrikt. Brev sendt tilReindriftsforvaltninga i Nordland, signert Birgit Labba.Datert 14.06.98.Kalstad, J. K. (1999): Om ny distriktsinndeling. Brev tilOmrådestyret i Nordland, signert Johan Klemet Kalstad.Datert 08.04.99.Lifjell, S. (1987): Brev fra Ildgruben reineitedistrikt tilReindriftsagronomen. Distriktsgrensen mellom Ildgruben ogRøssåga Reinbeitedistrikter. Datert 8. april 1987, sign. StigLifjell, formann.Lifjell, S. (1987): ”Distriktsgrensen mellom Ildgruben og RøssågaReinbeitedistrikter”. Brev til Reindriftsagronomen iNordland (gjenparter Toven reinbeitedistrikt, Røssågareinbeitedistrikt, Nordland Reindriftssamers Fylkeslag) datert8. april 1987.Møtebok (1987): 17/87/ILP Distriktsinndelingen i NordlandMøtebok Nordland Områdestyret Rognan 090687 100687Møtebok 1988: 72/88/HR Ny grense mellom Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder.Møtebok Nordland Områdestyret Rognan 220988NIBR-rapport: 2012:10

208Møtebok 1989: Sak 40/89/PO Jnr. 984/88 Ark 614,615 Forslag tilny grense mellom Nordland og Nord-trøndelagreinbeiteområde med tilhørende endring av berørtedistriktsgrewnser. Vedtak om beitetider for fellesbruksområder. Vedtak om oppheving og endring avdistriktegrenser og etablering av fire formelt nye distrikt.Møtebok Reindriftsstyret Alta 27/04-89.Norske Lapper i Toven 1910: ”1910, Norske lapper i distrikt nr.23, ’Toven’, angitt av formanden i vedkommende distrikt”.(Tilstendt av Elsa Lifjell)Norske Lapper i Brurskanken 1910: ”1910, Norske lapper i distriktnr. 22, ’Brurskanken’”. (Tilsendt av Elsa Lifjell)Norsk Retstidende 2000 s. 1578 (Seilanddommen)Norsk Rettstidende 2001 s.769 (Selbudommen)Områdestyresak 55/98: Forslag til ny distriktsinndeling forNordland. Reindriftsforvaltningen i Nordland 04.11.98.Områdestyresak 23/03: Tildeling av driftsenhet i Jillen-Njaarke –Klagebehandling.Protokoll 1983: Protokoll – I henhold til innkallinga ble detavholdt seminar i forbindelse med forslag til revidering avdistriktsgrenser i Nordland reidriftsområde på MofjelletTuristgård i Mo i Rana den 25. og 26. januar 1983.Reindriftsstyret Sak 27/99: Ny distriktsinndeling for Nordland. 16.juni 1999.Reindriftsstyret Sak 35/2001: Distriktsgrensen mellom Frostisenog Hamarøy/Mørkvatn/Skotstind/Vinkfjell.Reindriftsstyret Sak 10/03:Hamarøy/Mørkvatn/Skotstind/Vinkfjell – Fastsettelse avøvre reintall, beitesoner og navn på distrikt 27.Reindriftsstyret Sak 13/03: Klager på vedtak i sak 16/02 –Fastsetting av øvre reintall, beite- tider og beitesoner idistrikt 20 i Nordland.Res 1898: Kongelig resolution av 3dje september 1898 ominddeling av reinbeitedistrikter i Nordlands amt.NIBR-rapport: 2012:10

209Res 1909: Kongelig resolution av 10de juli 1894 angaaendeinddeling av renbeitedistrikter i Nordre og SøndreTrondhjems amter samt Heemarkens amt medtillægsresolution af 23de juli 1909.Rundhaug, H. (1989): Forslag til ny distriktsinndeling i Nordland.Brev sendt til samtlige reinbeitedistrikt i Nordlandreibeiteområde, datert 03.02.89Sagelvmo, A. & D. Lenvik (1995): Revisjon avdistriktsinndelingene i Troms og Nordlandreinbeiteområder. 05.05.1995Sara, O. K. (1988): ”Grensesaka” – Referat fra møtet i Mosjøen29.07.88Sara, O. K. (1995): Opprettelse av styringsgruppe for revisjon avdistriktsinndelingen i Nordland og Troms. 13. mars 1995.Skjomen (1998): Ang. høring – ny distriktsinndeling i Nordland.Brev til Reindriftsforvaltninga i Nordland, signert Per Niaa.Datert 08.06.98.Skotstind/Vinkfjell (1998): Høringsuttalelse om ny distr.inndeling iNordland. Brev sendt til Reindriftsforvaltninga i Nordland,signert Anders Eira. Datert 12.06.98.Reindriftsforvaltningen (2011): Konkurransegrunnlag – evalueringav reinbeitedistriktsgrenser og områdegrensen mellomNordland og Nord-Trøndelag,Reindriftsloven (2007): Lov 2007-06-15 nr 40: Lov om reindrift(reindriftsloven).Ressursregnskapet 2008/9: Ressursregnskap forreindriftsnæringen. For reindriftsåret 1. april 2008 – 31. mars2009. Reindriftsforvaltningen.Vars (1999): Om ny distriktsinndeling. Brev tilReindriftsforvaltninga i Nordland, signert Isak Vars. Datert08.04.99.Åarjel-Njaarke (1999): Forslag til ny distriktsinndeling i Nordland.Brev fra utøvere i Åarjel-Njaarke adressert til leder iReindriftsstyret Mona Røkke, datert 12.03.99.Aarsberetning 1924: Aarsberetning for 1924 (papirer tilsendt avElsa Lifjell).NIBR-rapport: 2012:10

210Vedlegg 1Samiske stedsnavn, norskevarianterFlere kilder har blitt brukt for å finne samiske stedsnavn iutredningsområdet. De sentrale kildene har vært følgende:−−−−• Mathisen, H. R. (2011): Vaapste (kart);• Hermanstrand, H. & A. J. Kosmo (2009): Røyrvik. Samene iØstre Namdal (Røyrvik kommune)• Søkbart kart på http://kart.finn.no;• Stedsnavnsøk påhttp://giellatekno.uit.no/cgi/geo.nno.htmlSamiske stedsnavnAalesjaevrieAalmedaelieAarporteÁhtávuodnaÁjluoktaBaelkiesdurrienjohkeNorske stedsnavnElsvatn. Vann i Byrkije reinbeitedistrikt, tidligeregrensevann mellom Susendal og Hattfjelldalreinbeitedistrikter.Almdalen. Dalføre i grensetraktene mellom Jillen-Njaarke og Røssåga/Toven.Hattfjelldal. Administrasjonssenter i Hattfjelldalkommune. Ligger i Byrkije reinbeitedistrikt.Efjord. Fjord i Frostisen reinbeitedistrikt.Drag. Bygd i Divtasvuodna, på Stájggo-Hábmer siside av fjorden.Velfjordskardelva. Elv som renner ned fraNjaarke, mot øst. Ligger i Jillen-Njaarkereinbeitedistrikt, tidligere i Kvitfjellreinbeitedistrikt.NIBR-rapport: 2012:10

211Samiske stedsnavnBissiedurrieBissiedurrieBissiedurrienjohkeBissiejaevrieBraahkoevaartoeBriennedurrieBuejtiesdurrieByrkijereinbeitedistriktDiedtjieDiedtjienjaevrieDiedtjienvuemieDivtasvuodnaDuasaDunndaravuobmeNorske stedsnavnBessedørdalen. Dal rett nord for Reevhtse, iRøssåga/Toven reinbeitedistrikt.Biseggskardet. Vestre Børgefjellet, skard mellomMoevsdurrie i øst og Sijdurrie i vest. TidligereKappfjell, nå Byrkije reinbeitedistrikt.Biseggelva. Elv i Vestre Børgefjellet. Tidligereinnafor Kappfjell reinbeitedistrikt, nå i Byrkije.Nordre Biseggvatnet. Vann i Vestre Børgefjellet.Tidligere innafor Kappfjell reinbeitedistrikt, nå iByrkije.Brakfjellet. Fjell i tidligere Hattfjelldalenreinbeitedistrikt, nå i Ildgruben reinbeitedistrikt.Brennelvdalen. Dal nord av fellesbeiteområdet’Fraunan’ i Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt, ligger iVoengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.Feitskardet. Skard over Stavvassdalen, Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.Navnet betyr ’Børgefjell’. Selve fjellmassivetByrkije blir i rapporten benevnt med sitt norskenavn, Børgefjell, for å unngå forveksling medreinbeitedistriktet.Åbjøra. Elv som på visse strekninger utgjør grensamellom Åarjel-Njaarke og Voengelh-Njaarkereinbeiteidstrikter.Åbjøravatnet. Vann på elva Diedtjie, iÅbjøradalen. Fra Diedtjienjaevrie og østover oppgjennom Diedtjienvuemie utgjør elva Diedtjiegrensa mellom Åarjel-Njaarke og Voengelh-Njaarke.Åbjøradalen. Dalen som elva Diedtjie rennergjennom.Tysfjord. Grensefjord mellom Frostisen ogStájggo-Hábmer reinbeitedistrikt.Tosenfjorden. Grensefjord mellom Voengelh-Njaarke og Jillen-Njaarke.Dunderlandsdalen. Dal fra Ruovatvuodna og oppmot Saltoduottar. Tidligere i Dunderlandreinbeitedistrikt, nå grense mellom Ildgruben ogSaltfjellet.NIBR-rapport: 2012:10

212Samiske stedsnavnDåammajaevrieDåtnejaevrieDåvnesEerhtsjaevrieFaepmiejaevrieFeelpehtvuemieFijhpelogkoeFreavnaFreavna-traktene;Frauna-området o-l-FreavnantjahkeGaebpieGaejsienjaevrieGaelmiejaevrieGaelpienjaevrieGaelpienguevteleGaelpientjonnehNorske stedsnavnTomasvatn. Ligger nedenfor Vestre Børgefjellet.Tidligere helt inne i Kappfjell reinbeitedistrikt, någrensevann mellom Byrkije og Voengelh-Njaarke.Tunnsjøen. Innsjø i Tjåehkere reinbeitedistrikt.Dunfjellet. Fjell nordvest av Maajehjaevrie.Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.Øvre Fiplingvatnet. Ligger nedenfor VestreBørgefjellet. Tidligere helt inne i Kappfjellreinbeitedistrikt, nå grensevann mellom Byrkije ogVoengelh-Njaarke.Famvatnet. Vann midt i tidligere Hattfjelldalreinbeitedistrikt, nå i Ildgruben reinbeitedistrikt.Fiplingdalen. Ligger mellom Vestre Børgefjellet ogGaebpie. Tidligere helt inne i Kappfjellreinbeitedistrikt, nå grense mellom Byrkije ogVoengelh-Njaarke.Nedre Fiplingvatnet. Ligger nedenfor VestreBørgefjellet. Tidligere helt inne i Kappfjellreinbeitedistrikt, nå grensevann mellom Byrkije ogVoengelh-Njaarke.Frøyningsdalen. Dal nordvest i Åarjel-Njaarke.Når vi mener fellesbeiteområdet ’Fraunan’ og ikkebare selve dalen Freavna, vil vi klargjøre hva vimener med å skrive ’Freavna-traktene’ ellerlignende.Frøyningsfjellet. Fjell sør for dalen Freavna, iÅarjel-Njaarke reinbeitedistrikt.Kappfjellet. Ligger i Voengelh-NjaarkereinbeitedistriktKalvvatnet. Tidligere i Bindal reinbeitedistrikt, nå iÅarjel-Njaarke.Øvre Kalvvatnet. I Voengelh-Njaarkereinbeitedistrikt, søndre bredde er grense motÅarjel-Njaarke.Kalvkruvatnet. Tidligere i Bindal reinbeitedistrikt,nå grensevann mot Åarjel-Njaarke.Kalvfjellet. Fjell vest av dalen Freavna ifellesbeiteområdet ’Fraunan’, Åarjel-Njaarke.Nilsinetjern eller Nilsinetjørnin. Vann mellomNIBR-rapport: 2012:10

213Samiske stedsnavnGiengelvihkeGraesiejaevrieGuhkiesjaevrieGuvsehkeGærhkoevaajjaGåaltoengaejsieHeerregenmehkieHeerregenvuemieIentjemehkiejaevrieJijseJillen-NjaarkereinbeitedistriktJitnemesnuhkieJoevejællatjahkeJånghkerevaerieKruvhtegenjaevrie.Norske stedsnavndalen Freavna og Gaelmiejaevrie. Ligger ifellesbeiteområdet ’Fraunan’, Åarjel-Njaarke.Jengelvatnet, Jengelen. Vann i Vestre Børgefjell,Tjåehkere reinbeitedistrikt.Gresvatnet. Vann på svenskegrensa i Rana.Tidligere i Røssåga reinbeitedistrikt, nå i Ildgrubenreinbeitedistrikt.Langvatn. Vann nord for Ruovatvuodna. Tidligerei Dunderland reinbeitedistrikt – vestbredden vargrense mot Strandtindene - nå iHestmannen/Strandtindene.Kuklumpen. Fjell i Vestre Børgefjellet. Tidligere iKappfjell reinbeitedistrikt, nå i Byrkijereinbeitedistrikt.Stillvassdalen. Dal i fjellet over Aalmedaelie.Tidligere i Brurskanken reinbeidedistrikt.Fjell mellom dalen Freavna og sjøenGaejsienjaevrie, i fellesbeiteområdet ’Fraunan’,Åarjel-Njaarke. Har ikke noe norsk navn.Herringbotnet. Dalbotn i Jillen-Njaarke.Herringbotndalen. Nordre del grensedal mellomRøssåga/Toven og Jillen-Njaarke, søndre del iJillen-Njaarke. Tidligere helt i Brurskankenreinbeitedistrikt.Vann i Åarjel-Njaarke mellom Folda ogDiedtjienvuemie. Har ikke navn på norsk.Gisen. Fjell vest av Nååmesjenjaevrie. Tjåehkerereinbeitedistrikt.Navnet betyr ’Vestre Njaarke’.Jetnamsklumpen. Fjell i Børgefjellet, ByrkijereinbeitedistriktNonsfjellet. Fjell mellom Folda ogDiedtjienvuemie, i Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt.Junkeren. Fjell i Ildgruben reinbeitedistrikt,tidligere i Dunderland reinbeitedistrikt.Krutvatnet. Sjø sørøst av Jille Kruvhtegenvaerie. Igamle Hattfjelldal reinbeitedistrikt, nå grensevatnmellom Byrkije og Ildgruben reinbeitedistrikter.NIBR-rapport: 2012:10

214Samiske stedsnavnKruvhtegenvaerieLijkievaerieMaajehjaevrieMaajesnjuhkieMoevsdurrieMurgosvuodnaMussereMåeffieMåsskeNjaarkeNjøølveNåamesjenmåelhkieNååmesjeNååmesjenjaevrieNorske stedsnavnKrutfjellet. Fjell i gamle Hattfjelldalreinbeitedistrikt, nå Ildgruben reinbeitedistrikt.Lifjellet. Fjell i Røssåga/Toven, nordvest avReevhtse, mellom Tustervatnet og Røssvassbukta.Majavatn. Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.Tidligere gikk områdegrensa gjennom dettevannet.Majaklumpen. Fjell i Voengelh-Njaarkereinbeitedistrikt.Måsskardet. I Børgefjellet, helt øst i det gamleKappfjell reinbeitedistrikt, nå i Byrkijereinbeitedistrikt.Mørsvikbotn. Østligste del av Nordfold. Tidligeregrensefjord mellom Skotstind (sør) og Vinkfjell(nord). Nå i Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt.Mosjøen. By helt nord i Jillen-Njaarkereinbeitedistrikt.Mo I Rana. By i Ildgruben reinbeitedistrikt, i botnav Ruovatvuotna.Musken. Bygd i Divtasvuodna, på Stájggo-Hábmersi side av fjorden.Vesterfjellene. Med dette menes altså halvøyamellom fjordene Duasa og Vefsnfjorden, samtfjellene som strekker seg derfra ned motHøylandet. Delt mellom reinbeitedistriktene Jillen-, Voengelh- og Åarjel-Njaarke (Vestre-, Midtre ogSøndre Vesterfjell).Storelvdal eller Stordal. Dalstrøk som fører fradalen Freavna mot Maajehsnuhkie og Dåvnes.Ligger i fellesbeiteområdet ’Fraunan’, Åarjel-NjaarkeNamskroken. Øvre parti av elva Nååmesje, nordav Jijse, renner ut av Nååmesjenjaevrie. Ligger iTjåehkere reinbeitedistrikt.Namsen. Elv i Nord-Trøndelag som grensamellom Åarjel-Njaarke og Tjåehkerereinbeitedistrikter i stor grad følger.Store Namsvatn. Vann sør av Børgefjellet, ligger iTjåehkere reinbeitedistrikt.NIBR-rapport: 2012:10

215Samiske stedsnavnNååmesjevuemieOarjjevuodnaOnnetjohkeleOnneåareOhtjevjke ogStorrereetjkeRaajnevielieRaandurrie og OhtjeRaandurrieRaejsieRánujávriReevhtseRuoppátRuovadajåhkåRuostajiekŋaRånhtjoevaartoeSapmedurrienjohkeSarvejællanjaevrieSarvejællanjohkeNorske stedsnavnNamdalen. Stor dal i Nord-Trøndelagreinbeiteområde.Hellemofjorden. Den innerste delen avDivtasvuodna. Tidligere i Hellemoreinbeitedistrikt, nå i Stájggo-Hábmerreinbeitedistrikt.Litle Kjukkelen. Topp i Børgefjellet, inne iTjåehkere reinbeitedistrikt.Grøtesådalen. Dal ved Folda, i Åarjel-Njaarkereinbeitedistrikt.Gåsvatnene. Nordøst i Fraunan, Åarjel-Njaarke.Reinfjellet. Fjell i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.Hjortskardene. Tidligere i Kvitfjell distrikt, nå iJillen-Njaarke.Jengelfjellet. Fjell i Vestre Børgefjellet. Ligger iTjåehkere reinbeitedistrikt.Storvatnet eller Rånvatnet. Innsjø i Frostisenreinbeitedistrikt, tidligere grense (?) mellomFrostisen og Skjomen reinbeitedistrikter.Røssvatn. Stor innsjø som utgjør grense mellomgamle Hattfjelldal reinbeitedistrikt i øst og dagensJillen-Njaarke reinbeitedistrikt i vest. I praksis hardette lenge også vært et skille mellom svenskreindrift og norsk reindrift.Rombakken. Fjord i Skjomen reinbeitedistrikt.Ranaelva eller Ranelva. Elv som renner ut iRanfjorden.Frostisbreen. Isbre i Frostisen reinbeitedistrikt.Tidligere på grensa mellom Skjomen og Frostisendistrikter.Litlfjellet eller Litjfjellet. Lavtliggende fjell nordvestav Smaalavartoe. Voengelh-Njaarkereinbeitedistrikt.Måsskardelva. Elv som renner ned fra Njaarke, idalføret vest og nord for Veelkesvaerie. Ligger iJillen-Njaarke reinbeitedistrikt.Gåsvatnet. Vann i Jillen-Njaarke reinbeitdistrikt.Gåsvasselva. Elv vest av Gaebpie, renner ut avNIBR-rapport: 2012:10

216Samiske stedsnavnSijdurrieSijdurrienjaevrieSijdurrienjohkeSilldavuohppeSkaaloejaevrieSkaaloevaajjanjaevrieSkearoesjaevrieSkievváSkijlevaajjantjahkeSlaateretjahke.SloeptjenguevteleSmaalanjuenieSmaalavartoeSmeelehjaevrieNorske stedsnavnSarvejællanjaevrie. I grenseområdet mellom Jillen-Njaarke og Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.Simskardet. Vestre Børgefjell, tidligere i Kappfjellreinbeitedistrikt, nå i Åarjel-Njaarke.Simskardvatnet. Vann i Vestre Børgefjellet.Beliggende i Byrkije reinbeitedistrikt, også førdistriktsgrenseendringene.Simskardelva. Elva som renner gjennom Sijdurrie iVestre Børgefjell, ned i Eerhtsjaevrie. Tidligere iKappfjell, nå i Byrkije reinbeitedistrikt.Sildhopen. Bygd innerst i Murgosvuodna. Tidligerei Vinkfjell, nå i Stájggo-Hábmer reinbeitedistrikt.Skardvatn(an). Vann i fjellet mellomHeerregenmehkie og Tustervatnet. Igrensetraktene mellom Jillen-Njaarke ogRøssåga/Toven reinbeitedistrikter.Mellavatnet. Tidligere i Bindal reinbeitedistrikt, någrensevann mellom Voengelh-Njaarke og Åarjel-Njaarke. På eldre kart iblant skrevet som ’SøndreKalvvatnet’.Kjerringvatn. Vann i Svætnovuemie. Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.Skjomenfjorden. Fjord på grensa mellom Frostisenog Skjomen reinbeitedistrikt, tidligere inne iSkjomen reinbeitedistrikt.Fjellparti mellom dalen Freavna ogGaelopienguevtele i fellesbeiteområdet ’Fraunan’,Åarjel-Njaarke. Har ikke norsk navn.Sladderskardfjellet eller Sæterfjellet. VestreBørgefjell, nord av Guvsehke. Tidligere i Kappfjellnå i Byrkije reinbeitedistrikt.Kløftfjellet. Fjell i Fraunan, Åarjel-Njaarkereinbeitedistrikt.Smalåsen. Høyde sørvest av Smaalavartoe, iTjåehkere reinbeitedistrikt.Smalfjellet. Lavt fjell sør i Vestre Børgefjellet,beliggende i Tjåehkere reinbeitedistrikt.Smalvatn. Sør av Majavatn, grensevatn mellomVoengelh-Njaarke og Tjåehkere reinbeitedistrikter.NIBR-rapport: 2012:10

217Samiske stedsnavnSmeelehmehkieSoevesgaejsieSpælláStájggo-Hábmerreinbeitedistrikt.StijjentjahkeStoarmmoloabmeSvætnoevuemie ellerSvætnaevuemieSåvsoeTjoaddnejávrreTjohkeleTjoarvekvarreTjoelmentjahkeTjåehkerereinbeitedistriktUlliUrrehketjahkeNorske stedsnavnTidligere i Nord-Trøndelag reinbeiteområde.Storelvdal. Dalen sør og øst for Kuklumpen iVestre Børgefjellet. Ligger i Tjåehkerereinbeitedistrikt.Kalvklumpen. Fjell mellom Gaejsienjaevrie i sørøstog Gaelpienjaevrie i nordvest. Ligger ifellesbeiteområdet ’Fraunan’, Åarjel-Njaarke.Mannfjorden. Arm av Divtasvuodna. Tidligere iHellemo reinbeitedistrikt, nå grensefjord mellomFrostisen og Stájggo-Hábmer.Navnet betyr ’Steigen og Hamarøy’.Stigfjellet. Fjell øst av Fustvvatnet, iRøssåga/Toven reinbeitedistrikt.Stormdalen. Dal nordvest av Dunndarvuobme.Tidligere i Dunderland distrikt, nå i Saltfjelletreinbeitedistrikt.Svenningdal. Dalføre mellom Gaebpie og Njaarke.Ligger i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.Susendalen. Dalføre som går fra Aarporte bygd ogoppover mot Børgefjellet og Sverige. I Byrkijereinbeitedistrikt.Langvatnet. Innsjø over Spællá. Tidligere iHellemo reinbeitedistrikt, nå grensevann mellomFrostisen og Stájggo-Hábmer.Store Kjukkelfjellet. Fjell i Børgefjellet, i Tjåehkerereinbeiteidistrikt.Horndalsfjell. Fjell sør av Silldavuohppe. Tidligerei Vinkfjell distrikt, nå i Stájggo-Hábmer.Bleikarfjellet. Del av Vestre Børgefjellet nordvestav Raejsie, sør for Guvsehke. Tjåehkerereinbeitedistrikt.Navnet refererer til Storøya eller ’Gudfjelløya’ iDåtnejaevrie (Tunnsjøen).Hulløya. Øy i Tysfjorden, i Stájggo-Hábmerreinbeitedistrikt.Sklettfjellet. Fjell i Vestre Børgefjellet. TidligereKappfjell reinbeitedistrikt, nå Byrkijereinbeitedistrikt.NIBR-rapport: 2012:10

218Samiske stedsnavn Norske stedsnavnVaekieVågfjellet. Fjell sør av Kruvhtegenvaerie. I gamleHattfjelldal reinbeitedistrikt, nå i Byrkije.Vaapstenjeanoe Vefsna. Elv som renner gjennomreinbeitedistriktene Byrkije og Jillen-Njaarke –grenseelv mellom sistnevnte og Voengelh-Njaarke.Renner ut i Vefsnfjorden ved Mussere.Veelkesvaerie Kvitfjellet. Fjell i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt.Ga navn til gamle Kvitfjell reinbeitedistrikt.Veelnjesjaevrie Mellingsvatnet. Grensevann mellom Voengelh-Njaarke og Åarjel-Njaarke, tidligere i Nord-Trøndelag reinbeiteområde.Veelnjesvaartoe Mellingsfjellet. Berg mellom Veelnjesjaevrie og E6.Ligger i Voengelh-Njaarke.Viermejaevrie Virmavatnet. Vann i Børgefjellet, nordøst avNååmesjenjaevrie. Tjåehkere reinbeitedistrikt.VirakVirak eller Vidrek. Stedsbetegnelse her brukt omvestsida av fjorden Skievvá.ViresjávrreVirvatnet. Vann på svenskegrensa, østover fraMåeffie. Grensevann mellom Ildgruben ogSaltfjellet reinbeitedistrikter. Tidligere iDunderland reinbeitedistrikt.Voengelh-Njaarke Navnet betyr ’Midtre Njaarke’reinbeitedistriktVoenjelensnjurhtjie Kvigtind. Høyt fjell midt i Børgefjellmassivet.Tidligere på grensa mellom Kappfjell og Susendalreinbeitedistrikter, nå inne i Byrkijereinbeitedistrikt.Vuaksantjahke Okstind. Fjell i Okstindmassivet. Grensepunktmellom Ildgruben og Røssåga/Toven.Vuelie Bissiejaevrie Søre Bisseggvatnet. Vann i Vestre Børgefjellet,grensefjell mellom Tjåehkere og Byrkije.Vuelie-Sipmehke Austre Sipmeksjøen. Vann helt sørøst iBørgefjellet, i Tjåehkere reinbeitedistrikt.Væstangåmma Vistkjerringa. Tind i Njaarke. Tidligere i Kvitfjell,nå i Jillen-Njaarke.Åanghkejaevrie Unkervatn. Vann i Byrkije reinbeitedistrikt,tidligere grensevann mellom Susendal ogHattfjelldal reinbeitedistrikter.Åarjeljaevrie Sør-Namsenvann. Sørvestlig del avNIBR-rapport: 2012:10

219Samiske stedsnavnÅarjel-NjaarkereinbeitedistriktNorske stedsnavnNååmesjenjaevrie. Ligger i Tjåehkerereinbeitedistrikt.Navnet betyr ’Søndre Njaarke’.NIBR-rapport: 2012:10

220Vedlegg 2Matrise over ulike forslag ogendelig vedtak i forhold tildistriktsgrensereguleringene iNordland reinbeiteområde, 1999.Gamle distrikter Kosmos forslag Brukernes forslag Områdestyret VedtakBrønnøy og KvitfjellSammen medBrurskanken tilNoerthe-Njaarke.Beskåret i syd.Eira Fallås-gruppaønska atBrønnøy/Kvitfjellskulle sammenslås tilNoerthe-Njaarke. Dekunne avstå noenområder i nord tilTjitjie Åabpa - etdistrikt de foresloskulle omfatteBrurskanken/Røssåga/Syv Søstre/Toven.SammenslåttmedBrurskanken ogsøndreHattfjelldal,beskåret i sydetter Kosmosforslag og i nordetter Eira Fallåsgruppasittforslag.SammenslåttmedBrurskankentil Jillen-Njaarke. Ikkebeskåret.Sammenslåingskulle førstskje etter atbeitetider ogbeitesoner varetablertVoengelh-NjaarkeMottar deler avsøndre Kvitfjell.Sammenslått medByrkije. Frasa segsøndre Kvitfjell.Tillagt deler avsøndre Kvitfjell.Status quo.Voengelh-Njaarkedeltok i‘Fempartsforslaget’sammen med sijtene iBrurskanken,Hestmannen/Strandtindene, Røssåga ogToven.NIBR-rapport: 2012:10

221Gamle distrikter Kosmos forslag Brukernes forslag Områdestyret VedtakByrkijeMottar nordreHattfjelldal.Ikke noe uttryktønske iutgangspunktet, menforslaget akseptert.Status quo.TillagtnordreHattfjelldal.HattfjelldalDelt mellomByrkije ogIldgruben(Beetufven-Vaerie)Ingen norskebrukere.Delt mellomRøssåga ogBrurskanken.Som Kosmosforslag, meningennavneendringi Ildgruben.RøssågaSammenslåingmed Toven ogSyv Søstre tilTjitjie Åabpah.Mister land tilIldgruben inordøst. Nyttdistrikt får land franordreBrurskanken.Ønske omsammenslåing medde nevnte tilRanfjordenreinbeitedistrikt. Vilikke miste nordøstreområder. Forslag omlitt mindre land tillagtfra Brurskanken.Tillagt nordreHattfjelldal – uavklartgrense der.SomFempartsforslaget –sammenslått, fårlitt mindre avBrurskanken, fårnordreHattfjelldal.Mister imidlertiddet områdetKosmo foresloavstått tilIldgruben.Som Kosmosforslag, menheterRøssåga/Tovenog har fåttlitt mindre avBrurskankensom iFempartsforslaget.BrurskankenNoerthe-Njaarkesammen medBrønnøy/Kvitfjell. Avstårnordområder tilTjitjie Åahpa.Slås sammen medBrønnøy/Kvitfjell ogsøndre Hattfjelldal tilRaaste Gaeisie. Avstårlitt mindre i nord.SomFempartsforslaget, men søndreKvitfjell avståstil Voengelh-Njaarke.Slått sammenmedBrønnøy/Kvitfjell til Jillen-Njaarke,mista mindreområder inord enn iKosmo sittforslag.TovenTjitjie Åabpah (seRøssåga).Ranfjordenreinbeitedistrikt (seRøssåga)Se Røssåga.Røssåga/Toven(se Røssåga).Syv Søstre Tjitjie Åapba Ranfjordenreinbeitedistrikt (seRøssåga)Se Røssåga.Røssåga/Toven(se Røssåga).Hestmannen ogStrandtindenSammenslått tilHierkialma, utvidai nord men misterTomma som blir etfellesdistrikt.Slås sammen medIldgruben til Svartis,utvides i nord.Beholdes somer, men utvides inord og øst.Utvides inord og øst,ingenutskillelse avTomma, ikkesammenslåttmedIldgruben.NIBR-rapport: 2012:10

222Gamle distrikter Kosmos forslag Brukernes forslag Områdestyret VedtakIldgrubenMottar land fraDunderland/Harodalen, og nordreHattfjelldal. Navnendres til Beetufven-Vaerie.Godtar alt, men ikkenødvendigvis navnet.Som Kosmosforslag i forholdtil grenser, menfår ikke nordreHattfjelldal.Som Kosmositt forslag,men ingennavneendring.Dunderland ogHarodalenSammenslåing tilSaltoduoddar.Mister land tilIldgruben.Ønskersammenslåing, kanavstå land tilIldgruben, ønsker åinkorporere et ikkeavkortaGlommen.Ønsker ikke å misteBurfjell-området tilHestmannen/Strandtindene.Som brukerne,men deler avGlommenavstått tilHestmann/Strandtind?.SomOmrådestyret. Nytt navn– Saltfjelletreinbeitedistrikt.GlommenUten egenreindrift, foreslåttsomfellesdistriktetGlobmá.Ingen brukere.SeDunderland/HarodalenSomOmrådestyret.BalvatnForeslått justertegrenser,navneendring tilBálhávrre.Enig, men ikke ang.navnet.SomKosmo/brukerne.Sombrukerne.Storskog ogSjunkfjellSammenslåing,noengrenseendringer.Navneednring tilDávkka.Ingen uttalelse. Som Kosmo. Som KosmoogOmrådestyret.Navneendring til Duokta.Vinkfjell ogSkotstindSammenslåingmedHamarøy/Mørkvatn samt søndreHellemo tilHábmer. Taper littland i sørøst tilDávkka.Enig under visseforutsetninger, ikkeenig igrensereguleringermotSjunkfjell/Storskog.Som Kosmo.Som Kosmo.Nytt navnStájggo-Hábmer.Sammenslåing skulle førstskje etter atbeitetider ogbeitesonervar etablertMørkvann ogHamarøySammenslåingmedSkotstind/Vinkfjell samt søndreHellemo tilVil ikke sammenslås. Som Kosmo. Stájggo-Hábmer (SeSkotstind/Vinkfjell).NIBR-rapport: 2012:10

223Gamle distrikter Kosmos forslag Brukernes forslag Områdestyret VedtakHábmer.HellemoIngen egenreindrift, foreslåttsom opprettholdtmed en nydriftsenhet undernavnet Nåraldak jaÁjdevárriIngen brukere.Lokale innbyggeresom deltar i“Hellemoprosjektet”positive til å startereindrift imikrodistrikt.Delt mellomFrostisen og detsammenslåtteHamarøysdistriktet.Delt mellomStájggo-Hábmer (seSkotstind/Vinkfjell) ogFrostisen.FrostisenForeslått utvidainn i Skjomen ogomdøpt til Bálak.Foreslått utvida inn iSkjomen.Som Kosmo,unntatt navn.Sombrukerne,Kosmo ogOmrådestyre.Ingennavneendring.SkjomenForeslåsopprettholdt, dogredusert ved åmiste Virak (vestavSkjomenfjorden)til Forstisen.Navneendring tilLoavdda jaÁhkanjárga.Ønsker ikkegrenseendring.Som Kosmo.Som Kosmo.Øyer utaforNordlandreinbeiteområdeØksningaLegges inn iNoerthe-NjaarkeVoengelh-Njaarkemente Øya tilhørtegamle Bindalreinbeitedistrikt.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak.Seinere tillagtKvaløyaAnbefales ikkeinkludert. Øyer ogholmer nord forSørkvaløy av merinteresse, menikke befart.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak.Seinere lagtinn i Jillen-NjaarkeTorgetLegges inn iNoerthe-NjaarkeIkke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak. I dagutaforNordlandreinbeiteområde.Vega Anbefales ikke Ikke tillagtNordlandIkke noevedtak.NIBR-rapport: 2012:10

224Gamle distrikter Kosmos forslag Brukernes forslag Områdestyret Vedtakinkludert. reinbeiteområde. Ligger utafori dag.YlvingenIkke utredagrunna inhabilitethos utreder.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak.Ligger utafori dag.StraumøyaAnbefalesinkludert iDávkka.Sjunkfjell/Storskogmente å best kunneutnytte denne øya.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak.LiggerinnaforDuokta i dag.LundøyIkke utreda.Foreslått tilknyttaHábmer om detskal inkluderes.Skotstind/Vinkfjellville gjerne ha denneøya utreda.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak. I dagutafor.HjartøyIkke utreda.Foreslått tilknyttaHábmer om detskal inkluderes.Sjunkfjell/StorskogmenteSkotstind/Vinkfjellbest kunne utnyttedenne øya.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak. I dagutafor.PrestmåsøyIkke utreda.Foreslått tilknyttaHábmer om detskal inkluderes.Sjunkfjell/StorskogmenteSkotstind/Vinkfjellbest kunne utnyttedenne øya.Ikke tillagtNordlandreinbeiteområde.Ikke noevedtak. I daginnaforStájggo-Hábmer.UlliAmbiguøstbehandla (seover). Tolka avReindriftsstyretsom foreslått innunder Bálak.Hamarøy/Mørkvatnlurte på om denneøya i si tid varinnlemma i deresdistrikt under navnet“Ulvø”.Tillagt Stájggo-Hábmerreinbeiteområde.Vedtattutsatt.Seinereinnlemma iStájggo-Hábmer.NIBR-rapport: 2012:10

225Vedlegg 3Forslag til distriktsinndeling iNordland på 1980-tallet.På 1980-tallet kom det tre forslag til distriktsinndeling i Nordlandsom vi ikke har gjennomgått i detalj i sjølve utredninga. Vi vil herse litt nærmere på dem. Se for øvrig kart 5-8.I. 1983-Seminarets diskusjonsgrunnlagSør-Helgeland/Søndre områdegrense• Børgefjell reinbeitedistrikt Søndre Hattfjelldal, Susendal, Kappfjell,Bindal, Brønnøy og søndre Kvitfjell. Kolbotn som vinterbeite.Susendals utsending (John-Elvin Hemfjell) mente dette var et godtforslag, men at det var naturlig at Hattfjelldal tilfalt Brurskanken.Harry Kappfjell istemte det synspunktet, men menteBrønnøy/Kvitfjell heller burde sammenslås med Syv søstre,Brurskanken og hele Hattfjelldal. Harry Kappfjell mente dertil atman måtte ordne områdegrensa i sør før man kunne gjøre noemed Nordland reinbeiteområde sine distrikter (Protokoll 1983: 3,10-11, 15).Nordre Helgeland• Vefsenfjord rbd. Nordre Hattfjelldal, Brurskanken, nordre Kvitfjell,Røssåga, Toven og Syv søstre.Røssåga mente grensene skulle være som før, men dettesynspunktet må ses i sammenheng med at deres representantGustav Renberg mente at distriktsgrensene bare var et rentadministrativt anliggende – at ”reineierne [uansett] beiter med reinNIBR-rapport: 2012:10

226der det er beite”. Han anklaga videre Ildgruben for å bruke avderes områder. Toven (Bengt Renfjell) meldte at de ønsket åbeholde grensene som de var. Thomas Renberg d.y. fraBrurskanken var også skeptisk til å flytte grenser (Protokoll 1983:4, 10, 15-16).• Ranaforden rbd. Hestmannen/Strandtindene tillagt Svartidsdalen,og Ildgruben tillagt Virvassdalen fra Dunderland samt området iRøssåga fra Bjerkadalen til Grasvatn. Ildgruben skulle kunne fåtidsbegrensa vinterbeite ved behov i Hestmannen/Strandtindene.Strandtindene/Hestmannen skulle kunne bruke distriktet som nå,pluss Svartisdalen.Ildgruben (Einar Lifjell) ville beholde men justere eksisterendegrenser. Han mente ellers at ingen distrikter måtte tvinges tilsammenslåing, samarbeid var å foretrekke (Protokoll 1983: 10, 12,16). Hestmannen/Strandtindene (Jon Petter Gaup) mente atkystdistrikt måtte kunne bruke indre strøk og grenser måttereguleres på grunn av behov for vinterbeite. Han mente ellersgrensene kunne justeres ”innetter Glomfjorden, fraGlomfjordbotn og opp til Stor-Glomvatnet, derfra over til nygrense som utvalget har foreslått” (Protokoll: 1983: 5, 11, 16).Røssågas syn på å avstå land til Ildgruben er kommentert ovenfor.Salten• Saltfjellet rbd. Det reduserte Dunderland, Harodal og Glommen –eventuelt også Balvatn.Lars Josef Kuhmunen, rep. for Dunderland/Harodal, tok ikkeordet iflg. protokollen (Protokoll 1983: 7).• Storskog rbd. (evt. Rago rbd). Storskog, Sjunkfjell og Balvatn.Sistnevnte kunne få tildelt tidsbegrensa vinterbeite i Sjunkfjell.Johan Pavall (Storskog/Sjunkfjell) uttrykte skepsis mot å slåsammen distrikter – og mente at for å bruke Balvatn måtte mandra om Sverige, noe som var upraktisk. Han ville gjerne fåsammenslått Storskog/Sjunkfjell. Mente Straumaøya måttetillegges, om sammenslåinga skjedde (Protokoll 1983: 7, 14, 17).NIBR-rapport: 2012:10

227Nordre Nordland• Hamarøy rbd. Hamarøy/Mørkvatn, Skotstind/Vinkfjell ogsydligste Hellemo. Om Balvatn slås sammen med Saltfjellet kunneStorskog/Sjunkfjell gå inn i Hamarøy.Guttorm Labba (Hamarøy/Mørkvann) var enig i forslaget(Protokoll 1983: 8).• Frostisen rbd. Frostisen og Skjomen, samt den nordlige brorpart avHellemo.Frostisen var skeptisk til sammenslåing, pga. at man måtte flyttegjennom Sverige for å nå Skjomen. De ville imidlertid gjerne endregrensene så vestre Skjomen tilfalt deres distrikt (Protokoll 1983: 9,17).II. 1985: Hans Prestbakkmo sitt forslagSøndre Helgeland/Søndre områdegrense• Slå sammen Kappfjell og Bindal, flytt grensa mot Kvitfjellsydover. Det ble notert at Bindal/Kappfjell ønska Kolbotn ogVikna, at de ikke ønska forskyvd grense fra Brønnøy/Kvitfjell, atde mente det måtte endres områdegrenser før man kunne gjøredistriktsgrensereguleringer; samt at Susendal og Østre Namdalønska grenseskyving mellom Susendal og Kappfjell vestover; og atØstre Namdal ville ha deler av Kappfjell (Kosmo 1998: 78;Møtebok 1987: 6-7).• Slå sammen Brønnøy/Kvitfjell. Det ble notert at nabodistrikterhar behov for vinterbeite her i blant. Prestbakkmo mente mente attre ”reinbruk” (driftsenheter) i Brønnøy/Kvitfjell ble for mye siaBrurskanken også brukte området. Brønnøy/Kvitfjell reagerte påutredninga, de mente at nabodistrikter ble favorisert på deresbekostning (Møtebok 1987: 8).• Brurskanken måtte ha mulighet til vinterbeite i både Syv søstreog Brønnøy/Kvitfjell. De ønska å endre grensa i nord motRøssåga (Møtebok 1987: 9).Nordre Helgeland• Slå sammen Røssåga og Toven, grenseendring mot Brurskanken.Prestbakkmo mente Toven-gruppa også trengte vinterbeite iGlommen eller Hestmannen. Syv Søstre og Hestmannen kunneNIBR-rapport: 2012:10

228sammenslås til ett stort vinterbeitedistrikt. Røssåga/Toven ønskaregulering mot Hattfjelldal og Brurskanken. Utøverne iHestmannen/Strandtindene uttrykte villighet til å flytte fraHelgeland om de fikk etablere seg i for eksempel Balvatn ellerHattfjelldal. Sekundært ønska de utvidelse av distriktet (Møtebok1987: 10-12).• Prestbakkmo ønska å etterkomme Ildgrubens ønske om”området som Ildgruben har brukt i generasjoner” overført fraRøssåga/Toven (nordre Røssåga). Røssåga/Toven motstred dette(Møtebok 1987: 10-11). Prestbakkmo mente ellers Ildgrubensvinterdrift måtte basere seg på Sverige, mens Røssåga måtte basereseg på kysten. Han siterer ellers Ildgruben på at de ønsker å fåoverført et område i Dunderland. (Møtebok 1987: 11-12).Salten• Slå sammen Storskog og Sjunkfjell, tilføy Straumøya (Møtebok1987: 14)• Oppretthold Glommen, grenseendring mot Strandtindene(Møtebok 1987: 12-13). Dunderland/Harodal ønsker området,ønsker ikke grenseendring mot Strandtindene (Møtebok 1987: 14).• Slå sammen Dunderland/Harodal. (Møtebok 1987: 14)• Balvatn foreslått opprettholdt som et distrikt med vinterbeiter iSverige (Møtebok 1987: 14)Nordre Nordland• Slå sammen Vinkfjell/Skotstind, endre grensa mot Mørkvann tilå følge gamle E6 (Møtebok 1987: 14-15)• Slå sammen Hamarøy/Mørkvann og Hellemo sør for fjorden(Kosmo 1998a: 149-50).• Gi nordre Hellemo til Frostisen (Kosmo 1998a: 153).• Behold Skjomen som eget distrikt, men trekk ny grense mellomdenne og Frostisen som følger Skjomenfjorden og vassdraget viaKjårdajavrre til riksgrensen – mao. skulle vestre Skjomen avstås(Kosmo 1998a: 153, 156)I etterkant av dette ble det med områdestyrets tilslutning foreslått åslå sammen Frostisen, Skjomen og Hellemo. (Kosmo 1998a: 156).NIBR-rapport: 2012:10

229III. 1989: Reindriftkontoret sitt forslagSøndre Helgeland• Tosenfjord rbd. bestående av Kolbotn, Bindal/Kappfjell ogBrønnøy/Kvitfjell. Flytt Kappfjells østgrense vestover tilFiplingdalsvassdraget (Rundhaug 1989: 6).• Hattfjelldal rbd. bestående av Hattfjelldal og Susendal medoverføring av to driftsenheter fra Hestmannen/Strandtindene(Rundhaug 1989: 6).Nordre Helgeland• Vefsn rbd. bestående av Brurskanken, Toven,Hestmannen/Strandtindene inkl. sydligste deler av Glommen. Detbemerkes at ”dersom Brurskanken skal få adgang til vinterbeitenenord for Syv Søstre innebærer det at de må si fra seg denbeiteretten de påberoper seg i Brønnøy” (Rundhaug 1989: 6-7).• Målvatn rbd. Røssåga og Ildgruben. Begge med vinterbeite iSverige.Grense nordover endra mot Virvassdalen - tillagt områder iDunderland, m.a.o. (Rundhaug 1989: 7).Salten• Saltfjellet rbd. Dunderland/Harodal samt resten av Glommen(Rundhaug 1989: 7).•Suliskongen rbd. Balvatn, Storskog og Sjunkfjell (Rundhaug 1989: 7-8).Nordre Nordland• Hamarøy rbd. Skotstind, Vinkfjell, Mørkvatn og Hamarøy samtHellemo sør for Oarjjevuodna (Rundhaug 1989: 8).• Ofoten rbd. Frostisen, Skjomen og Hellemo nord for Oarjjevuodna(Rundhaug 1989: 8).NIBR-rapport: 2012:10

230Vedlegg 4InformanterSøndre Helgeland/Søndre områdegrenseI. Åarjel-NjaarkeJåma/Anti-gruppa• Intervju på Namsskogan 26.10.11 med Albert Jåma, SamuelPetter Anti og Inger Berit Anti. Sitatsjekk tilsendt etter forespørsel,respons ikke mottatt.• Telefonintervju med Albert Jåma 08.01.12Toven-gruppa• Intervju på Namsskogan 25.10.11 med Ivar Toven. Møtereferattilsendt, respons ikke mottatt.• Telefonintervju med Lars Toven 01.12.11. Dette intervjuetgodkjent med egen sitatsjekk.II. TjåehkereJåma/Dærga-gruppa• Intervju på Røyrvik 24.10.11 med Algot Jåma, Lars AlvarThomasson, Knut Jåma og Nils Jåma. Møtereferat tilsendt,respons ikke mottatt.Steinfjellgruppa• Intervju på Røyrvik 24.10.11 med Eva Bendikke Jåma, Lars JonasÅhrén, Anta Joma, Nils Anders Joma, Ingvar Joma og SigvaldJåma. Møtereferat tilsendt, respons ikke mottatt.NIBR-rapport: 2012:10

231III. Voengelh-Njaarke• Møte på Namsskogan 26.10.11 med Egon Kappfjell, KnutKappfjell og Per Johan Westerfjell. Møtereferat tilsendt, godkjentmed kommentarer.• Møte på Namsskogan 26.10.11 med Katarina Utsi, MadsKappfjell og Nils Johan Kappfjell. Møtereferat tilsendt, godkjentmed kommentarer.IV. Byrkije• Intervju på Røyrvik 24.10.11 med Aslak Jåma, Thomas Larsen ogTor Enok Larsen. Møtereferat tilsendt, godkjent medkommentarer.• Telefonintervju med Tor Enok Larsen 08.01.12.V. Jillen-NjaarkeEira-Fallåsgruppa• Intervju på Forvik 22.10.11 med Silja Eira Fallås. Møtereferattilsendt, respons ikke mottatt.• Intervju på Grong 27.10.11 med Bjørn Fallås. Møtereferattilsendt, godkjent med kommentarer.Jillen-Njaarke Øst• Intervju i Mosjøen 20.10.11 med Torstein Appfjell og Ole HenrikKappfjell. Møtereferat tilsendt, godkjent med kommentarer.• Telefonintervju med Torstein Appfjell 08.01.12.Nordre HelgelandVI. Røssåga/TovenRøssåga/Toven Øst• Intervju på Bleikvassli 20.10.11 med Helge Anti og Sten Renberg.Møtereferat tilsendt, godkjent med kommentarer.• Telefonintervju med Sten Renberg 07.01.12NIBR-rapport: 2012:10

232Toven-sijten• Intervju på Hemnesberget 19.10.11 med Bengt Renfjell, LauraJåma Renfjell, Leif Aksel Renfjell og Leisa Renfjell. Møtereferattilsendt, godkjent med kommentarer.• Telefonintervju med Leif Aksel Renfjell 08.01.12.VII. Ildgruben• Intervju på Mo i Rana 18.10.11 med Stig Lifjell og Tom Lifjell.Møtereferat tilsendt, respons ikke mottatt.• Senere telefonintervju med Tom Lifjell, dato ikke registrert.VIII. Hestmannen/Strandtindene• Intervju på Mo i Rana 18.10.11 med Jon Petter Gaup, KurtJørgen Gaup og Nils Mattis Anti. Møtereferat tilsendt, responsikke mottatt.SaltenIX. Saltfjellet• Spørreundersøkelse tilsendt i desember 2011, svarbrev ogseparat, utdypende brev mottatt – men såpass seint at det har værtvanskelig å fokusere på Saltfjellgruppa i den grad vi ønsker, vi fikkførst informasjon fra dem i februar 2012.X. Balvatn• Spørreundersøkelse tilsendt i desember 2011, svarbrev mottatt.• Telefonintervju foretatt med Per Olof Blind, dato ikke registrert.XI. Duokta• Spørreundersøkelse tilsendt i desember 2011, svarbrev mottatt.Nordre NordlandXII. Stájggo-HábmerEira-siidaen• Spørreundersøkelse tilsendt i desember 2011, svarbrev mottatt –men seint, i månedsskiftet januar/februar 2012. Dette har gjort detvanskelig å fokusere på Stájggo-Hábmer.NIBR-rapport: 2012:10

233• Matte Ande Eira har blitt forsøkt kontakta via telefon, menutredere har ikke klart å komme i kontakt med ham. I alle tilfelleskal spørreskjema ha blitt besvart i samråd mellom gruppene.Labba-siidaen• Se over ang. besvarelse av spørreskjema.• Telefonintervju med Per Isak Labba 11.02.12.XIII. Frostisen• Spørreundersøkelse sendt ut i desember 2011, svarbrev mottatt.• Telefonintervju med Per Olav Sara 11.02.12.XIX. Skjomen• Spørreundersøkelse sendt ut i desember 2011, svarbrev aldrimottatt.• Telefonintervju med Per Niia 08.12.11XX. Forvaltning og andre informanter• Flere intervjuer med Ing-Lill Pavall, reindriftsagronom iNordland, både i Oslo og via telefon.• Utredere hadde lagt inn et besøk på Snåsa, hvor vi ønska åintervjue Ansgar J. Kosmo, men han avstod fra å la seg intervjue.• Under Snåsa-delen av feltarbeidet var det også planlagt åintervjue representanter fra forvaltninga i Nord-Trøndelagreinbeiteområde, men samtlige var på kurs i den perioden vi påfeltarbeid i området. Oppdraget sine økonomiske rammer tillotikke to feltarbeidsreiser.• Telefonintervju med Nils Westgård, dato ikke registrert.• Telefonintervju med Eli Kappfjell 10.01.12. Dette intervjuetgodkjent med egen sitatsjekk.• Telefonintervjuer med tidligere reindriftsagronom HaraldRundhaug 11.02.12 og 26.02.12.• Flere informative telefonsamtaler med Elsa Lifjell, som også hardelt med oss av sitt kildemateriale til stor gevinst for denneutredninga.NIBR-rapport: 2012:10

234XXI. Rådgivere• Vi ønsker også å uttrykke vår takknemlighet ovenfor vårerådgivere Bård A. Berg og Kirsti Strøm Bull, som har gitt ossinnspill og kommentarer ved flere anledninger, bl.a. på et møte iOslo i januar 2012.NIBR-rapport: 2012:10

Vedlegg 5235SpørreundersøkelseNorsk institutt for by- ogregionforskningPostboks 44 Blindern, 0313 OsloTlf. 22 95 88 00Kontaktperson: Sigrid Skålnes ogMikkel Berg-NordlieProsjektnr.: O-2989Vennligst lever svar innen en uke etter du har mottatt dette!Du kan bli oppringt av NIBR for å utdype svarene dine.Kontakt gjerne NIBR v/ Mikkel Berg-Nordlie om du harspørsmål eller kommentarer ang. denne utredninga (+47 48 1146 48; mikkel.berg-nordlie@nibr.no).1. BakgrunnsinformasjonJeg/vi tilhører følgende reinbeitedistrikt……………………………Om det skjedde en sammenslåing med andre distrikter i 1999, hvilketdistrikt tilhørte dere da?…………………..…………………………NIBR-rapport: 2012:10

236Hvor lenge har du/familien vært i reindrifta?1Mindreenn 5 år2Mellom 5og 10 år3Mellom10 og 15år4Merenn 15 år5Vet ikkeHvor lenge har din familie drevet i dette distriktet (evt. et distriktsom ble sammenslått med andre til det distriktet dere nå driver i)?1Baredennegenerasjonen2Togenerasjoner3Tregenerasjoner4Lengre5Vet ikkeSkriv navn på andre distrikter der din familie (far, mor, farfar, farmorosv) har drevet reindrift…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………2. Organisering av distriktetHvor mange personer utøver reindrift i ditt distrikt? ……………………Hvor mange siida-andelshavere er det i ditt distrikt?…………………Hvor mange sommergrupper er det i ditt distrikt? ………………………Hvor mange vintergrupper er det i ditt distrikt? ………………………Hvem utgjør distriktsstyret? (navn) ……………………….………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………NIBR-rapport: 2012:10

237Hvordan blir distriktsstyret valgt?1Årsmøtenevelger alle påen gang2Årsmøteneskifter noen istyret ut, menaldri alle påen gang3Driftsgruppene velgersinerepresentanter selv4Vetikke5AnnaSynes du noen av disse utsagnene passer på distriktsstyret ditt? Kryss gjerne avpå flere alternativer her.12345Distriktsstyret representerer flertalletAlle driftsgrupper er representertDistriktsstyret fungerer svært dårligMindretallet overkjøresDistriktsstyret fungerer på en utmerket måteHvordan blir bruken av distriktet planlagt? Kryss gjerne av flere alternativer her.12345Vi har en bruksplan.Vi har en distriktsplan.Vi møtes og snakker sammen på møter.Vi møter og snakker sammen i det dagligeVet ikkeOpplever dere at alle siida-andeler blir hørt når man lager bruksplaner ogdistriktsplaner?1 Ja (bruksplan)2 Nei (bruksplan)3 Ja (distriktsplan)4 Nei (distriktsplan)5 Vet ikkeHvordan blir økonomien i distriktet organisert? Kryss gjerne av flere alternativer.12345Distriktsstyret bestemmer.Årsmøtet bestemmer retningslinjerVi har både en distriktskasse, og separate kasser fordriftsgruppene.Driftsgruppene har helt adskilt økonomiVet ikkeNIBR-rapport: 2012:10

238Samarbeider utøvere/grupper i distriktet om følgende? Her kan du krysse avflere alternativer.1Fordeling av beiter2Organisering av flytting3Forvaltning av penger4 Forholdet til næringsaktører utafor reindrifta (utbygging,inngrep, andre næringer osv)5 Forholdet til andre reindriftsutøvere6 Forholdet til forvaltninga3. Deltok du i prosessen som førte fram til nye distriktsgrenser iNordland i 1999?1ja2folk frafamiliendeltok, ikkejeg3andredeltok påvegne avdistriktet4ingendeltok påvegne avvår gruppe5vet ikke4. Kjenner du til at andre deltok i prosessen?1ja2neiViss ja, hvem kjenner du til som deltok? ………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………5. Hvordan hadde det seg at du/dere deltok?1 ble invitert til ådelta av forvaltninga2 ba om å få deltaSpesifiser gjerne hvordan det gikk til at du deltok?…………………………………………………….……………………………………………………………………………………………………………………………………NIBR-rapport: 2012:10

239Hvor kom forespørselen om deltakelse fra?………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………6. Hvem følte du hadde innflytelse i prosessen (kryss gjerne av fleresvaralternativer)1 jeg/vi 2 andregrupper innenvårt distrikt3reindriftsaktørerfraandre distrikt4forvaltninga5 andre7. Hvordan vurderer du prosessen i ettertid?1 vi følte at våreønsker bleoppfatta og tatthensyn til2 vi følte atvi ble hørt,men at vi ikkevant fram medvårt syn3 våresynspunkterble ikke tattsærlig hensyntil8. Hvordan ble prosessen organisert? Kryss gjerne av fleresvaralternativer.4 ingen tokkontakt medoss for å hørevårt syn1 Det varmøter medoss idriftsgruppaom saken.2 Detvar møtermed heledistriktetpå en gang.3 Detvar møtermed fleredistrikterpå en gang.4 Detvar møtermed heleområdet påen gang.5 Vi ble ikkeinnkalt til møter.Hvordan burde prosessen vært organisert? Kryss gjerne av fleresvaralternativer.1 flere fra distriktene burde blitt hørt2 distriktene burde kommet inn tidligere i prosessen.3 distriktene fikk for mye innflytelse4 det ble for lite åpenhet om prosessen5 prosessen tok for lang tid6 prosessen tok for kort tid7 reindrifts-næringa skulle hatt mer å si for utfallet8 vet ikkeNIBR-rapport: 2012:10

2409. Hvordan reagerte du på A. Kosmos forslag som kom i 1998?Kryss gjerne av flere svaralternativer.1forslagenevar veldiguventa2forslaget tokvare på våreinteresser3 våreinteresserble ikketatt tilfølge4 viopplevde atandre blehørt merpå enn oss5 forslagenevar som venta10. Dersom dere prøvde å endre på Kosmos forslag, nådde derefram?1 Ja, ogresultatet blebedre ennforslaget2 Ja, men baredelvis. Resultatetble likevel noebedre.3 Nei,ikke pånoenpunkter.4 Vi prøvdeikke å endre påforslaget tilKosmo11. Har dere opplevd endringer som følge av grenseendringene i1999? Kryss gjerne av flere svaralternativer• Vi mista beiteland til andre distrikter (om så, skriv hvilke distrikter)………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………• Vi fikk tillagt beiteland (om så, skriv fra hvilke distrikter)……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………• Vi mista beiter i Sverige (om så, skriv hvor – og til hvem)…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………• Vi fikk beiter i Sverige (om så, skriv gjerne hvor)………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………NIBR-rapport: 2012:10

241• Andre reindriftsaktører har begynt å bruke vårt distrikt mer (hvem?)………………………………………………………………….…………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………• Andre reindriftsaktører bruker nå vårt distrikt mindre (hvem?)………………………………………………………………….………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………12. Organisering, planlegging og økonomiHva var de største utfordringene/problemene til distriktet før 1999?Vurder på en skala fra 1 til 4 der 4=kritisk problem, 3= stort problem, 2 = enstor utfordring og 1 = mindre utfordring.-Beite vinter|__|- Beite høst |__|- Beite høstvinter |__|- Beite sommer |__|- Beite vår |__|- Rovdyr |__|- Konflikter med andre reineiere |__|- Konflikter med svensk reindrift |__|- Interne konflikter i distriktet |__|- Konflikter med andre primærnæringer(jordbruk, fiske osv).|__|- Konflikter med turisme og utfart(turistnæring, hyttebygging osv). |__|- Konflikter med industri(vannkraft, gruver osv.)|__|Vurder de samme utfordringene per i dag, etterdistriktsendringene:Beite vinter1Bedre2Samme3VerreNIBR-rapport: 2012:10

242Dersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiBeite høst1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiBeite sommer1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiBeite vår1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiRovdyr1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiKonflikter medandre reineiere1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja1Ja22Delvis3DelvisNei3NeiKonflikter medsvensk reindrift1Bedre2Samme3VerreNIBR-rapport: 2012:10

243Dersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiKonflikter medindustri(vannkraft,gruver osv.)1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja1Ja22Delvis3DelvisNei3NeiInternekonflikter idistriktet1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiKonflikter medandreprimærnæringer (jordbruk,fiske osv)1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiKonflikter medandre reineiere1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja1Ja22Delvis3DelvisNei3NeiKonflikter medturisme ogutfart (turistnæring,hyttebyggingosv).1Bedre2Samme3VerreNIBR-rapport: 2012:10

244Dersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?1Ja2Delvis3NeiKonflikter medturisme ogutfart(turistnæring,hyttebyggingosv).1Bedre2Samme3VerreDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?Konflikter medindustri(vannkraft,gruver, osv.)11JaBedre22DelvisSammeDersom det har vært endringer, er det på grunn avdistriktsendringene?33NeiVerre1Ja2Delvis3Nei13. Samarbeidsrelasjoner interntOpplever dere konflikter i ulike beiteområder inne i distriktet?1Ja, ofte2Ja, i blant3Nei, sjelden4Nei, aldriEr disse konfliktene mellomdriftsgrupper eller innad idriftsgruppene?1mellomdriftsgrupper2innad idriftsgrupperEr dette konflikter mellomreindriftsutøvere somtidligere ikke var i sammedistrikt, men har blitt detsom følge avdistriktsendringene?1Ja2Nei3både mellomsammenslåtte grupper ogmellom folk som tidligerevar i samme gruppeNIBR-rapport: 2012:10

245Har grenseendringene i 1999 før til endringer i hvordan dere bruker ogfordeler bruken av distriktet internt?1. Ja2NeiViss ja, beskriv hvilke endringer? …………….………………….…………………………………………………………………..…………………………………………………………………..…………………………………………………………………..…………………………………………………………………..14. Investering og drift: Hvordan har de nye grensene virkainn på behov og muligheter for investering i infrastruktur (foreksempel gjerder, slakteanlegg og gjeterhytter)?Trengs det mer nyinvesteringer her enn før distriktssammenslåinga?1Nei2JaHva er de viktigste investeringene?1234HytterGjerderSlakteanleggAnna (spesifiser gjerne her)……………………………..………………………………………………………….……………………………………………………….………………………………………………………………….…………Har behov og muligheter for investering i infrastruktur endra seg etter1999?1Ja, til det bedre2Nei3Ja, til det verreOm ja, hvorfor?………………………………………………………………..……………………..…………………………………………NIBR-rapport: 2012:10

24615. Har dere venta på denne evalueringa?1 ja, absolutt, vi trodde den skulle komme tidligere.2 vi har lurt på hvor den ble av, men ikke savna den3 nei, det har vi ikke tenkt særlig på4 nei, vi mener evalueringa er unødvendig5 vet ikkeTakk for at du svarte på skjemaet!NIBR-rapport: 2012:10

247Vedlegg 6KartverkDenne utredninga kan med hell leses med nettressursenhttps://kart.finn.no tilgjengelig, da denne kartdatabasen har ensøkefunksjon som også aksepterer svært mange samiske stedsnavn.For leseren sin skyld har vi likevel valgt å legge ved visse sentralekart. I dette vedlegget finner du tre typer kartverk:• Regionkart viser de tre analytiske regionene vi har deltutredningsområdet inn i: Søndre Helgeland/ Søndreområdegrense; Nordre Helgeland; Salten og Nordre Nordland.Kartene viser dagens distriktsgrenser og distriktsgrensene før 1999,samt dagens områdegrense og områdegrensa før 1991. Kartene,med dagens grenser, er henta fra https://kart.reindrift.no/reinkartog inneholder noen feil. Disse feilene er poengtert også i teksten,men består bl.a. av at en del øyer feilaktig er tegna inn, ei øyfeilaktig ikke er tegna inn, rette streker på noen punkter der grensaegentlig skal følge terrenget mer, og et ’tomt’ område mellomRøssåga/Toven og Ildgruben. De tidligere områdegrensene ogdistriktsgrensene er tegna inn basert på resolusjonsdokumenter ogkartverk som har blitt funnet i arkivene til Reindriftsforvaltninga iNordland. Disse grensene, som de framstår i kartverket, kan væreomtrentlige. Vi minner om at det i alle tilfelle ikke er kartverkenesom definerer hvor grensene går, men teksten i de offisielt vedtattegrensebeskrivelsene.• Detaljkart går nærmere inn på spesifikke deler avutredningsområdet, som er omstridte av ulike grupper, og viserrelevante grenser og stedsnavn. Også her er grunnkartene meddagens grenser henta fra nettressursenNIBR-rapport: 2012:10

248https://kart.reindrift.no/reinkart, med gamle grenser tegna på avoss.• Andre kart er en samlebetegnelse på visse nyttige kart som vi harfunnet blant dokumentene hos Reindriftsforvaltninga i Nordland.Vi har kopiert opp de mest sentrale og lagt dem ved her.Kvaliteten på originalene er ikke alltid like gode, men man får i allefall et visst inntrykk av hva det dreier seg om.På regionkart og detaljkart signaliserer svarte linjer dagens grenser,lilla stiplede linjer tidligere grenser. Stipla rødbrun linje indikerer påkartet ”Freavna og Kalvvatnene” sydgrense for fellesområdet”Fraunan”, og på kartet ”Kolbotn og Vikna” nordgrense forfellesområdet ”Rotvikfjell”.NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10249

250NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10251

252NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10253

254NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10255

256NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10257

258NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10259

NIBR-rapport: 2012:10260

NIBR-rapport: 2012:10261

NIBR-rapport: 2012:10262

NIBR-rapport: 2012:10263

NIBR-rapport: 2012:10264

NIBR-rapport: 2012:10265

266NIBR-rapport: 2012:10

NIBR-rapport: 2012:10267

268NIBR-rapport: 2012:10