Untitled - Vosselag

Untitled - Vosselag Untitled - Vosselag

26.07.2013 Views

Issue No. 2-3, 1927 – 9 th 16 year. ——————————————————————————————————————————————– PASTOR STYRK SJURSON REQUE. (Af J. L. R.) Jeg vil først gjøre opmærksom paa, at familien, som Styrk Reque kom af, har altid stavet gaardsnavnet med “que”, og ikke “kve”, som synes at være brugt i Norge nutildags. I gamle bibelen, som Styrks fader bragte med ifra Norge i 1845, og hvor familiens navne var negtegnede, var de alle stavet Reque. I Vossingen no. 2—3, 5te aarg. under billederne af Sjur Styrkson Reque, og hustru Anna, (født Gjermo) er den trykfeil, at navnet Reque er stavet med “kve”*). Styrk Sjurson Reque var født aaret 1836 paa gaarden Reque paa Voss, Norge. Hans forældre var Sjur Styrkson Reque og Anna Pedersdatter Gjermoe. Før Styrk endnu var tre aar gammel havde han faldt tre gange i store brønden paa gaarden, men blev nu hver gang heldigvis trakket op netop som han holdt paa at synke. Og en gang faldt han ned i fjøset og forslog sin pande saa han bar mærke af det hele sit liv. Da Styrk var 9 aar gammel udvandrede hans fader med familie til Amerika. Og det har været mig fortalt at baade Styrk og hans søster Mari faldt i kanalen imellem Albany og Buffalo, N. Y., paa reisen hid; men de blev fisket op af en af førerne, saa Styrk slap nu af med livet ogsaa denne gang. Da familien ankom til Chicago standsede de der i to uger, og Styrk lærte paa den korte tid en del engelsk saa han var sin fader til stor hjælp paa reisen opover landet til Spring Prairie, Wis. Styrk maatte kjøre det ene oxeyoke, og var da særdeles flink til at raabe “Ye og How”. De første penge Stvrk tjente var ved at fange quails som han bar til Madison, (en tredive mil) og solgte dem paa hotellerne. Der var ingen prest og ingen skole paa Spring ————- *) Gaarden Rekkve har havt sit navn i 2000 aar eller mere. Det er et af de gamle “vin”-navne — sammensat af et forled Rekk og vin. Første led skriver sig sandsynligvis fra elvenavnet Røkka, som Rekkveselven mulig har havt — et navn ofte brugt. Rekk-vin vilde da betyde “engen eller græsgangen ved elven”. I flere diplomer fra 1300 aarstallet — de mest paalidelige — er navnet skrevet Rækkuen. I de dage brugtes u for v. Voss blev f. Eks. skrevet Uors. De fremmede embedsmænd i dansketiden forstod ikke de norske navne og efter tidens smag gav dem et latinsk sving. Det gode norske navn Rekkvin blev saa skrevet Reqwin, Recqwen, Røquen, Recave og Reque. I de sidste mandsaldre har man skrevet Rekve og nu Rekkve. som det ogsaa udtales. — Red. PASTOR STYRK SJURSON REQUE. (By J. L. R.) I want to at first make note of the fact that the family from which Styrk Reque came, has always spelled the farm name with “que”, and not “kve”, as seems to be used in Norway nowadays. In the old Bible that Styrk's father brought from Norway in 1845, and where the family name was recorded, it was always spelled Reque. In the Vossingen No. 2—3, 5th year under the pictures of Sjur Styrkson Reque, and his wife Anna, (born Gjermo) is a misprint, in that the name Reque is spelled with “kve”*). Styrk Sjurson Reque was born in the year 1836 on the Reque farm at Voss, Norway. His parents were Sjur Styrkson Reque and Anna Pedersdatter Gjermo. Before Styrk was three years old, he had fallen in a large well at the farm, but fortunately was pulled up again each time just before he sank. One time, he fell in the barn and struck his forehead so that he bore the mark of it all his life. When Styrk was 9 yearsold his father immigrated with his family to America. It has been told to me that both Styrk and his sister Mari fell in a canal between Albany and Buffalo, NY, on the trip here but were fished up by one of the crew, so Styrk escaped with his life this time too. When the family arrived in Chicago, they stopped two weeks and Styrk learned a good deal of English in that short time so he was of great help to his father as they traveled further up country to Spring Prairie, WI. Styrk had to drive the oxen, and became very proficient at yelling "Gee and Haw”. The first money Styrk earned was by catching quail that he carried to Madison, (thirty miles) and sold to the hotels. There was neither minister nor any school at Spring ———— *) The Rekkve farm has had its name for 2000 years or more. It is one of the old “vin”-names — combined from the first section Rekk plus vin. The first part probably comes from the river name Røkka, as the Rekve's River possibly had— a name often used. Rekk-vin would then mean “meadow or grassy path by the stream”. In several documents from the 1300's — the most trustworthy — the name is written Rækkuen. In those days "u" was used for "v". Voss, for example, was written Uors. The foreign officials in the Danish times didn't understand Norwegian names and according to the practice of the time, gave them a Latin look. The good Norwegian name Rekkvin became then written Reqwin, Recqwen, Røquen, Recave and Reque. For the past generation people have used Rekve and now Rekkve, as it is pronounced. — Ed. –—————————————————————————————————————————————— Translated by Stanley J. Nuland

Vossingen 17 ———————————————————————————————————————————– Prairie, og saa flyttede Sjur Reque til Koshkonong vaaren 1848. Styrk var da 12 aar, og der var ikke meget skole der heller bare en maaned det første aar. Om Styrk fik gaa regelmæssig paa skole ved jeg ikke, men han havde stor lyst til at læse har det været mig fortalt. At han som ung gut interesserede sig ogsaa i religiøse bøger, ser jeg af en gammel bog, som jeg fandt, som bærer titelen “The Martyr Missionary of Erromanga. Og paa bogens forside staar Ft. Atkinson Library (No. 102) og nedenunder har Styrk skrevet: Denne bog tilhører nu mig Styrk Severson. Familien bragte navnet Severson, for en kort tid, men da Styrk kom paa høiskolen, antog han igjen navnet Reque, som ogsaa de andre i familien gjorde. Ja, Styrk vilde saa gjerne faa komme paa høiskole, men hans fader kunde saa lidet undvære ham. Da han var saa en 20 aar reiste han en søndag eftermiddag bort til Knut Seim, og denne fik Styrk overtalt til at blive med paa dans til Cambridge om kvelden. Disse danselag havde længe været plaget af en slaaskjæmpe ifra Clinton, og kjæmpen viste sig ogsaa denne kveld, og efter at have skræmt jenterne paa dør kom han med slængende arme og truende miner ogsaa imod gutterne. Knut Seim sagde da til Styrk: “Vis os nu, hvad kar du er”. Styrk vilde ikke komme op i noget slagsmaal, men da kjæmpen blev Pastor Styrk S. Reque. Prairie, and so Sjur Reque moved to Koshkonong in the spring of 1848. Styrk was then 12 years and there wasn't much school there either, just a month that first year. I don't know if Styrk went to school regularly or not but he a great interest in reading, I've been told. As a young boy, he was very interested in religious books as I can see from an old book I found, with title of "The Martyr Missionary of Erromanga". On the first page of the book it says "Ft. Atkinson Library (No. 102)" and below Styrk has written: This book belongs to me Styrk Severson. The family used the name Severson for a short while but when Styrk got to high school, he adopted the name Reque, as did the rest of the family. Yes, Styrk really wanted to go to high school, but his father couldn't do without him. One Sunday afternoon, he went to visit Knut Seim, and he convinced him to go along to a dance in Cambridge that evening. This dance club had been greatly pestered by a fighting bully from Clinton and he showed up again that night and after he had frightened the girls, he with flailing arms and a threatening expression to the boys. Knut Seim said to Styrk "Show us how tough you are. Styrk didn't want to be involved in a fight but –—————————————————————————————————————————————— Translated by Stanley J. Nuland

Issue No. 2-3, 1927 – 9 th 16<br />

year.<br />

——————————————————————————————————————————————–<br />

PASTOR STYRK SJURSON REQUE.<br />

(Af J. L. R.)<br />

Jeg vil først gjøre opmærksom paa, at familien,<br />

som Styrk Reque kom af, har altid stavet<br />

gaardsnavnet med “que”, og ikke “kve”, som synes<br />

at være brugt i Norge nutildags. I gamle bibelen, som<br />

Styrks fader bragte med ifra Norge i 1845, og hvor<br />

familiens navne var negtegnede, var de alle stavet<br />

Reque. I Vossingen no. 2—3, 5te aarg. under<br />

billederne af Sjur Styrkson Reque, og hustru Anna,<br />

(født Gjermo) er den trykfeil, at navnet Reque er<br />

stavet med “kve”*).<br />

Styrk Sjurson Reque var født aaret 1836 paa<br />

gaarden Reque paa Voss, Norge. Hans forældre var<br />

Sjur Styrkson Reque og Anna Pedersdatter Gjermoe.<br />

Før Styrk endnu var tre aar gammel havde han<br />

faldt tre gange i store brønden paa gaarden, men blev<br />

nu hver gang heldigvis trakket op netop som han<br />

holdt paa at synke. Og en gang faldt han ned i fjøset<br />

og forslog sin pande saa han bar mærke af det hele<br />

sit liv.<br />

Da Styrk var 9 aar gammel udvandrede hans fader<br />

med familie til Amerika. Og det har været mig fortalt<br />

at baade Styrk og hans søster Mari faldt i kanalen<br />

imellem Albany og Buffalo, N. Y., paa reisen hid;<br />

men de blev fisket op af en af førerne, saa Styrk slap<br />

nu af med livet ogsaa denne gang.<br />

Da familien ankom til Chicago standsede de der i<br />

to uger, og Styrk lærte paa den korte tid en del<br />

engelsk saa han var sin fader til stor hjælp paa reisen<br />

opover landet til Spring Prairie, Wis.<br />

Styrk maatte kjøre det ene oxeyoke, og var da<br />

særdeles flink til at raabe “Ye og How”. De første<br />

penge Stvrk tjente var ved at fange quails som han<br />

bar til Madison, (en tredive mil) og solgte dem paa<br />

hotellerne.<br />

Der var ingen prest og ingen skole paa Spring<br />

————-<br />

*) Gaarden Rekkve har havt sit navn i 2000 aar<br />

eller mere. Det er et af de gamle “vin”-navne —<br />

sammensat af et forled Rekk og vin. Første led<br />

skriver sig sandsynligvis fra elvenavnet Røkka, som<br />

Rekkveselven mulig har havt — et navn ofte brugt.<br />

Rekk-vin vilde da betyde “engen eller græsgangen<br />

ved elven”. I flere diplomer fra 1300 aarstallet —<br />

de mest paalidelige — er navnet skrevet Rækkuen. I<br />

de dage brugtes u for v. Voss blev f. Eks. skrevet<br />

Uors. De fremmede embedsmænd i dansketiden<br />

forstod ikke de norske navne og efter tidens smag<br />

gav dem et latinsk sving. Det gode norske navn<br />

Rekkvin blev saa skrevet Reqwin, Recqwen,<br />

Røquen, Recave og Reque. I de sidste mandsaldre<br />

har man skrevet Rekve og nu Rekkve. som det<br />

ogsaa udtales. — Red.<br />

PASTOR STYRK SJURSON REQUE.<br />

(By J. L. R.)<br />

I want to at first make note of the fact that the<br />

family from which Styrk Reque came, has always<br />

spelled the farm name with “que”, and not “kve”, as<br />

seems to be used in Norway nowadays. In the old<br />

Bible that Styrk's father brought from Norway in<br />

1845, and where the family name was recorded, it was<br />

always spelled Reque. In the Vossingen No. 2—3, 5th<br />

year under the pictures of Sjur Styrkson Reque, and<br />

his wife Anna, (born Gjermo) is a misprint, in that the<br />

name Reque is spelled with “kve”*).<br />

Styrk Sjurson Reque was born in the year 1836 on<br />

the Reque farm at Voss, Norway. His parents were<br />

Sjur Styrkson Reque and Anna Pedersdatter Gjermo.<br />

Before Styrk was three years old, he had fallen in a<br />

large well at the farm, but fortunately was pulled up<br />

again each time just before he sank. One time, he fell<br />

in the barn and struck his forehead so that he bore the<br />

mark of it all his life.<br />

When Styrk was 9 yearsold his father immigrated<br />

with his family to America. It has been told to me<br />

that both Styrk and his sister Mari fell in a canal<br />

between Albany and Buffalo, NY, on the trip here<br />

but were fished up by one of the crew, so Styrk<br />

escaped with his life this time too.<br />

When the family arrived in Chicago, they stopped<br />

two weeks and Styrk learned a good deal of English<br />

in that short time so he was of great help to his father<br />

as they traveled further up country to Spring Prairie,<br />

WI.<br />

Styrk had to drive the oxen, and became very<br />

proficient at yelling "Gee and Haw”. The first money<br />

Styrk earned was by catching quail that he carried to<br />

Madison, (thirty miles) and sold to the hotels.<br />

There was neither minister nor any school at Spring<br />

————<br />

*) The Rekkve farm has had its name for 2000<br />

years or more. It is one of the old “vin”-names —<br />

combined from the first section Rekk plus vin. The<br />

first part probably comes from the river name Røkka,<br />

as the Rekve's River possibly had— a name often<br />

used. Rekk-vin would then mean “meadow or grassy<br />

path by the stream”. In several documents from the<br />

1300's — the most trustworthy — the name is<br />

written Rækkuen. In those days "u" was used for "v".<br />

Voss, for example, was written Uors. The foreign<br />

officials in the Danish times didn't understand<br />

Norwegian names and according to the practice of<br />

the time, gave them a Latin look. The good<br />

Norwegian name Rekkvin became then written<br />

Reqwin, Recqwen, Røquen, Recave and Reque. For<br />

the past generation people have used Rekve and now<br />

Rekkve, as it is pronounced. — Ed.<br />

–——————————————————————————————————————————————<br />

Translated by Stanley J. Nuland

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!